323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Black metal, eller svartmetall, er et begrep som oppsto tidlig i 1980-åra. Det var opprinnelig navnet på et album fra 1982 og et spor på dette av det britiske bandet Venom. Flere norske band lot seg inspirere av musikken. Begrepene black metal og death metal ble lenge brukt om hverandre, men på begynnelsen av 1990-åra ble det et klarere skille mellom de to sjangerne. Bandet [[Mayhem]] ble danna i 1984, og ble helt sentrale i miljøet. To år senere kom [[Darkthrone]], som i 1992 ga ut albumet ''A Blaze in the Northern Sky'', ofte regna som det første norske albumet med rendyrka black metal. Dette regnes som to av de mest innflytelsesrike bandene, men det kom også en rekke andre band. Det må her påpekes at mens personer knytta til Mayhem var involvert i kirkebranner, holdt medlemmene av Darkthrone seg unna dette; for dem var dette et musikalsk prosjekt, og kirkebranner var ikke en del av det. På vegne av Darkthrone har [[Gylve Nagell|Gylve «Fenriz» Nagell]] tatt avstand fra kirkebrannene som en «hype» de ikke ønska å være en del av. Det å brenne ned kirker var altså ikke noe alle i black metal-miljøet var tilhengere av. | Black metal, eller svartmetall, er et begrep som oppsto tidlig i 1980-åra. Det var opprinnelig navnet på et album fra 1982 og et spor på dette av det britiske bandet Venom. Flere norske band lot seg inspirere av musikken. Begrepene black metal og death metal ble lenge brukt om hverandre, men på begynnelsen av 1990-åra ble det et klarere skille mellom de to sjangerne. Bandet [[Mayhem]] ble danna i 1984, og ble helt sentrale i miljøet. To år senere kom [[Darkthrone]], som i 1992 ga ut albumet ''A Blaze in the Northern Sky'', ofte regna som det første norske albumet med rendyrka black metal. Dette regnes som to av de mest innflytelsesrike bandene, men det kom også en rekke andre band. Det må her påpekes at mens personer knytta til Mayhem var involvert i kirkebranner, holdt medlemmene av Darkthrone seg unna dette; for dem var dette et musikalsk prosjekt, og kirkebranner var ikke en del av det. På vegne av Darkthrone har [[Gylve Nagell|Gylve «Fenriz» Nagell]] tatt avstand fra kirkebrannene som en «hype» de ikke ønska å være en del av. Det å brenne ned kirker var altså ikke noe alle i black metal-miljøet var tilhengere av. | ||
Sentralt for sjangeren er tekster med motiver fra hedensk religion og satanisme. På plateomslag og på scenen er det gjerne et teatralsk preg, med blod, såkalt liksminke og symboler for ondskap og djeveldyrkelse. For de fleste innen sjangeren ser dette mest ut til å ha vært en provokasjon mot samfunnet, ikke ulikt det man finner i sjangere som punk, men med andre symboler og virkemidler. Men for noen gikk dette over i handling, og særlig gjelder dette miljøet kjent som «Den svarte sirkel», knytta til platebutikken [[Helvete (platebutikk)|Helvete]] i [[Oslo]]. Her begynte flere å identifisere seg ikke bare som band innen en musikksjanger, eller tilhengere av denne musikkformen, men som en bevegelse. Mens en del mente at det var for drøyt å brenne kirker, mente flere i dette miljøet at det var helt riktig å gjøre det. Ikke bare var det et angrep på kirke og kristendom, og i religiøs forstand et angrep på Gud, men det var også en måte å spre frykt og fortvilelse i befolkninga på. Og man kan heller ikke se bort fra at enkelte i miljøet var tydelige på at dette var en form for PR-stunt fra miljøet. | Sentralt for sjangeren er tekster med motiver fra hedensk religion og satanisme. På plateomslag og på scenen er det gjerne et teatralsk preg, med blod, såkalt liksminke og symboler for ondskap og djeveldyrkelse. For de fleste innen sjangeren ser dette mest ut til å ha vært en provokasjon mot samfunnet, ikke ulikt det man finner i sjangere som punk, men med andre symboler og virkemidler. Men for noen gikk dette over i handling, og særlig gjelder dette miljøet kjent som «Den svarte sirkel», knytta til platebutikken [[Helvete (platebutikk)|Helvete]] i [[Oslo]]. Her begynte flere å identifisere seg ikke bare som band innen en musikksjanger, eller tilhengere av denne musikkformen, men som en bevegelse - selv om sirkelen aldri var noen slags formell forening med tydelige grenser for hvem som var med og hvem som sto utafor. Mens en del mente at det var for drøyt å brenne kirker, mente flere i dette miljøet at det var helt riktig å gjøre det. Ikke bare var det et angrep på kirke og kristendom, og i religiøs forstand et angrep på Gud, men det var også en måte å spre frykt og fortvilelse i befolkninga på. Og man kan heller ikke se bort fra at enkelte i miljøet var tydelige på at dette var en form for PR-stunt fra miljøet. | ||
Black metal-miljøet forandra seg betydelig etter flere tragiske hendelser, ikke minst drapet på grunnleggeren av «Den svarte sirkel», [[Øystein Aarseth|Øystein «Euronymous» Aarseth]] i 1993. To fra miljøet ble dømt for dette drapet. I tillegg ble en annen person dømt for drapet på en homofil mann på [[Lillehammer]] i 1992. Kirkebrannene førte til ødeleggelse av store kulturhistoriske og økonomiske verdier, og i ett tilfelle et dødsfall da en røykdykker ble fanga i brannen. Flere personer fra miljøet ble dømt etter kirkebranner, og i tillegg var det flere i utkanten av miljøet som tente på kirker for å styrke sin status og komme inn i de indre sirkler. Selv om kirkebranner fortsatt var hyppige i et par-tre år etter drapet på Aarseth, ble de stadig oftere påsatt av nettopp personene i utkanten av miljøet, ettersom den harde kjernen hadde falt fra - drept, fengsla eller hadde trukket seg ut. Det som var igjen av miljøet har fortsatt å bruke de samme symboler i tekster, på omslag og på scenen, men uten å skulle omsette dette til handling. | Black metal-miljøet forandra seg betydelig etter flere tragiske hendelser, ikke minst drapet på grunnleggeren av «Den svarte sirkel», [[Øystein Aarseth|Øystein «Euronymous» Aarseth]] i 1993. To fra miljøet ble dømt for dette drapet. I tillegg ble en annen person dømt for drapet på en homofil mann på [[Lillehammer]] i 1992. Kirkebrannene førte til ødeleggelse av store kulturhistoriske og økonomiske verdier, og i ett tilfelle et dødsfall da en røykdykker ble fanga i brannen. Flere personer fra miljøet ble dømt etter kirkebranner, og i tillegg var det flere i utkanten av miljøet som tente på kirker for å styrke sin status og komme inn i de indre sirkler. Selv om kirkebranner fortsatt var hyppige i et par-tre år etter drapet på Aarseth, ble de stadig oftere påsatt av nettopp personene i utkanten av miljøet, ettersom den harde kjernen hadde falt fra - drept, fengsla eller hadde trukket seg ut. Det som var igjen av miljøet har fortsatt å bruke de samme symboler i tekster, på omslag og på scenen, men uten å skulle omsette dette til handling. | ||