Kirkebok: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Andebu kirkebok.jpg|Utsnitt av den første siden av [[Norges eldste kirkebok|Andebus og Norges eldste kirkebok]]. Utsnittet viser døpte i Andebu sogn 1623. Siden er noe skadet i kantene. Fra Arkivverket, skannede kirkebøker.}}

En '''[[kirkebok]]''' {{nb}} eller ei '''kyrkjebok''' {{nn.}} er en protokoll der [[prest]]en fører inn sine embetshandlinger, som [[dåp]], [[introduksjon]], [[konfirmasjon]], [[vielse]] og [[begravelse]]. Kirkebøker kan også inneholde annen informasjon, ettersom de mange steder i perioder har fungert som et moderne [[folkeregister]]. Bøkene er blant de viktigste [[slektshistoriske kilder|slektshistoriske kildene]].</onlyinclude>  

<onlyinclude>Den første kjente kirkeboken ble innført i Toledo erkebispedømme av Francisco Kardinal Ximenes de Cisneros i [[1497]]. Årsaken var at kardinalen ønsket bedre oversikt over dåp og ekteskap i sitt område. Tidligere hadde man ikke hatt samme behov for permanente oversikter, ettersom befolkningen var lite mobil; de som flyttet på seg var stort sett enten svært rike personer som hadde alle papirer i orden, eller svært fattige personer som det  uansett var vanskelig å ha oversikt over i et samfunn uten sikre identitetspapirer. Ordningen spredde seg raskt i Vest-Europa, og i [[1563]] ble det innført i [[Den katolske kirke|katolsk]] [[kirkerett]] at alle sogn skulle føre kirkebøker.  

[[Norges eldste kirkebok|Den eldste bevarte norske kirkeboken]], som befinner seg i [[Statsarkivet i Kongsberg]], er fra [[Andebu prestegjeld|Andebu]] og begynner i [[1623]]. De eldste norske kirkebøkene ser ut til å ha blitt til ved at de enkelte prestene selv har tatt initiativ til det, og det er mulig at det har eksistert bøker fra før 1623. Ved [[Kirkeritualet av 1685]] og [[Christian Vs Norske Lov]]] skulle føringen komme inn i regulære former, og fra [[1700-tallet]] er det bevart kirkebøker fra de fleste [[prestegjeld]] i landet.</onlyinclude>

Mens det tidligere var vanlig at kirkebøkene dekte et helt prestegjeld, ble det etter 1877 vanlig å føre ei bok for hvert sogn. Overgangen til denne praksisen kunne ta noe tid, ettersom kirkebøkene som var i bruk i 1877, gjerne ble utskrevet før nye bøkre ble tatt i bruk. I større prestegjeld var det allerede før 1877 vanlig å fordele handlingene på eller flere parallelle kirkebøker.

All informasjon yngre enn seksti år er [[klausulering|klausulert]] (har begrenset innsynsrett). Dette regnes fra siste innførsel i boken. Normalt skal ministerialbøker overføres til [[statsarkivene]] åtti år etter at de er utskrevet, mens klokkerbøker skal overføres umiddelbart. I mindre prestegjeld kan det ta lang tid før ei bok er utskrevet, og en del bøker som ble påbegynt på slutten av [[1800-tallet]], har derfor ikke kommet inntil arkivene ennå. Bøker som ikke er overført til statsarkivene, oppbevares vanligvis på prestekontoret. Det vil ofte være mulig å innhente enkelte opplysninger fra disse ved å henvende seg til det aktuelle prestekontoret.

<references/>

[[Kategori:Kjeldetyper|  ]]

{{ikke koord}}

{{F2}}