Kirsten Sand: Forskjell mellom sideversjoner

korr
(la til)
Tagger: Visuell redigering: Byttet Utilsiktet nowiki-tagg
(korr)
Linje 26: Linje 26:


Høsten 1945 begynte hun som Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune|Skjervøy]]. I denne perioden tegnet hun rundt 30 typetegninger. Hennes hustyper var tilpassa et moderne familieliv, og var designa for at husmora ikke bare skulle gjøre huslige sysler, men også få tid og overskudd til andre samfunnsoppgaver.<ref>Stian Bones. ''Andre verdenskrig i nord. 3 : Kampen om frihet.'' Orkana akademisk, 2022. {{bokhylla|NBN:no-nb_pliktmonografi_000011003}}</ref> Blant annet ønska hun å innføre stuekjøkken heller enn separate kjøkken, siden hun mente husmødrene ofte ble isolert fra resten av familien inne på kjøkkenet.  
Høsten 1945 begynte hun som Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune|Skjervøy]]. I denne perioden tegnet hun rundt 30 typetegninger. Hennes hustyper var tilpassa et moderne familieliv, og var designa for at husmora ikke bare skulle gjøre huslige sysler, men også få tid og overskudd til andre samfunnsoppgaver.<ref>Stian Bones. ''Andre verdenskrig i nord. 3 : Kampen om frihet.'' Orkana akademisk, 2022. {{bokhylla|NBN:no-nb_pliktmonografi_000011003}}</ref> Blant annet ønska hun å innføre stuekjøkken heller enn separate kjøkken, siden hun mente husmødrene ofte ble isolert fra resten av familien inne på kjøkkenet.  
<blockquote>Et lite kjøkken isolerer husmoren fra de øvrige familiemedlemmers interesser, hun blir gående i sitt arbeid mens de andre leser aviser og diskuterer det som har hendt. Kjøkkenet skal være husets beste rom med plass for alle både under måltidene og etter, her skal mannen lese ssine aviser og ungene lese mens husmoren steller med sitt. Da vil hun pgså meget lettere få en håndsrekning av mann og barn, de behøver ikke å "gå ut" i kjøkkenet, arbeidet foregår naturlig i fellesskap. Målet må være å samle familien, ikke splitte den.<ref>Liv Schjødt, ''Boligsak er hovedsak'', Cappelen, 1950. {{bokhylla|BN:no-nb_digibok_2008042800001}} </ref></blockquote>
<blockquote>Et lite kjøkken isolerer husmoren fra de øvrige familiemedlemmers interesser, hun blir gående i sitt arbeid mens de andre leser aviser og diskuterer det som har hendt. Kjøkkenet skal være husets beste rom med plass for alle både under måltidene og etter, her skal mannen lese sine aviser og ungene lese mens husmoren steller med sitt. Da vil hun også meget lettere få en håndsrekning av mann og barn, de behøver ikke å "gå ut" i kjøkkenet, arbeidet foregår naturlig i fellesskap. Målet må være å samle familien, ikke splitte den.<ref>Liv Schjødt, ''Boligsak er hovedsak'', Cappelen, 1950. {{bokhylla|BN:no-nb_digibok_2008042800001}} </ref></blockquote>
Stuekjøkken ville gjøre husmødrene mer integrert i familiens sosiale liv. Hun tegna også ofte inn luftebalkonger på husene, siden det sparte husmødrene for mye bæring i hverdagen.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>
Stuekjøkken ville gjøre husmødrene mer integrert i familiens sosiale liv. Hun tegna også ofte inn luftebalkonger på husene, siden det sparte husmødrene for mye bæring i hverdagen.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref>