Kirkebrannene i 1990-åra

Kirkebrannene i 1990-åra skiller seg kraftig ut i oversikter over norske kirkebranner. Det har sjelden vært mer enn én kirkebrann i året, med unntak av 1940 og 1944 da krigshandlinger førte til tap av en rekke kirker. Enkelte branner har vært påsatt, men de aller fleste skyldtes lynnedslag, feil i elektriske anlegg eller andre ulykkeshendelser. Så, i 1992, økte brått antallet kirkebranner, og de fleste av dem var påsatt. Dette fortsatte ut 1996; fra 1997 viser statistikken igjen omkring én kirkebrann i året i Norge. Ildspåsettelsene sammenfalt, og hadde til dels en sammenheng med, framveksten av black metal-miljøet i Norge. Enkelte av brannene kan knyttes direkte til medlemmer av dette miljøet, mens andre var inspirert av det.

Fantoft stavkirke ved Bergen var den første av kirkene som brant helt ned i perioden 1992–1996. Den var også den eneste stavkirka som gikk tapt.

Foto: Marthinius Skøien

Bakgrunn

Black metal, eller svartmetall, er et begrep som oppsto tidlig i 1980-åra. Det var opprinnelig navnet på et album fra 1982 og et spor på dette av det britiske bandet Venom. Flere norske band lot seg inspirere av musikken. Begrepene black metal og death metal ble lenge brukt om hverandre, men på begynnelsen av 1990-åra ble det et klarere skille mellom de to sjangerne. Bandet Mayhem ble danna i 1984, og ble helt sentrale i miljøet. To år senere kom Darkthrone, som i 1992 ga ut albumet A Blaze in the Northern Sky, ofte regna som det første norske albumet med rendyrka black metal. Dette regnes som to av de mest innflytelsesrike bandene, men det kom også en rekke andre band. Det må her påpekes at mens personer knytta til Mayhem var involvert i kirkebranner, holdt medlemmene av Darkthrone seg unna dette; for dem var dette et musikalsk prosjekt, og kirkebranner var ikke en del av det. På vegne av Darkthrone har Gylve «Fenriz» Nagell tatt avstand fra kirkebrannene som en «hype» de ikke ønska å være en del av. Det å brenne ned kirker var altså ikke noe alle i black metal-miljøet var tilhengere av.

Sentralt for sjangeren er tekster med motiver fra hedensk religion og satanisme. På plateomslag og på scenen er det gjerne et teatralsk preg, med blod, såkalt liksminke og symboler for ondskap og djeveldyrkelse. For de fleste innen sjangeren ser dette mest ut til å ha vært en provokasjon mot samfunnet, ikke ulikt det man finner i sjangere som punk, men med andre symboler og virkemidler. Men for noen gikk dette over i handling, og særlig gjelder dette miljøet kjent som «Den svarte sirkel», knytta til platebutikken Helvete i Oslo. Her begynte flere å identifisere seg ikke bare som band innen en musikksjanger, eller tilhengere av denne musikkformen, men som en bevegelse - selv om sirkelen aldri var noen slags formell forening med tydelige grenser for hvem som var med og hvem som sto utafor. Mens en del mente at det var for drøyt å brenne kirker, mente flere i dette miljøet at det var helt riktig å gjøre det. Ikke bare var det et angrep på kirke og kristendom, og i religiøs forstand et angrep på Gud, men det var også en måte å spre frykt og fortvilelse i befolkninga på. Og man kan heller ikke se bort fra at enkelte i miljøet var tydelige på at dette var en form for PR-stunt fra miljøet.

