Kirsten Brunvoll (1895–1976): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (formatering i starten (parentes))
Ingen redigeringsforklaring
 
(15 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{innhold høyre}}
{{thumb|Kirsten Brunvoll.jpg|Kirsten Brunvoll.|Faksimile fra artikkel om Brunvoll og hennes bok "Veien til Auschwitz" i bladet ''Bygningsarbeideren'' nr. 7/8 1967.}}
[[Fil:Hvite busser 1945.jpg|miniatyr|Grev Folke Bernadottes hvite busser henta mange hjem fra de tyske konsentrasjonsleirene i 1945.]]
<onlyinclude>'''[[Kirsten Brunvoll (1895–1976)|Kirsten Brunvoll]]''' (født ''Sørsdal'' 24. desember 1895, død 5. april 1976) var forfatter, dramatiker, journalist og motstandskvinne under [[Andre verdenskrig|krigen]]. </onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Kirsten Brunvoll (1895–1976)|Kirsten Brunvoll]]''' (født 24. desember 1895, død 5. april 1976) var forfatter, dramatiker, journalist og motstandskvinne under [[Andre verdenskrig|krigen]]. </onlyinclude>


== Familie ==
== Familie ==
Linje 10: Linje 9:


== Motstandskvinne ==
== Motstandskvinne ==
[[Fil:Hvite busser 1945.jpg|miniatyr|Grev Folke Bernadottes hvite busser henta mange hjem fra de tyske konsentrasjonsleirene i 1945.]]
Hele familien Brunvoll var med i spredning av avisa ''«Norge»''. I oktober 1941 gjennomførte [[Gestapo]] razzia hjemme hos familien, som del av opprullinga av nettverket rundt avisa. Gunnar klarte å flykte, mens de andre tre ble arresterte og etter hvert sendt til flyktningleire i Tyskland. Etter opprulling av avisredaksjoner for illegale aviser ble 16 av de 24 kjente motstandskvinnene sendt til tyske konsentrasjonsleire, som [[Ravensbrück]] og [[Stutthof]]. Kirsten Brunvoll ble sendt til Ravensbrück som [[Nacht und Nebel|NN-fange]] for sitt arbeid i redaksjonen for avisa ''«Norge»''. <ref>Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'', s. 316. Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512.</ref>


Hele familien Brunvoll var med i spredning av avisa ''«Norge»''. I oktober 1941 gjennomførte [[Gestapo]] razzia hjemme hos familien, som del av opprullinga av nettverket rundt avisa. Gunnar klarte å flykte, mens de andre tre ble arresterte og etter hvert sendt til flyktningleire i Tyskland. Etter opprulling av avisredaksjoner for illegale aviser ble 16 av de 24 kjente motstandskvinnene sendt til tyske konsentrasjonsleire, som [[Ravensbrück]] og [[Stutthof]]. Kirsten Brunvoll ble sendt til Ravensbrück som [[Nacht und Nebel|NN-fange]] for sitt arbeid i redaksjonen for avisa ''«Norge»''. <ref>* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Brunvoll nevnes på side 316. Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512.</ref>
Brunvoll satt på [[Grini fangeleir|Grini]] til februar 1943 med fangenummer 1438. Så ble hun sendt til Tyskland, først til kvinnefengsel i Hamburg, deretter til Alexanderplatz i Berlin, deretter Ravensbrück, så [[Majdanek]] (Lublin) i Polen og til sist å havne i [[Auschwitz]]. Men den sovjetiske frammarsjen nærma seg, så hun måtte være med på evakueringa fra Auschwitz og kom dermed tilbake til Ravensbrück, der hun til slutt ble evakuert med [[Bernadottes hvite busser]]. Hele familien overlevde krigen.
 
Brunvoll satt på [[Grini]] til februar 1943 med fangenummer 1438. Så ble hun sendt til Tyskland, først til kvinnefengsel i Hamburg, deretter til Alexanderplatz i Berlin, deretter Ravensbrück, så [[Majdanek]] (Lublin) i Polen og til sist å havne i [[Auschwitz]]. Men den sovjetiske frammarsjen nærma seg, så hun måtte være med på evakueringa fra Auschwitz og kom dermed tilbake til Ravensbrück, der hun til slutt ble evakuert med [[Bernadottes hvite busser]]. Hele familien overlevde krigen.


=== Radiointervju ===
=== Radiointervju ===
Linje 19: Linje 18:
</ref>
</ref>
== Etter krigen ==  
== Etter krigen ==  
I 1947 reiste Brunvoll og [[Kai Feinberg]] til Warszawa, der de var de første vitnene i rettssaken  mot [[Rudolf Höss]], den tidligere kommandanten for Auschwitz. <ref>* ''Norske vitner i Auschwitz-prosessen. Udyret Rudolf Hoess fra konsentrasjonsleirens helvete angrer ikke. Kirsten Brunvoll og Kai Feinberg, forteller om den store prosessen i Warszawa.'' Arbeiderbladet, tirsdag 1. april 1947, forsiden og s. 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470401_60_77_1}}.</ref> Samme år ga Brunvoll ut boka ''«Veien til Auschwitz»'' der hun skriver om opplevelsene sine under krigen. <ref>* Brunvoll, Kirsten: ''Veien til Auschwitz''. Aschehoug, 2009. ISBN 9788203291715. 1. utg. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021030848584}}.</ref>
I 1947 reiste Brunvoll og [[Kai Feinberg]] til Warszawa, der de var de første vitnene i rettssaken  mot [[Rudolf Höss]], den tidligere kommandanten for Auschwitz. <ref>* ''Norske vitner i Auschwitz-prosessen. Udyret Rudolf Hoess fra konsentrasjonsleirens helvete angrer ikke. Kirsten Brunvoll og Kai Feinberg, forteller om den store prosessen i Warszawa.'' Arbeiderbladet, tirsdag 1. april 1947, forsiden og s. 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470401_60_77_1}}.</ref> Samme år ga Brunvoll ut boka ''«Veien til Auschwitz»'' der hun skriver om opplevelsene sine under krigen. <ref>*Brunvoll, Kirsten: ''Veien til Auschwitz''. Aschehoug, 2009. ISBN 9788203291715. 1. utg. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021030848584}}.</ref>


