Kjeldearkiv:1889-04-29 Brev frå Prestgard til Kleiven: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 25: Linje 25:
Soleis ba han. Og da vilde det vera skam for meg, som ikkje kan gjera “fyredrag” um landsmålsdiktarar, å leggja meg atti vegen. Vi har held ikkje gjete den “fråga” sia.
Soleis ba han. Og da vilde det vera skam for meg, som ikkje kan gjera “fyredrag” um landsmålsdiktarar, å leggja meg atti vegen. Vi har held ikkje gjete den “fråga” sia.
      
      
Boki åt [[Jakob Bøckmann Barth|Barth]] “Præstelære og Kristendom”<ref>''Præstelærens Usandhed og den sande Kristendom. Et Modskrift mod DHrr. Professor theol. Fr. Petersen og Pastor J. C. Heuch'' (1889). Barth vender seg særleg mot skriftet ''Hvorledes bør Kirken møde Nutidens Vantro?'' (1880) av Petersen og boka ''Vantroens Væsen. Populære polemiske Foredrag'' (1883) av Heuch.</ref>  fekk eg sendande påskedagen. Det er gut som les prestom tekste. Og so be han um, at vi lyt få lov å bruka den fornuft vårherre har gje’t os. – Hellest har eg lese berre ei sia her og der enda – Å det er glup kar, den Barthen. –
Boki åt [[Jacob Bøckmann Barth (1822–1892)|Barth]] “Præstelære og Kristendom”<ref>''Præstelærens Usandhed og den sande Kristendom. Et Modskrift mod DHrr. Professor theol. Fr. Petersen og Pastor J. C. Heuch'' (1889). Barth vender seg særleg mot skriftet ''Hvorledes bør Kirken møde Nutidens Vantro?'' (1880) av Petersen og boka ''Vantroens Væsen. Populære polemiske Foredrag'' (1883) av Heuch.</ref>  fekk eg sendande påskedagen. Det er gut som les prestom tekste. Og so be han um, at vi lyt få lov å bruka den fornuft vårherre har gje’t os. – Hellest har eg lese berre ei sia her og der enda – Å det er glup kar, den Barthen. –
      
      
Eg ligg tantrast med ein skulmester her no um dagen – ein nyverka seminarist-jåle<ref>Truleg Olaus Alvestad. Han tok eksamen ved Asker seminar i 1888.</ref>, som skulde vera ista’n for Sveinson, då han strauk på tinge’. Han såg trast, det laut ein reformasjon til i skulen åt Sv., og so tok han på med anstandsøvelser. Gutane skulde bukke og gjentene neigje. Men både bone åt Sv. sjøl og han Kjetil Grave strauk dagen etter frå skulen og leigde seg ein an’ lærar. På Utgare var han berre når det var leik, men han fann da, at vi var stygt uhøflege og so turre, at han “aldrig kunde få en samtale med nogen fra høiskolen om åndelige ting”. So vart han nok arg og skreiv so ein notis i Nordm. um skulen her, – og laug alt ihop. Botnen svara han nok i Fedrah., men eg tykte, det tok ikkje dask det, eg, og so smorde eg på i Varden eg, og klinte på rett tjukt, og no går eg ventar på ei salve i Nordm. att dagandes dag. – Han er på ein måte dygtig guten, men so stiv og dogmatisk som ’n Gl-Eirik.  
Eg ligg tantrast med ein skulmester her no um dagen – ein nyverka seminarist-jåle<ref>Truleg Olaus Alvestad. Han tok eksamen ved Asker seminar i 1888.</ref>, som skulde vera ista’n for [[Olaf Sveinsson|Sveinson]], då han strauk på tinge’. Han såg trast, det laut ein reformasjon til i skulen åt Sv., og so tok han på med anstandsøvelser. Gutane skulde bukke og gjentene neigje. Men både bone åt Sv. sjøl og han Kjetil Grave strauk dagen etter frå skulen og leigde seg ein an’ lærar. På Utgare var han berre når det var leik, men han fann da, at vi var stygt uhøflege og so turre, at han “aldrig kunde få en samtale med nogen fra høiskolen om åndelige ting”. So vart han nok arg og skreiv so ein notis i Nordm. um skulen her, – og laug alt ihop. [[Nils Botnen|Botnen]] svara han nok i Fedrah., men eg tykte, det tok ikkje dask det, eg, og so smorde eg på i Varden eg, og klinte på rett tjukt, og no går eg ventar på ei salve i Nordm. att dagandes dag. – Han er på ein måte dygtig guten, men so stiv og dogmatisk som ’n Gl-Eirik.  
      
      
– Med helbrigde går det smått. Påskenatti fekk eg eit bakslag, so eg veit ikkje, når eg slepp ut. Eksis blir det alder av i somar. Knapt nok um eg kan møte fram på J.mo dess held. Gjere eg ikkje det, so blir eg her hjå Hansen i heile mai – like til han kjem att. Kunde eg arbeie, var det enda på ein måte; men eg kan knapt nok lesa ei sie i ei bok til endes. Likso med skriving.  
– Med helbrigde går det smått. Påskenatti fekk eg eit bakslag, so eg veit ikkje, når eg slepp ut. Eksis blir det alder av i somar. Knapt nok um eg kan møte fram på [[Jørstadmoen|J.mo]] dess held. Gjere eg ikkje det, so blir eg her hjå Hansen i heile mai – like til han kjem att. Kunde eg arbeie, var det enda på ein måte; men eg kan knapt nok lesa ei sie i ei bok til endes. Likso med skriving.  
      
      
– Det vårast vonoms i vere no. Flatbygdi er berr – eit stykkje uppmed siom med; og vatne ligg idag og stire so blankt, at ingen kan drøyme um, at det for fire daga sia låg åltekt med is. – Ja det er på somar og sol eg venta, eg. So snart folk fløt åt sætrom, krek eg etter. Ullklæe og fjell-luft sa doktoren, og eg trur på han. Men mixtur og salve? Nei takk. – Skriv snart da og kom med det nye, du gat um sist. – Mange helsingo åt deg og alle på Kleiven.
– Det vårast vonoms i vere no. Flatbygdi er berr – eit stykkje uppmed siom med; og vatne ligg idag og stire so blankt, at ingen kan drøyme um, at det for fire daga sia låg åltekt med is. – Ja det er på somar og sol eg venta, eg. So snart folk fløt åt sætrom, krek eg etter. Ullklæe og fjell-luft sa doktoren, og eg trur på han. Men mixtur og salve? Nei takk. – Skriv snart da og kom med det nye, du gat um sist. – Mange helsingo åt deg og alle på Kleiven.
Skribenter
10 586

redigeringer