Kirkeveien (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(57 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Kirkeveien ved Valkyriegata 1922 OB.Y2377.jpg|Kirkeveien ved Valkyriegata, før bjørketrærne ble hogd. Trærne ble planta i 1873 på initiativ fra soknepresten i Vestre Aker, Jørgen Moe.|[[Anders Beer Wilse]] (1922)}}  
{{thumb|Jubileumsutstillingen inngang Wilse.jpg|Ingangen  til [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen]] sett fra Kirkeveien med den nye trikkelinjen.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1914}}
{{thumb|Kirkeveien ved Valkyriegata 1922 OB.Y2377.jpg|Kirkeveien ved Valkyriegata, før bjørketrærne ble hogd. Trærne ble planta i 1873 på initiativ fra soknepresten i Vestre Aker, Jørgen Moe. Vogn fra [[Kristiania elektriske sporvei]] i venstre billedkant.|[[Anders Beer Wilse]] (1922)}}  
{{thumb|Kirkeveien Oslo april 2013.jpg|Motiv fra midtre del av Kirkeveien.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb|Kirkeveien Oslo april 2013.jpg|Motiv fra midtre del av Kirkeveien.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb|Marienlystblokkene Oslo Kirkeveien 98-114.jpg|[[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] fra 1930-åra, Kirkeveien 98 til 114, regnes som Norges tettest utnytta boligområde og er verna.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb|Marienlystblokkene Oslo Kirkeveien 98-114.jpg|[[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] fra 1934-1936, Kirkeveien 98 til 114, regnes som Norges tettest utnytta boligområde og er verna.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb|Marienlyst Kirkeveien 1936.jpg|Kirkeveien midt i bildet, [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] til venstre, og [[Jessenløkken]] til høyre for denne.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1936}}
{{thumb|Kirkeveien, Oslo - Riksantikvaren-T001 03 0476.jpg|Panoptikontelt i Kirkeveien 3.|G. V. Johansen|Ukjent dato}}
{{thumb|Kirkeveien, Oslo - Riksantikvaren-T001 03 0476.jpg|Panoptikontelt i Kirkeveien 3.|G. V. Johansen|Ukjent dato}}
'''[[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]]''' i [[Oslo]] går fra [[Frogner plass]] i [[bydel Frogner]] til [[Geitmyrsveien (Oslo)|Geitmyrsveien]] i [[bydel St. Hanshaugen]]. Den fikk i 1855 navn etter [[Vestre Aker kirke]], som ligger ved veien. Kirkeveien er en viktig gjennomfartsåre i [[Oslo vest]], og har hatt store trafikkproblemer i mange år. Den inngår i riksveinettet som Riksvei 161, og den er også en del av [[Ring 2 (Oslo)|Ring 2]]. [[Trikken i Oslo|Trikken]] følger Kirkeveien fra Frogner plass til [[Majorstua (strøk)|Majorstua]], mens busslinje 20 kjører hele Kirkeveien.
'''[[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]]''' i [[Oslo]] går fra [[Frogner plass]] i [[bydel Frogner]] til [[Geitmyrsveien (Oslo)|Geitmyrsveien]] i [[bydel St. Hanshaugen]]. Den fikk i 1855 navn etter [[Vestre Aker kirke]], som ligger ved veien. Kirkeveien er en viktig gjennomfartsåre i [[Oslo vest]], og har hatt store trafikkproblemer i mange år. Den inngår i riksveinettet som Riksvei 161, og den er også en del av [[Ring 2 (Oslo)|Ring 2]]. [[Trikken i Oslo|Trikken]] følger Kirkeveien fra Frogner plass til [[Majorstua (strøk)|Majorstua]], mens busslinje 20 kjører hele Kirkeveien. [[Kristiania elektriske sporvei]] forlenget sin linje fra [[Frogner plass]] til [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]] gjennom veien i forbindelse med [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914|jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914]].


