Kirkedepartementets bibliotekkontor: Forskjell mellom sideversjoner
(kategorier) |
(Første nr av Bok og bibliotek utk. 1934) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Kirkedepartementet opprettet i 1902 en deltidsstilling (med 2-3 timers arbeidstid pr uke) for en «boksamlingskonsulent», etter hvert i praksis kalt bibliotekkonsulent. Bibliotekpioneren [[Haakon Nyhuus]] hadde tatt initiativet til stillingen, og han ble også samme år ansatt som "Kirkedepartementets sagkyndige i bibliothekspørsmaal.” I 1906 ble Nyhuus avløst av [[Karl Fischer]]. Han fikk i 1922 utvidet stillingen til en hel arbeidsdag pr uke. | Kirkedepartementet opprettet i 1902 en deltidsstilling (med 2-3 timers arbeidstid pr uke) for en «boksamlingskonsulent», etter hvert i praksis kalt bibliotekkonsulent. Bibliotekpioneren [[Haakon Nyhuus]] hadde tatt initiativet til stillingen, og han ble også samme år ansatt som "Kirkedepartementets sagkyndige i bibliothekspørsmaal.” I 1906 ble Nyhuus avløst av [[Karl Fischer]]. Han fikk i 1922 utvidet stillingen til en hel arbeidsdag pr uke. | ||
Fischer fikk også startet et meldingsblad i 1907 under navnet [[For Folke- og Barneboksamlinger]], som i 1916 fikk navnet [[For Folkeoplysning]], med undertittelen ”Tidsskrift for boksamlinger og folkeakademier.” Fra 1923 var bladet også offisielt organ for NBF - [[Norsk Bibliotekforening]]. Dette var forgjengeren til tidsskriftet [[Bok og bibliotek]], som kom med sitt første nummer i | Fischer fikk også startet et meldingsblad i 1907 under navnet [[For Folke- og Barneboksamlinger]], som i 1916 fikk navnet [[For Folkeoplysning]], med undertittelen ”Tidsskrift for boksamlinger og folkeakademier.” Fra 1923 var bladet også offisielt organ for NBF - [[Norsk Bibliotekforening]]. Dette var forgjengeren til tidsskriftet [[Bok og bibliotek]], som kom med sitt første nummer i 1934.<ref>Årg. 1, nr 1, februar 1934: {{bokhylla|URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2013061181003_001}}</ref> | ||
I 1933 overtok [[Arne Kildal]] stillingen ved bibliotekkontoret, fra 1937 med tittelen byråsjef. Han hadde tidligere vært leder av NBF i to perioder (1913-16 og 1929-33). Dette, og annen nær tilknytning mellom departement og interesseorganisasjon (bl.a. tidsskriftet, se ovenfor), har historikeren [[Geir Vestheim]] karrakterisert som "bibliotekpolitisk korporatisme", blant annet i boka [http://www.nb.no/nbsok/nb/05bb546785f04b9bc5ca8079f7717108?index=1#225 Fornuft, kultur og velferd] (1997). | I 1933 overtok [[Arne Kildal]] stillingen ved bibliotekkontoret, fra 1937 med tittelen byråsjef. Han hadde tidligere vært leder av NBF i to perioder (1913-16 og 1929-33). Dette, og annen nær tilknytning mellom departement og interesseorganisasjon (bl.a. tidsskriftet, se ovenfor), har historikeren [[Geir Vestheim]] karrakterisert som "bibliotekpolitisk korporatisme", blant annet i boka [http://www.nb.no/nbsok/nb/05bb546785f04b9bc5ca8079f7717108?index=1#225 Fornuft, kultur og velferd] (1997). | ||
Linje 17: | Linje 17: | ||
Med Kontoret for folkeopplysningsarbeid som utgiver eller medvirkende: Forekomster i norske bibliotek (Oria.no): [http://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/search.do?fn=search&ct=search&initialSearch=true&mode=Basic&tab=default_tab&indx=1&dum=true&srt=rank&vid=BIBSYS&frbg=&vl%28freeText0%29=Kontoret+for+folkeopplysningsarbeid&scp.scps=scope%3A%28BIBSYS_ILS%29%2Cscope%3A%28SC_OPEN_ACCESS%29%2Cscope%3A%28%22BIBSYS%22%29%2Cprimo_central_multiple_fe 4 titler]. I fulltekst i bokhylla.no: [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=namecreators:%22Kontoret%20for%20folkeopplysningsarbeid%22&page=0 2 titler] tilgjengelig i full tekst | Med Kontoret for folkeopplysningsarbeid som utgiver eller medvirkende: Forekomster i norske bibliotek (Oria.no): [http://bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/search.do?fn=search&ct=search&initialSearch=true&mode=Basic&tab=default_tab&indx=1&dum=true&srt=rank&vid=BIBSYS&frbg=&vl%28freeText0%29=Kontoret+for+folkeopplysningsarbeid&scp.scps=scope%3A%28BIBSYS_ILS%29%2Cscope%3A%28SC_OPEN_ACCESS%29%2Cscope%3A%28%22BIBSYS%22%29%2Cprimo_central_multiple_fe 4 titler]. I fulltekst i bokhylla.no: [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=namecreators:%22Kontoret%20for%20folkeopplysningsarbeid%22&page=0 2 titler] tilgjengelig i full tekst | ||
== Fotnoter == | |||
<references/> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== |
Sideversjonen fra 12. feb. 2016 kl. 15:29
Kirkedepartementets bibliotekkontor betegner en funksjon og et kontor i Kirkedepartementet mellom 1902 og 1949, men med noe skiftende offisielle benevninger.
