Svartmetall
Svartmetall eller black metal er en musikksjanger som oppsto i 1980-åra som en ekstrem og i utgangspunktet ukommersiell subsjanger til heavy metal. Lydbildet preges av røff lyd med forvrengt gitar, høyt tempo på trommene og skrikende vokal. Tekstene inneholder ofte okkulte elementer, man kan også ofte dreie seg om for eksempel natur – det handler vel så mye om stemninger som om de konkrete temaene. Det brukes ofte symboler, klær og sceneeffekter som peker mot satanisme og det okkulte. På slutten av 1980-åra og begynnelsen av 1990-åra oppsto norsk svartmetall som en særpreget og toneangivende variant av svartmetallen. Sjangeren fikk i samme periode mye negativ oppmerksomhet da enkelte i miljøet gjorde seg skyldige i alvorlige kriminelle handlinger, som nedbrenning av kirker og drap. Etter at dette tok slutt, blant annet som følge av at flere involverte ble straffedømt, kom det igjen et fokus på musikken og sjangeruttrykket. Dette la veien åpen for en utvikling der svartmetallband har innkassert spellemannpriser, sjangeren har blitt mer kommersielt lønnsom og produksjonen har blitt mer profesjonell.
Sjangertrekk
Musikken er i stor grad gitarbasert, med trommer og bass som støtte. Gitarlyden er oftest forvrengt, og det brukes rask tremolo-picking. Skalaer og akkordprogresjoner brukes ofte på en måte som gir dissonans, noe som gir et illevarslende og angstframkallende lydbilde. Musikken er riff-basert, og det er sjelden man hører gitarsoloer.
Bassgitaren følger ofte gitarens basslinje homofonisk, og er dermed lite hørbar som et selvstendig instrument.
Trommene preges av effekter som dobbel bass og/eller blast beats, noe som gir et ekstremt høyt tempo i musikken.
Vokalen er skrikende, ofte i et høyt toneleie i motsetning til den dypere tonen som er mer vanlig i death metal.
Tekstene inneholder ofte antikristne temaer i forskjellige varianter. Noen bruker satanistiske referanser, andre åsatru eller mer uspesifikk okkultisme, eller de kan kombinere elementer fra forskjellige kilder. Død, vold og depresjon er også vanlige temaer. Flere har brukt dikt som i seg selv ikke ser ut til å passe direkte inn, men som med den spesielle vokalen og resten av lydbildet gir den typiske svartmetallstemningen. Et eksempel på dette er Darkthrones «Snø og granskog» (Panzerfaust, 1995), der vokalisten skriker ut teksten til et dikt av Tarjei Vesaas.
Historie
Det som gjerne omtales som den første bølgen av svartmetall begynte rundt 1980. Sentrale band i utviklinga er engelske Venom, sveitsiske Hellhammer og svenske Bathory. Sjangernavnet kommer fra Venoms andre album, Black Metal fra 1982. Enkelte definerer dette som den første svartmetallen, men det er også vanlig å se det som en kulminasjon av death metal og hovedinspirasjonen til svartmetall. Blant annet brukte de mørk og gryntende vokal, et sjangertrekk i death metal. Bathory begynte å ta i bruk en lysere og mer skrikende vokal, og gikk dermed et skritt lenger inn i det som skulle bli svartmetallsjangeren. Det lille norske miljøet var spredd utover landet. Mens flere hadde god oversikt over ekstremmusikken i andre land, var det lite kontakt innad i Norge i starten - man visste rett og slett ikke om hverandre. En som ble sentral for at norske utøvere også fikk oversikt over hverandre var Jon «Metalion» Kristiansen fra Sarpsborg. Gjennom fanzina Slayer Mag ble han kjernen i det første kontaktnettet.
Det er i den andre bølgen, som begynte på tampen av 1980-åra, at norsk svartmetall oppsto som en særegen variant. Mens det i den første bølgen var flere som kopierte utenlandske band, begynte man etter hvert å utvikle en egen stil. Mayhem, som ble etablert i 1984, begynte med å kopiere Venom og Hellhammer, og gikk etter kort tid over til en renere form for death metal. Omtrent på samme tid ble Black Death, senere Darkthrone, etablert. Også de holdt seg til death metal i den første tida.