Kirkeveien har sitt opphav i en bygdevei mellom [[Skarpsno]] og [[Ullevål (gård)|Ullevål]]. Da Vestre Aker kirke ble oppført i 1855 ble veien opparbeida til høyere standard fra [[Frogner hovedgård]]. Fram til 1920-åra var strekningen fra krysset med [[Valkyriegata (Oslo)|Valkyriegata]] en bjerkeallé, hvor det bare sto noen få hus langs veien. Alléen ble planta i 1873 på initiativ fra soknepresten i Vestre Aker, [[Jørgen Moe]]. Den ble hogd ned i 1920-åra fordi man planla å legge trikkeskinner i gata, men dette ble aldri gjennomført.  
Kirkeveien har sitt opphav i en bygdevei mellom [[Skarpsno]] og [[Ullevål (gård i Oslo)|Ullevål]]. Da Vestre Aker kirke ble oppført i 1855 ble veien opparbeida til høyere standard fra [[Frogner hovedgård]]. Fram til 1920-åra var strekningen fra krysset med [[Valkyriegata (Oslo)|Valkyriegata]] en bjerkeallé, hvor det bare sto noen få hus langs veien. Alléen ble planta i 1873 på initiativ fra soknepresten i Vestre Aker, [[Jørgen Moe]], og besørget av [[Charlotte Andersen]] på [[Tuengen (Oslo)|Tuengen]]. Den ble hogd ned i 1920-åra fordi man planla å legge trikkeskinner i gata, men dette ble aldri gjennomført.  


Mellom 1878 og 1948 utgjorde Kirkeveien (på strekningen mellom [[Blindernveien (Oslo)|Blindernveien]] ved [[Vestre Aker kirke]] og [[Trudvangveien]] nær Majorstukrysset), grensen mellom Kristiania/Oslo kommune og [[Aker herred]].
Mellom 1878 og 1948 utgjorde Kirkeveien (på strekningen mellom [[Blindernveien (Oslo)|Blindernveien]] ved [[Vestre Aker kirke]] og [[Trudvangveien]] nær Majorstukrysset), grensen mellom Kristiania/Oslo kommune og [[Aker herred]].
Linje 13: Linje 15:
==Eiendommer==
==Eiendommer==


{|class="wikitable"
{| class="wikitable"
!Nr.
!Nr.
!Oppført
!Oppført
Linje 41: Linje 43:
|1901
|1901
|Villa
|Villa
|Murvilla, ark. K. Høie.
|Murvilla, ark. [[Karl Høie]].
|
|
|-
|-
Linje 59: Linje 61:
|omkr. 1905
|omkr. 1905
|Bygård
|Bygård
|Murgård, ark. K. Høie.
|Murgård, ark. [[Karl Høie]].
|
|
|-
|-
Linje 71: Linje 73:
|1988
|1988
|Boligblokker
|Boligblokker
|To boligblokker, ark. [[Hille + Melbye]] ved [[Kjell Godøy]]. Tidligere en murgård fra 1897, adr. 23B, som var oppført for [[Egede Nissens barnehjem]] av ark. [[Olaf Boye]]. Senere [[August Herman Franckes barnehjem]]. I 1919 overtatt av staten, og brukt som gardekaserne, politiskole og under krigen av [[Statspolitiet]] og [[Grensepolitiet]]. Jødene som ble pågrepet mellom 26. oktober og 26. november 1942 ble ført hit før de ble sendt med skip på vei mot konsentrasjonsleirene.
|To boligblokker, ark. [[Hille + Melbye]] ved [[Kjell Godøy]]. Tidligere en murgård fra 1897, adr. 23B, som var oppført for [[August Herman Franckes barnehjem]], også kalt ''Egede Nissens barnehjem'' av ark. [[Olaf Boye]]. I 1919 overtatt av staten, og brukt som gardekaserne, politiskole og under krigen av [[Statspolitiet]] og [[Grensepolitiet]]. Jødene som ble pågrepet mellom 26. oktober og 26. november 1942 ble ført hit før de ble sendt med skip på vei mot konsentrasjonsleirene.
