Skribenter
1 271
redigeringer
m (→Sjøleie og kjøpmannsgods på nytt 1789 - 1955: litt justeringer) |
|||
Linje 12: | Linje 12: | ||
Til slutt ble det ''Ola Tjøstulvsen'' som overtok åsetet etter mora da hun døde i 1779. Han satt med garden i 10 år før jordeierens egen sønn overtok. <ref>Manus til slektshistorie fra Ragnar Mørk.</ref> | Til slutt ble det ''Ola Tjøstulvsen'' som overtok åsetet etter mora da hun døde i 1779. Han satt med garden i 10 år før jordeierens egen sønn overtok. <ref>Manus til slektshistorie fra Ragnar Mørk.</ref> | ||
== | == Øyset'enes halve århundre 1772 - 1822 == | ||
Nils Engebretsen Øyset kjøpte altså Kjærnsmo i 1772, men lot leilendingefamilien sitte noen år før de ble trengt ut. | |||
'' | ''[[Engebret Øyset]]'' (1761 - 1837) og ''Mette Karine Hansdatter'' (1772 - 1839) flyttet trolig sammen inn på garden kort tid etter at han i 1789 hadde overtatt Kjærnsmo fra faren på nabogarden Foss. Mest sannsynlig var det de som satte opp hovedbygningen som ennå står på garden. | ||
I tillegg til Kjærnsmo og Foss eide Engebret i følge Eyvind Lillevold en hel del eiendommer i Blaker, blant andre Fjuk, Stagrum, Svastad, Huseby og Foss. Farsgarden Øyset i Vinger var solgt fra familien men Engebrets fortsatte bruk av gardsnavnet som familienavn viser at han opprettholdt krav på garden. I følge Lillevold lyste han da også odel på den i 1802, og i 1807 kjøpte Engebret garden Øyset tilbake for 5000 rd. Selv forble han boende på Kjærnsmo, og brukte Øyset ved forpakter. Han ble i 1814 [[Valet til Riksforsamlinga 1814|valgt]] sammen med prost Finchenhagen som valgmann for [[Nes prestegjeld]] til [[Riksforsamlingen]], og varamann for Akershus Amt. I de vanskelige årene under og etter Napoleonskrigene gikk det over ende for Engebret Øyset. Kjærnsmo og Foss gikk til Kjøpmann Albrechtsen på Vinger i 1822.<ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. 266ff</ref> | |||
== Kjøpmannsgods på nytt 1789 - 1955 == | |||
''Jonas Hendrich Albrechtsen'' (f ca 1753) og hans tredje kone ''Anne Kristine Langeland'' (f ca 1773)<ref>De bodde på Kongsvinger i 1801, [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058240005871 folketelling 1801]</ref> ser ut til å ha flyttet inn på garden. I hvert fall solgte han sin ''påboende'' gard, Kjærnsmo med tilliggelser, til sønnen Andreas Albrechtsen i 1829 for 4000 spd.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080626350022 Pantebok Øvre Romerike sorenskriverembete 8 (1829-1838) fol. 20]</ref> Han forbeholdt seg og sin datter, Kathrine Sofie Albrechtsen (f ca 1793), føderåd av garden. Husmannsplassen ''søndre Kjen (Tjernet)'' fikk tinglyst festeseddel i 1822. | |||
''Andreas Albrechtsen'' satt med garden i nesten 20 år før han i 1848 solgte Kjærnsmo gard med halve Aulifallet til apoteker og kjemiker [[Harald Conrad Thaulow|Harald Thaulow]] (1815 - 81) og broren, doktor [[Heinrich Arnold Thaulow|Heinrich Thaulow]] (1808 - 94) for 18 000 spd. De sørget for at det ble tinglyst husmannskontrakter på de fire plassene ''Hesteløkken'', ''søndre Faldstue'', ''Flaen'' og ''Nordby med Nordbyflaen''. | ''Andreas Albrechtsen'' satt med garden i nesten 20 år før han i 1848 solgte Kjærnsmo gard med halve Aulifallet til apoteker og kjemiker [[Harald Conrad Thaulow|Harald Thaulow]] (1815 - 81) og broren, doktor [[Heinrich Arnold Thaulow|Heinrich Thaulow]] (1808 - 94) for 18 000 spd. De sørget for at det ble tinglyst husmannskontrakter på de fire plassene ''Hesteløkken'', ''søndre Faldstue'', ''Flaen'' og ''Nordby med Nordbyflaen''. |