Kjeldearkiv:Fimbul nr 13 - 1993

Fimbul er et småskrift fra Evenes bygdeboknemnd.

Forsidebilde: Tegning av Astrid Danielsen


Fra nemnda

Kjære sambygdinger
Det har gått lang tid siden siste Fimbul og mange har etterlyst oss.
Her er vi med små glimt fra livet i Evenes gjennom tidene.
Takk til alle som har bidratt med stoff. Den gode responsen vi har fått vitner om en levende interesse for bygda vår.
En blir ettertenksom når en leser om all virksomhet som fantes en gang. Ei krambu i hver krå, meierier og småverksteder av ulike slag. Dessuten kaier med et yrende liv, og naust med båter og alt det som hørte fisket til. I tillegg hadde man et mangfoldig foreningsliv. I dette nummeret har vi bilde av Lakså Songlag. En stor ungdomsflokk rekruttert fra et par smågrender. Lakså skole var også åsted for et kokekurs i 1935. Bildene av sanitetsforeninger er denne gangen fra Tårstad-Skar, men vi vet de fantes over hele bygda. Vi har mere på lager til neste gang.
En tur langs landeveien for et par generasjoner tilbake var nok mere hendelsesrik enn i dag. Prat med andre bygdefolk om smått og stort - tid til å iaktta liv og levnet rundt om. I dag setter vi oss i bilen - utfører våre ærend fort og enkelt - uten å oppleve noe som helst.
Visst har vi fått det lettvint der vi suser av sted. Våre sambygdinger rekker vi kanskje å nikke til der våre doninger krysser hverandre. Mye har vi vunnet, men hva mistet vi på veien. Det levende uformelle samværet - hvor ble det av?
Kanskje Fimbul kan være et slags møtested. Kjære leser, gjør som nå - kom med deres bidrag. For oss i redaksjonen er det til glede og hjelp.

Hilsen Evenes bygdeboknemnd

Kronprinsen i Bogen 1945

Dette er sendt inn av Peder Bakkemo, (Peder Leander Antoni Bakkemo 1906-1993)
(Rekstad var far til Peder Bakkemo.)

Dette bildet sto i "Billedbladet" som ble utgitt av Gyldendal Forlag i juli måned 1945.

Mannen bak i den hvite hatten er "stemmen fra London", Toralv Øksnevad. Mannen i uniform i forgrunnen er Pål Berg, leder for hjemmefronten. Jeg kan skimtes i bakgrunnen med korslagte armer. De Øvrige har jeg ikke klart å oppspore navnene på.

Teksten lyder:

"Jeg må hilse på kronprinsen før jeg dør", sa gamle Rekstad i Bogen i Ofoten, og han ristet kronprinsens hånd lenge og vel. Kronprinsen spurte om han ikke hadde kona med. "Nei", svarte Rekstad, "hun holder på å hesjer høy". "Ja, du må hilse henne fra meg". "Ja, og du må hilse far din", sa gamle Rekstad.

A/S Ofotens malmfelts drift

 
Ragnvald Volds lønnsslipp

av Ragnvald Vold (Ragnvald Jarl Vold 1908-1998)

Vedr. A/ S Ofoten Malmfelters Drift i årene 1930 - 32.

Grubedriften i Bogen i overnevnte tidsrom ble startet opp som et "Arbeidernes A/S". Hver arbeider fikk en aksje pålydende kr 10, -.

Denne drifta ble i dagligtale kalt for "bondedrifta".

Da drifta gikk periodevis dårlig økonomisk (på grunn av mye gråfjell mm) fant ledelsen på å ordne opp i dette på følgende måte. Arbeiderne skulle arbeide så mye gratis at det ble balanse i økonomien.

Dette ble kalt for å ta et "skippertak". Dette var jo arbeidernes eget selskap. Mot dette var det ikke særlig protester. De som protesterte kunne jo bare slutte... Men der stod ikke noe annet arbeide og ventet på dem.

Den 30. september 1931 etter ca 6 måneders arbeid, fikk jeg en kvote "Gratisarbeide" på 100 timer. Beløpet ble trukket på de to etterfølgende lønninger. (14 dagers lønning)

Gamle vers

 
Tegning av Astrid Danielsen

bygdeboknemnda

De fem sansene
Vi har fem sanser: syn, hørsel, følelse, lukt og smak. Hvad gagn har vi av dem? La oss få greie på det. Vi hører noget detter ned og ruller på gulvet. Så ser vi på det. Det er rundt, gult og rødt. Vi tar det op i hånden og kjenner på det. Det er fast, koldt og glatt. Vi lukter på det, og det dufter godt. Så smaker vi på det. Det er så godt, at vi gjerne vilde ete det op. Hvad er det? Gjett! Det er et eple. Med sansene har vi lært å kjenne alt om dette eplet.

Mandag har jeg dagen fri,
tirsdag har jeg gode stunder,
onsdag har jeg hviletid,
torsdag går jeg rundt og grunder,
fredag gjør jeg hvad jeg vil,
lørdag stunder helgen til,
og så er uken ute.
Snipp, snapp, snute.


Månedene i året

 
Tegning av Astrid Danielsen

Tone: Jeg vil synge som en helt

Der er koldt i januar,
sne og frost i februar.
Mars er heller ikke mild;
men det lysner i april.

Mai er tiden da vi sår,
juni alt i blomster står.
Juli høiet vi tar fatt,
hest og ku skal ha sin mat.

I august av sol og vind
kornet modnes og skal inn.
I september blomst og bær
midt i høstens farveskjær.

I oktober lauv falt av,
ofte storm på land og hav;
men på marken plogen går,
vi til våren atter får.

Er november mørk og grå,
vi desember venter på.
Da vi helgen ringer inn,
det blir lyst i alle sinn.

Bilder fra Bogen og Lenvik

bygdeboknemnda

  Det gamle malmanlegget med knuser, beredningsverk, oppbevaringshus for malm og kai. Ledningen til malmtransporten til tårnet hvor malmbåten lastet, vises fra tårnet ved kaia og til høyre på bildet.


  X Huset oppe i bakken er det gamle hotellet
XX Nafstadgården
Trebrua ser vi over elva, kontorbygningen lengst til høyre.
Innsendt av Hulda Nilssen, Lenvik.


  Dette bildet er fra Kuberget i Lenvik. Kortet er brukt som julehilsen 23. desember 1910. Det er en vanlig landhandel på den tid. All varetransport måtte foregå sjøveien. En likedan brygge var også på Bergviknesodden.