|
|[[Fil:Guttehjemmet August Herman Francke - Kirkeveien 23B.jpg|100px]]
|-
|-
|27
|27
Linje 78: Linje 80:
|Villa
|Villa
|Murvilla over halvannen etasje, opprinnelig løkkebygning tilhørende [[Sognsløkken]] Ombygd av [[Carl Konopka]]. [[Bernhard Getz]] bodde her i 1890-åra, og fra 1898 til 1917 hadde grosserer [[Karl A. Jensen]] sin bolig i huset. Huset lå opprinnelig åpent til, men er nå klemt inne av boligblokker.
|Murvilla over halvannen etasje, opprinnelig løkkebygning tilhørende [[Sognsløkken]] Ombygd av [[Carl Konopka]]. [[Bernhard Getz]] bodde her i 1890-åra, og fra 1898 til 1917 hadde grosserer [[Karl A. Jensen]] sin bolig i huset. Huset lå opprinnelig åpent til, men er nå klemt inne av boligblokker.
|
|-
|32
|
|Idrettsanlegg
|Tennisbaner
|
|-
|34
|
|[[Barnepark]]
|Barnepark ved [[Frognerparken]]/[[Frogner stadion]]
|[[Fil:Barnepark Kirkeveien 034.jpg|100px]]
|-
|36
|2020
|Ishall
|Adkomst til [[Sonja Henie ishall]], som har adresse til [[Middelthuns gate]] 26, sammen med [[Frogner stadion]]
|[[Fil:Sonja Henie ishall.jpg|100px]]
|-
|39
|1935
|Boligblokk
|Hjørnegård mot [[Middelthuns gate]], bygård i [[funksjonalisme]], ark. [[Henrik Nissen (1888–1953)|Henrik Nissen]] og Gunnar Brynning
|[[Fil:Kirkeveien 39.jpg|100px]]
|-
|40
| rowspan="2" align="left" |1939
| rowspan="2" align="left" |Bygård
| rowspan="2" align="left" |Omfatter også tidligere nr. 42, hvor det tidligere sto en toetasjes villa. Hjørnegård mot [[Middelthuns gate]] og inngang fra denne. Oppført i [[funksjonalisme]], ark. [[Reidar Arnesen]]. Seks og syv etasjer, samt kjeller og loft. Grunnmur, bærende konstruksjoner og etasjeskiller i hovedsak av betong og murkonstruksjoner. Pusset og malt fasade. Saltak. Sameie av selveierleiligheter som vender både mot Kirkeveien, gårdplass og Middelthuns gate. Næringslokaler i første etasje mot gaten, samt serveringssted («Lofotstua»).
| rowspan="2" align="left" |[[Fil:Kirkeveien-40.jpg|100px]]
|-
|(42)
|-
|44
|1960
|Leiegård
|Utleiegård i syv etasjer, hvor den øverste er tilbaketrukket. Adkomst fra gaten. Gården har 23  et- eller to-roms leiligheter på mellom 30 og 50 m², samt to næringslokaler, disse i første etasje og er fra 70 til 120 kvm. Eiendommen eies og administreres av Stiansen eiendom.
|
|
|-
|-
Linje 83: Linje 123:
|1892
|1892
|Bygård
|Bygård
|Hjørnegård mot [[Maries gate (Oslo)|Maries gate]]. Leiegård i tre etasjer, ark. [[Carl Aaman]].
|
|
|-
|48
|1939
|Bygård
|Hjørnegård mot [[Maries gate (Oslo)|Maries gate]]. Oppført i [[funksjonalisme]], ark. [[Wilhelm Kielland]]. Leiegård i seks etasjer, deler av fasaden mot Maries gate trappet ned til tre etasjer. Adkomst fra Kirkeveien. Næringslokaer i første etasje mot gaten.
|
|-
|50
|1939
|Hybelhus
|Ark. Ark. [[Fritz Jordan]]
|
|
|-
|-
Linje 99: Linje 151:
|-
|-
|57
|57
|
|1930
|Bygård
|Bygård
|Leiegård i fem etasjer, første etasje forretninglokaler, oppført av Bakke & Dybvik
|Leiegård i fem etasjer, første etasje forretninglokaler, oppført av Bakke & Dybvik, ark. [[Fritz Jordan]] og [[Bjarne Hjortnæs]].
