Veiledere, Administratorer
173 409
redigeringer
overskrift
(overskrift) |
|||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
{{thumb|529 Trondhjem Kjøbmands gt - no-nb digifoto 20150623 00251 bldsa PK17320.jpg|Ukjent / Nasjonalbiblioteket|1910-åra}} | {{thumb|529 Trondhjem Kjøbmands gt - no-nb digifoto 20150623 00251 bldsa PK17320.jpg|Ukjent / Nasjonalbiblioteket|1910-åra}} | ||
'''[[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]]''' er ei gate i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] i [[Trondheim]]. Den strekker seg fra [[Bispegata (Trondheim)|Bispegata]] til [[Fjordgata (Trondheim)|Fjordgata]]. Gata ble anlagt og fikk navn i [[Johan Caspar de Cicignon]]s byplan fra 1681. Den ble utstukket over tomter som tidligere var bebygd mellom det gamle Kaupmannastrete og elva. Kjøpmannsgata ble etter byggingen i 1680-åra byens hovedgate. Gata ligger i den eldste delen av byen, med flere meter tykke kulturlag under bygningene. Den er fremdeles ei viktig handlegate, og det ligger også en rekke spisesteder langs gata, flere av dem i gamle ''[[sjøhus|brygger]]'' (pakkhus/sjøboder). | '''[[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]]''' er ei gate i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] i [[Trondheim]]. Den strekker seg fra [[Bispegata (Trondheim)|Bispegata]] til [[Fjordgata (Trondheim)|Fjordgata]]. Gata ble anlagt og fikk navn i [[Johan Caspar de Cicignon]]s byplan fra 1681. Den ble utstukket over tomter som tidligere var bebygd mellom det gamle Kaupmannastrete og elva. Kjøpmannsgata ble etter byggingen i 1680-åra byens hovedgate. Gata ligger i den eldste delen av byen, med flere meter tykke kulturlag under bygningene. Den er fremdeles ei viktig handlegate, og det ligger også en rekke spisesteder langs gata, flere av dem i gamle ''[[sjøhus|brygger]]'' (pakkhus/sjøboder). | ||
== Historie == | |||
Da Kjøpmannsgata ble tegna inn i byplanen etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|Hornemannbrannen]] i 1681, fikk den en bredde på 60 alen, det vil si omkring 40 meter. Den fikk to parallelle løp som senere ble adskilt av en langsgående voll. Tanken bak vollene var forsvarsrelatert. Ved angrep på byen fra andre siden av elva kunne skanser bygges på vollen og bryggene brennes ned for å få utsikt mot andre siden. Bygårdene ligger langs det høyereliggende løpet, mens brygger og sjøhus ligger langs den lavere. På toppen av skråningen ble det planta ei trerekke. Tanken bak denne løsninga er at Kjøpmannsgata skulle fungere som branngate; om det tok fyr i husene ville de verdifulle lagrene i sjøbodene bli spart, og tok det fyr i sjøbodene skulle folk slippe å bli hjemløse. Skråningen og trerekka viste seg å fungere som hindring for brannspredning. Natt til andre juledag 1813 [[bybrannen i Trondheim 1813|brøt det ut brann]], og husene langs Kjøpmannsgata fra [[Scholdagerveita]] til [[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]] brant ned, uten at det spredde seg til bryggene. Ved [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i Trondheim 1841]] ble det betydelige skader på flere bygårder, men bryggene klarte seg også denne gang. Først i 1886 ble vollen tilsådd med gress, etter å ha vært en naken jordvoll i et par hundre år. | Da Kjøpmannsgata ble tegna inn i byplanen etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|Hornemannbrannen]] i 1681, fikk den en bredde på 60 alen, det vil si omkring 40 meter. Den fikk to parallelle løp som senere ble adskilt av en langsgående voll. Tanken bak vollene var forsvarsrelatert. Ved angrep på byen fra andre siden av elva kunne skanser bygges på vollen og bryggene brennes ned for å få utsikt mot andre siden. Bygårdene ligger langs det høyereliggende løpet, mens brygger og sjøhus ligger langs den lavere. På toppen av skråningen ble det planta ei trerekke. Tanken bak denne løsninga er at Kjøpmannsgata skulle fungere som branngate; om det tok fyr i husene ville de verdifulle lagrene i sjøbodene bli spart, og tok det fyr i sjøbodene skulle folk slippe å bli hjemløse. Skråningen og trerekka viste seg å fungere som hindring for brannspredning. Natt til andre juledag 1813 [[bybrannen i Trondheim 1813|brøt det ut brann]], og husene langs Kjøpmannsgata fra [[Scholdagerveita]] til [[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]] brant ned, uten at det spredde seg til bryggene. Ved [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i Trondheim 1841]] ble det betydelige skader på flere bygårder, men bryggene klarte seg også denne gang. Først i 1886 ble vollen tilsådd med gress, etter å ha vært en naken jordvoll i et par hundre år. | ||
