Skribenter
95 496
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (eksterne lenker) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Oslo StOlavDomkirke01.JPG|thumb|right|[[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olav domkirke]], første katolske kirke i Norge etter reformasjonen]] | [[Fil:Oslo StOlavDomkirke01.JPG|thumb|right|[[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olav domkirke]], første katolske kirke i Norge etter reformasjonen]] | ||
<onlyinclude>'''Den katolske kirke i Norge''' ble etablert i det 10. århundre, og var underlagt [[Den hellige stol|Roma]]. De første kristne i Norge var antagelig fra De britiske øyer. Med [[Olav den hellige]] ble kirken befestet som religion i Norge, og i årene etter hans død i [[1030]] ble kristendommen den dominerende og etterhvert eneste tro. [[Den katolske kirke]] var eneste kirke i Norge fram til [[Reformasjonen]] i [[1537]], da den ble forbudt. I [[1843]] ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i [[Oslo]]. Det er pr 1. januar | <onlyinclude>'''Den katolske kirke i Norge''' ble etablert i det 10. århundre, og var underlagt [[Den hellige stol|Roma]]. De første kristne i Norge var antagelig fra De britiske øyer. Med [[Olav den hellige]] ble kirken befestet som religion i Norge, og i årene etter hans død i [[1030]] ble kristendommen den dominerende og etterhvert eneste tro. [[Den katolske kirke]] var eneste kirke i Norge fram til [[Reformasjonen]] i [[1537]], da den ble forbudt. I [[1843]] ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i [[Oslo]]. Det er pr 1. januar 2024 rundt 169 224 katolikker i Norge, som utgjør rundt 3,1 % av befolkningen.</onlyinclude> | ||
== Historie == | == Historie == | ||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
=== Katolsk liv etter reformasjonen === | === Katolsk liv etter reformasjonen === | ||
{{Utdypende artikkel|Motreformasjonen}} | |||
{{thumb|Christoffer Hjort No-nb digibok 2012101007000 0140 1.jpg|Bilde av maleri av [[Christoffer Hjort (1561–1616)|Christoffer Hjort]] (1561-1616) i [[Hoff kirke]] på [[Toten]].|Fra ''Akers historie''|utg. 1918}} | {{thumb|Christoffer Hjort No-nb digibok 2012101007000 0140 1.jpg|Bilde av maleri av [[Christoffer Hjort (1561–1616)|Christoffer Hjort]] (1561-1616) i [[Hoff kirke]] på [[Toten]].|Fra ''Akers historie''|utg. 1918}} | ||
Med reformasjonen kom et forbud med etablering av nye munke- og nonneordener i Norge og mot innreise for katolske prester og ordensfolk. De gamle ordnene ble oppløst over noe tid, og forsvant i løpet av noen årtier. En orden som skapte spesielt stor frykt blant protestanter var [[jesuittordenen|jesuittene]] som hadde et motreformatorisk formål. Som i andre land kom det i Norge en motreformasjon, men denne fikk en annen karakter enn mange andre steder. Forandringen i Norge var så brå og uventet at det ikke oppsto noen indre reformbevegelse som ønsket å reformere, men beholde, den katolske kirken. I stedet ble det dels en folkelig «undergrunnsbevegelse», en uorganisert sådan, ved at mange holdt på de gamle skikkene. Folk som oppfordet til katolsk praksis ble hardt straffet, som pisket og brent. | Med reformasjonen kom et forbud med etablering av nye munke- og nonneordener i Norge og mot innreise for katolske prester og ordensfolk. De gamle ordnene ble oppløst over noe tid, og forsvant i løpet av noen årtier. En orden som skapte spesielt stor frykt blant protestanter var [[jesuittordenen|jesuittene]] som hadde et motreformatorisk formål. Som i andre land kom det i Norge en motreformasjon, men denne fikk en annen karakter enn mange andre steder. Forandringen i Norge var så brå og uventet at det ikke oppsto noen indre reformbevegelse som ønsket å reformere, men beholde, den katolske kirken. I stedet ble det dels en folkelig «undergrunnsbevegelse», en uorganisert sådan, ved at mange holdt på de gamle skikkene. Folk som oppfordet til katolsk praksis ble hardt straffet, som pisket og brent. | ||
| Linje 110: | Linje 111: | ||
Neste endring kom i [[1953]]. Da ble det besluttet at Oslo ikke lenger var å regne som et misjonsområde, og vikariatet ble oppgradert til bispedømme. Midt-Norge ble samme år vikariat, og Nord-Norge fulgte to år senere. | Neste endring kom i [[1953]]. Da ble det besluttet at Oslo ikke lenger var å regne som et misjonsområde, og vikariatet ble oppgradert til bispedømme. Midt-Norge ble samme år vikariat, og Nord-Norge fulgte to år senere. | ||
I 1977 ble [[Norsk katolsk bisperåd]] opprettet. | |||
I [[1979]] ble Midt- og Nord-Norge oppgradert til territorialprelaturer og fikk nye navn etter bispesetene i Trondheim og Tromsø. Dermed har de samme status som bispedømmer i de fleste henseender, men da de fortsett er svært avhengige av økonomisk hjelp utenfra, og har svært få prester rekruttert fra egne rekker, kan de ikke ennå oppnå status som regulære bispedømmer. Da prelatur er en ukjent enhet i norsk språk besluttet man å bruke den gamle betegnelsen ''stift'' om dem, slik at man innen den katolske kirke snakker om [[Oslo katolske bispedømme]] og [[Trondheim katolske stift|Trondheim]] og [[Tromsø katolske stift]]. | I [[1979]] ble Midt- og Nord-Norge oppgradert til territorialprelaturer og fikk nye navn etter bispesetene i Trondheim og Tromsø. Dermed har de samme status som bispedømmer i de fleste henseender, men da de fortsett er svært avhengige av økonomisk hjelp utenfra, og har svært få prester rekruttert fra egne rekker, kan de ikke ennå oppnå status som regulære bispedømmer. Da prelatur er en ukjent enhet i norsk språk besluttet man å bruke den gamle betegnelsen ''stift'' om dem, slik at man innen den katolske kirke snakker om [[Oslo katolske bispedømme]] og [[Trondheim katolske stift|Trondheim]] og [[Tromsø katolske stift]]. | ||