|[[Fil:Bakke & Dybvik, Kirkeveien 57 - no-nb digifoto 20160208 00081 NB NS 001072D.jpg|100px]]
|[[Fil:Bakke & Dybvik, Kirkeveien 57 - no-nb digifoto 20160208 00081 NB NS 001072D.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 114: Linje 166:
|Forretningsbygg
|Forretningsbygg
|[[Majorstua posthus]], ark. [[Odd B. Pedersen]].  
|[[Majorstua posthus]], ark. [[Odd B. Pedersen]].  
|
|[[Fil:Kirkeveien 61 Oslo.jpg|100px]]
|-
|-
|62
|62
|omkr. 1898
|1898
|Bygård
|Bygård
|Femetasjes leiegård, har også forsamlingslokale oppført for [[Metodistkirken]]. Fra 1902 Treiders misjonslokale, hvor [[Otto H. Treider]] forkynte. I 1906 tok [[Frelsesarméen]]s 8. korps over, og har eid gården siden. [[Fretex]] har butikk i bygningen.
|Femetasjes leiegård, har også forsamlingslokale oppført for [[Metodistkirken]]. Fra 1902 Treiders misjonslokale, hvor [[Otto H. Treider]] forkynte. I 1906 tok [[Frelsesarméen]]s 8. korps over, og har eid gården siden. [[Fretex]] har butikk i bygningen.
|
|[[Fil:Frelsesarmeen, Kirkeveien 62 - no-nb digifoto 20160126 00033 NB NS 000717.jpg|100px]]
|-
|-
|64
|64
Linje 129: Linje 181:
|-
|-
|65
|65
|
|1926
|Bygård
|Bygård
|[[Arne Steens Bok og papirhandel]], [[A. Magnussens kolonialforretning]] og andre butikker holdt til her.
|[[Arne Steens Bok og papirhandel]], [[A. Magnussens kolonialforretning]], delikatesseutsalg fra [[Oslo Folkerestauranter]] og andre butikker holdt til her.
|
|
|-
|-
Linje 138: Linje 190:
|Bygård
|Bygård
|
|
|
|-
|68
|1922
|Bygård
|Oppført av murermesterfirmaet [[Brødrene Johnsen]], arkitekt [[Georges Heindecke]].
|
|
|-
|-
|69
|69
|
|1929
|Bygård
|Bygård
|Milorgleder [[Knut Møyen]] holdt til her under okkupasjonen, og rømte fra bygningen 29. juli 1942. Han var også bosatt her etter krigen, til 1960-tallet.
|Leiegård i fem etasjer og loft, arkitekt [[Ragnvald Tønsager]]. Hjørnegård mot [[Hammerstads gate (Oslo)|Hammerstads gate]] og de to oppgangeneder har adresse dit som nr. 14A og B. [[Knut Møyen]] holdt til i denne gården under okkupasjonen, og rømte fra bygningen 29. juli 1942. Han var også bosatt her etter krigen, til 1960-tallet.
|
|[[Fil:Kirkeveien 69 og Hammerstads gate 14.jpg|100px]]
|-
|-
|70
|70
Linje 168: Linje 226:
|Bygård
|Bygård
|
|
|
|-
|74
|1925
|Bygård
|Oppført av murermesterfirmaet [[Brødrene Johnsen]], arkitekt [[Gunnar Schultz]].
|
|
|-
|-
Linje 179: Linje 243:
|1902–1903
|1902–1903
|Bygård
|Bygård
|
|Del av Waglekomplekset, ark. [[Morten Emil Adler Wagle|Morten Wagle]].
|
|
|-
|-
Linje 185: Linje 249:
|1905
|1905
|Bygård
|Bygård
|
|Del av Waglekomplekset, ark. [[Morten Emil Adler Wagle|Morten Wagle]].
|
|
|-
|-
Linje 192: Linje 256:
|Boligblokk
|Boligblokk
|Del av [[Jessenløkken Boligselskap]] (nr. 81–95). Ark. [[Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor]] v/ [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]]. Tilhører [[hensynssone bevaring]] [[Jessenløkken]].
