Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
|||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Norge Fantoft Kirke - NB MS G4 0841.jpg|Fantoft stavkirke ved Bergen var den første av kirkene som brant helt ned i perioden 1992–1996. Den var også den eneste stavkirka som gikk tapt.|Marthinius Skøien}} | {{thumb|Norge Fantoft Kirke - NB MS G4 0841.jpg|Fantoft stavkirke ved Bergen var den første av kirkene som brant helt ned i perioden 1992–1996. Den var også den eneste stavkirka som gikk tapt.|Marthinius Skøien}} | ||
'''[[Kirkebrannene i 1990-åra]]''' skiller seg kraftig ut i oversikter over norske kirkebranner. Det har sjelden vært mer enn én kirkebrann i året, med unntak av 1940 og 1944 da krigshandlinger førte til tap av en rekke kirker. Enkelte branner har vært påsatt, men de aller fleste skyldtes lynnedslag, feil i elektriske anlegg eller andre ulykkeshendelser. Så, i 1992, økte brått antallet kirkebranner, og de fleste av dem var påsatt. Dette fortsatte ut 1996; fra 1997 viser statistikken igjen omkring én kirkebrann i året i Norge. Ildspåsettelsene sammenfalt, og hadde en sammenheng med, framveksten av [[black metal]]-miljøet i Norge. Enkelte av brannene kan knyttes direkte til medlemmer av dette miljøet, mens andre var inspirert av det. | '''[[Kirkebrannene i 1990-åra]]''' skiller seg kraftig ut i oversikter over norske kirkebranner. Det har sjelden vært mer enn én kirkebrann i året, med unntak av 1940 og 1944 da krigshandlinger førte til tap av en rekke kirker. Enkelte branner har vært påsatt, men de aller fleste skyldtes lynnedslag, feil i elektriske anlegg eller andre ulykkeshendelser. Så, i 1992, økte brått antallet kirkebranner, og de fleste av dem var påsatt. Dette fortsatte ut 1996; fra 1997 viser statistikken igjen omkring én kirkebrann i året i Norge. Ildspåsettelsene sammenfalt, og hadde til dels en sammenheng med, framveksten av [[black metal]]-miljøet i Norge. Enkelte av brannene kan knyttes direkte til medlemmer av dette miljøet, mens andre var inspirert av det. | ||
==Bakgrunn== | ==Bakgrunn== | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Black metal, eller svartmetall, er et begrep som oppsto tidlig i 1980-åra. Det var opprinnelig navnet på et album fra 1982 og et spor på dette av det britiske bandet Venom. Flere norske band lot seg inspirere av musikken. Begrepene black metal og death metal ble lenge brukt om hverandre, men på begynnelsen av 1990-åra ble det et klarere skille mellom de to sjangerne. Bandet [[Mayhem]] ble danna i 1984, og ble helt sentrale i miljøet. To år senere kom [[Darkthrone]], som i 1992 ga ut albumet ''A Blaze in the Northern Sky'', ofte regna som det første norske albumet med rendyrka black metal. Dette regnes som to av de mest innflytelsesrike bandene, men det kom også en rekke andre band. Det må her påpekes at mens personer knytta til Mayhem var involvert i kirkebranner, holdt medlemmene av Darkthrone seg unna dette; for dem var dette et musikalsk prosjekt, og kirkebranner var ikke en del av det. På vegne av Darkthrone har [[Gylve Nagell|Gylve «Fenriz» Nagell]] tatt avstand fra kirkebrannene som en «hype» de ikke ønska å være en del av. Det å brenne ned kirker var altså ikke noe alle i black metal-miljøet var tilhengere av. | Black metal, eller svartmetall, er et begrep som oppsto tidlig i 1980-åra. Det var opprinnelig navnet på et album fra 1982 og et spor på dette av det britiske bandet Venom. Flere norske band lot seg inspirere av musikken. Begrepene black metal og death metal ble lenge brukt om hverandre, men på begynnelsen av 1990-åra ble det et klarere skille mellom de to sjangerne. Bandet [[Mayhem]] ble danna i 1984, og ble helt sentrale i miljøet. To år senere kom [[Darkthrone]], som i 1992 ga ut albumet ''A Blaze in the Northern Sky'', ofte regna som det første norske albumet med rendyrka black metal. Dette regnes som to av de mest innflytelsesrike bandene, men det kom også en rekke andre band. Det må her påpekes at mens personer knytta til Mayhem var involvert i kirkebranner, holdt medlemmene av Darkthrone seg unna dette; for dem var dette et musikalsk prosjekt, og kirkebranner var ikke en del av det. På vegne av Darkthrone har [[Gylve Nagell|Gylve «Fenriz» Nagell]] tatt avstand fra kirkebrannene som en «hype» de ikke ønska å være en del av. Det å brenne ned kirker var altså ikke noe alle i black metal-miljøet var tilhengere av. | ||
