Skribenter
95 108
redigeringer
Kitty Kielland: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
thumbformat
(overskrifter og småplukk) |
(thumbformat) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Kitty Kielland | <onlyinclude>{{thumb|Kitty Kielland sjølportrett.jpg|Sjølportrett av Kitty Kielland fra 1887.|[[Nasjonalmuseet]]}} | ||
'''[[Kitty Kielland|Kitty Lange Kielland]]''' (født [[8. oktober]] [[1843]] i [[Stavanger]], død [[1. oktober]] [[1914]] i [[Oslo|Kristiania]]) var kunstmaler. Hun var en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-åra, og bidro mye til utviklinga av nyromantikken i malerkunsten i 1890-åra. Hun var også kvinnesakskvinne, og var blant annet med på å stifte [[Norsk Kvinnesaksforening]]. </onlyinclude> | |||
==Familie og slekt== | ==Familie og slekt== | ||
Hun ble døpt Christine Lange Kielland, og var datter av rentier og konsul [[Jens Zetlitz Kielland (1816–1881)|Jens Zetlitz Kielland]] (1816–1881) og [[Christiane Lange (1820–1862)|Christiane Lange]] (1820–1862). | Hun ble døpt Christine Lange Kielland, og var datter av rentier og konsul [[Jens Zetlitz Kielland (1816–1881)|Jens Zetlitz Kielland]] (1816–1881) og [[Christiane Lange (1820–1862)|Christiane Lange]] (1820–1862). Kitty Kielland vokste opp i en velstående familie. Faren eide en andel av handelshuset [[Jacob Kielland & Søn]]. Da Kitty Kiellands mor døde i 1862 solgte faren seg ut og levde som rentenist. Hun var søster av forfatteren [[Alexander Lange Kielland (1849–1906)|Alexander Lange Kielland]] (1849–1906). Sjøl ble hun ikke gift. | ||
Kitty Kielland vokste opp i en velstående familie. Faren eide en andel av handelshuset [[Jacob Kielland & Søn]]. Da Kitty Kiellands mor døde i 1862 solgte faren seg ut og levde som rentenist. | |||
==Studietid og tidlig virke== | ==Studietid og tidlig virke== | ||
| Linje 18: | Linje 16: | ||
I 1875 flytta hun til München, hvor han blant annet fikk veiledning av H. Baisch og [[Eilif Peterssen]]. Særlig Peterssen ble viktig for henne; han lærte henne blant annet en friere penselføring som hun senere skulle videreutvikle. Hun ble i München til 1878, men sommeren 1876 malte hun på [[Bjerkreim]] på Jæren. I årene fram til 1910 var hun jevnlig på Jæren for å male og tegne studier, som hun så arbeida videre med i atelieret. Aller helst ville hun fullføre maleriene foran motivet, om vær og føreforhold tillot det. | I 1875 flytta hun til München, hvor han blant annet fikk veiledning av H. Baisch og [[Eilif Peterssen]]. Særlig Peterssen ble viktig for henne; han lærte henne blant annet en friere penselføring som hun senere skulle videreutvikle. Hun ble i München til 1878, men sommeren 1876 malte hun på [[Bjerkreim]] på Jæren. I årene fram til 1910 var hun jevnlig på Jæren for å male og tegne studier, som hun så arbeida videre med i atelieret. Aller helst ville hun fullføre maleriene foran motivet, om vær og føreforhold tillot det. | ||
I München traff hun også andre norske kunstnere. I tillegg til Peterssen var [[Erik Werenskiold]], [[Christian Skredsvig]] og [[Harriet Backer]] de som ble viktigste for henne. Kielland bodde i mange år sammen med Harriet Backer, og miljøet fra Munchen fortsatte å | I München traff hun også andre norske kunstnere. I tillegg til Peterssen var [[Erik Werenskiold]], [[Christian Skredsvig]] og [[Harriet Backer]] de som ble viktigste for henne. Kielland bodde i mange år sammen med Harriet Backer, og miljøet fra Munchen fortsatte å holde sammen i [[Lysakerkretsen]]. | ||
== Paris og Jæren == | == Paris og Jæren == | ||
| Linje 28: | Linje 26: | ||
== Samfunnsdebatt og senere virke == | == Samfunnsdebatt og senere virke == | ||
I 1880-åra ble Kielland engasjert i kvinnekampen, og hun tok blant annet opp forskjellen i oppdragelsen av gutter og jenter og kvinnes manglende frihet i ekteskapet. I novellen ''Mors kjæledegge'' fra 1885 tok hun opp disse spørsmålene. Året etter kom debattinnlegget «Kvindespørsmålet», et svar på pastor [[M.J. Færden]]s angrep på kvinnebevegelsen. Kielland var negativ til [[Gina Krog]]s linje i kampen, som hun regna som mannsfiendtlig. Hun debatterte også kunst; blant annet tok hun i 1887 et oppgjør med [[Andreas Aubert]] etter hans kritikk av [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohgs]] «Albertine i politilegens venteværelse». Kielland var den eneste av sin tids kvinnelige malere som så tydelig kasta seg inn i samfunnsdebatten. Mange oppfatta henne som krass og brautende, men Alexander Kielland sa om sin søster: «Kitty er skarp i Kanterne men blød i Midten.».<onlyinclude></onlyinclude> | {{thumb|Kitty Kielland av Harriet Backer.jpg|Kitty Kielland, malt av Harriet Backer (1883).}}I 1880-åra ble Kielland engasjert i kvinnekampen, og hun tok blant annet opp forskjellen i oppdragelsen av gutter og jenter og kvinnes manglende frihet i ekteskapet. I novellen ''Mors kjæledegge'' fra 1885 tok hun opp disse spørsmålene. Året etter kom debattinnlegget «Kvindespørsmålet», et svar på pastor [[M.J. Færden]]s angrep på kvinnebevegelsen. Kielland var negativ til [[Gina Krog]]s linje i kampen, som hun regna som mannsfiendtlig. Hun debatterte også kunst; blant annet tok hun i 1887 et oppgjør med [[Andreas Aubert]] etter hans kritikk av [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohgs]] «Albertine i politilegens venteværelse». Kielland var den eneste av sin tids kvinnelige malere som så tydelig kasta seg inn i samfunnsdebatten. Mange oppfatta henne som krass og brautende, men Alexander Kielland sa om sin søster: «Kitty er skarp i Kanterne men blød i Midten.».<onlyinclude></onlyinclude> | ||
I tillegg til at hun fortsatte med bildene fra Jæren i 1890-åra, malte hun også blant annet flere blomsterbilder. [[Egersund Fayancefabrik]] fikk henne omkring 1900 til å dekorere serviset «Bekkeblom». Hun malte også høyfjellsbilder i dette tiåret, blant annet fra [[Jotunheimen]] hvor hun hadde flere opphold. På verdensutstillinga i Paris i 1900 hadde hun to bilder derfra. | I tillegg til at hun fortsatte med bildene fra Jæren i 1890-åra, malte hun også blant annet flere blomsterbilder. [[Egersund Fayancefabrik]] fikk henne omkring 1900 til å dekorere serviset «Bekkeblom». Hun malte også høyfjellsbilder i dette tiåret, blant annet fra [[Jotunheimen]] hvor hun hadde flere opphold. På verdensutstillinga i Paris i 1900 hadde hun to bilder derfra. | ||
| Linje 54: | Linje 52: | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
[[Kategori:F2]] | |||