|Del av [[Jessenløkken Boligselskap]] (nr. 81–95). Ark. [[Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor]] v/ [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]]. Tilhører [[hensynssone bevaring]] [[Jessenløkken]].
|
|[[Fil:414 Fra Jessenløkken - no-nb digifoto 20151109 00038 bldsa PK08008.jpg|100px]]
|-
|-
|83
|83
Linje 203: Linje 267:
|1926
|1926
|Kirke
|Kirke
|[[Majorstuen kirke]], også kjent som Prestenes kirke.
|[[Majorstuen kirke]], også kjent som Prestenes kirke da den oppført av [[Oslo småkirkeforening]] med bidrag fra norske prester. Innviet i mars 1926, ark: [[August Nielsen (1877–1956)|August Nielsen]] og [[Harald Sund]].
|
|[[Fil:Majorstuen kirke 01.JPG|100px]]
|-
|-
|85
|85
Linje 210: Linje 274:
|Boligblokk
|Boligblokk
|Del av [[Jessenløkken Boligselskap]] (nr. 81–95). Ark. [[Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor]] v/ [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]]. Tilhører [[hensynssone bevaring]] [[Jessenløkken]].
|Del av [[Jessenløkken Boligselskap]] (nr. 81–95). Ark. [[Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor]] v/ [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]]. Tilhører [[hensynssone bevaring]] [[Jessenløkken]].
|
|-
|86
|1922
|Bygård
|Fire-etasjes hørnegård mot [[Åsaveien (Oslo)|Åsaveien]], bygget i klassisk [[Karré|karrébebyggelse]].
|
|
|-
|-
Linje 239: Linje 309:
|1930-åra
|1930-åra
|Boligblokk
|Boligblokk
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), lamellblokker i [[funksjonalisme|funkisstil]]. Ark. [[Hans S. Wang]].
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), [[lamellbebyggelse|lamellblokker]] i [[funksjonalisme]]. Ark. [[Hans S. Wang]].
|
|
|-
|-
Linje 245: Linje 315:
|1930-åra
|1930-åra
|Boligblokk
|Boligblokk
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), lamellblokker i [[funksjonalisme|funkisstil]]. Ark. [[Finn Bryn]] og [[Johan Ellefsen]].  
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), [[lamellbebyggelse|lamellblokker]] i [[funksjonalisme]]. Ark. [[Finn Bryn]] og [[Johan Ellefsen]].  
|
|
|-
|-
Linje 251: Linje 321:
|1930-åra
|1930-åra
|Boligblokk
|Boligblokk
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), lamellblokker i [[funksjonalisme|funkisstil]]. Ark. [[Olav Olavsson (arkitekt)|Olav Olavsson]].
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), [[lamellbebyggelse|lamellblokker]] i [[funksjonalisme]]. Ark. [[Olav Olson (1879–1945)|Olav Olson]].
|
|
|-
|-
Linje 257: Linje 327:
|1930-åra
|1930-åra
|Boligblokk
|Boligblokk
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), lamellblokker i [[funksjonalisme|funkisstil]]. Ark. [[Sverre Poulsson]].
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), [[lamellbebyggelse|lamellblokker]] i [[funksjonalisme]]. Ark. [[Sverre Poulsen]].
|
|
|-
|-
Linje 263: Linje 333:
|1930-åra
|1930-åra
|Boligblokk
|Boligblokk
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), lamellblokker i [[funksjonalisme|funkisstil]]. Ark. [[Sverre Poulsson]].
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), [[lamellbebyggelse|lamellblokker]] i [[funksjonalisme]]. Ark. [[Sverre Poulsen]].
|
|
|-
|-
Linje 269: Linje 339:
|1930-åra
|1930-åra
|Boligblokk
|Boligblokk
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), lamellblokker i [[funksjonalisme|funkisstil]]. Ark. [[Sverre Poulsson]].
