Veiledere, Administratorer
20 126
redigeringer
korr
(korr) |
(korr) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Arkitekt Kirsten Sand foto.jpg|Arkitekt Kirsten Sand.|Ukjent, hentet fra ''Vi fra NTH. De første ti kull. 1910-1919''.}} | <onlyinclude>{{thumb|Arkitekt Kirsten Sand foto.jpg|Arkitekt Kirsten Sand.|Ukjent, hentet fra ''Vi fra NTH. De første ti kull. 1910-1919''.}} | ||
'''[[Kirsten Sand|Kirsten Eleonore Helena Sand]]''' (født 27. november 1895 i [[Kristiania]], død 12. mai 1996 i [[Tromsø]]) var arkitekt, i 1919 den første kvinne som ble uteksaminert ved arkitektlinjen ved [[Norges Tekniske Høgskole|NTH]]. Før [[andre verdenskrig]] drev hun blant annet egen praksis i Oslo, og etter krigen var hun sentral i gjenoppbyggingen av Nord-Norges brente steder, som [[Husbanken]]<nowiki/>s distriktsarkitekt i [[Troms]]. Hun var også engasjert i musikkopplæring for barn i Tromsø. </onlyinclude> | '''[[Kirsten Sand|Kirsten Eleonore Helena Sand]]''' (født 27. november 1895 i [[Kristiania]], død 12. mai 1996 i [[Tromsø]]) var arkitekt, i 1919 den første kvinne som ble uteksaminert ved arkitektlinjen ved [[Norges Tekniske Høgskole|NTH]]. Før [[andre verdenskrig]] drev hun blant annet egen praksis i Oslo, og etter krigen var hun sentral i gjenoppbyggingen av Nord-Norges brente steder, som [[Husbanken]]<nowiki/>s distriktsarkitekt i [[Troms]]. Hun var også engasjert i musikkopplæring for barn i Tromsø.</onlyinclude> | ||
== Familie== | == Familie== | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Hun reiste på eget initiativ nordover sommeren 1945 og beskrev situasjonen i Nord-Troms og Alta-området slik: | Hun reiste på eget initiativ nordover sommeren 1945 og beskrev situasjonen i Nord-Troms og Alta-området slik: | ||
<blockquote>De bodde i telt, i aapne skur og helt under aapen himmel. <br> | <blockquote>De bodde i telt, i aapne skur og helt under aapen himmel. <br>Til Kvænangen var det da kommet 6-7 brakker og det var jo i det svære omraadet spredt saa en merket dem ikke. Ellers hade en del faatt skrapt sammen litt materialer, skrapbord, levninger etter tyskerne, ilanddrevet tømmer og annet vrakgods. Noen holdt paa med orntlige smaa uthus, noen hadde laget en bu med 2 eller 3 vegger, amterialene rakk ikke lenger, det beskyttet jo åaa "et stakkars vis" som de sa. En del hadde laant telt, noen hadde slett ingen ting. Komfurene sto i fri luft overalt.<br>Men alle vile bli over vinteren koste hva det koste ville. De syntes at myndighetene maatte ha glemt dem og ikke visste hvor ikke det var. De visste jo heller ikke hvor ille myndighetene hadde det.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref></blockquote> | ||
Til Kvænangen var det da kommet 6-7 brakker og det var jo i det svære omraadet spredt saa en merket dem ikke. Ellers hade en del faatt skrapt sammen litt materialer, skrapbord, levninger etter tyskerne, ilanddrevet tømmer og annet vrakgods. Noen holdt paa med orntlige smaa uthus, noen hadde laget en bu med 2 eller 3 vegger, amterialene rakk ikke lenger, det beskyttet jo åaa "et stakkars vis" som de sa. En del hadde laant telt, noen hadde slett ingen ting. | |||
Men alle vile bli over vinteren koste hva det koste ville. De syntes at myndighetene maatte ha glemt dem og ikke visste hvor ikke det var. De visste jo heller ikke hvor ille myndighetene hadde det.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref></blockquote> | |||
