323 412
redigeringer
Kjeldearkiv:Bygdebok for Eiker - forprosjekt: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Bygdebok for Eiker - forprosjekt (vis kilde)
Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:44
, 13 marsingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Det foreligger nå et første utkast til forprosjekt for bygdebok for Øvre Eiker for perioden etter kommunedelingen i 1885. Hensikten med et slikt utkast er å gi flest mulig av de som interesserer seg for lokalhistorie på Eiker en anledning til å uttale seg om innholdet i forprosjektet og om hva slags bygdebok vi ønsker og hvordan et slikt bokprosjekt bør legges opp. Alle synspunkter og innspill mottas med takk og vil bli tatt opp til vurdering når arbeidet med forprosjektet skal fullføres. | |||
I og med at Nedre Eiker har satt i gang et forprosjekt for bygdebok parallelt med Øvre Eiker, har det vært naturlig å ha et tett samarbeid med Gjermund Glittfjell, som har oppgaven med å skrive dette forprosjektet. Vi har kommet til at det er fornuftig å arrangere et felles seminar for de to kommunene, der begge forprosjektene tas opp til diskusjon. | |||
Vi vil også takke Norsk Lokalhistorisk Institutt for godt samarbeid alt på forprosjektstadiet. En spesiell takk til Ola Alsvik, som har stilt sitt eget forprosjekt for Skedsmo kommune til disposisjon. Mange av tankene fra hans forprosjektet er kommet med i det forslaget som nå foreligger for Øvre Eiker. - '''Bent Ek, Eiker 31/10-2006''' | |||
==Om forprosjektet - innhold og mandat== | ==Om forprosjektet - innhold og mandat== | ||
| Linje 86: | Linje 91: | ||
Det finnes mye lokalhistorisk litteratur fra Eikerbygdene. Selv om det meste omhandler eldre tider, finnes det en god del om perioden 1885-1945, mens relativt lite er skrevet om tida etter krigen. | Det finnes mye lokalhistorisk litteratur fra Eikerbygdene. Selv om det meste omhandler eldre tider, finnes det en god del om perioden 1885-1945, mens relativt lite er skrevet om tida etter krigen. | ||
Nils Johnsens bygdebok fra 1914 inneholder mange interessant betraktninger fra hans egen samtid. Eiker | Nils Johnsens bygdebok fra 1914 inneholder mange interessant betraktninger fra hans egen samtid. [[Eiker Historielag]]s årbok [[Eikerminne]] har kommet i 21 utgaver fra og med 1949 og inneholder mye interessant stoff, spesielt om dagligliv. De seinere årene har det også kommet ut liknende hefter av mer lokal karakter, nemlig "Skotselv før i tida" og "Minnebok for Vestfossen". Av større industribedrifter er det skrevet bøker om Fredfoss Uldvarefabrikk - DFU (Erichsen 1947) og A/S Hellefos (Ek 1998). Det er skrevet flere bøker om emnene skogbruk og tømmerfløting (Olsen 1934; Eier 1957; Alm 1958). Det er også skrevet om sentrale emner som elektrisitetshistorie (Ek, 1995), arbeiderbevegelsens historie (Ek 1994) og laksefiske (Eknæs 1972; Mathiesen 1997). Det er også skrevet om sentrale institusjoner som Øvre Ekers kommunale høiere allmenskole/Eiker Videregående skole (Eriksen 2002), Buskerud skolehjem (Sorkmo 1993) og Buskerud Folkehøgskole (Mikkelsen 1984). | ||
Av hovedoppgaver med relevans for Eikers nyere historie er det skrevet om treforedlingsindustrien 1870-1920 (Ek, hovedoppgave i historie ved UiO 1991) og om følgene av industridøden etter 1970 (Lauritzen, hovedoppgave i geografi ved UiO 1996). | Av hovedoppgaver med relevans for Eikers nyere historie er det skrevet om treforedlingsindustrien 1870-1920 (Ek, hovedoppgave i historie ved UiO 1991) og om følgene av industridøden etter 1970 (Lauritzen, hovedoppgave i geografi ved UiO 1996). | ||
Registreringsprosjektet utarbeidet en lokalhistorisk bibliografi i 2000. Denne suppleres med det som er utgitt de siste 5-6 årene og gjennomgås med tanke på hva som er aktuelt stoff i forbindelse med ei bygdebok for perioden etter 1885 (se vedlegg 2). | Registreringsprosjektet utarbeidet en lokalhistorisk bibliografi i 2000. Denne suppleres med det som er utgitt de siste 5-6 årene og gjennomgås med tanke på hva som er aktuelt stoff i forbindelse med ei bygdebok for perioden etter 1885 (se vedlegg 2). | ||
