Kjeldearkiv:1906-01-26 Brev frå Kleiven til Prestgard: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 24: Linje 24:
Det er meir en nokk aa gjera, um eg kan faa Arbeidsfred; til eit nyt Tidsskrivt i Bergen “Bondekultur”, skal eg skrive Ættesogur fraa Gudbrdsdln. gjenom heile Aargangen – 4 Hefti – og eg har allt senda 1ste Bolken. So er det “Segner fraa Vaagaa” eg skal til aa vøle paa, setja ho um paa Austlandsk og auke ho med all den Kulturhistorie, eg har gravi fram sia ho kom ut fyrste Gongen. Korleis eg kjem til aa skipa Boki, er eg ikkje heilt samd med meg sjøl enno; ho vert so reint forstor, at eg so smaatt har tenkt aa byte ho i tvo: I “Bygdebeskrivelse” II “Segner og Ættesogur”. So skulde eg endeleg havt Bilæte av Byggjingskunst, Treskjering, Vevnad, Handverk og so eit godt Kart av Bygdi, men dette er ikkje so greidt, eg lyt nok sjaa til aa faa meg eit “Øibliksaparat” og byrje gaa i Gardom aa fotografere gamle Døragangjarn, Rullagongjer, Trøysir, Blenndstampar, Stabursnyklar o. s. b. No ja; det er likevel eit Arbeid eg er glad utav og eg gjerer meg den Voni, at Boki skal verta til god Studnad for den nasjonale Framgonga vi drøymer um eingong i Gudbrandsdalen au. Og so skulde ho likesom vera mitt Livsverk um eg kan faa det fullført.
Det er meir en nokk aa gjera, um eg kan faa Arbeidsfred; til eit nyt Tidsskrivt i Bergen “Bondekultur”, skal eg skrive Ættesogur fraa Gudbrdsdln. gjenom heile Aargangen – 4 Hefti – og eg har allt senda 1ste Bolken. So er det “Segner fraa Vaagaa” eg skal til aa vøle paa, setja ho um paa Austlandsk og auke ho med all den Kulturhistorie, eg har gravi fram sia ho kom ut fyrste Gongen. Korleis eg kjem til aa skipa Boki, er eg ikkje heilt samd med meg sjøl enno; ho vert so reint forstor, at eg so smaatt har tenkt aa byte ho i tvo: I “Bygdebeskrivelse” II “Segner og Ættesogur”. So skulde eg endeleg havt Bilæte av Byggjingskunst, Treskjering, Vevnad, Handverk og so eit godt Kart av Bygdi, men dette er ikkje so greidt, eg lyt nok sjaa til aa faa meg eit “Øibliksaparat” og byrje gaa i Gardom aa fotografere gamle Døragangjarn, Rullagongjer, Trøysir, Blenndstampar, Stabursnyklar o. s. b. No ja; det er likevel eit Arbeid eg er glad utav og eg gjerer meg den Voni, at Boki skal verta til god Studnad for den nasjonale Framgonga vi drøymer um eingong i Gudbrandsdalen au. Og so skulde ho likesom vera mitt Livsverk um eg kan faa det fullført.
      
      
Men eg gløymer reint burt og ynskje deg og dine eit godt Nyaar, – godt og velsigna Nyaar! Det skulde vore godt aa høyrt, at Kona di kan ha faat heilt Helsa att naar du skriv aat meg att, som eg vonast du gjerer um ikkje altfor lang Tid. – Antel ein gaar einsleg gjenom Verdi eller ein har ein Huslyd og hugge seg til, so legs det altid Tyngslor, Motgang, Strid og Kav til; kanhende det allt er til vor Bate likevæl naar det ikkje vert meir, enn ein har Rygg til aa bera – “sæl er den som med sama Mod, kan taka mot alt tilsaman”. Det ser ikkje ut til, at Lagnaden har vore laushenndt med deg og dine heller, dei 2 siste Aari, og det skulde glede meg hjarteleg, um døkk no var komne ivi det. So kunde eg vel vente aa sjaa døkk heruppe att au, eingong her i Verdi!
Men eg gløymer reint burt og ynskje deg og dine eit godt Nyaar, – godt og velsigna Nyaar! Det skulde vore godt aa høyrt, at Kona di kan ha faat heilt Helsa att naar du skriv aat meg att, som eg vonast du gjerer um ikkje altfor lang Tid. – Antel ein gaar einsleg gjenom Verdi eller ein har ein Huslyd og hugge seg til, so legs det altid Tyngslor, Motgang, Strid og Kav til; kanhende det allt er til vor Bate likevæl naar det ikkje vert meir, enn ein har Rygg til aa bera – “sæl er den som med sama Mod, kan taka mot alt tilsaman”.<ref>Frå diktet «Livet» i samlinga ''Symra. Tvo Tylfter med nya Visor'' (1863) av Ivar Aasen.</ref> Det ser ikkje ut til, at Lagnaden har vore laushenndt med deg og dine heller, dei 2 siste Aari, og det skulde glede meg hjarteleg, um døkk no var komne ivi det. So kunde eg vel vente aa sjaa døkk heruppe att au, eingong her i Verdi!
      
      
Du har nok longe sêt, at [[Rasmus Flo (1851–1905)|Rasmus Flo]] dø ivinter<ref>Flo døydde 30. november 1905.</ref>; der misste me ein av vore duglegaste og truaste Arbeidarar for Maalsaki. Han var her paa Kleivsætri 14 Dagar i Haust og tykte han kom seg so bra etter. Otte Dagar førr han fall burt var eg hjaa honom ein Kveld utetter og da var han lettværleg og glad, tykte det gjekk so godt fram med Helsa og saag ljost paa Framtidi. Ottedagardagen etter fann dei han dø i Sengi. Det var ei tung Tidend – for eg, som mest alle Maalmenn, hadde havt god Hjelp og Studnad av denne stille, kravlause Mannen. Men han vil leva att i mange av Arbeidom sine og Truskapen hans vil setja Merki etter seg. – Her paa Kleivsætri liver vi paa gamal Gjerd og no ber det til aa verta Sol nokk at i Fjelle, og so velsigna fredelegt og stillt som her er! Eg skal helse so mykje fraa Paal og ’n Mor!  
Du har nok longe sêt, at [[Rasmus Flo (1851–1905)|Rasmus Flo]] dø ivinter<ref>Flo døydde 30. november 1905.</ref>; der misste me ein av vore duglegaste og truaste Arbeidarar for Maalsaki. Han var her paa Kleivsætri 14 Dagar i Haust og tykte han kom seg so bra etter. Otte Dagar førr han fall burt var eg hjaa honom ein Kveld utetter og da var han lettværleg og glad, tykte det gjekk so godt fram med Helsa og saag ljost paa Framtidi. Ottedagardagen etter fann dei han dø i Sengi. Det var ei tung Tidend – for eg, som mest alle Maalmenn, hadde havt god Hjelp og Studnad av denne stille, kravlause Mannen. Men han vil leva att i mange av Arbeidom sine og Truskapen hans vil setja Merki etter seg. – Her paa Kleivsætri liver vi paa gamal Gjerd og no ber det til aa verta Sol nokk at i Fjelle, og so velsigna fredelegt og stillt som her er! Eg skal helse so mykje fraa Paal og ’n Mor!  
Skribenter
10 586

redigeringer