322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kirkeklokke Bakkehaugen kirke Oslo.jpg|Klokka ved Bakkehaugen kirke i Oslo. Innskriften inneholder årstall samt støpers og givers navn, og ei due, et symbol på Den hellige ånd.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | {{thumb|Kirkeklokke Bakkehaugen kirke Oslo.jpg|Klokka ved Bakkehaugen kirke i Oslo. Innskriften inneholder årstall samt støpers og givers navn, og ei due, et symbol på Den hellige ånd. Produsert av [[Olsen Nauen klokkestøperi|Olsen Nauen]] i 1959|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | ||
'''[[Kirkeklokker]]''' ble trolig først brukt klostre i Nord-Afrika, og kom til Europa i første halvdel av 500-tallet. Hensikten var å kalle de troende til [[messe (katolsk)|messe]] eller bønn, og etter hvert ble de også tatt i bruk som varslingssystem for brann eller annen fare. De første norske kirkeklokkene kom på plass nokså kort tid etter kristninga av landet, og de første norskstøpte klokkene kom på 1200-tallet. | '''[[Kirkeklokker]]''' ble trolig først brukt klostre i Nord-Afrika, og kom til Europa i første halvdel av 500-tallet. Hensikten var å kalle de troende til [[messe (katolsk)|messe]] eller bønn, og etter hvert ble de også tatt i bruk som varslingssystem for brann eller annen fare. De første norske kirkeklokkene kom på plass nokså kort tid etter kristninga av landet, og de første norskstøpte klokkene kom på 1200-tallet. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Kirkeklokker lages normalt av bronse, bestående av 22 % tinn og 78 % kobber. Mange steder har man også blanda inn en liten sølvgjenstand; det har ingen effekt på lyden eller klokkas styrke, men var en rent symbolsk offerhandling. Lyden oppstår når kolven som henger i midten treffer innerveggen av klokka. Det er to måter å gjøre det på: Enten kan klokkestativet være hengsla slik at selve klokka vipper når man trekker i et tau eller setter i gang en motor, eller man kan ha et tau bundet i kolven og slå med denne. Det siste er en vanlig løsning for mindre klokker. | Kirkeklokker lages normalt av bronse, bestående av 22 % tinn og 78 % kobber. Mange steder har man også blanda inn en liten sølvgjenstand; det har ingen effekt på lyden eller klokkas styrke, men var en rent symbolsk offerhandling. Lyden oppstår når kolven som henger i midten treffer innerveggen av klokka. Det er to måter å gjøre det på: Enten kan klokkestativet være hengsla slik at selve klokka vipper når man trekker i et tau eller setter i gang en motor, eller man kan ha et tau bundet i kolven og slå med denne. Det siste er en vanlig løsning for mindre klokker. | ||
De eldste klokkene ble laget uten særlig tanke på tonen. De var heller ikke alltid laget i bronse, men i billigere materialer som ikke nødvendigvis ga noen god klang, men som lagde nok lyd til å tilkalle seg oppmerksomhet. De støpte bronseklokkene hadde gjerne bikubeform, med jevn tykkelse på godset. Dete ga en disharmonisk klang. Den formen vi i dag tenker på som klokkeform førte til at man kunne lage klokker med en mer behagelig klang, og man kunne ved å støpe i riktig tykkelse bestemme tonen. Dermed ble det også mulig å kombinere flere klokker uten at tonene skar mot hverandre. Å få klokker til å klinge riktig er også avhengig av riktig oppheng og riktig ringeteknikk. Dette er et eget fag, ''campanologi'' etter italiensk ''campanile'', som betyr 'klokketårn'. | De eldste klokkene ble laget uten særlig tanke på tonen. De var heller ikke alltid laget i bronse, men i billigere materialer som ikke nødvendigvis ga noen god klang, men som lagde nok lyd til å tilkalle seg oppmerksomhet. De støpte bronseklokkene hadde gjerne bikubeform, med jevn tykkelse på godset. Dete ga en disharmonisk klang. Den formen vi i dag tenker på som klokkeform førte til at man kunne lage klokker med en mer behagelig klang, og man kunne ved å støpe i riktig tykkelse bestemme tonen. Dermed ble det også mulig å kombinere flere klokker uten at tonene skar mot hverandre. Å få klokker til å klinge riktig er også avhengig av riktig oppheng og riktig ringeteknikk. Dette er et eget fag, ''campanologi'' etter italiensk ''campanile'', som betyr '(frittstående) klokketårn'. | ||
==Innskrifter== | ==Innskrifter== | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
I folketrua ble det sagt at metallspon eller irr skrapt fra kirkeklokker hadde en helbredende virkning. | I folketrua ble det sagt at metallspon eller irr skrapt fra kirkeklokker hadde en helbredende virkning. | ||
== Se også == | |||
* [[Olsen Nauen klokkestøperi]], produsent siden 1846. | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
| Linje 50: | Linje 53: | ||
* [https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/slik-styres-kirken/lover-og-regler/regler-for-bruk-av-kirkens-klokker/ Regler for bruk av kirkens klokker], Den norske kirke. | * [https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/slik-styres-kirken/lover-og-regler/regler-for-bruk-av-kirkens-klokker/ Regler for bruk av kirkens klokker], Den norske kirke. | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Kristendom]] | ||
{{ikke koord}}{{bm}} | |||