Kjøpmannsgata (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

Da Kjøpmannsgata ble tegna inn i byplanen etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|Hornemannbrannen]] i 1681 fikk den en bredde på 60 alen, det vil si omkring 40 meter. Den skar da tvers gjennom kjøpmannstomtene som tidligere strakk seg fra [[Krambugata (Trondheim)|Krambugata]] til bryggene. Den fikk to parallelle løp som er adskilt av den bratte elveskråningen. Bygårdene ligger langs det høyereliggende løpet (partall), mens brygger og sjøhus ligger langs den lavere (oddetall). På toppen av skråningen ble det planta ei trerekke. Tanken bak denne løsninga er at Kjøpmannsgata skulle fungere som branngate; om det tok fyr i husene ville de verdifulle lagrene i sjøbodene bli spart, og tok det fyr i sjøbodene skulle folk slippe å bli hjemløse. Skråningen og trerekka viste seg å fungere som hindring for brannspredning. Natt til andre juledag 1813 [[bybrannen i Trondheim 1813|brøt det ut brann]], og husene langs Kjøpmannsgata fra [[Scholdagerveita]] til [Dronningens gate (Trondheim)|]] brant ned, uten at det spredde seg til bryggene. Ved [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i Trondheim 1841]] ble det betydelige skader på flere bygårder, men bryggene klarte seg også denne gang. Først i 1886 ble vollen tilsådd med gress, etter å ha vært en naken jordvoll i et par hundre år.

|[[Brovakten (Trondheim)|Brovakten]] ble anlagt på 1700-tallet som vakt- og aksisebygning (tollkammer) ved Gamle bybro. De første trebygningene, som er omtalt som [[corps de garde]] i 1776, ble erstatta av den nåværende murbygningen i 1795. Brovakten ble freda i 1927. I 1968 ble den innreda som barnehage; den hadde vært bebodd fram til det året. Bygningen ble restaurert i 1983.

|Gården har navn etter kjøpmann [[Frederik N. Bing]], som overtok den i 1841. Fra 1856 var jomfru [[Martha M. Bing]] eier. Den ble oppført på 1700-tallet, og utbedra av kjøpmann [[Hans Sommer (kjøpmann)|Hans Sommer]] omkring 1810. [[Strinda lensmannskontor]] holdt til her en tid etter [[andre verdenskrig]] (se også nr. 12). Senere tok firmaet [[Byggteknikk]] over. Bygningen ble restaurert og forsøkt tilbakeført til opprinnelig utseende i 1960-åra. Rester av ei steinkirke er funnet på eiendommen. Det er uklart hvilken av middelalderkirkene dette er.

|[[Håndverkerforeningens gård (Trondheim)|Håndverkerforeningens gård]] ble oppført i nyromantisk stil 1898 v/ arkitektene [[Lars Solberg (arkitekt)|Lars Solberg]] og [[Johan Christensen (arkitekt)|Johan Christensen]] for [[Trondhjems Håndverks- og Industriforening]]. Tidligere hadde [[Den Borgerlige Club]] sin bygning – [[Den Borgerlige Clubs gård]] – på tomta, inntil den ble ødelagt av brann 1898. Før det igjen vet vi fra et skjøte fra 1665 at det sto et «grunnmuret gatehus» der.<ref>Kvali 1996: 33.</ref> Foreninga solgte eiendommen i 1971. [[Trondheim folkebibliotek]] holdt til i første etasje 1901–1935. [[Strinda lensmannskontor]] holdt til der i noen år tidlig på 1900-tallet (se også nr. 8). Senere leietakere har vært [[Bykroa (Trondheim)|Bykroa]], [[Café Remis]] og Trondheimslaget av [[Landsforeningen for homofil og lesbisk frigjøring]]. [[Alma Christensens danseskole]] brukte i mange år festsalen, som så ble innreda som [[Rikets sal (Trondheim)|Rikets sal]] av [[Jehovas Vitner]]. [[Bybroen videregående skole]] holder også til i bygningen.  