I åra etter krigen var Brunvoll aktiv i [[Arbeiderpartiet]], spesielt i saker som angikk kvinnerepresentasjon og avholdssak. På landsmøtet i 1949 argumenterte hun for at kvinnesekretariatet skulle ha to representanter i sentralstyret, heller enn bare den ene som flertallet ønsket. Her argumenterte hun mot blant andre [[Einar Gerhardsen]] og [[Martin Tranmæl]]. Så overmakta blei for stor og forslaget hennes ble nedstemt.
I åra etter krigen var Brunvoll aktiv i [[Arbeiderpartiet]], spesielt i saker som angikk kvinnerepresentasjon og avholdssak. På landsmøtet i 1949 argumenterte hun for at kvinnesekretariatet skulle ha to representanter i sentralstyret, heller enn bare den ene som flertallet ønsket. Her argumenterte hun mot blant andre [[Einar Gerhardsen]] og [[Martin Tranmæl]]. Så overmakta blei for stor og forslaget hennes ble nedstemt.
== Ettermæle ==
I en omtale av Kirsten Brunvoll i ''Akershus Amtstidende'' 11. februar 1976, av signaturen "Viso", ble hun beskrevet slik (utdrag):
{{sitat|Kirsten Brunvoll kan med full rett kalles husmor, forfatter, politiker, fremtredende godtemplar, en pioner innen amatørteatret - og som om det ikke skulle være nok - begynte hun som kunstmaler i en alder av 65 år. ... Kirsten Brunvoll er en kvinne som har levd et innholdsmettet liv til gagn for folk og samfunn. Hun kan i sannhet betegnes som Kvinnen med stor K. En kvinne av i dag fra i går.}}
Kirsten Brunvoll  og ektemannen er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] i Bærum.


== Utgivelser==
== Utgivelser==
Linje 41: Linje 47:
* ''Aust-Agder under okkupasjonen''. Friluftsforlaget, 2018. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020051248131}}.
* ''Aust-Agder under okkupasjonen''. Friluftsforlaget, 2018. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020051248131}}.
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-02317P ''Fru Kirsten Brunvoll forteller om fangetransporten og om konsentrasjonsleirene Ravensbrück, Lublin og Auschwitz.''] (NRK/Frode Rinnan,1945).
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-02317P ''Fru Kirsten Brunvoll forteller om fangetransporten og om konsentrasjonsleirene Ravensbrück, Lublin og Auschwitz.''] (NRK/Frode Rinnan,1945).
*''Akershus Amtstidende 1976.02.11''. 19760211. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19760211_94_23_1}}. Omtale av Brunvoll.
* Gjerde, Åsmund Borgen: [https://snl.no/Kirsten_Brunvoll ''Kirsten Brunvoll i Store norske leksikon''] på snl.no. Besøkt 15. desember 2021.  
* Gjerde, Åsmund Borgen: [https://snl.no/Kirsten_Brunvoll ''Kirsten Brunvoll i Store norske leksikon''] på snl.no. Besøkt 15. desember 2021.  
* Gran, Bjarne: ''Kvinner i inferno.'' Bokanmeldelse av Kirsten Brunvolls bok ''Veien til Auschwitz''. I Verdens gang, fredag 7. november 1947, s. 3. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19471107_3_258_1}}.
* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Brunvoll nevnes på sidene 27, 316, 436, 438, 447, 449-452, 458-460, 503, 549. Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512.
* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Brunvoll nevnes på sidene 27, 316, 436, 438, 447, 449-452, 458-460, 503, 549. Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512.
* Lewinska, Pelagia:''Tyve måneder i Auschwitz''. Forord skrevet av Kirsten Brunvoll. Bladkompaniet, 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013073008130}}.
* Lewinska, Pelagia:''Tyve måneder i Auschwitz''. Forord skrevet av Kirsten Brunvoll. Bladkompaniet, 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013073008130}}.
Linje 48: Linje 56:
* {{Nordmenn i fangenskap 2004}}.
* {{Nordmenn i fangenskap 2004}}.
* [https://www.fanger.no/persons/34335 Fra Norsk digitalt fangeregistrer 1940-45.]
* [https://www.fanger.no/persons/34335 Fra Norsk digitalt fangeregistrer 1940-45.]
* {{Hbr1-1|pf01073681003102|Kirsten Sørsdal}}.


{{DEFAULTSORT:Brunvoll, Kirsten}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1895]]
[[Kategori:Fødsler i 1895]]
[[Kategori:Dødsfall i 1976]]
[[Kategori:Dødsfall i 1976]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Konsentrasjonsleirfanger]]
[[Kategori:Konsentrasjonsleirfanger]]
[[Kategori:Grinifanger]]
[[Kategori:Grinifanger]]
[[Kategori:Tysklandsfanger]]
[[Kategori:Tysklandsfanger]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Avholdsfolk]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Jar]]
{{KL}}
{{KL}}
{{bm}}
Skribenter
5 182

redigeringer