Utviklinga av norsk svartmetall henger sammen med at en rekke musikere møtte hverandre og begynte å eksperimentere. Øystein Aarseth åpna i 1991 platebutikken Helvete, som ble et viktig samlingspunkt. Kjernen i dette miljøet begynte å identifisere seg –i de aller fleste tilfeller met utad – som satanister. Death metal hadde blitt for kommersiell, og ikke ekstrem nok i sitt uttrykk. Svartmetall, eller ekstremmetall som de selv ofte kalte det i denne perioden, skulle være noe eksklusivt. For eksempel valgte Mayhem på en konsert å skremme bort «posørene» med grisehoder og griseblod som ble slengt ut over publikum. Bare de som ble igjen etter slike stunt var verdige til å høre på konserten. Et vendepunkt for musikken ble Pelle Ohlins selvmord i 1991. Omstendigheter rundt dette førte til en splittelse, men også til at Mayhem, som var et ledende band, forlot death metal og holdt seg til svartmetall. Rundt samme tid som Ohlin tok sitt liv, spilte Darkthrone inn A Blaze in the Northern Sky. Den kom ut i 1992, og regnes som den første utgivelsen av norsk svartmetall i sin fulle form.
Som følge av drapet på Øystein Aarseth og kirkebrannene fikk ikke Mayhem gitt ut sitt andre album, som ble et svartmetallalbum, før i 1994. De Mysteriis Dom Sathanas regnes som en av de viktigste utgivelsene i sjangeren. Dette albumet er et av flere som ble produsert i Grieghallen i Bergen av Eirik «Pytten» Hundvin. Dette starta med bandet Old Funeral, der gitaristen Tore Bratseth hadde spurt faren sin om han kjente noen som hadde innspillingsstudio. Faren kjente Hundvin, og fikk på plass en avtale om innspilling. Flere andre band, for eksempel Enslaved, Emperor og Burzum, spilte også inn der.
Varianter og undersjangre
Vikingmetall oppsto i Sverige mot slutten av 1980-åra, og har blitt sagt å være en krysning mellom svartmetall og folkmetall. I 1990-åra ble norske Enslaved et av de fremste bandene i denne sjangeren.
Nasjonalsosialistisk svartmetall omtales noen ganger som en egen sjanger. Musikalsk skiller den seg lite fra annen svartmetall, men tekstene er rasistiske og høyreekstreme. Til dels skilles den ut som undersjanger fordi den har et noe annet uttrykk, men det er vel så mye av politiske årsaker at mange regner den som noe eget. En rekke plateselskaper og butikker nekter å involvere seg med denne typen svartmetall.
Hvitmetall, white metal eller unblack metal er en undersjanger som har det samme lydbildet, men som har kristne elementer i sine tekster og slik sett står i opposisjon til resten av miljøet.
Symfonisk svartmetall oppsto mot slutten av 1990-åra, med Dimmu Borgir som ledende band. Orkestrale og symfoniske elementer innlemmes i musikken.
Melodisk svartmetall har mer melodiøse gitarriff, og byr oftere på gitarsoloer. Keyboard/synth brukes ofte for å gi et noe åpnere lydbilde.
Ambient svartmetall kombinerer svartmetall med tradisjonell ambient musikk. Pioneren i denne sjangeren var Varg Vikernes og hans prosjekt Burzum.
Avant-garde svartmetall er inspirert av symfonisk svartmetall, og kjennetegnes av mye eksperimentell musikk der man kombinerer forskjellige sjangre med svartmetall.
Litteratur og kilder
- Black metal på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Nyanser av svart. Utg. Cappelen Damm. 2015. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rem, Håvard. Innfødte skrik. Utg. Schibsted. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Helvete, fjernsynsdokumentar fra 2020 på NRK.