|[[Klingenberggården (Kjøpmannsgata)|Klingenberggården]] sto på denne eiendommen fra 1600-tallet til den brant og ble revet i 1958. Den hadde navn etter kjøpmann [[Halfdan F. Klingenberg]], som overtok den i 1854. Da postmester [[Casper Wildhagen]] eide gården i 1680-åra drev han postkontoret herfra. Eiendommen er i dag sammenføyd med [[Peter Egges plass 1 (Trondheim)|Peter Egges plass 1]]. Under nr. 22–26 er det funnet middelalderbebyggelse, med tre faser fra 900-tallet til slutten av 1100-tallet.

|Eiendommen inngår nå i [[Peter Egges plass 2 (Trondheim)|Peter Egges plass 2]] sammen med nr 26 og 28. [[Norges Bank]], [[Den norske stats Husbank]], [[Statens landbruksbank]] og [[Utlendingsdirektoratet]] har eller har hatt kontorer her. Under nr. 22–26 er det funnet middelalderbebyggelse, med tre faser fra 900-tallet til slutten av 1100-tallet.

|Eiendommen inngår nå i [[Peter Egges plass 2 (Trondheim)|Peter Egges plass 2]] sammen med nr. 24 og 28. Under nr. 22–26 er det funnet middelalderbebyggelse, med tre faser fra 900-tallet til slutten av 1100-tallet.

|[[Jenssengården (Trondheim)|Jenssengården]] har navn etter grosserer [[Hans Peter Jenssen (grosserer)|Hans Peter Jenssen]]. Den blir også kalt Børsgården fordi [[Trondhjems Børs]] holdt til der fra 1820. Den eldre bygningen ble ødelagt i [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]]. Den hadde blitt oppført av [[Broder Brodersen Lysholm (1734–1772)|Broder Brodersen Lysholm]], og hans enke [[Catharina Lysholm (1744–1815)|Catharina Lysholm]] drev firmaet videre der. [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]] tok over gården etter hennes død i 1815, og så kjøpte Jenssen den fra Knudtzons dødsbo i 1824. Jenssen lot oppføre to nye murbygninger på eiendommen. Firmaet [[Jenssen & Co.]] hadde sine lokaler her, og eide også [[Frostbrygga (Trondheim)|Frostbrygga]], Kjøpmannsgata 59. Rester av [[Margaretakirken (Trondheim)|Margaretakirken]] er funnet på eiendommen.

|[[Mustgården (Trondheim)|Mustgården]] som sto her ble gjenoppbygd etter brann flere ganger, og dagens bygning ble oppført etter at den gamle ble revet i 1901. Den hadde navn etter kanselliråd [[Erik Must]], og ble oppført i 1708 av rådmann [[Lorentz Hansen Holst]]. Hans initialer, sammen med kona [[Cathrine Hansdatter Flensburger]] sine, er bevart i murankere på den nåværende gården. Erik Must tok over fra [[Ellen Müller Midelfart]] i 1756, og hadde sine naturhistoriske samlinger og sitt bibliotek her. Samlingene og gården ble ødelagt av brann i 1788, og gården ble gjenoppført. [[Ludvig Must]], Erik Musts sønn, solgte i 1820 til kjøpmann [[Arnt Solem]], og gården ble da en tid kalt Solemgården. I 1829 solgte han til [[Ole A. Moe (kjøpmann)|Ole A. Moe]], og den fikk navnet Moegården. Den ble skadd i [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]], og nok en gang gjenreist. Dagens bygård, v/ arkitekt [[Peter O. Digre]], er oppført med elementer fra den tidligere bygningen. I 1980-åra holdt friteatermiljøet [[Avant Garden (Trondheim)|Avant Garden]] til her, og det ble også et vanlig navn på gården i den tida. I 1989 ble gården sammenbygd med [[Olavskvartalet (Trondheim)|Olavskvartalet]].