  Lenvik ca 1939.
Da er det blidd molo på Kuberget med ekspedering av melkebåten.
Landhandelen er da flyttet til huset lenger oppe i nærheten av veien.


  Bogen havn


Den gamle Allfars veg - Kirkevegen

Sendt inn av Asmund Tverfjell

Før 1906 var det ikke skikkelig veg til kirken på Evenes fra de forskjellige bygder i kommunen og Lavangseidet. Ferdselen gikk på kjerreveger og stier, lite bruer, men vadesteder.

Fra Liland - Leirosen kom vegen på nordøstre side av Nøkkelmyra til bru og vadested over Oselva 150 meter fra utløpet til Laksåelva. Så videre langs Laksåelva, her er ca 400 meter veggrøft til 100 meter nord for nyvegen.

Her var et vegkryss, mot øst 100 meter, til vadested over Laksåelva for hest og kjerre og fotfolk. Vegen gikk videre under Helliglia til Lakså - over øvre Dragvik til Bogen.

Vestover fulgte kirkevegen underkant av Grønnlia - Nordfor frem til gården Osmark, til en plass kalt Kjempetoften. Her gikk en sideveg ned til Mølleelva der det i gamle dager var mølle. Vegen gikk videre over Oshaugen - vadested over Mølleelva ved Elvekrokan over Moa og steinbro over Gamelva (kan påvises).

Fra Osmark fulgte vegen stort sett den gamle riksveg 19 over Skillsletta til Ellingjord. Fra Osmark gikk det en fotsti over Lensmannsparten - (Osvannet) opp til Jamna og videre ned til Sommervik. Her var det handel i gamle dager, Sommervikvegen var da mye brukt.

Ved Ellingjord gikk ei gren av vegen over bekken til Liahaugmoa og videre vestover på sørsiden av Gjertrudelva. Fra Liahaugmoa gikk det en ride- og gangsti på vestre side av Anfinnkollen og Liakollen over Liahøgda og ned til Liavik - Tangen. Fra denne vegen kalt Liavegen, gikk det to sideveger østover til Jamna på Sommervikvegen. Den ene gjennom Anfinnkollskaret, og den andre gjennom Kvantoskaret på søndre side av Liakollen.

Hovedvegen (kirkevegen) gikk videre fra Ellingjord vestover over Dalbakk (tidligere kalt Elvebakk) til sørenden av Holmen der det var bygd bru over Gjertrudelva. Her møttes vegene ved Lisbetmyra. (På Dalbakk kom Finnhaugvegen ned, denne vegen gikk over Hogaranten og nordover til Nordmark og Dalhaug). Over Lisbetmyra var det tatt en ganske lang veggrøft for å tørrlegge vegen. Esten Andreas Osmark var ordfører i 1875. En kan vel anta at han ledet arbeidet på denne vegen. Fra Lisbetmyra og fram til Moan kalles vegen Svingvegen.

Moan var et knutepunkt i denne ferdselen. Til dette stedet kom en veg Nordfra Kvitfors, over Dalhaug - Nordmark og bru over Gjertrudelva ved vannkummen, med minst 3 alternativ frem til Moan.

Over Kirkhaugelva var store steiner lagt med jevne mellomrom for fotgjengere. Her var det også en gammel båtplass. Kirkhaugbrua ble bygd 1921-24. Litt lenger ned har det vært en hengebru. Disse veger gikk over Jaktbrakka til Moan eller Tverelva. I nedre kant av Stunes Hølla vises ennu tydelig hvor vogner som kom over fra Kirkhaugen har passert elva.

"Lappvaet" her var vadested for ferdselen som kom nordfra over Lundemoåsen (nytt navn). Videre vadested over Svanvannselva og østover, over Jaktbrakka til Moan. Fra Moan gikk det en sideveg østover, over Tverfjell og opp til Liahøgda og Liavegen. Navnet på denne vegen var Tømmervegen. Hovedvegen fra Moan til Evenes hadde to alternativ, sommervegen og vintervegen. Vintervegen gikk over Forrmyra - Snebakken - Fjellmyra og ned til Evenes. Sommervegen, i dag kalt Haugbakkvegen, går under Haugbakken og ned til Evenesvika.

Bilder fra Evenesmark

Bildene er utlånt av Asmund Tverfjell.

  Familien Arnt Tverfjell.

Fredly.


 

Fredrik Tverfjell og Boblakka.


Helselaget fra Tårstad/Skar

 
Tegning av Astrid Danielsen
Sanitetsforeningen på Tårstad / Skar ca 1915
Bildet er utlånt av Marie Nymo, (Marie Ingnette Nymo 1903-2005)
 
  1. Nanna Johansen
  2. Marie Langvoll
  3. Elise Jenssen
  4. Amanda Larsen Ås
  5. Aagot Pettersen
  6. Aslaug Olsen
  7. Indianna Hansen
  8. Nelly Johansen
  9. Elvine Larsen
  10. Josefine Larsen
  11. Marie Jakobsen
  12. Lorense Olsen
  13. Petra Jenssen
  14. Anna Langvoll
  15. Emelie Røberg
  16. Anna Hansen
  17. Josefa Pettersen
  18. Karen Lind
  19. Karoline Pedersen
 


Helselaget fotografert i Skar 1930 (Sanitetsforeningen)
 
  1. Anna Hansen
  2. Andrea Agersborg
  3. Indianna Hansen Øverland
  4. Anna Hansen Øverland
  5. Audhild Hansen Øverland
  6. Nanna Johansen
  7. Elida Paulsen
  8. Indianna Skavik
  9. Nelly Johansen
  10. Marie Stunes
  11. Ragnvalda Johnsen
  12. Eline Johnsen
  13. Magda Jakobsen
  14. Hilda Johnsen
  15. Jenny Nilsen
  16. Karen Lind
  17. Anna Olsen
  18. Nella Høgås
  19. Asbjørg Høgås
  20. Karen Johnsen
  21. Lavina Skar
  22. Elbjørg Skar
 


Ytre Evenes Helselag
Bildet er tatt i Østervik i 1946
 
  1. Anna Olsen
  2. Eline Johnsen
  3. Josefa Pettersen
  4. Amanda Larsen Ås
  5. Anna Hansen
  6. Karoline Pedersen
  7. Andrea Agersborg
  8. Ragnvalda Bragstad
  9. Kristine Elvemo
  10. Elida Paulsen
  11. Edevine Larsen
  12. Anna Hansen Øverland
  13. Nelly Johansen
  14. Reidun Martinussen
  15. Elbjørg Skar Rasmussen
  16. Haldis Hansen Øverland
  17. Signe Olsborg
  18. Marie Nymo
  19. Marie Stunes
 


Giv os hver Dag vort daglige Brød

 
Korndyrking på Liland i 1920.
Solveig Hovde gleder seg tydeligvis over grøden.

av Ingrid Elvemo

Litt om korndyrking på våre kanter.

