Kjøpmannsgata (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
'''[[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]]''' er ei gate i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] i [[Trondheim]]. Den strekker seg fra [[Bispegata (Trondheim)|Bispegata]] til [[Fjordgata (Trondheim)|Fjordgata]]. Gata fikk navn i [[Johan Caspar de Cicignon]]s byplan fra 1681, og opphavet er at det var flere kjøpmenn som bodde og hadde sitt virke langs gata. Kjøpmannsgata ble etter gjenoppbygginga i 1680-åra byens hovedgate. Gata ligger i den eldste delen av byen, med flere meter tykke kulturlag under bygningene. Den er fremdeles ei viktig handlegate, og det ligger også en rekke spisesteder langs gata, flere av dem i gamle sjøboder.
'''[[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]]''' er ei gate i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] i [[Trondheim]]. Den strekker seg fra [[Bispegata (Trondheim)|Bispegata]] til [[Fjordgata (Trondheim)|Fjordgata]]. Gata fikk navn i [[Johan Caspar de Cicignon]]s byplan fra 1681, og opphavet er at det var flere kjøpmenn som bodde og hadde sitt virke langs gata. Kjøpmannsgata ble etter gjenoppbygginga i 1680-åra byens hovedgate. Gata ligger i den eldste delen av byen, med flere meter tykke kulturlag under bygningene. Den er fremdeles ei viktig handlegate, og det ligger også en rekke spisesteder langs gata, flere av dem i gamle sjøboder.


Da Kjøpmannsgata ble tegna inn i byplanen etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|Hornemannbrannen]] i 1681 fikk den en bredde på 60 alen, det vil si omkring 40 meter. Den skar da tvers gjennom kjøpmannstomtene som tidligere strakk seg fra [[Krambugata (Trondheim)|Krambugata]] til bryggene. Den fikk to parallelle løp som er adskilt av den bratte elveskråningen. Bygårdene ligger langs det høyereliggende løpet (partall), mens brygger og sjøhus ligger langs den lavere (oddetall). På toppen av skråningen ble det planta ei trerekke. Tanken bak denne løsninga er at Kjøpmannsgata skulle fungere som branngate; om det tok fyr i husene ville de verdifulle lagrene i sjøbodene bli spart, og tok det fyr i sjøbodene skulle folk slippe å bli hjemløse. Skråningen og trerekka viste seg å fungere som hindring for brannspredning. Natt til andre juledag 1813 [[bybrannen i Trondheim 1813|brøt det ut brann]], og husene langs Kjøpmannsgata fra [[Scholdagerveita]] til [Dronningens gate (Trondheim)|]] brant ned, uten at det spredde seg til bryggene. Ved [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i Trondheim 1841]] ble det betydelige skader på flere bygårder, men bryggene klarte seg også denne gang. Først i 1886 ble vollen tilsådd med gress, etter å ha vært en naken jordvoll i et par hundre år.
Da Kjøpmannsgata ble tegna inn i byplanen etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|Hornemannbrannen]] i 1681 fikk den en bredde på 60 alen, det vil si omkring 40 meter. Den skar da tvers gjennom kjøpmannstomtene som tidligere strakk seg fra [[Krambugata (Trondheim)|Krambugata]] til bryggene. Den fikk to parallelle løp som er adskilt av den bratte elveskråningen. Bygårdene ligger langs det høyereliggende løpet (partall), mens brygger og sjøhus ligger langs den lavere (oddetall). På toppen av skråningen ble det planta ei trerekke. Tanken bak denne løsninga er at Kjøpmannsgata skulle fungere som branngate; om det tok fyr i husene ville de verdifulle lagrene i sjøbodene bli spart, og tok det fyr i sjøbodene skulle folk slippe å bli hjemløse. Skråningen og trerekka viste seg å fungere som hindring for brannspredning. Natt til andre juledag 1813 [[bybrannen i Trondheim 1813|brøt det ut brann]], og husene langs Kjøpmannsgata fra [[Scholdagerveita]] til [[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]] brant ned, uten at det spredde seg til bryggene. Ved [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i Trondheim 1841]] ble det betydelige skader på flere bygårder, men bryggene klarte seg også denne gang. Først i 1886 ble vollen tilsådd med gress, etter å ha vært en naken jordvoll i et par hundre år.


Statusen som hovedgate holdt seg et stykke inn på 1700-tallet, da [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] tok over den rollen. Fra omkring 1710 ble Kjøpmannsgata også kalt Søgaden, og i 1788 er den omtalt som Store Strandgade. Kjøpmennene med tilhold der ble ofte kalt «Søgadegrossererne» eller «Søgadepatrisiatet».  
Statusen som hovedgate holdt seg et stykke inn på 1700-tallet, da [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] tok over den rollen. Fra omkring 1710 ble Kjøpmannsgata også kalt Søgaden, og i 1788 er den omtalt som Store Strandgade. Kjøpmennene med tilhold der ble ofte kalt «Søgadegrossererne» eller «Søgadepatrisiatet».