Black metal-miljøet forandra seg betydelig etter flere tragiske hendelser, ikke minst drapet på grunnleggeren av «Den svarte sirkel», Øystein «Euronymous» Aarseth i 1993. To fra miljøet ble dømt for dette drapet. I tillegg ble en annen person dømt for drapet på en homofil mann på Lillehammer i 1992. Kirkebrannene førte til ødeleggelse av store kulturhistoriske og økonomiske verdier, og i ett tilfelle et dødsfall da en røykdykker ble fanga i brannen. Flere personer fra miljøet ble dømt etter kirkebranner, og i tillegg var det flere i utkanten av miljøet som tente på kirker for å styrke sin status og komme inn i de indre sirkler. Selv om kirkebranner fortsatt var hyppige i et par-tre år etter drapet på Aarseth, ble de stadig oftere påsatt av nettopp personene i utkanten av miljøet, ettersom den harde kjernen hadde falt fra - drept, fengsla eller hadde trukket seg ut. Det som var igjen av miljøet har fortsatt å bruke de samme symboler i tekster, på omslag og på scenen, men uten å skulle omsette dette til handling.

I pressen ble de som sto bak kirkebrannene oftest omtalt som satanister. Dette er en sannhet med store modifikasjoner. En sannhet fordi svært mange av dem kalte seg satanister, og brukte satanistiske symboler i forbindelse med brannene. Enkelte av dem kan nok også sies å ha vært det, i den forstand om at de hadde en overbevisning og faktisk drev med djeveldyrking. Men for de fleste var dette mer et image, en måte å definere seg på som del av en motkultur. Satanismen var ikke en overbevisning, eller en tro, men mer en livsstil.

Kirkebrannene

I dette avsnittet følger en kronologisk oversikt over kirkebrannene i denne perioden, med en kort omtale av omstendighetene. Det er noe usikkert hva man skal regne som den første. Ofte omtales Fantoft stavkirke som den første, og den var klart den første påsatte brannen der kirka faktisk brant ned. Men før dette var det også to forsøk på brannstiftelse, og minst ett av dem var direkte knytta til black metal-miljøet. I oversikten er også de få brannene som ikke var påsatt tatt med.

1992

• Påska 1992 ble Røa kirke i Oslo forsøkt påtent. Saken fikk svært liten oppmerksomhet, og det er usikkert om den kan kobles til miljøet og til serien med kirkebranner som fulgte.
• I mai 1992 ble Storetveit kirke i Bergen forsøkt påtent. Branntilløpet i kirketårnet fikk ikke spredd seg. Varg Vikernes ble senere dømt for dette. Det ble også reist sak mot to andre som skal ha medvirka.
• 6. juni 1992 brant Fantoft stavkirke i Bergen ned til grunnen. Den var i privat eie, og hadde ikke automatisk slukkeanlegg. Varg Vikernes ble tiltalt for denne brannen. Lekdommerne gikk inn for frifinnelse, mens fagdommerne mente han utvilsomt var skyldig. Da han allerede var dømt til lovens strengeste straff – kirkebrannsakene ble ført for retten sammen med drapet på Aarseth - så de allikevel ikke noen grunn til å overstyre lekdommerne på dette punktet.
• 1. august 1992 ble Revheim kirke i Stavanger delvis ødelagt av brann. To gutter på 15 og 17 år hadde brutt seg inn og tent opp et bål ved alteret. De oppga satanisme som inspirasjon til handlingen. En tredje ung gutt ble senere trukket inn i saken.
• 23. august 1992 brant Holmenkollen kapell ned til grunnen. Politiet mente først at det var feil på det elektriske anlegget, men kom etter hvert fram til at brannen var påsatt. Varg Vikernes og Bård «Faust» Eithun ble tiltalt og dømt. Øystein Aarseth skal også ha vært med på denne brannstiftelsen, men han ble drept før det ble tatt ut tiltale.
• 1. september 1992 ble Ormøy kirke i Oslo forsøkt påtent, og fikk mindre skader. En ung mann ble tiltalt.
• 13. september 1992 brant Skjold kirke i Vindafjord ned. Politiet mente først at det var et lynnedslag, men kom så til at brannen var påsatt. Varg Vikernes ble tiltalt og dømt for brannen. En 19-åring fra Notodden ble dømt til 16 måneders fengsel.
• I overgangen september/oktober 1992 ble gravkapellet på Kolbotn kirkegård forsøkt påtent. Det ble reist sak mot samme person som ved brannen i Ormøy kirke.
• 3. oktober 1992 brant Hauketo-Prinsdal kirke ned til grunnen. Det ble reist sak mot samme person som ved brannen i Ormøy kirke.
• Julaften 1992 brant Åsane kirke utafor Bergen ned til grunnen. Varg Vikernes og Jørn Inge Tunsberg ble tiltalt og dømt.
• Første juledag 1992 brant Metodistkirken i Sarpsborg ned til grunnen. Røykdykkeren Odd Ingar Krogfoss omkom under slokkearbeidet, mens hans kollega Stein Brenne ble skadd.