===Aviser=== | ===Aviser=== | ||
| Linje 156: | Linje 160: | ||
Et nærmere budsjett må settes opp i samarbeid med prosjektgruppa etter at innholdet i forprosjektet for øvrig er nærmere avklart. | Et nærmere budsjett må settes opp i samarbeid med prosjektgruppa etter at innholdet i forprosjektet for øvrig er nærmere avklart. | ||
UTGIFTER | {| class="wikitable" | ||
|- | |||
! UTGIFTER | |||
! NLI | |||
! EIKER | |||
|- | |||
| 4 forfattarårsverk à 350.000 (ekskl. sosiale utg.) | |||
| kr 1 050 000,00 | |||
| kr 1 400 000,00 | |||
|- | |||
| Biletredaktør, assistenthjelp, fagleg konsulenthjelp (30.000 pr. år) | |||
| kr 90 000,00 | |||
| | |||
|- | |||
| Register, manusvask, kontroll, korrektur (1 månadsverk) | |||
| kr 30 000,00 | |||
| | |||
|- | |||
| 2 redaktørårsverk | |||
| | |||
| kr 700 000,00 | |||
|- | |||
| Sosiale utgifter (20% av samla lønn og honorar) | |||
| kr 234 000,00 | |||
| kr 420 000,00 | |||
|- | |||
| Intervjuingsprosjekt | |||
| | |||
| kr 80 000,00 | |||
|- | |||
| Fotografering | |||
| | |||
| kr 50 000,00 | |||
|- | |||
| PC, programvare, opplæring | |||
| kr 50 000,00 | |||
| kr 25 000,00 | |||
|- | |||
| Leseapparat (mikrofilm) og opptaksutstyr (lyd og bilete) | |||
| kr 30 000,00 | |||
| kr 15 000,00 | |||
|- | |||
| Kontorhald (kontorleige, tlf., porto, forbruksmateriell) 50.000 pr. årsverk | |||
| kr 150 000,00 | |||
| kr 200 000,00 | |||
|- | |||
| Andre adm.utg. (møte og reiser for nemnd, prosjektleiing etc.) 10.000 pr. årsverk | |||
| kr 30 000,00 | |||
| kr 40 000,00 | |||
|- | |||
| Fagleg oppdatering for forfattar (kurs, seminar, litteratur) kr. 10.000 pr. årsverk | |||
| kr 30 000,00 | |||
| kr 40 000,00 | |||
|- | |||
| Arkiv- og museumsbesøk - reiser og opphald (3 veker pr. årsverk à 6000 + reise. Behovet og kostnader vil vere sterkt varierande) | |||
| kr 54 000,00 | |||
| kr 30 000,00 | |||
|- | |||
| Kjeldekopiering (behovet vil vere sterkt varierande) | |||
| kr 20 000,00 | |||
| kr 10 000,00 | |||
|- | |||
|Innkjøp av fotos, utarbeiding av kart o.a. illustrasjonar | |||
| kr 50 000,00 | |||
| kr 50 000,00 | |||
|- | |||
|Formgjeving, biletbehandling, trykking, innbinding. Opplag 3000. | |||
| kr 375 000,00 | |||
| kr 200 000,00 | |||
|- | |||
| Marknadsføring | |||
| kr 30 000,00 | |||
| kr 30 000,00 | |||
|- | |||
| '''Sum utgifter''' | |||
| kr 2 223 000,00 | |||
| kr 3 290 000,00 | |||
|} | |||
===Budsjett - inntekter=== | ===Budsjett - inntekter=== | ||
Jeg har foreløpig ikke satt opp noen inntektsside for prosjektet. Det vil være naturlig å ta kontakt med Sparebanken Øst. som bidro sterkt til at bind 1-3 av Eikers historie ble skrevet. Banken er blitt orientert om at det er satt i gang et nytt forprosjekt og at vi vil ta nærmere kontakt for å drøfte et eventuelt samarbeid om et fjerde bind. | Jeg har foreløpig ikke satt opp noen inntektsside for prosjektet. Det vil være naturlig å ta kontakt med Sparebanken Øst. som bidro sterkt til at bind 1-3 av Eikers historie ble skrevet. Banken er blitt orientert om at det er satt i gang et nytt forprosjekt og at vi vil ta nærmere kontakt for å drøfte et eventuelt samarbeid om et fjerde bind. | ||
===Framdrift=== | ===Framdrift=== | ||
| Linje 192: | Linje 249: | ||
I løpet av forprosjektet bør det settes opp en mer detaljert framdriftsplan for bokprosjektet, men dette må også gjøres etter at det øvrige innholdet i forprosjektet er nærmere klarlagt. | I løpet av forprosjektet bør det settes opp en mer detaljert framdriftsplan for bokprosjektet, men dette må også gjøres etter at det øvrige innholdet i forprosjektet er nærmere klarlagt. | ||
[[Kategori:Eiker]] | |||
[[Kategori:Bygdebøker]] | |||
[[Kategori:Metode]] | |||
{{Tankesmia}}{{bm}} | |||