På den nyskapte Ofotbunaden er kornaks tatt med som et dekorativt element. De gule aksene lyser vakkert opp på fangkledet, men er også ment å minne oss om at korndyrking var en viktig del av jordbruket i Ofoten en gang.

Når en ser de tallrike småbrukene med stue, fjøs og en beskjeden jordveie må en undres. På hvert og et av dem levde engang en familie som skulle livnære seg av det som jorda og sjøen kunne gi. Det ble vel ikke rare levesettet, men barneflokker på åtte - ti unger vokste da opp. Svaret må være nøysomhet, arbeid og atter arbeid. Fantes der en åker med det velsignede gudslånet, var det et viktig bidrag til livets opphold. Utover august og september sto de vesle kornåkrene og lyste som gule smørøyer mot den gule håa.

I siste Fimbul etterlyste vi folk som kunne fortelle om den gang korndyrking var vanlig i bygda. Slik kom vi i forbindelse med Ole Lakså.

Ole har passert de åtti med noen år. Han er en av dem som har hatt det meste av sin arbeidsdag der han også trådte sine barnesko, og hukommelsen er knivskarp når det gjelder barndom og ungdom. Å snakke med han om forgagne tider er som å øse av en utømmelig brønn.

Ole forteller at det var vanlig å ha en kornåker på gården. Faren, han Olav Olsen, fikk som oftest god avling. Seden var alltid bygg. Fikk han den i jorda til 17. mai, var han så godt som viss på modent korn.

En gang fikk han noen kilo hvetekorn av herredsagronomen. Kornet ble sådd, sommeren var god og Olav kunne høste moden hvete. Oppmuntret av hellet tok han godt vare på på den dyrebare grøden og sådde den neste vår. Hell igjen. Etter noen år hadde han en stor hveteåker. Da kom der en ekte nordnorsk våt kaldsommer. Hele stasen ble ikke annet enn grønnfor til dyra og Olav holdt seg til byggen etter det eventyret.

Bruket het Nøysomhet og var ikke mer enn et småbruk, men noen mål korn var der nesten alltid. På Nøysomhet kom korn i jorda ennå på 50-tallet.

Under første verdenskrig minnes Ole at man hadde såkalt tvangsdyrking, et tiltak for å intensivere matproduksjonen. 1918 ble kronår og Olav høstet 18 100 kilos - sekker på sine 5-6 mål.

Korn ble brød, men noen lettvint matproduksjon var det ikke. Rett nok sto den tilsådde åkeren fra vår til høst og krevde ingenting, men etter skurden fulgte arbeidsoppgavene tett på hverandre.

Skjæring med sigd var et langtekkelig slit som røynte på både armer og rygg. Aksene ble bundet til nek etter hvert og satt på staur til tørk. Det ble også brukt hesjer der nekene fikk ligge på doble staur med aksene mot sør. Så var det å håpe på at Vårherre ville hjelpe til med godt haustvær.

Når kornet var vel i hus; var treskinga neste skritt. Den eldste metoden var å slå kornet laus fra akset med ei sloge. Sloga var et langt skaft med et laust bord i ene enden. Dette var festet med lærreimer og hadde god effekt der det ble deiset over aksene. Denne metoden ligger langt tilbake i tid, men gamle folk husker en legdekall som ble kalt Trøskaren. Han hadde sett bedre dager og skulle ha vært en dugande kar med sloga.

Det Ole husker best er de gamle treskemaskinene som ble drevet med handmakt. En sånn krevde to mann på veiva på den ene sida, og en eller to på den andre. Disse var i bruk langt uti 30-40 åra før de ble avløst av nymotens greier som ble drevet koblet til en traktor.

Treskedagen ble planlagt i god tid. Ikke så mange hadde maskin og nok arbeidskraft. Her måtte det samarbeid til. Og det ble vel en sjau!

Tre eller fire på veiva, to til å riste halmen for å få alt kornet ut. En matet maskinen, en raket unna. Og innimellom raste ungene og var til nytte eller plage, alt ettersom. Å løse opp kornbandene var en oppgave ungene kunne settes til.

På kjøkkenet styrte kvinnfolkene med kjøttsuppegryta som måtte være ekstra god og rikelig. For alle var det en god og travel dag. Maten var berget for vinteren.

Men prosessen gikk stadig videre. Nå skulle kornet drøftes. I drøftemaskinen ble lettkorn og agner - snerp ble de kalt - skilt fra.

Endelig kunne det bli maling, når såkornet var tatt unna.

Der det var en høvelig bekk kunne det stå ei bygdemølle. Under første verdenskrig ble mølla i Dragvikelva bygd. Disse møllene ble stort sett drevet av flomvann, og kapasiteten var avhengig av hvor lenge flommen varte. Annerledes var det med de store møllene med stabil vannførsel, som de i Gausvik, Skjomneset og Tennåsen. Her kunne man også få laget gryn, helgryn eller smågryn. Da måtte kornet spisses, det vil si å fjerne skallet.

Det var lang vei til disse møllene og til Skjomneset og Gausvik for en sjøveien. Olav eide i noen år en halvfemterømming, og den var såpass romslig at et lite nabolag kunne ta turen i lag. Vi kan vel tenke oss hvilken tilfredstillelse det måtte være å lande i støa med melvarene. Det var et nøysomt folkeferd, til og med skallene var med tilbake. Hestene åt dem gjerne.

Byggmelet ble kalt grynmel. Det var godt grautmel, men lite egnet til gjærbakst. Men bedre flatbrød fikk du knapt, og melet var godt brukelig til potetkaker og litt i lefsene. Dessuten kunne kjøpemelet drøyes i de vanlige brødene. To deler hvete og en del bygg - det ble gode brød. Og gryn var et daglig tilskudd i kostholdet. Helgryn og smågryn hadde et ubegrenset bruksområde. Sulten var ingen trussel så lenge der var mel og gryn i bua.

Tidligere generasjoners skrekk for uår og barkebrødstider hadde avleiret en dyp respekt for markens grøde. Olav kunne nok gladelig stikke en brødb1ings til hesten, men han mislikte det om noen kom til å tråkke på aksene under arbeidet. Og ikke et strå måtte ligge igjen etter høstarbeidet.