På eget initiativ satte hun igang boligundersøkelser for å finne ut hva slags hus folk hadde hatt før krigen, og hva de ønska seg for framtida. Før krigen hadde mange mangla elektrisitet, og elektrisk kraft ble en prioritet framover. Hun skrev: | På eget initiativ satte hun igang boligundersøkelser for å finne ut hva slags hus folk hadde hatt før krigen, og hva de ønska seg for framtida. Før krigen hadde mange mangla elektrisitet, og elektrisk kraft ble en prioritet framover. Hun skrev: | ||
| Linje 26: | Linje 24: | ||
Høsten 1945 begynte hun som Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune|Skjervøy]]. I denne perioden tegnet hun rundt 30 typetegninger. Hennes hustyper var tilpassa et moderne familieliv, og var designa for at husmora ikke bare skulle gjøre huslige sysler, men også få tid og overskudd til andre samfunnsoppgaver.<ref>Stian Bones. ''Andre verdenskrig i nord. 3 : Kampen om frihet.'' Orkana akademisk, 2022. {{bokhylla|NBN:no-nb_pliktmonografi_000011003}}</ref> Blant annet ønska hun å innføre stuekjøkken heller enn separate kjøkken, siden hun mente husmødrene ofte ble isolert fra resten av familien inne på kjøkkenet. | Høsten 1945 begynte hun som Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms. Mellom 1945 og 1952 bodde hun i [[Skjervøy kommune|Skjervøy]]. I denne perioden tegnet hun rundt 30 typetegninger. Hennes hustyper var tilpassa et moderne familieliv, og var designa for at husmora ikke bare skulle gjøre huslige sysler, men også få tid og overskudd til andre samfunnsoppgaver.<ref>Stian Bones. ''Andre verdenskrig i nord. 3 : Kampen om frihet.'' Orkana akademisk, 2022. {{bokhylla|NBN:no-nb_pliktmonografi_000011003}}</ref> Blant annet ønska hun å innføre stuekjøkken heller enn separate kjøkken, siden hun mente husmødrene ofte ble isolert fra resten av familien inne på kjøkkenet. | ||
<blockquote>Et lite kjøkken isolerer husmoren fra de øvrige familiemedlemmers interesser, hun blir gående i sitt arbeid mens de andre leser aviser og diskuterer det som har hendt. Kjøkkenet skal være husets beste rom med plass for alle både under måltidene og etter, her skal mannen lese sine aviser og ungene | <blockquote>Et lite kjøkken isolerer husmoren fra de øvrige familiemedlemmers interesser, hun blir gående i sitt arbeid mens de andre leser aviser og diskuterer det som har hendt. Kjøkkenet skal være husets beste rom med plass for alle både under måltidene og etter, her skal mannen lese sine aviser og ungene leke mens husmoren steller med sitt. Da vil hun også meget lettere få en håndsrekning av mann og barn, de behøver ikke å "gå ut" i kjøkkenet, arbeidet foregår naturlig i fellesskap. Målet må være å samle familien, ikke splitte den.<ref>Liv Schjødt, ''Boligsak er hovedsak'', Cappelen, 1950. {{bokhylla|BN:no-nb_digibok_2008042800001}} </ref></blockquote> | ||
Stuekjøkken ville gjøre husmødrene mer integrert i familiens sosiale liv. Hun tegna også ofte inn luftebalkonger på husene, siden det sparte husmødrene for mye bæring i hverdagen.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref> | Stuekjøkken ville gjøre husmødrene mer integrert i familiens sosiale liv. Hun tegna også ofte inn luftebalkonger på husene, siden det sparte husmødrene for mye bæring i hverdagen.<ref>Ingebjørg Hage. ''Som fugl føniks av asken? : gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark'', Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, 1996.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008072304048}}</ref> | ||