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), [[lamellbebyggelse|lamellblokker]] i [[funksjonalisme]]. Ark. [[Sverre Poulsen]].
|
|
|-
|-
Linje 275: Linje 345:
|1930-åra
|1930-åra
|Boligblokk
|Boligblokk
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), lamellblokker i [[funksjonalisme|funkisstil]]. Ark. [[Sverre Poulsson]].
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), [[lamellbebyggelse|lamellblokker]] i [[funksjonalisme]]. Ark. [[Sverre Poulsen]].
|
|
|-
|-
Linje 281: Linje 351:
|1930-åra
|1930-åra
|Boligblokk
|Boligblokk
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), lamellblokker i [[funksjonalisme|funkisstil]]. Ark. [[Frithjof Stoud Platou]].
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), [[lamellbebyggelse|lamellblokker]] i [[funksjonalisme]]. Ark. [[Frithjof Stoud Platou]].
|
|
|-
|-
Linje 287: Linje 357:
|1930-åra
|1930-åra
|Boligblokk
|Boligblokk
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), lamellblokker i [[funksjonalisme|funkisstil]]. Ark. [[Frithjof Stoud Platou]].
|Del av [[Marienlystblokkene (Oslo)|Marienlystblokkene]] (nr. 98–114), [[lamellbebyggelse|lamellblokker]] i [[funksjonalisme]]. Ark. [[Frithjof Stoud Platou]].
|
|
|-
|-
Linje 299: Linje 369:
|1919
|1919
|Boligblokk
|Boligblokk
|Oppført for [[Kontorfunksjonærenes boligselskap]], ark. [[H.F. Coll]]. Tilhører [[hensynssone bevaring]] [[Jessenløkken]].
|Oppført for [[Kontorfunksjonærenes boligselskap]], ark. [[Henry Fearnley Coll|H.F. Coll]]. Tilhører [[hensynssone bevaring]] [[Jessenløkken]].
|
|
|-
|-
Linje 305: Linje 375:
|1919
|1919
|Boligblokk
|Boligblokk
|Oppført for [[Kontorfunksjonærenes boligselskap]], ark. [[H.F. Coll]]. Tilhører [[hensynssone bevaring]] [[Jessenløkken]].
|Oppført for [[Kontorfunksjonærenes boligselskap]], ark. [[Henry Fearnley Coll|H.F. Coll]]. Tilhører [[hensynssone bevaring]] [[Jessenløkken]].
|
|
|-
|-
Linje 311: Linje 381:
|1919
|1919
|Boligblokk
|Boligblokk
|Oppført for [[Kontorfunksjonærenes boligselskap]], ark. [[H.F. Coll]].
|Oppført for [[Kontorfunksjonærenes boligselskap]], ark. [[Henry Fearnley Coll|H.F. Coll]].
|
|
|-
|-
Linje 317: Linje 387:
|1919
|1919
|Boligblokk
|Boligblokk
|Oppført for [[Kontorfunksjonærenes boligselskap]], ark. [[H.F. Coll]].
|Oppført for [[Kontorfunksjonærenes boligselskap]], ark. [[Henry Fearnley Coll|H.F. Coll]].
|
|
|-
|-
Linje 323: Linje 393:
|omkr. 1870–1900
|omkr. 1870–1900
|Bygård
|Bygård
|Har også adr. [[Gørbitz' gate]] 7.
|Har også adr. [[Gørbitz' gate (Oslo)|Gørbitz' gate]] 7.
|
|-
|129B
|1931
|Bygård
|Leiegård i seks etasjer, med 12 leiligheter og butikklokale, arkitekt [[Henry Fearnley Coll|H.F. Coll]]
|
|-
|131
|1921
|Bygård
|Oppført av murermesterfirmaet [[Brødrene Johnsen]], arkitekt Bjarne Hjortnæs.
|
|-
|147
|1933
|Bygård
|Arkitekt [[Gunnar Schultz]]
|
|
|-
|-
Linje 335: Linje 423:
|1966
|1966
|Transformatorstasjon
|Transformatorstasjon
|Utvidelse av [[Ullevål transformatorstasjon]] (se nr. 159) med boligdel. Ark. G. Greve og G. Grung.