Når kornet skulle i jorda om våren, var det et arbeid som hadde noe av høytid over seg. Olav gikk til arbeidet med alvor. Rein skjorte den dagen, og ellers de likeste arbeidsklærne. Det ble fortalt om gamle Barbro på Liland at når et åkerstykke var ferdig sådd, satte hun seg ned i åkerkanten og foldet hendene. En stille bønn gikk nok til forsynet om at det daglige brød måtte rekke til alle dem hun hadde ansvaret for.

Det høres ut som at en ansvarsfull oppgave som såing også ble betrodd kvinner. Gammel-Ane på Lakså hadde ord på seg for å være en god såer.

Og ettersom vind og vær skiftet lå åkrene der. I grå pinvårer ventet folk urolig på at jorda skulle bli tien, i lune augustdager frydet de seg over fulle aks. Og hver kveld kom grautgryta frem.

Så kom penger og kjøpemat stadig sterkere inn i bildet og vassgrauten fikk stemplet som fattigmannskost. Det grove melet skrapte ned gjennom halsen, sa man.

Dagens kostholdseksperter er av en annen mening. Her hadde man et biodynamisk, fiberrikt og usprøytet produkt.

Ole er ikke optimist når vi spør om det ikke er mulig å gjenoppta produksjonen. Med dagens hjelpemidler måtte det være enkelt, antyder vi.

Enkelt - nei. Kunnskapen er borte, og hva som er viktigere - den stedegne seden finnes ikke lenger.

Korndyrking på våre kanter er blitt et minne. Et minne om forfedres slit og deres evne til å slite det daglige brød ut av en karrig jord.

En og annen av de gamle, hånddrevne treskemaskinene finnes ennå, og ei gammel sloge skal ligge på en låve, og vitner om et gammelt, spesialisert arbeidsfelt.

Husstellkurs på Lakså skole 1935

bygdeboknemnda

Dette bildet er gammelt, men de fleste av de unge kursdeltagerne er blant oss. Tenk på all den gode maten de har laget.
Vi tar forbehold om mulige feil med navnene.
 
  1. Anne Vold
  2. Jenny Holtås
  3. Hilbjørg Berg?
  4. Bergliot Andreassen
  5. Elly Nystad
  6. Johanne Nystad
  7. Sandra Bakkebø
  8. Mette Slettebakk
  9. Hansine Nygård
  10. Lorentz Rones
  11. Lilly Rones
  12. Jenny Mikalsen
  13. Ellen Pettersen
  14. Asbjørn Bartholsen
  15. Inga Fjellheim
  16. Nikoline Nilsen
  17. Bjarne Nystad
  18. Hjalmar Dragvik
  19. Olga Rørvik
  20. Mathilde Vold
  21. Hansine Seljelid
  22. Caroline Pettersen
  23. Johanne Haldorsen
  24. Ingeborg Olsen
  25. Alfred Nygård
  26. Anna Kristoffersen
  27. Julie Johansen
  28. Antona Pedersen
 


Ordensregler for folkeskolens elever

av Ragnvald Vold (Ragnvald Jarl Vold 1908-1998)

UTSKRIFT AV EN "KARAKTERBOK" FOR FOLKESKOLEN FRA 1915.
ORDENSREGLER FOR FOLKESKOLENS ELEVER:

  1. Ethvert barn skal komme paa skolen sine skoledage, hvis det ikke er sykt, eller av annen tvingende grund er hindret; i saafald pligter forældre eller forsørgere derom at sende skriftlig besked.
  2. Ethvert barn skal være tilstede paa lekepladsen, naar det ringes ind, men maa ikke komme tidligere end et kvarter før det bestemte klokkeslet. Naar det ringes ind eller andet signal gis skal barnet øieblikkelig ophøre med al lek og bli staaende rolig paa den plads de har, indtil der kommanderes "opstilling", hvorefter enhver hurtig, uten rop og støi indtar den opstillingsplads der er anvist klassen.
  3. Barnene skal fremmøte vasket og renlig paaklædd, et barn der gjentakne ganger gir anstøt ved sin urenlighet, kan efter forutgaaende advarsel og henvendelse til dets forældre eller foresatte av vedkommende klasseforstander vises hjem, hvorefter anmeldelse sker til skolens bestyrer.
  4. Kommer et barn under morgenandagten, maa det ikke gaa ind i klasseværelset før andagten er endt; kommer det gjentakne ganger efter undervisningens begyndelse uten at gi fyldesgjørende grund, kan det straffes med gjensitte.
  5. I skolen skal barnene sitte rolig, i en sømmelig stilling paa sine pladse og være opmerksom paa lærerens undervisning uten at snakke med sine sidekammerater eller paa anden maate forstyrre undervisningen, barnene maa i timen ikke ha noget mellem hænderne som ikke vedkommer undervisningen.
  6. Barnene maa ikke forlate klassen eller gaa fra sin plads uten lærerens tillatelse, heller ikke gaa bort fra skolen uten lov. De maa naar de ikke er syke, stelle sig slik, at de ikke behøver at gaa i gaarden i undervisningstiden.
  7. Barnene maa være forsynet med og ha med sig alle de skolesaker, de har bruk for. Sine bØker og andre skolesaker skal de være varsomme med, holde dem ordentlige og rene. Der maa ikke rables i bøkerne.
  8. Elevene maa ikke kaste noget utover gulvene, ikke bemale eller beskjære pulter, vægger, panelinger, bøker, landkarter, eller noget av skolens undervisningsmatriel og inventar. Den skade som maatte gjøres, kan kræves erstattet av den skyldiges forsørger. Barnet må melde til vedkommende klasseforstander den skade det forvolder. Dersom et barn finder noget ved eller i skolen, avleveres dette til en av lærerpersonalet. Har et barn mistet noget, maa det straks melde det for læreren.
  9. I hver klasse antas av klasseforstanderen en "ordenselev" for klassen; denne har at paase at alt er i orden i klasseværelset: pulter, borde, stoler, at vægtavlen er ren, at kridt er forhaanden mm. Naar det findes nØdvendig, tillates det ham at være i klasseværelset i friminutter og frikvarter. Er læreren tilfældigvis ute, maa ordenseleven i tilfælde det paakræves, kunne meddele om nogen uorden er forfalt under lærerens fravær.
  10. I friminuttene kan elevene springe rundt og more sig, men maa ikke klyve op nogen steds eller kaste sten og lignende; sneballkasting kan kun foregaa under lærerens tilsyn. Voldsom og raa fremfærd paa lekepladsen er forbudt. Viser nogen elev usømme1ig opførsel eller gjør sig skyldig i grove forseelser utenfor skolen, vil vedkommende kunne vente sin straf, som om handlingen var foregaat paa skolen.
  11. Ethvert barn maa delta i alle klassens undervisningsfag. Hvis nogen av helbredshensyn Ønskes fritat for noget fag, sker det henvendelse derom gjennom skolens bestyrer gjennom skolestyret; likesaa i tilfælde disenteres barn ønskes fritat for kristendomsundervisning.
  12. Skolebarnene skal i hele sin opførsel baade i og utenfor skolen vise aktelse og hØf1ighet mot skolens foresatte, sine lærere og lærerinder. Mot sine skolekamerater skal de være venlige og ikke bruke skjeldsord eller paa nogen anden maate fornærme nogen eller tilføie dem skade.
  13. Baade naar barnene kommer til skolen, og naar de gaar derfra skal de gaa stille og ordentlig uten skrik og skraal og uten at drive omkring i gatene.
  14. Spil om penger eller pengers værdi saavel i som utenfor skolen er forbudt.
  15. Dersom et barn handler imot disse regler, og advarsler og formaning ikke hjelper, vil det bli vedkommende lærers pligt at straffe det efter gjældende straffe-bestemmelse.



