Kjøpmannsgata (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 309: Linje 309:
|[[Kjøpmannsgata 75 (Trondheim)|75]]
|[[Kjøpmannsgata 75 (Trondheim)|75]]
|1784
|1784
|Vaktbygning
|Hovedvakten
|[[Brattørvakta]] huser i dag [[Trondhjems Sjøfartsmuseum]], som flytta inn i 1970. Den eies siden 1995 av [[Trondheim Havn]]. Eiendommen har også adresse til [[Fjordgata (Trondheim)|Fjordgata]]. Det sto opprinnelig et [[blokkhus]] her, som gikk med i [[bybrannen i Trondheim 1708|bybrannen i 1708]]. Rundt 1725 ble det oppført et [[Corps de Garde]] med [[slaveri]]. Dagens bygningen ble oppført i 1784. Slaveret ble flytta til [[Skansen (Trondheim)|Skansen]] i 1830-åra, og vakta ble brukt som vanlig vakt og fengsel. I 1847 tok tollvesenet over, og i 1889 ble den brukt som isolat under en difteriepidemi. Deretter ble den brukt som lager, og sto og forfalt. Kommunen tok over i 1911, og Sjøfartsmuseet begynte å leie lokaler der i 1967. Bygningen ble freda i 1941.
|[[Brattørvakta]] huser i dag [[Trondhjems Sjøfartsmuseum]], som flytta inn i 1970. Den eies siden 1995 av [[Trondheim Havn]]. Eiendommen har også adresse til [[Fjordgata (Trondheim)|Fjordgata]]. Det sto opprinnelig et [[blokkhus]] her, som gikk med i [[bybrannen i Trondheim 1708|bybrannen i 1708]]. Rundt 1725 ble det oppført en hovedvaktbygning for byens [[Corps de Garde]] med [[slaveri]]. Den første bygningen ble oppført i 1784. Slaveret ble flytta til [[Skansen (Trondheim)|Skansen]] i 1830-åra, og vakta ble brukt som vanlig vakt og fengsel. I 1847 tok tollvesenet over, og i 1889 ble den brukt som isolat under en difteriepidemi. Deretter ble den brukt som lager, og sto og forfalt. Kommunen tok over i 1911, og Sjøfartsmuseet begynte å leie lokaler der i 1967. Bygningen ble freda i 1941.
|
|
|-
|-
4 207

redigeringer