Kirkerett

Kirkerett og kirkelov er en betegnelse på de lover og regler som styrer et kirkesamfunns indre liv, f.eks. i forhold til hvem som er medlemmer, embeter, regler for kleresiet (presteskap og tilsvarende) og sakramentsforvaltning. I land som har statskirkeordning kan begrepet kirkelov også dekke verdslig lovgivning som regulerer kirken.

Katolsk kirkerett

Den katolske kirke har et rettssystem som i utgangspunktet er basert på Romerretten. Kirkeloven består av en kodifisert lov, Codex Iuris Canonici. I dag baserer denne seg i hovedsak på utgaven fra 1983, som igjen var en fullstendig revidering av utgaven fra 1917 i tråd med vedtakene fra Andre Vatikankonsil (1962-1965).

I tillegg kommer lokal lovgivning som kan utstedes av den stedlige biskop, og som med godkjennelse fra Den hellige stol blir likeverdig med den universelle loven, samt andre dokumenter som definerer kirkens innstilling i spørsmål av juridisk art.

Historie

Før 1140

Allerede tidlig i Kirkens eksistens har det vært lover og regler, og klare lover ble vedtatt på kirkemøtene, fra det første i Nikea i år 325, og senere av paver og i bispedømmene og i klostre. Det var imidlerttid ikke en enhetlig lovsamling, og noen gjaldt for hele kirken, mens andre over enkelte områder eller brukte lang tid på å spre seg til hele Kirken.

1140-1917

Utdypende artikkel: Sættergjerden i Tunsberg

Kider

• Kirkerett på Store norske leksikon
• Katolsk kirkerett, Den katolske kirke
• Nyhetssaker i forbindelse med kirkeretten, Den katolske kirke
• Kirkerett på jusleksikon.no