Skolevei 1915 - 1923

av Hulda Nilssen, Lenvik (Hulda Olufine Nilssen 1908-1994)

Min familie bodde på Hellaråkeren i Lenvik fram til 1918. Skolen lå i Østervika. I fire år gikk jeg på skole der. Den kommunalt arbeidde veien var ikke helt ferdig fram til Mølnelva i Lenvik. Over elva var det et vadested litt nedenfor der veien er nå. Mellom Mølnelva og Østervikelva var det nesten bare en gangsti som det på en måte kunne gå å kjøre med hest og vogn. Fra Mølnelva gikk veien over Vemyra og nedover Heikhållabakken og til hengebrua over Østervikelva. (Bilde av den i Fimbul nr 11). Å komme inn på den når det var hålkeføre var ikke alltid like greit. Og det var ofte noen som hadde moro av å få brua til å svinge når det var mindre skoleonger midt på den. Mye skrik og leven kunne det bli av den moroa.

På Østerviksia var det spadd ut en smal vei i bakken. Om vinteren, når det ble is og snø, gikk vi over elva der den er bredest, et sted oppfor holmen. Og det ble god fart på skiene nedover Heikhållabakkene. Derfra var det forbi Ånhalsen, og så var det kort vei til skolehuset. (Bilde i Fimbul nr 11). Da familien flyttet til Hammarn i 1918, ble vi nærmeste nabo til Kleiva. Da ble vi å bytte skole, og fra i 1919 da jeg var 11 år, gikk jeg på Strand skole. Læreren vår, Hans Tofte, bodde i Lenvik. Snøbrøyting var det ikke, så når det var snø, tråkket vi etter hverandre. Vi ventet ofte på at læreren kom og gikk fremst i rekka. Snarveien Sandbakkan - Slaggen gikk vi vel helst når vi var bare ongan i laget. Det var ei trebru (gangbru) over Strandelva der veien og brua er nå, Den gikk vi over så lenge den var i bruk. Da var det ikke langt igjen til skolehuset.

Skolehuset som vi gikk på, er ombygget og er nå postkontor og forretning. Skoleveien var lang, vi måtte beregne 1 time til å gå. Alle mulige snarveier ble derfor benyttet. Når isen lå trygt over Bogenbukta, gikk veien rett over fra Bergvik. Om våren når det var godt vær, fant vi på å slå ball på Slaggen på heimtur. Da var det ikke hus eller kaier der. Det hendte vi glemte oss bort, så det gikk både en time og mer før vi somlet oss heim. I 1920 åra var det gruvedrift i Bergvik, i Skrubbhaugen. Når det var skyting i gruva, var det ikke lov å gå forbi. Det var da vakt på veien, i Geitbogen og på Bergviknes. Da måtte vi vente til skytinga var over, som oftest på heimtur fra skolen.

Barneleker

bygdeboknemnda

Vi har spurt barn på Liland skole om de vil fortelle oss litt om lekene som er i bruk.

Her er hva vi fikk:

Regler for flyveren
Slik begynner du:

  1. Strek opp et paradis som ser slik ut:
     
  2. Ta en litt flat stein og kast i rutene etterhvert som du hopper.
  3. Kast steinen i den første ruta. Når du har kastet steinen kan du ikke tråkke i den ruta steinen ligger i. Det vil si at du må hoppe til 2. rute.
  4. Den som glemmer å ta opp steinen når en hopper tilbake, tråkker på streken, eller kaster i feil rute er ute og må overlate steinen til nestemann.
  5. Begynn alltid der det er tre ruter før vingen.
  6. Det er uansett hvilken vinge du kaster i først, bare den er i nærheten av deg.
  7. Når du kommer til sukkerbiten, det er ruta som er mellom de to vingene, har du ikke lov til å snakke.
  8. Hvis du tråkker eller kaster steinen på "døden", det er streken som er i midten av vingene, taper du og må begynne helt på nytt.


Politi og røver
Man deler opp i to lag, et røverlag og et politilag. Røverne skal ha et hus hvor de har tvibit og politiet har et fengsel. Når røverne har ranet, skal politiet ta røverne og sette dem i fengsel. Når alle er i fengsel, bytter man lag.

Pilgjømt
Et lag skal gjemme seg og et lag skal lete. Det laget som skal gjemme seg lager piler og skriver lapper. De som skal lete fØ1ger pilene og leser lappene. På den siste lappen står det sånn ca hvor de har gjemt seg. Der må de andre lete.

Rødt lys
En skal være politi og stå ved en vegg. De andre står på en linje ca 10 meter bak politiet. Politiet står med lukte øyne og teller inni seg til ti, i mens springer de andre så langt de kommer før han er ferdig. Når politiet er ferdig å telle, snur han seg. Alle må da stå i ro, for det gjelder å gjette når tellingen er ferdig. De som blir grepet i fart er ute.

Sommervik

 
Hovedbygningen i Sommervik var den såkalte Blomli-gården som ble revet for et par år siden.

avskrift v/Bjørg Melbøe (Bjørg Hansine Melbøe 1921-2015)

Ifølge Håløygminne nr 3 - 1951 - side 387 av Magnus Trygve Røger (1899-1981)

Et annet lite handelssted som også hadde tilknytning til Liland i slutten av forrige århundre skal nevnes.