Kirkedepartementet opprettet i 1902 en deltidsstilling (med 2-3 timers arbeidstid pr uke) for en «boksamlingskonsulent», etter hvert i praksis kalt bibliotekkonsulent. Bibliotekpioneren Haakon Nyhuus hadde tatt initiativet til stillingen, og han ble også samme år ansatt som "Kirkedepartementets sagkyndige i bibliothekspørsmaal.” I 1906 ble Nyhuus avløst av Karl Fischer. Han fikk i 1922 utvidet stillingen til en hel arbeidsdag pr uke.
Fischer fikk også startet et meldingsblad i 1907 under navnet For Folke- og Barneboksamlinger, som i 1916 fikk navnet For Folkeoplysning, med undertittelen ”Tidsskrift for boksamlinger og folkeakademier.” Fra 1923 var bladet også offisielt organ for NBF - Norsk Bibliotekforening. Dette var forgjengeren til tidsskriftet Bok og bibliotek, som kom med sitt første nummer i 1934.[1]
I 1933 overtok Arne Kildal stillingen ved bibliotekkontoret, fra 1937 med tittelen byråsjef. Han hadde tidligere vært leder av NBF i to perioder (1913-16 og 1929-33). Dette, og annen nær tilknytning mellom departement og interesseorganisasjon (bl.a. tidsskriftet, se ovenfor), har historikeren Geir Vestheim karrakterisert som "bibliotekpolitisk korporatisme", blant annet i boka Fornuft, kultur og velferd (1997).
I 1937 ble kontoret omdøpt til Kontoret for folkeopplysningsarbeid, da generell folkeopplysning var blitt en del av ansvarsområdet. I 1949 ble bibliotekansvaret skilt ut igjen, og departementskontoret ble avløst av Statens bibliotektilsyn, et eget statsorgan, men underlagt Kirkedepartementet. Kildal ble institusjonens første leder, med tittelen bibliotekdirektør.
Under okkupasjonen 1940-45 og nazistyret var ansvaret for bibliotek og folkeopplysning delt. Under et eget "Kulturdepartement" havnet folkebibliotek i ”Litteratur- og Bibliotekkontoret”. Arne Kildal trakk seg fra stillingen i 1941.
Utgivelser
Tidsskriftet For Folke- og Barneboksamlinger, 1907-16, som fortsattes som For folkeoplysning, 1916-33, som fortsattes i Bok og bibliotek 1935-d.d.
Med Kirkedepartementets bibliotekkontor/Bibliotekkontoret som utgiver eller medvirkende: Forekomster i norske bibliotek (Oria.no): 7 titler. I fulltekst i bokhylla.no: 5 titler tilgjengelig i full tekst.
Med Kontoret for folkeopplysningsarbeid som utgiver eller medvirkende: Forekomster i norske bibliotek (Oria.no): 4 titler. I fulltekst i bokhylla.no: 2 titler tilgjengelig i full tekst
Fotnoter
- ↑ Årg. 1, nr 1, februar 1934: Mal:Bokhylla
Litteratur
- Erling Annaniassen og Geir Vestheim. Bok over land : trekk ved Statens bibliotektilsyns historie. Tano Aschehoug, 1999. ISBN 9788251839273. Fulltekst i bokhylla.no
- Geir Vestheim. Fornuft, kultur og velferd : ein historisk-sosiologisk studie av norsk folkebibliotekpolitikk. Samlaget, 1997. ISBN 8252150187. Fulltekst i bokhylla.no.