1993

• April 1993 ble Myre kirke i Øksnes påtent, og fikk en del skader.
• 10. mai 1993 ble Adventkirken på Jeløya forsøkt påtent.
• 11. mai 1993 ble Levanger kapell forsøkt påtent.
• I august 1993 ble kapellet ved Bodø kirke forsøkt påtent.
• I september 1993 var det igjen forsøk på brannstiftelse i Røa kirke i Oslo.

1994

• 13. mars 1994 brant Sund kirke på Sotra ned. Ingen klar brannårsak ble funnet, men brannen ble etterforska som ildspåsettelse.
• 27. mars 1994 Seegård kirke i Snertingdal ned. Ble etterforska som påsatt brann, enten i forbindelse med «satanisme» eller mer tilknytning til flere andre lokale branner og en mulig pyroman.
• 17. mai 1994: Åmot kapell i Modum totalskadd. En 19-årig mann ble dømt for brannen.
• 17. mai 1994: Kopien av Gol stavkirke i Gordarike familiepark påtent; brannen ble raskt slokka.
• 4. juni 1994: Frogn kirke brant ned til grunnen i påsatt brann. Ei ung kvinne ble i 1996 dømt for brannene i Frogn og Såner kirker, samt to tilfeller av gravskjending.
• 19. juni 1994: Heni kirke i Gjerdrum forsøkt påtent.
• 7. juli 1994: Jeløy kirke i Moss forsøkt påtent. Noe skader i taket.
• I august 1994 ble Løkken kapell i Meldal skadd i en påsatt brann. En mann tilsto og ble dømt. Året etter tilsto nok en mann å ha medvirka.

1995

Såner kirke fra 1880 brant ned til grunnen natt til 25. mai 1995.

Foto: Ukjent / Riksantikvaren

• 12. mai 1995 ble gravkapellet Herre kirke i Bamble totalskadd, og kirka ble forsøkt påtent.
• 25. mai 1995 ble Såner kirke påtent og brant ned til grunnen. Ei ung kvinne ble i 1996 dømt for brannene i Frogn og Såner kirker, samt to tilfeller av gravskjending.
• 14. juni 1995 brant Moe kirke i Sandefjord ned til grunnen. Brannårsaken ble ikke sikkert fastslått, men det var mistanke om ildspåsettelse.
• 21. juli 1995 ble Eidanger kirke forsøkt påtent.
• 3. september 1995 ble Vågsbygd kirke forsøkt påtent. Det ble skader på ei dør.
• 3. november 1995 brant Innset kirke i Rennebu ned til grunnen. Under avhør etter denne brannen tilsto en mann å ha tent på Løkken kapell året før.

1996

• 10. april 1995 ble Songe bedehus i Tvedestrand påtent, og brant ned til grunnen. Brannen var trolig påsatt.
• 22. august 1996: Heli kirke i Spydeberg brant ned etter lynnedslag. Dette var en av få kirkebranner i perioden som med sikkerhet ikke var påsatt.
• 21. september 1996: Førde kirke ble forsøkt påtent. Kun mindre skader på bygningen.
• 28. september 1996: Veldre kirke brant ned, trolig på grunn av feil på det elektriske anlegget.
• 6. oktober 1996: Jeløy kirke i Moss ble igjen forsøkt påtent. Også denne gangen ble det skader på taket.

Litteratur og kilder

• Bakken, Erling: Sarpsborg brannvesen 1895-1995. Utg. [Sarpsborg kommune]. Sarpsborg. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Black metal på Wikipedia på bokmål og riksmål
• Diverse omtaler av kirkebranner i aviser på Nettbiblioteket
• Kirkebranner i Norge på Wikipedia på bokmål og riksmål.