Gården Sommervik, som eides av Eilert Didriksen var ikke akkurat egnet til handelssted, men eieren var en dyktig og foretaksom mann, og han drev foruten gård, også handel og redet ut båtlag til fiske i Lofoten og Finnmarken som skikk var den gang for en handelsmann.

Han bygde den prektige hovedbygningen som nu står i Sommervik. Han hadde sterk tilknytning til Liland og Bjeldgam, (han var sønn av Didrik Høvik, Liland og Karen Røg Aas av Bjeldgamslekta, og selv gift i Agersborgslekta).

Eilert Didriksen var 37 år i 1865.


Sangkor på Lakså i 40-årene

bygdeboknemnda

 
1. rekke:
Hanna Jakobsen, Laura Rones Fjærvoll, Hildur Bartholsen Øynes, Synnøve Pedersen, Agnes Nilsen, Ida Kristoffersen Lakså, Petra Kristoffersen Nikolaisen, Astrid Skogøy Nygård, Milly Jentoft Lundli, dirigent Olav Skogøy, småjente Eva Leiros

2. rekke:
Ellen Rones, Marit Leiros, Jenny Fjellheim Mikalsen, Hildur Gabrielsen, Bertha Jakobsen, Astrid Bergholt, Borghild Bergholt, Petrikke Leiros, Bjørg Bjørkmo Bartholsen, Elly Nystad Dahle, Petra Leiros Nystad

3. rekke:
Arne Bergholt, Arvid Ness, Jorun Jentoft, Jarl Fjellheim, Åsmund Strand, Peder Nygård, Henry Bakkebø, Bjørg Nilsen, Johan Bartholsen, Paul Bjørkmo, Kristoffer Bergholt, Martin Bjørkmo


Det var en gang

bygdeboknemnda


Funktionærer der ryger spanske Cigarer...

 
Tegning av Astrid Danielsen

bygdeboknemnda

"De gode, gamle dage» var visst ikke så gode likevel. Eller hva synes dere om følgende reglement, som grandgivelig skal ha hengt på veggen i kontorene ved en norsk bedrift i det Herrens år 1888:

  1. Personalet fylder hver dag Lamperne, pudser Lampeglassene og klipper Vegerne, samt vasker vinduerne en Gang i Ugen.
  2. Hver Kontorist har at passe at der forefindes Ved, Kul og Vand i samtlige Lokaler.
  3. Pennespidserne kan tilskjæres efter Behag, men Funktionærene tilholdes at under enhver Omstendighed, at holde dem i god orden.
  4. Mandlige Funktionærer kan faa en ugentlig Friaften til Selskabelighed - to om de gaar regelmessig i Kirken.
  5. Efter 12 arbeidstimer henstilles det til Funktionærene at benytte fritiden til Læsning av Bibelen samt andre gode Bøger.
  6. Der tilholdes de Ansatte jævnlig at lægge en deel av sin Gage til side, så det at de i sin alderdom ikke skal ligge Samfundet til Byrde.
  7. Funktionærer der ryger spanske Cigarer, nyder Spirituosa, vanker paa Varieteer og Bevertninger, samt lader sig barbere i Barber-Salonger, giver de Foresatte Grund til at drage deres Ærlighed og Retskaffenhed i Tvivl.
  8. En Funktionær der i 5 år har arbeidet paalideligt og feilfritt i Firmaets Tjeneste, kan faa en Lønsforhøielse paa 35 øre Dagen, dersom drifen tillater det.


Fotballaget Dram fra Tårstad

 
Fotballaget Dram.
Fra venstre: Eilif Jenssen, Even Svendsen, Egil Fjeld, Tormod Hansen, Eilif Fjeld, Karl Tingvold, Wilhelm Østnes, Ketil Munkvold, Svein Waatsven, Reidar Pettersen, Odd Pettersen.

nedskrevet av Eva Svendsen

Fotballaget ble opprettet under siste verdenskrig i 1941 og var i virksomhet fram til 1946-47.

Da hadde mange reist for å skaffe seg arbeid eller gå på skole. Bare en av disse ble boende på Tårstad.

Utstyret kan vel ikke sammenlignes med dagens, men se så fine de var.

På beina hadde de fleste "beksømsko" (skisko). Fotballsko var ikke å få tak i, men de tunge skoene hemmet jo bevegelsene på banen, så etter hvert fikk de fleste byttet til seg lettere sko. Om overdelen var i stykker ordnet skomakeren dette med lapper og forsterkninger.

Alle hadde klart å skaffe seg en hvit makko undertrøye av den gode gamle sorten. Over brystet ble det sydd et stykke blått bomullstoff, der ble navnet Dram plassert, som var navnet på fotballaget. Ikke fordi de var så glad i en dram, men mest for skjemt og skøy og for å ha det moro. Med opprullede ermer var overdelen klar.

Til bukser ble det vel ofret et par laken. Målvakten hadde motsatte farger på sin drakt.

Det ble spilt mange kamper på Tårstad, Breistrand, Fjelldal, Eveneskjer, Evenesmarka og mot et lag fra Narvik.
Breistrand og Fjelldal hadde faste plasser å spille fotball på, men der var langt fra dagens krav. Ellers var spillerne heldige når de fikk bruke et jorde som skulle pløyes om.

For å komme seg til kampene var det å sykle eller gå. Men det hendte at de leide en åpen lastebil eller en skøyte som tok med både fotballspillerne og heiagjengen.

Tyske soldater kom og ville spille kamper, men da var det ingen som hadde tid å spille, så det ble det aldri noe av.

Laget ble heller ikke oppløst av den grunn, men var i virksomhet så lenge det var nok spillere.

Stoff fra Oddmund Lind

Nedenstående er skrevet ned med forbehold om mulige feilerindringer, og etter oppfordring fra bygdebok-medlem Bjørg Melbøe.

Oddmund Lind (Oddmund Arne Lind 1912-2005)

Drukningsulykke på Skarsvika

Det som hendte, antagelig på 1870-tallet, var at tre ungdommer rodde ut på vika for å ekspedere en rutegående dampbåt som førte gods og passasjerer, sannsynligvis på strekningen Trondheim og kysten videre nordover, og da de hadde kastet fanglina løs fra skipet, tok propellen fanglina og robåten forliste.

Kun en av de tre ungdommene berget seg ved å huke tak i rorkjettingen til skipet, og det var Rasmus Larsen, Yttervik. De to som omkom var Olaf Halse fra Sunnmøre og Edevard Pedersen, Gropa i Skar, han var bror til Petter Pedersen samme sted.

