Kjøpmannsgata (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

|[[Mustgården (Trondheim)|Mustgården]] som sto her ble gjenoppbygd etter brann flere ganger, og dagens bygning ble oppført etter at den gamle ble revet i 1901. Den hadde navn etter kanselliråd [[Erik Must]], og ble oppført i 1708 av rådmann [[Lorentz Hansen Holst]]. Hans initialer, sammen med kona [[Cathrine Hansdatter Flensburger]] sine, er bevart i murankere på den nåværende gården. Erik Must tok over fra [[Ellen Müller Midelfart]] i 1756, og hadde sine naturhistoriske samlinger og sitt bibliotek her. Samlingene og gården ble ødelag av brann i 1788, og gården ble gjenoppført. [[Ludvig Must]], Erik Musts sønn, solgte i 1820 til kjøpmann [[Arnt Solem]], og gården ble da en tid kalt Solemgården. I 1829 solgte han til [[Ole A. Moe (kjøpmann)|Ole A. Moe]], og den fikk navnet Moegården. Den ble skadd i [[bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]], og nok en gang gjenreist. Dagens bygård, v/ arkitekt [[Peter O. Digre]], er oppført med elementer fra den tidligere bygningen, og er nå sammenbygd med [[Olavskvartalet (Trondheim)|Olavskvartalet]].

|[[Knudtzongården (Trondheim)|Knudtzongården]] har navn etter etatsråd [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]]. Trebygningen gikk med i [[bybrannen i Trondheim 1841|]bybrannen i 1841]], og dagens murgård ble oppført. [[Det Selmerske Rederi]] hadde kontorer her. Sidefløyene er revet, og hovedbygningen er nå del av [[Olavskvartalet (Trondheim)|Olavskvartalet]]. [[Trondheims brukskunstforening]] har lokaler her.