|Utvidelse av [[Ullevål transformatorstasjon]] (se nr. 159) med boligdel. Ark. [[Georg Greve|G. Greve]] og [[Geir Grung (1926–1989)|G. Grung]].
|
|
|-
|-
Linje 341: Linje 429:
|1924
|1924
|Transformatorstasjon
|Transformatorstasjon
|[[Ullevål transformatorstasjon]], ark. [[Thv. Astrup]]. Ominnreda til kontorer 1995.
|[[Ullevål transformatorstasjon]], ark. [[Thorvald Astrup]]. Ominnreda til kontorer 1995.
|
|
|-
|-
Linje 353: Linje 441:
|1927
|1927
|Aldershjem
|Aldershjem
|Del av [[Sagbankens stuer]] (nr. 163–165), ark. H. Petersen.
|Del av [[Sagbankens stuer]] (nr. 163–165), ark. [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)|H. Petersen]].
|
|rowspan="2" align="left" |[[Fil:Sagbankens stuer.jpg|100px]]
|-
|-
|165
|165
|1927
|1927
|Aldershjem
|Aldershjem
|Del av [[Sagbankens stuer]] (nr. 163–165), ark. H. Petersen.
|Del av [[Sagbankens stuer]] (nr. 163–165), ark. [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)|H. Petersen]].
|
|-
|-
|166
|166
Linje 371: Linje 458:
|1927
|1927
|Aldershjem
|Aldershjem
|Del av [[Eugene Hanssens småhjem for gamle]] (nr. 167–171), ark. H. Petersen.
|Del av [[Eugene Hanssens småhjem for gamle]] (nr. 167–171), ark. [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)|H. Petersen]].
|
|
|-
|-
Linje 377: Linje 464:
|1927
|1927
|Aldershjem
|Aldershjem
|Del av [[Eugene Hanssens småhjem for gamle]] (nr. 167–171), ark. H. Petersen.
|Del av [[Eugene Hanssens småhjem for gamle]] (nr. 167–171), ark. [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)|H. Petersen]].
|
|
|-
|-
Linje 383: Linje 470:
|1927
|1927
|Aldershjem
|Aldershjem
|Del av [[Eugene Hanssens småhjem for gamle]] (nr. 167–171), ark. H. Petersen.
|Del av [[Eugene Hanssens småhjem for gamle]] (nr. 167–171), ark. [[Harald Frithjof Petersen (1888–1971)|H. Petersen]].
|
|
|-
|-
Linje 389: Linje 476:
|1913
|1913
|Barnehage
|Barnehage
|Opprinnelig [[Heftyes barneherberge]], nå barnehage. Ark. O.H. Hoff.
|Opprinnelig [[H. T. Heftyes barnehjem]], nå barnehage. Ark. [[Oscar Hoff]].
|
|[[Fil:Heftyes barnehjem.png|100px]]
|-
|-
|177
|177
Linje 407: Linje 494:
|1910–1920
|1910–1920
|Boligblokk  
|Boligblokk  
|Oppført for [[Kommunaltjenestemennenes Boliglag]] (nr. 175–183). Ark. H.F. Coll, C.F. Linthoe og [[Harald Hals (1876–1959)|H. Hals]]
|Oppført for [[Kommunaltjenestemennenes Boliglag]] (nr. 175–183). Ark. [[Henry Fearnley Coll|H.F. Coll]], [[Ferdinand Linthoe|C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|H. Hals]]
|
|
|-
|-
Linje 413: Linje 500:
|1910–1920
|1910–1920
|Boligblokk
|Boligblokk
|Oppført for [[Kommunaltjenestemennenes Boliglag]] (nr. 175–183). Ark. H.F. Coll, C.F. Linthoe og [[Harald Hals (1876–1959)|H. Hals]]
|Oppført for [[Kommunaltjenestemennenes Boliglag]] (nr. 175–183). Ark. [[Henry Fearnley Coll|H.F. Coll]], [[Ferdinand Linthoe|C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|H. Hals]]
|
|
|-
|-
Linje 429: Linje 516:
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer