Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Pirk.
m (→Ny giv) |
m (Pirk.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Saron - Kilbotn .jpg|Slik ser gamle Saron i Kilbotn ut etter siste renovering i 2005| Just Lind. 2005}} | {{thumb høyre|Saron - Kilbotn .jpg|Slik ser gamle Saron i Kilbotn ut etter siste renovering i 2005| Just Lind. 2005}} | ||
''[[Kilbotn Forsamlingshus]]'' ble bygget som en følge av at oppsitterne i Kilbotn trådte ut av den komiteen som den gang (1890-1900) arbeidet for ei kapellkirke i [[Sørvik]]. Husstyrets første protokoll ble signert fredag [[19. januar]] [[1900]]. Huset som sto ferdig i [[1905]] er et felleseie av oppsitterne i bygda, der ingen av de lokale lag og foreninger er begunstiget, og er som sådan et unikt stykke kollektiv historie for Kilbotningene. Husets bruksområde har variert fra oppbyggelige foredrag via bedehus til fester av familiær art, og kan derfor også karakteriseres som bygdas kulturhus. I nyere tid er bygget renovert og framsto ved fullførelsen som en liten perle der bygda kan ivareta det beste for lokalsamfunnet, kommunen og etterslekta. | '''[[Kilbotn Forsamlingshus]]''' ble bygget som en følge av at oppsitterne i [[Kilbotn]] trådte ut av den komiteen som den gang (1890-1900) arbeidet for ei kapellkirke i [[Sørvik]]. Husstyrets første protokoll ble signert fredag [[19. januar]] [[1900]]. Huset som sto ferdig i [[1905]] er et felleseie av oppsitterne i bygda, der ingen av de lokale lag og foreninger er begunstiget, og er som sådan et unikt stykke kollektiv historie for Kilbotningene. Husets bruksområde har variert fra oppbyggelige foredrag via bedehus til fester av familiær art, og kan derfor også karakteriseres som bygdas kulturhus. I nyere tid er bygget renovert og framsto ved fullførelsen som en liten perle der bygda kan ivareta det beste for lokalsamfunnet, kommunen og etterslekta. | ||
== Religiøst folkeliv == | == Religiøst folkeliv == | ||
Huskomiteen som starta sitt arbeid med bygget, ga det forestående forsamlingshuset det klingende [[Saron]], som bærer bud om at her følte befolkningen seg nært knyttet til Vår herre. Under planene om å flytte gammelkirka i forbindelse med oppføringen av nykirka på [[Skånland]], var det flere interessenter «ute i markedet» etter tak over menigheten. Imidlertid var gammelkirka så dårlig at den ble solgt til en gardbruker for å benyttes som uthus. [[Trondenes sokn]] var stort og hadde følgende forpliktelser rundt sekelskiftet [[1900]]: Det skulle holdes 48 gudstjenester i [[Trondenes kirke]], 12 i Bethel, 18 på Skånland og 8 i Tovik samt 17 i skoler og bedehus i soknet. | Huskomiteen som starta sitt arbeid med bygget, ga det forestående forsamlingshuset det klingende [[Saron]], som bærer bud om at her følte befolkningen seg nært knyttet til Vår herre. Under planene om å flytte gammelkirka i forbindelse med oppføringen av nykirka på [[Skånland]], var det flere interessenter «ute i markedet» etter tak over menigheten. Imidlertid var gammelkirka så dårlig at den ble solgt til en gardbruker for å benyttes som uthus. [[Trondenes sokn]] var stort og hadde følgende forpliktelser rundt sekelskiftet [[1900]]: Det skulle holdes 48 gudstjenester i [[Trondenes kirke]], 12 i Bethel, 18 på Skånland og 8 i Tovik samt 17 i skoler og bedehus i soknet. | ||
De lange avstandene gjorde at flere var ute etter eget gudshus for bygdene sine. Sandtorg fikk sitt forsamlingshus i [[1892]], [[Sandstrand]] og [[Sørrollnes]] i [[1896]]. [[Bethel i Harstad]] ble innviet i [[1894]], og i Sørvik arbeidet man lenge for ei kapellkirke som skulle betjene området [[Kilbotn]] –[[ Vollstad]] – [[Sørvikmark]]. Det tok 40 år før [[Sandtorg kirke]] kom på plass, og i mellomtida gikk folket i Kilbotn ut av komiteen i [[1895]]. | |||
De langt fleste av soknets barn sognet til [[Den norske kirke]]. Den læstadianske bevegelsen som var og er knyttet til kirka var særlig stor i Skånland og gamle [[Sandtorg kommune]] – og der folk i Kilbotn utgjorde en vesentlig del. Når huskomiteen kom i drift kan man se av protokollen at: «Enhver religiøs taler der ønsker at benytte huset til oppbyggelse, har til bestyrelsen at presentere attester for sund lære og plettfri vandel» – samt at «Møder inden våre egne foreninger har at vige plads for religiøse møde, (…), dog har bestyrelsen at ordne det paa bedste maate for begge parter». | De langt fleste av soknets barn sognet til [[Den norske kirke]]. Den læstadianske bevegelsen som var og er knyttet til kirka var særlig stor i Skånland og gamle [[Sandtorg kommune]] – og der folk i Kilbotn utgjorde en vesentlig del. Når huskomiteen kom i drift kan man se av protokollen at: «Enhver religiøs taler der ønsker at benytte huset til oppbyggelse, har til bestyrelsen at presentere attester for sund lære og plettfri vandel» – samt at «Møder inden våre egne foreninger har at vige plads for religiøse møde, (…), dog har bestyrelsen at ordne det paa bedste maate for begge parter». | ||
| Linje 31: | Linje 32: | ||
== Bruksområder == | == Bruksområder == | ||
Den største enkeltbruker har vært de [[Læstadiansk forsamling|læstadianske forsamlinger]]. I 1919 er det ført til protokolls at her har vært «20 religiøse møter og fire politiske møter, samt for øvrig en del møter av vanlig art». [[UL Vårsol]] og sangkoret knytta til ungdomslaget; [[Vårvon]] var også flittige brukere sammen med [[Losje Hinnstein]] ([[IOGT]]). [[Kilbotn Samvirkelag|Samvirkelag]]et , [[Norsk Selskap til Skipbrudnes Redning|Redningsselskapet]], [[Norske Kvinners Sanitetsforening|Saniteten]], [[4H Norge|4H]] og de forskjellige politiske partier har brukt og bruker fortsatt huset, men i mindre grad nå enn før. Utleien ble etter hvert større til barnedåp, konfirmasjon, begravelser, julefester og de mange forskjellige slags foredrag og kurs. | Den største enkeltbruker har vært de [[Læstadiansk forsamling|læstadianske forsamlinger]]. I 1919 er det ført til protokolls at her har vært «20 religiøse møter og fire politiske møter, samt for øvrig en del møter av vanlig art». [[UL Vårsol]] og sangkoret knytta til ungdomslaget; [[Vårvon]] var også flittige brukere sammen med [[Losje Hinnstein]] ([[IOGT]]). [[Kilbotn Samvirkelag|Samvirkelag]]et , [[Norsk Selskap til Skipbrudnes Redning|Redningsselskapet]], [[Norske Kvinners Sanitetsforening|Saniteten]], [[4H Norge|4H]] og de forskjellige politiske partier har brukt og bruker fortsatt huset, men i mindre grad nå enn før. Utleien ble etter hvert større til barnedåp, konfirmasjon, begravelser, julefester og de mange forskjellige slags foredrag og kurs. | ||
De første som søkte om leie var [[Kilbotten og Kila Skytterlag]]. De ble gjort spesielt oppmerksomme på at «alle møder maa foregaa med sømmelighed og orden» – under henvisning til statuttene. Fra protokollen i [[1920]] ser vi at ungdomslaget ikke fikk leie lokalet til framføring av «passende spilstykke», som i neste omgang ble endret til at det ikke kunne anses i strid med vedtektene å la laget få oppføre teaterstykket. Men vedtaket satt langt inne: avgjørelsen ble fattet med 12 mot 11 stemmer. | De første som søkte om leie var [[Kilbotten og Kila Skytterlag]]. De ble gjort spesielt oppmerksomme på at «alle møder maa foregaa med sømmelighed og orden» – under henvisning til statuttene. Fra protokollen i [[1920]] ser vi at ungdomslaget ikke fikk leie lokalet til framføring av «passende spilstykke», som i neste omgang ble endret til at det ikke kunne anses i strid med vedtektene å la laget få oppføre teaterstykket. Men vedtaket satt langt inne: avgjørelsen ble fattet med 12 mot 11 stemmer. | ||