Kirkebygdens Meieri

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Kirkebygdens Meieri blei stifta i 1890.[1] Meieriet låg i Kirkebygden i Fyresdal kommune.

Historikk

Oppstarten til meieriet i Fyresdal kom etter at Bendik Taraldlien heldt eit føredrag i Fyresdal Landbuforening (seinare Fyresdal Bondelag) i 1890. Her tok Taraldlien til orde for å få oppretta meieri i Fyresdal. Tanken fenga forsamlinga, og arbeidet med etableringa vart sett i gang. Etter tre års arbeid, i 1893, vart Kirkebygdens Meieri opna som eit aksjemeieri. Allereie i 1895 tok meieriet i mot 65 719 liter mjølk og kverna 2 528 kilo smør.[2]

Meieriet i Fyresdal hadde ein svært avgrensa leverandørkrets og var hovudsakleg basert på smørproduksjon. Seinare fekk mjølkesalget meir betydning. Då Edle Stornes var meierske i Fyresdal i 1934 tok meieriet i mot heile 91 705 liter mjølk, og av dette vart 20 prosent solgt til konsum. Stornes flytta seinare til Åmli Fløytemeieri. På slutten av 1930-talet vart det arbeida for å bygge nytt mjølke- og fløytemeieri i Fyresdal. Meierinemnda teikna 480 andelar i 1939, og det vart bygsla tomt frå prestegarden. Styret i mjølkesentralen støtta utbygginga aktivt, og gjekk samstundes inn for eit påtenkt meieri på Dalen i Tokke kommune. Byggeplanane vart stoppa grunna krigen. Arbeidet med nytt meieri i Fyresdal vart tatt opp at i byrjinga av 1950-åra, men denne gongen fråråda mjølkesentralen utbygginga.[3]

Meieriet var i drift fram til 1950 då leveransen vart overført til Vest-Telemark Meieri i Kviteseid.

Kjelder

  • Samuelsen, Finn, Mjølk og organisasjon i sør: en historikk om meierier og mjølkesentraler i Agder og Telemark, Kristiansand, 1994. Digital utgåvebokhylla.
  • Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Digital utgave på bokhylla.

Arkiv

Arkivet etter Kirkebygdens Meieri blir oppbevart ved Fyresdal bibliotek. Sjå lista over privatarkiv frå biblioteka i Telemark for meir informasjon.

Referansar

  1. Sætherskar reknar stiftingsåret til 1890 enno meieriet ikkje var i drift før i 1893. (Sætherskar, 1949, s. 136.)
  2. Samuelsen, 1994, s. 377.
  3. Samuelsen, 1994, s. 377.