Kjøpmannsgata (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 9: Linje 9:
Statusen som hovedgate holdt seg et stykke inn på 1700-tallet, da [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] tok over den rollen. Fra omkring 1710 ble Kjøpmannsgata også kalt Søgaden, og i 1788 er den omtalt som Store Strandgade. Kjøpmennene med tilhold der ble ofte kalt «Søgadegrossererne» eller «Søgadepatrisiatet».  
Statusen som hovedgate holdt seg et stykke inn på 1700-tallet, da [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] tok over den rollen. Fra omkring 1710 ble Kjøpmannsgata også kalt Søgaden, og i 1788 er den omtalt som Store Strandgade. Kjøpmennene med tilhold der ble ofte kalt «Søgadegrossererne» eller «Søgadepatrisiatet».  


Det er flere gamle brygger og bygårder som er bevart langs gata, og gaterommet fra Bispegata til [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] samt bryggerekka fra [[Gamle bybro]] til [[Bakke bru (Trondheim)|Bakke bru]] er regulert til særskilt bevaring.  
Det er flere gamle brygger og bygårder som er bevart langs gata, og gaterommet fra Bispegata til [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] samt bryggerekka fra [[Gamle Bybro]] til [[Bakke bru (Trondheim)|Bakke bru]] er regulert til særskilt bevaring.  


[[Nini Roll Anker]] skildra i romanen ''Huset i Søgaten'' fra 1923 miljøet i Kjøpmannsgata på midten av 1800-tallet, med fokus på [[Gramgården (Trondheim)|Gramgården]], som var nr. 34 til gata.
[[Nini Roll Anker]] skildra i romanen ''Huset i Søgaten'' fra 1923 miljøet i Kjøpmannsgata på midten av 1800-tallet, med fokus på [[Gramgården (Trondheim)|Gramgården]], som var nr. 34 til gata.
Skribenter
95 093

redigeringer