Tinghaugen, et gammelt "Tingsted", hvor man i eldre tid leste og forkynte rettsaker og fradeling av eiendommer til tings. Haugen ligger sentralt i bygda, kloss inntil driftsbygningen til Fred Ryland. For få år siden ble det gjort oldfunn av Trygve Hanssen. Under graving av fjøstomt fant han et ca 50 cm langt sverd ved foten av haugen. Sverdet sendte han til museet i Tromsø.

Tårstad smørmeieri ble bygd i 1899 for kjerning av smør, skummetmelka ble returnert til produsenten.

På baksiden av meieriet var det bygd ishus for lagring av is, og som ble brukt til kjøling av fløte og melk. Meieriet ble bygd på leietomt på eiendommen Nøysomheten på nordsiden av fylkesvegen, ved foten av Nøysomhetbakken.

Driften av meieriet opphørte kort tid etter at Ofoten Meieri startet i 1926. Bygningen ble senere revet og kjøpt av skredder A. Eilertsen, og han bygde hus av materialene.

Barneskole

Den første tiden før århundreskiftet var det såkalt omgangsskole i privathus, Svendsengården og på Nøysomheten med flere. Omkring århundreskiftet ble det bygd folkeskole på Tårstad. Den første skolen ble bygd på leid tomt på eiendommen Nøysomheten, ca 100 m vest for våningshuset, ved foten av fjellet. Da det i ca 1924 ble bygd ny skolebygning på Tårstad, på fradelt tomt på eiendommen til daværende eier Karen Saglid, ble gammelskolen revet og oppbygd på Myrnes.

Av andre kulturelle foretak i bygda nevner jeg at vi har hatt to ungdomslag med hvert sitt ungdomshus.

Til å begynne med var både unge og eldre sammen i ett lag som holdt sine møter på skolehuset. Men på grunn av politisk splittelse, ble det stiftet et politisk lag som kalte seg AUF, og som bygde eget hus, populært kalt Busthøllet, og som nå eies av Hans og Gunn Kvam.

Det gamle ungdomslaget, som jo var fristilt politisk, tok navnet Vadlatun og bygde eget hus på den såkalte Navarhaugen, på leid tomt hos E. Svendsen. For ca 10 år siden ble huset solgt og revet.

Nevnes bør vel også at Skytterlaget, antakelig før århundreskiftet, hadde eget hus på Brenna, som ble kalt Skarpen, men som senere ble solgt for riving til Andreas Johnsen, Evenes. Lagets formann var P. L. Ingebrigtsen, Stunes. Nåværende formann er Oddvar Lind, Tårstad.

Lødingen-Ofoten distriktslæge-distrikt

Før 1872 hørte Ofoten-distriktet til Lødingen distriktslæge-disrtikt. Men i 1872 ble Ofoten løst fra Lødingen, og vi fikk egen distriktslæge. Den første som da ble ansatt som distriktslæge var Johan Teodor Salomon Østberg, født i Christiania i 1814, døde i Grimstad i 1907. Østberg var ordfører i Ofoten fra 1. januar 1873 til 25. mai 1875. Men her må jeg nevne at i følge folketelling fra 1865, var det ansatt distriktslæge i Ofoten som het Fredrik Brinchmann, 29 år, gift, fra Molde.

Hans familie er:

Anette Brinchmann 24 år hustru født i Christiania
Christoffer Brinchmann 1 år født i Ofoten
Beret Sørensdatter 9 år pleiebarn født i Ofoten
Anne Knutsdatter 18 år tjenestepike født i Veblungsnes - Romsdal


I parentes bemerkes at Anne ble min bestemor i det hun ble gift i 1871 med min bestefar los O. J. Lind, og det var de som "brøytet seg rydning" på Nøysomheten.

Begge distriktslægene har hatt bopel på Tårstad, sannsynligvis i Svendsengården eller nabostua.

Stunes drev Ottar Ingebrigsen smie og verksted. Han gikk i smedlære i Hamnvik i Ibestad. Han var en meget dyktig smed.

Krambuer Skar - Tårstad

Hans Olsen & sønn Anton Olsen, drev krambuhandel i gammelhuset i Nergården. Huset, som for lengst er revet, stod mellom nåværende våningshus i Nergården og hytta til J. Sundbakk, som begge ligger på nordsiden av fylkesvegen.

I følge Årbok for Ofoten, årgang 1976, hadde Hans Olsen handelsbrev fra 1872 til og med 1879. Sønnen Anton hadde tatt handelsbrev ved korrespodanseskole. Etter at krambuhandelen i Skar ble nedlagt, tok Anton Olsen seg arbeide som timeskriver på Ofotbanen i Rombaken.

Krambuer Tårstad

 
Einar Svendsen på kontoret
 
Kaia på Tårstad

Olaf Halse handlet en kortere tid i stabburet på Nøysomheten. Stabburet, som forlengst er revet, lå på venstre side av nåværende våningshus, som i parentes bemerket, før ca 1870 var brukt til jakthytte for engelskmenn på Elvegården i Skjomen. Min bestefar, Ole Joakim Lind, sjømann, seilskuteskipper og senere kystlos på kysten Kirkenes-Oslo, han kjøpte den.

I følge forannevnte årbok, har handelsmann J. Johnsen løst handelsbrev i år 1900 for handel på Liland. Men før den tid har han drevet handel på Tårstad. I følge samme årbok, løste handelsmann Per Svendsen handelsbrev i år 1900, men i følge opplysninger jeg har, startet Per Svendsen krambuhandel i ei bu på tunet ved gammelgården, ca 1896. Den ble senere flyttet ned til sjøen mellom fylkesveien og strandlinjen og ble dermed utgangspunktet for firmaets videre utvikling, som for øvrig omfatter post og dampskipsekspedisjon.

Bygging av to kaier, brygge med ishus, og i forbindelse med utvidelse av forretningslokalet ble det bygd lokaliteter for bakeri og skomakerverksted samt to hybler. Den første kaia som ble bygd var basert på bruk av ekspedisjonsbåt. I 1926 ble nykaia tatt i bruk. Medregnet brøstet var den ca 260 meter lang. Den 12. april 1926 ble den anløpt av D/S Najaden i melkerute til Narvik. Samme dag hadde nystartede Ofoten Meieri sin første innveiningsdag for melk fra nesten hele Ofoten.

Bakgrunnen for at det ble bygd bakeri på et såvidt lite sted, var vel den planlagte gruvedrifta ved Tårstadosen.

Skomakerverkstedet fikk adskillig lengre levetid. Med forbehold nevner jeg at verkstedet var brukt av i alt tre skomakere; den første var en kven eller finlender, nummer to var en som hette Kristoffersen, og den tredje hette Gavelen og var fra Sigerfjorden.

