Kjeldearkiv:1893-06-25 Brev frå Kleiven til Prestgard: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 16: Linje 16:
Etterdi han Iver kom heim retno, kan det la seg gjera aa naa deg inna den 28de med eit par ord, for der gjeng det post imorgon. Men skrive no, eg gjeng saa uppgjeven som eg nogon gong veit av eg har vore her i verdi! – –
Etterdi han Iver kom heim retno, kan det la seg gjera aa naa deg inna den 28de med eit par ord, for der gjeng det post imorgon. Men skrive no, eg gjeng saa uppgjeven som eg nogon gong veit av eg har vore her i verdi! – –
      
      
– – – I førrveka kom Ola Aasmundstad her drivande og vilde likesom ta avsked: lagnaden hadde gaatt honom saa grueleg imot, at han hadde faatt ein sløidlærarpost i Grue, Soløyr paa umkr Kr. 750,00 – 36 viker. Ja, han var no ’kje glad av, at han skulde fløtja fraa Gausdal, guten. Kva aarsaka no kunde vera, det veit ikkje eg, og inn i indredepartemange hans Ola har eg aldrig freista aa kome. – Ein av dagarne i denne veka lyt det berast til sætra, eg skal, som eg fulla sa deg i førre breve, ha 4 studenter i huse ein maanads tid fraa 15 Juli – i andre maater fær eg binde bøker og sia “græmme” meg likast, eg har lært. Du fær endeleg ikkje drygje lengje førr du skriv – og saa stire stygt etter mushol trast, du set foten paa amerikansk grunn.
– – – I førrveka kom [[Olav Åsmundstad|Ola Aasmundstad]] her drivande og vilde likesom ta avsked: lagnaden hadde gaatt honom saa grueleg imot, at han hadde faatt ein sløidlærarpost i Grue, Soløyr paa umkr Kr. 750,00 – 36 viker. Ja, han var no ’kje glad av, at han skulde fløtja fraa Gausdal, guten. Kva aarsaka no kunde vera, det veit ikkje eg, og inn i indredepartemange hans Ola har eg aldrig freista aa kome. – Ein av dagarne i denne veka lyt det berast til sætra, eg skal, som eg fulla sa deg i førre breve, ha 4 studenter i huse ein maanads tid fraa 15 Juli – i andre maater fær eg binde bøker og sia “græmme” meg likast, eg har lært. Du fær endeleg ikkje drygje lengje førr du skriv – og saa stire stygt etter mushol trast, du set foten paa amerikansk grunn.
      
      
Saa, dei gjerer da dine siste timer i Seljord “liflige” desse Anne-jentune, eller beiske? Hadde det vore eg kunde det lett henda, eg ikkje hadde orka slite meg laus. Eg og Aasmundstaden var i gjest paa Nerbjørnstad, da han var her eindagen og der raaka vi ei dansk jente, Maren Jespersen, som har vore paa Ellingsbø sia ivaar – og meinar du ikkje, eg fekk feber av det! Det var nogo ved den store, lange, danske jenta – ho var, trur eg fraa Jylland, men vi er no alle Jyder for Vorherre, da – som gjorde, at eg gløymde og tilgav danskerne for den 400 aar lange “fornedrelse” og hadde gjenne stifta ein ny Kalmarunion paa standandes fot. Lykka var no, at eg trur ikkje ho stod etter nogon union og saa kan eg vera trygg for ikkje aa koma uppi nogon unionel konflikt fraa den kanten.
Saa, dei gjerer da dine siste timer i Seljord “liflige” desse Anne-jentune, eller beiske? Hadde det vore eg kunde det lett henda, eg ikkje hadde orka slite meg laus. Eg og Aasmundstaden var i gjest paa Nerbjørnstad, da han var her eindagen og der raaka vi ei dansk jente, Maren Jespersen, som har vore paa Ellingsbø sia ivaar – og meinar du ikkje, eg fekk feber av det! Det var nogo ved den store, lange, danske jenta – ho var, trur eg fraa Jylland, men vi er no alle Jyder for Vorherre, da – som gjorde, at eg gløymde og tilgav danskerne for den 400 aar lange “fornedrelse” og hadde gjenne stifta ein ny Kalmarunion paa standandes fot. Lykka var no, at eg trur ikkje ho stod etter nogon union og saa kan eg vera trygg for ikkje aa koma uppi nogon unionel konflikt fraa den kanten.
Skribenter
10 586

redigeringer