Sentralt for sjangeren er tekster med motiver fra hedensk religion og satanisme. På plateomslag og på scenen er det gjerne et teatralsk preg, med blod, såkalt liksminke og symboler for ondskap og djeveldyrkelse. For de fleste innen sjangeren ser dette mest ut til å ha vært en provokasjon mot samfunnet, ikke ulikt det man finner i sjangere som punk, men med andre symboler og virkemidler. Men for noen gikk dette over i handling, og særlig gjelder dette miljøet kjent som «Den svarte sirkel», knytta til platebutikken [[Helvete (platebutikk)|Helvete]] i [[Oslo]]. Her begynte flere å identifisere seg ikke bare som band innen en musikksjanger, eller tilhengere av denne musikkformen, men som en bevegelse. Mens en del mente at det var for drøyt å brenne kirker, mente flere i dette miljøet at det var helt riktig å gjøre det. Ikke bare var det et angrep på kirke og kristendom, og i religiøs forstand et angrep på Gud, men det var også en måte å spre frykt og fortvilelse i befolkninga på. Og man kan heller ikke se bort fra at enkelte i miljøet var tydelige på at dette var en form for PR-stunt fra miljøet. | Sentralt for sjangeren er tekster med motiver fra hedensk religion og satanisme. På plateomslag og på scenen er det gjerne et teatralsk preg, med blod, såkalt liksminke og symboler for ondskap og djeveldyrkelse. For de fleste innen sjangeren ser dette mest ut til å ha vært en provokasjon mot samfunnet, ikke ulikt det man finner i sjangere som punk, men med andre symboler og virkemidler. Men for noen gikk dette over i handling, og særlig gjelder dette miljøet kjent som «Den svarte sirkel», knytta til platebutikken [[Helvete (platebutikk)|Helvete]] i [[Oslo]]. Her begynte flere å identifisere seg ikke bare som band innen en musikksjanger, eller tilhengere av denne musikkformen, men som en bevegelse - selv om sirkelen aldri var noen slags formell forening med tydelige grenser for hvem som var med og hvem som sto utafor. Mens en del mente at det var for drøyt å brenne kirker, mente flere i dette miljøet at det var helt riktig å gjøre det. Ikke bare var det et angrep på kirke og kristendom, og i religiøs forstand et angrep på Gud, men det var også en måte å spre frykt og fortvilelse i befolkninga på. Og man kan heller ikke se bort fra at enkelte i miljøet var tydelige på at dette var en form for PR-stunt fra miljøet. | ||
Black metal-miljøet forandra seg betydelig etter flere tragiske hendelser, ikke minst drapet på grunnleggeren av «Den svarte sirkel», [[Øystein Aarseth|Øystein «Euronymous» Aarseth]] i 1993. To fra miljøet ble dømt for dette drapet. I tillegg ble en annen person dømt for drapet på en homofil mann på [[Lillehammer]] i 1992. Kirkebrannene førte til ødeleggelse av store kulturhistoriske og økonomiske verdier, og i ett tilfelle et dødsfall da en røykdykker ble fanga i brannen. Flere personer fra miljøet ble dømt etter kirkebranner, og i tillegg var det flere i utkanten av miljøet som tente på kirker for å styrke sin status og komme inn i de indre sirkler. Selv om kirkebranner fortsatt var hyppige i et par-tre år etter drapet på Aarseth, ble de stadig oftere påsatt av nettopp personene i utkanten av miljøet, ettersom den harde kjernen hadde falt fra - drept, fengsla eller hadde trukket seg ut. Det som var igjen av miljøet har fortsatt å bruke de samme symboler i tekster, på omslag og på scenen, men uten å skulle omsette dette til handling. | Black metal-miljøet forandra seg betydelig etter flere tragiske hendelser, ikke minst drapet på grunnleggeren av «Den svarte sirkel», [[Øystein Aarseth (1968–1993)|Øystein «Euronymous» Aarseth]] i 1993. To fra miljøet ble dømt for dette drapet. I tillegg ble en annen person dømt for drapet på en homofil mann på [[Lillehammer]] i 1992. Kirkebrannene førte til ødeleggelse av store kulturhistoriske og økonomiske verdier, og i ett tilfelle et dødsfall da en røykdykker ble fanga i brannen. Flere personer fra miljøet ble dømt etter kirkebranner, og i tillegg var det flere i utkanten av miljøet som tente på kirker for å styrke sin status og komme inn i de indre sirkler. Selv om kirkebranner fortsatt var hyppige i et par-tre år etter drapet på Aarseth, ble de stadig oftere påsatt av nettopp personene i utkanten av miljøet, ettersom den harde kjernen hadde falt fra - drept, fengsla eller hadde trukket seg ut. Det som var igjen av miljøet har fortsatt å bruke de samme symboler i tekster, på omslag og på scenen, men uten å skulle omsette dette til handling. | ||