| Linje 39: | Linje 41: | ||
|1962 | |1962 | ||
|Aldersboliger | |Aldersboliger | ||
|Her var det opprinnelig en hvitmalt 2-etasjes tregård med bakgård. En Elise Lund driver en hanskeforretning her i 1880-årene og da brukes også adressen Klosteret nr. 12 på adressen. Den ser ut til å ha tilhørt stiftelsen og [[Thomas Angells Hus]] fra tidlig av. I 1900 bor forstanderen ved stiftelsen Johannes Unger Midelfart her med kone og datter. Senest i 1910 driver 3 søstre Stokke et pensjonat her kalt Søstrene Stokkes pensjonat. Det er 12 rom for gjester. I 1919 flytter Røde Kors søsterhjem inn i gården. Under denne tomten er det funnet ruiner av østre del av en kirke. Trolig kirken i Dominikanerklosteret grunnlagt før 1240. Nytt bygg oppført i 1962 erstattet nr. 4 og nr. 6 | |Her var det opprinnelig en hvitmalt 2-etasjes tregård med bakgård. En Elise Lund driver en hanskeforretning her i 1880-årene og da brukes også adressen Klosteret nr. 12 på adressen. Den ser ut til å ha tilhørt stiftelsen og [[Thomas Angells Hus]] fra tidlig av. I 1900 bor forstanderen ved stiftelsen Johannes Unger Midelfart her med kone og datter. Senest i 1910 driver 3 søstre Stokke et pensjonat her kalt Søstrene Stokkes pensjonat. Det er 12 rom for gjester. I 1919 flytter Røde Kors søsterhjem inn i gården. Under denne tomten er det funnet ruiner av østre del av en kirke. Trolig kirken i Dominikanerklosteret grunnlagt før 1240. Nytt bygg oppført i 1962 erstattet nr. 4 og nr. 6. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 118: | Linje 120: | ||
|1788 | |1788 | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|[[Lorckgården (Kjøpmannsgata)|Lorckgården]], en av tre gårder i byen med dette navnet, ble oppført for kjøpmann [[Christian Andersen Lorck]] i 1788. Den står på to tidligere tomter, eid av dreier og høker [[Jacob H. Foss]] og kanselliråd [[Simon Lorentz Thaysen]] før 1785. Bygningen ble trolig skadd i [[bybrannen i Trondheim 1813|bybrannen i 1813]], og reparert av Lorck. Handelshuset [[Lorck & Sønner]] holdt til her til det ble avvikla i 1899. Kommunen overtok da, og innreda leiligheter for brannfolk. [[Trondheim folkebibliotek]] bruker i dag gården. Bygningsdelen mot sør er den eldste delen, og ble freda i 1984. Den nordre delen brant i 1956, og ble rekonstruert utvendig da biblioteksbygningen ble utvida. Bygningen har i dag adresse [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate 2]] etter endring i matrikkelen. Før 1850 Kjøpmannsgaden nr. 602 | |[[Lorckgården (Kjøpmannsgata)|Lorckgården]], en av tre gårder i byen med dette navnet, ble oppført for kjøpmann [[Christian Andersen Lorck]] i 1788. Den står på to tidligere tomter, eid av dreier og høker [[Jacob H. Foss]] og kanselliråd [[Simon Lorentz Thaysen]] før 1785. Bygningen ble trolig skadd i [[bybrannen i Trondheim 1813|bybrannen i 1813]], og reparert av Lorck. Handelshuset [[Lorck & Sønner]] holdt til her til det ble avvikla i 1899. Kommunen overtok da, og innreda leiligheter for brannfolk. [[Trondheim folkebibliotek]] bruker i dag gården. Bygningsdelen mot sør er den eldste delen, og ble freda i 1984. Den nordre delen brant i 1956, og ble rekonstruert utvendig da biblioteksbygningen ble utvida. Bygningen har i dag adresse [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate 2]] etter endring i matrikkelen. Før 1850 Kjøpmannsgaden nr. 602. | ||
|[[Fil:Kongens gate 2 Trondheim.JPG|120px]] | |[[Fil:Kongens gate 2 Trondheim.JPG|120px]] | ||
|- | |- | ||