Kirkelig fellesråd: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Et '''kirkelig fellesråd''' er et samarbeidsorgan mellom [[kommune]]r og [[sokn]] i [[Den norske kirke]]. Alle kommuner som har mer enn én menighet må i henhold til [[kirkeloven av 1996]] ha et slikt fellesråd. Der det bare finnes ett sokn i kommunen fyller menighetsrådet rollen som kontakt mellom kirke og kommune. | Et '''kirkelig fellesråd''' er et samarbeidsorgan mellom [[kommune]]r og [[sokn]] i [[Den norske kirke]]. Alle kommuner som har mer enn én menighet må i henhold til [[kirkeloven av 1996]] ha et slikt fellesråd. Der det bare finnes ett sokn i kommunen fyller menighetsrådet rollen som kontakt mellom kirke og kommune. | ||
Fellesrådene skal bestå av representanter fra alle menighetsråd i kommunen, en prest som oppnevnes av biskopen og en representant som velges av kommunen. Rådet ledes av stedets [[kirkeverge]], og har ansvar for planlegging av kirkens virksomhet i kommunen, samarbeid mellom menighetsrådene, drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder og arbeidsgiveransvar for kirkelig tilsatte med unntak av menighetsprestene. | Fellesrådene skal bestå av representanter fra alle menighetsråd i kommunen, en prest som oppnevnes av biskopen og en representant som velges av kommunen. Rådet ledes av stedets [[kirkeverge]], og har ansvar for planlegging av kirkens virksomhet i kommunen, samarbeid mellom menighetsrådene, drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder (herunder det å føre [[gravregister]]) og arbeidsgiveransvar for kirkelig tilsatte med unntak av menighetsprestene. | ||
Med opprettelsen av de kirkelige fellesrådene fulgte en avvikling av [[prestegjeld]]ene. En viktig del av bakgrunnen for opprettelsen var at det er kommunen som er ansvarlig for kirker og kirkegårder, og det ble derfor ofte vanskelig for prestegjeld som ikke fulgte kommunegrenser å forholde seg til flere kommuner når planer skulle settes opp, og på samme måte var det vanskelig for den enkelte kommune å forholde seg til prestegjeld som var fordelt mellom flere kommuner. Gjennom kirkelige fellesråd ble ansvaret tydeliggjort, og kommunikasjonen ble enklere. Prestegjeldene hadde opprinnelig vært bedre egna til samarbeid med kommunen, ettersom kommunene i 1838 ble oppretta ut fra prestegjeldsgrenser. Men i 1990-åra hadde kommunestrukturen i mange områder fjerna seg betydelig fra prestegjeldsstrukturen. | Med opprettelsen av de kirkelige fellesrådene fulgte en avvikling av [[prestegjeld]]ene. En viktig del av bakgrunnen for opprettelsen var at det er kommunen som er ansvarlig for kirker og kirkegårder, og det ble derfor ofte vanskelig for prestegjeld som ikke fulgte kommunegrenser å forholde seg til flere kommuner når planer skulle settes opp, og på samme måte var det vanskelig for den enkelte kommune å forholde seg til prestegjeld som var fordelt mellom flere kommuner. Gjennom kirkelige fellesråd ble ansvaret tydeliggjort, og kommunikasjonen ble enklere. Prestegjeldene hadde opprinnelig vært bedre egna til samarbeid med kommunen, ettersom kommunene i 1838 ble oppretta ut fra prestegjeldsgrenser. Men i 1990-åra hadde kommunestrukturen i mange områder fjerna seg betydelig fra prestegjeldsstrukturen. | ||
Det finnes | Det finnes enkelte unntak fra regelen om ett kirkelig fellesråd pr. kommune. [[Storfjorden kyrkjelege fellesråd]] i [[Austre Sunnmøre prosti]] er et slikt; der har fem kommuner gått sammen i ett fellesråd. [[Bykle kommune|Bykle]] og [[Valle kommune|Valle]] i [[Setesdal]] har også videreført det felles prestegjeldet gjennom et felles kirkelig fellesråd. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* [http://snl.no/kirkelig_fellesr%C3%A5d Kirkelig fellesråd] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/kirkelig_fellesr%C3%A5d Kirkelig fellesråd] i ''Store norske leksikon'' | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Kirkelige fellesråd| ]] | [[Kategori:Kirkelige fellesråd| ]] | ||
[[Kategori:Geistlig inndeling]] | [[Kategori:Geistlig inndeling]] | ||
Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 12:12
Et kirkelig fellesråd er et samarbeidsorgan mellom kommuner og sokn i Den norske kirke. Alle kommuner som har mer enn én menighet må i henhold til kirkeloven av 1996 ha et slikt fellesråd. Der det bare finnes ett sokn i kommunen fyller menighetsrådet rollen som kontakt mellom kirke og kommune.
Fellesrådene skal bestå av representanter fra alle menighetsråd i kommunen, en prest som oppnevnes av biskopen og en representant som velges av kommunen. Rådet ledes av stedets kirkeverge, og har ansvar for planlegging av kirkens virksomhet i kommunen, samarbeid mellom menighetsrådene, drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder (herunder det å føre gravregister) og arbeidsgiveransvar for kirkelig tilsatte med unntak av menighetsprestene.
Med opprettelsen av de kirkelige fellesrådene fulgte en avvikling av prestegjeldene. En viktig del av bakgrunnen for opprettelsen var at det er kommunen som er ansvarlig for kirker og kirkegårder, og det ble derfor ofte vanskelig for prestegjeld som ikke fulgte kommunegrenser å forholde seg til flere kommuner når planer skulle settes opp, og på samme måte var det vanskelig for den enkelte kommune å forholde seg til prestegjeld som var fordelt mellom flere kommuner. Gjennom kirkelige fellesråd ble ansvaret tydeliggjort, og kommunikasjonen ble enklere. Prestegjeldene hadde opprinnelig vært bedre egna til samarbeid med kommunen, ettersom kommunene i 1838 ble oppretta ut fra prestegjeldsgrenser. Men i 1990-åra hadde kommunestrukturen i mange områder fjerna seg betydelig fra prestegjeldsstrukturen.
Det finnes enkelte unntak fra regelen om ett kirkelig fellesråd pr. kommune. Storfjorden kyrkjelege fellesråd i Austre Sunnmøre prosti er et slikt; der har fem kommuner gått sammen i ett fellesråd. Bykle og Valle i Setesdal har også videreført det felles prestegjeldet gjennom et felles kirkelig fellesråd.
Kilder
- Kirkelig fellesråd i Store norske leksikon