I pressen ble de som sto bak kirkebrannene oftest omtalt som satanister. Dette er en sannhet med store modifikasjoner. En sannhet fordi svært mange av dem kalte seg satanister, og brukte satanistiske symboler i forbindelse med brannene. Enkelte av dem kan nok også sies å ha vært det, i den forstand om at de hadde en overbevisning og faktisk drev med djeveldyrking. Men for de fleste var dette mer et image, en måte å definere seg på som del av en motkultur. Satanismen var ikke en overbevisning, eller en tro, men mer en livsstil. | I pressen ble de som sto bak kirkebrannene oftest omtalt som satanister. Dette er en sannhet med store modifikasjoner. En sannhet fordi svært mange av dem kalte seg satanister, og brukte satanistiske symboler i forbindelse med brannene. Enkelte av dem kan nok også sies å ha vært det, i den forstand om at de hadde en overbevisning og faktisk drev med djeveldyrking. Men for de fleste var dette mer et image, en måte å definere seg på som del av en motkultur. Satanismen var ikke en overbevisning, eller en tro, men mer en livsstil. | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
* 17. mai 1994: [[Åmot kapell (Modum)|Åmot kapell]] i [[Modum kommune|Modum]] totalskadd. En 19-årig mann ble dømt for brannen. | * 17. mai 1994: [[Åmot kapell (Modum)|Åmot kapell]] i [[Modum kommune|Modum]] totalskadd. En 19-årig mann ble dømt for brannen. | ||
* 17. mai 1994: Kopien av [[Gol stavkirke]] i [[Gordarike familiepark]] påtent; brannen ble raskt slokka. | * 17. mai 1994: Kopien av [[Gol stavkirke]] i [[Gordarike familiepark]] påtent; brannen ble raskt slokka. | ||
* 4. juni 1994: [[Frogn kirke]] brant ned til grunnen i påsatt brann. | * 4. juni 1994: [[Frogn kirke]] brant ned til grunnen i påsatt brann. Ei ung kvinne ble i 1996 dømt for brannene i Frogn og Såner kirker, samt to tilfeller av gravskjending. | ||
* 19. juni 1994: [[Heni kirke]] i [[Gjerdrum kommune|Gjerdrum]] forsøkt påtent. | * 19. juni 1994: [[Heni kirke]] i [[Gjerdrum kommune|Gjerdrum]] forsøkt påtent. | ||
* 7. juli 1994: [[Jeløy kirke]] i [[Moss]] forsøkt påtent. Noe skader i taket. | * 7. juli 1994: [[Jeløy kirke]] i [[Moss]] forsøkt påtent. Noe skader i taket. | ||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
{{thumb|Såner kirke, Akershus - Riksantikvaren-T027 01 0198.jpg|Såner kirke fra 1880 brant ned til grunnen natt til 25. mai 1995.|Ukjent / Riksantikvaren}} | {{thumb|Såner kirke, Akershus - Riksantikvaren-T027 01 0198.jpg|Såner kirke fra 1880 brant ned til grunnen natt til 25. mai 1995.|Ukjent / Riksantikvaren}} | ||
* 12. mai 1995 ble gravkapellet [[Herre kirke]] i [[Bamble kommune|Bamble]] totalskadd, og kirka ble forsøkt påtent. | * 12. mai 1995 ble gravkapellet [[Herre kirke]] i [[Bamble kommune|Bamble]] totalskadd, og kirka ble forsøkt påtent. | ||
* 25. mai 1995 ble [[Såner kirke]] påtent og brant ned til grunnen. | * 25. mai 1995 ble [[Såner kirke]] påtent og brant ned til grunnen. Ei ung kvinne ble i 1996 dømt for brannene i Frogn og Såner kirker, samt to tilfeller av gravskjending.<ref>Artikkel i ''Moss Avis''. 1996-11-23. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19961123_120_273_1}}.</ref> | ||
* 14. juni 1995 brant [[Moe kirke]] i [[Sandefjord]] ned til grunnen. Brannårsaken ble ikke sikkert fastslått, men det var mistanke om ildspåsettelse. | * 14. juni 1995 brant [[Moe kirke]] i [[Sandefjord]] ned til grunnen. Brannårsaken ble ikke sikkert fastslått, men det var mistanke om ildspåsettelse. | ||
* 21. juli 1995 ble [[Eidanger kirke]] forsøkt påtent. | * 21. juli 1995 ble [[Eidanger kirke]] forsøkt påtent. | ||
| Linje 66: | Linje 66: | ||
* 28. september 1996: [[Veldre kirke]] brant ned, trolig på grunn av feil på det elektriske anlegget. | * 28. september 1996: [[Veldre kirke]] brant ned, trolig på grunn av feil på det elektriske anlegget. | ||
* 6. oktober 1996: [[Jeløy kirke]] i Moss ble igjen forsøkt påtent. Også denne gangen ble det skader på taket. | * 6. oktober 1996: [[Jeløy kirke]] i Moss ble igjen forsøkt påtent. Også denne gangen ble det skader på taket. | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
| Linje 74: | Linje 77: | ||
* {{WP-lenke|Kirkebranner i Norge|nb}}. | * {{WP-lenke|Kirkebranner i Norge|nb}}. | ||
[[ | [[Kategori:Branner]] | ||
[[ | [[Kategori:1990-åra]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
[[Kategori:Svartmetall]] | |||