|[[Knudtzongården (Trondheim)|Knudtzongården]] har navn etter etatsråd [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]]. Trebygningen fra hans tid gikk med i [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]], og dagens murgård ble oppført. [[Det Selmerske Rederi]] hadde kontorer her 1895–1927. [[Vinmomopolet]] kjøpte bygningen i 1928, og hadde sitt regionale hovedkontor her fram til 1967. Sidefløyene er revet, og hovedbygningen er nå del av [[Olavskvartalet (Trondheim)|Olavskvartalet]]. [[Trondheims brukskunstforening]] har lokaler her.

|Bygård

|Kjent som [[Lundgreengården (Kjøpmannsgata 46)|Lundgreengården]], i likhet med både nr. 50 til denne gata og [[Munkegata 26–28 (Trondheim)|Munkegata 26–28]]. Kjøpt av [[M.H. Lundgreens Enke]] i 1897, og ble firmaets hovedbygning i 1903. Tidlig på 1800-tallet hadde [[Johan Christian Wildhagen]] vært eier. Etter at Lundgreens Enke la ned sin vin- og brennevinshandel fortsatte [[Vinmonopolet]] i samme spor med utsalg i bygningen. Nå del av [[Olavskvartalet (Trondheim)|Olavskvartalet]].

|I 1725 kjøpte etatsråd [[Lorentz Angell (1692–1751)|Lorentz Angell]] en gård her, og den gikk deretter under navnet Lorentz Angells gård. Broren, [[Thomas Albertsen Angell]], bodde også der en tid. Hans datter [[Karen Angell (1732–1788)|Karen Angell]] og hennes mann [[Peter Frederik Suhm (1728–1798)|Peter Frederik Suhm]] tok over i 1751, og etter dem fulgte kammerherre [[Gjert Hornemann (1721–1788)|Gjert Hornemann]]. Den gikk med i [[bybrannen i Trondheim 1788|bybrannen i 1788]], og ble gjenreist. Gården tilhørte på slutten av 1700-tallet [[Carl Jacob Waldemar riksgreve von Schmettow (1744–1821)|Carl Jacob Waldemar riksgreve von Schmettow]]. I [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]] ble den igjen flammenes rov, og ble nok en gang gjenreist. Fra 1875 tilhørte den firmaet [[M.H. Lundgreens Enke]], og fikk navnet [[Lundgreengården (Kjøpmannsgata 50)|Lundgreengården]]. Ølstua Fru Lundgreen i kjelleren har også tatt sitt navn fra henne. Bak gården lå [[Mellageret (Trondheim)|Mellageret]], som ble ødelagt av brann i 1981 og så revet for å gi plass til [[Olavskvartalet (Trondheim)|Olavskvartalet]].

|I denne bryggeinspirerte bygården holder [[Royal Garden Hotel (Trondheim)|Royal Garden Hotel]] til. Tidligere hadde [[M.H. Lundgreens Enke]] sin brygge her; den ble totaltskadd i brann i 1967.

|1910

|[[Tollboden (Trondheim)|Tollboden]] ble oppført her etter [[bybrannen i Trondheim 1651|bybrannen i 1651]]. Den ble utvida flere ganger, og brant også i [[Hornemannbrannen]]. Dagens murbygning ble oppført i 1910. I 1945 ble den brannskadd for siste gang, og det meste ble revet. [[Trondheim krigsseilerforening]] overtok det som sto igjen.

* Garberg, Anne Siri Hegseth m.fl.: ''Trondheim på 1700-tallet''. Utg. Trøndelag folkemuseum. Trondheim. 1993. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009080700014}}.

* Norgeskart.no.

* Skjæran, John I.: ''Trondheim som bombemål''. Utg. Nidaros forlag. [Trondheim]. 1986. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013062808047}}.