Kirkebrannene i 1990-åra: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
==Bakgrunn==
==Bakgrunn==


Black metal, eller svartmetall, er et begrep som oppsto tidlig i 1980-åra. Det var opprinnelig navnet på et album fra 1982 og et spor på dette av det britiske bandet Venom. Flere norske band lot seg inspirere av musikken. Begrepene black metal og death metal ble lenge brukt om hverandre, men på begynnelsen av 1990-åra ble det et klarere skille mellom de to sjangerne. Bandet [[Mayhem]] ble danna i 1984, og ble helt sentrale i miljøet. To år senere kom [[Darkthrone]], som i 1992 ga ut albumet ''A Blaze in the Northern Sky'', ofte regna som det første norske albumet med rendyrka black metal. Dette regnes som to av de mest innflytelsesrike bandene, men det kom også en rekke andre band. Det må her påpekes at mens personer knytta til Mayham var involvert i kirkebranner, holdt medlemmene av Darkthrone seg unna dette; for dem var dette et musikalsk prosjekt, og kirkebranner var ikke en del av det. På vegne av Darkthrone har [[Gylve Nagell|Gylve «Fenriz» Nagell]] tatt avstand fra kirkebrannene som en «hype» de ikke ønska å være en del av. Det å brenne ned kirker var altså ikke noe black metal-miljøet generelt var tilhengere av.
Black metal, eller svartmetall, er et begrep som oppsto tidlig i 1980-åra. Det var opprinnelig navnet på et album fra 1982 og et spor på dette av det britiske bandet Venom. Flere norske band lot seg inspirere av musikken. Begrepene black metal og death metal ble lenge brukt om hverandre, men på begynnelsen av 1990-åra ble det et klarere skille mellom de to sjangerne. Bandet [[Mayhem]] ble danna i 1984, og ble helt sentrale i miljøet. To år senere kom [[Darkthrone]], som i 1992 ga ut albumet ''A Blaze in the Northern Sky'', ofte regna som det første norske albumet med rendyrka black metal. Dette regnes som to av de mest innflytelsesrike bandene, men det kom også en rekke andre band. Det må her påpekes at mens personer knytta til Mayham var involvert i kirkebranner, holdt medlemmene av Darkthrone seg unna dette; for dem var dette et musikalsk prosjekt, og kirkebranner var ikke en del av det. På vegne av Darkthrone har [[Gylve Nagell|Gylve «Fenriz» Nagell]] tatt avstand fra kirkebrannene som en «hype» de ikke ønska å være en del av. Det å brenne ned kirker var altså ikke noe alle i black metal-miljøet var tilhengere av.


Sentralt for sjangeren er tekster med motiver fra hedensk religion og satanisme. På plateomslag og på scenen er det gjerne et teatralsk preg, med blod, såkalt liksminke og symboler for ondskap og djeveldyrkelse. For de fleste innen sjangeren ser dette mest ut til å ha vært en provokasjon mot samfunnet, ikke ulikt det man finner i sjangere som punk, men med andre symboler og virkemidler. Men for noen gikk dette over i handling, og særlig gjelder dette miljøet kjent som «Den svarte sirkel», knytta til platebutikken [[Helvete (platebutikk)|Helvete]] i [[Oslo]]. Her begynte flere å identifisere seg ikke bare som band innen en musikksjanger, eller tilhengere av denne musikkformen, men som en bevegelse. Mens en del mente at det var for drøyt å brenne kirker, mente flere i dette miljøet at det var helt riktig å gjøre det. Ikke bare var det et angrep på kirke og kristendom, og i religiøs forstand et angrep på Gud, men det var også en måte å spre frykt og fortvilelse i befolkninga på. Og man kan heller ikke se bort fra at enkelte i miljøet var tydelige på at dette var en form for PR-stunt fra miljøet.
Sentralt for sjangeren er tekster med motiver fra hedensk religion og satanisme. På plateomslag og på scenen er det gjerne et teatralsk preg, med blod, såkalt liksminke og symboler for ondskap og djeveldyrkelse. For de fleste innen sjangeren ser dette mest ut til å ha vært en provokasjon mot samfunnet, ikke ulikt det man finner i sjangere som punk, men med andre symboler og virkemidler. Men for noen gikk dette over i handling, og særlig gjelder dette miljøet kjent som «Den svarte sirkel», knytta til platebutikken [[Helvete (platebutikk)|Helvete]] i [[Oslo]]. Her begynte flere å identifisere seg ikke bare som band innen en musikksjanger, eller tilhengere av denne musikkformen, men som en bevegelse. Mens en del mente at det var for drøyt å brenne kirker, mente flere i dette miljøet at det var helt riktig å gjøre det. Ikke bare var det et angrep på kirke og kristendom, og i religiøs forstand et angrep på Gud, men det var også en måte å spre frykt og fortvilelse i befolkninga på. Og man kan heller ikke se bort fra at enkelte i miljøet var tydelige på at dette var en form for PR-stunt fra miljøet.