Bygging av dampskipskaia førte til at Tårstad ble et sentralt trafikknutepunkt både sjøvegen og landevegen. Foruten flere ukentlige lokalruteanløp fikk stedet to ukentlige hurtigruteanløp i rute Narvik-Trondheim, en kortere tid. Ruten ble trafikkert av D/S Nord-Norge. I forbindelse med hurtigruta ble det bussforbindelse Tårstad - Liland - Bogen - Evenskjer - og Stensland fergested.

I tillegg til de krambuer som er nevnt foran, har stedet hatt to forretninger til; Edv. Johannessen og Tårstad Samvirkelag, men begge ble nedlagt etter en tid.

Gamme til familiebolig - samisk "goathi"

 
"Rihke".
Et regulerbart oppheng for gryta over arran - ildstedet.
(Både dialekt og samisk)
 
Matbomma eller kiste

av Martin Myrnes, (Martin Olai Myrnes 1923-2001)

Marithaug den 3. mai 1954. Ole Nilsens forklaring:

Størrelsen var forskjellig i forhold til familiens størrelse, men høyden var lav, ca 3 alen til bjelken og enda lavere. Ildstedet var midt på gulvet med ett hull i taket. To luftehull på begge sider av gammen slik at røyken trakk opp og ut. Aran - eller ildstedet - var begrenset med noen steiner på tre sider i høyden som mur, fjerde siden var innlegg for ved. Under tiden ble der lagt en meget flat stein (helle) over grua til steiking av kaker og kjøtt som var halvtørt. Aran-muren var ca 10-11 tommer høy over gulvet, så det kunne også kokes med gryte som ble hengt i rihke over aran.

På soveplassen var det lagt en tykk stokk fremst som skulle tjene som seng ved veggen. I bunnen ble det lagt ett tykt lag med fint bjørkeris og derpå reinskinn. Som teppe bruktes karret vadmelsrye. Lærret var sydd og skapt som et lite telt - på samisk kalt for "rahkas"¹. De yngste barna brukte å ligge sammen med mor og far. Andre i familien brukte samme sengesystem.

Matkista var hjemmelaget av et stort tre som ble økset til ½ tommes tykkelse, deretter bøyd avlangt og rundendene syddes sammen med vidjeband. Lengde fra 80 til 90 cm, høyde ca 30 cm og bredde ca 50 cm. Denne stod som regel i labon (i gangen).

Teltets størrelse var i forhold til familiens antall. Teltduken var reinskinn som var beredd og sydd med senetråd i flere deler. Sperrene var forarbeidd og ble medtatt under flytting, altså "beljlik". De andre stengene var lette å finne der de slo leir. Teltet hette "Lovdaguahti".

De fastboende bygde seg gammer og murte grue i et hjørne, og den i sin helhet nådde 70 cm over gammetaket. Disse gammene var innredet som før beskrevet, men med gulv av bord hugget til av trær. For å få lys var der innrettet skyveluker for å få dagslys inn. Om kvelden var grua oppfyrt med tørt ris. Da kunne husindustri foregå, så som fjøs ræka, sopelimer og øsekar, treskåler til rømmekolle, og andre bruksgjenstander. Oppe i gruva ble det hengt til røyking flekket sild og til tørk både kjøtt og annet.

¹) Rahkas blei sydd av lærret. Det var egentlig et forheng som blei hengt opp som telt mot gammeveggen og danna på denne måten et lite soverom.


Den siste bjørnen på Lavangseidet

 
Motivet er fra skogbruksmuseet i Elverum

fortalt av en fra Steinjord til bygdeboknemnda

Lavangseidet var i gamledage ett yndet oppholdssted for bjørnen. Derom taler de gamle stedsnavn som Bjørnåsen, Bjørnsteinen, Bjørnebakken, Bjørneberget og andre. I året 1872 kom der fire bjørner til Lavangseidet. En stor slagbjørn og en bingse med to unger. De gjorde av og til skade på bufeet uagtet, selv om der alltid fulgte en gjeter med som blåste i luren når bjørnen nærmet seg.

Utpå høstparten viste bjørnen seg i nærheten av Steinjord. Stor-Peder, en modig same, påtok seg å gjete buskapen. Om eftermiddagen kom slagbjørnen. Stor-Peder begynte da å hive stein og råttkjepper efter den med stort bandskap. Bjørnen likte ikke sådanne ablegøyer, den reiste seg på bakbena, klappa framlabban sammen og frøste så skummet stod ut av kjæften. Da følte Stor-Peder seg liten. Jo-Andreas, far hans, hørte brølet og kom til undsetning så bjørnen rømte sin veg.

Om natta kom den tilbake til Holla der sauene låg ute ved gammen til Nils og Marget. Bjørnen for etter sauene rundt gammen. Samene i gammen hørte de tunge tramp efter den, men torde ikke gå ut for å skremme den, så det endte med at bjørnen for til skogs med den største sauen til Holla-Marget.

Senhøstes var slagbjørnen framme i Kvitfors-Trøssemark. Reinsamen Nils Olsa og Ryp-Jo, som da var femten år, lurte seg efter den med sine mundladningsrifler. Ryp-Jo fikk den i øye og skaut mot bjørnen som sprang unna i skogen. Nils Olsa hørte skuddet og sprang hurtig Ryp-Jo til undsetning. Sammen fulgte de sporet og såg at bjørnen hadde grave hull i marken. Da skjønte de at den var dødelig såret og at udyret var svært farlig å komme nær.

Dagen etter fulgtes sporet med flere samer som var med. Sporet bar til fjells til en skoggrop. Nils Olsa og Henrik Johnsa, en erfaren bjørnskjøtter, lurte seg en omvei opp efter fjellet og fulgte skoggropa nedover. Nederst i gropa låg bjørnen på lur og såg ned på samene som stod der. To velrettede skudd og bjørnen drog til de evige jaktmarker.

Senere har det år om annet streifet bjørner over Lavangseidet, men ingen har tatt lenger opphold i området.


Fortalt av Ole Nilsen, Nipen
Omkring 1850 bodde der i Nipen tre naboer, brødrene Henrik og Lars Larsen og Erik Pedersen. Brødrene Larsen var flinke bjørnejegere.

I slutten av 1870-årene var en binne formerket oppe i Seterstinden på nordsiden av Årleogvannet oppe i fjellet. Om høsten var Lars og Henrik på jakt der. De fant hiet som binna var gått inn i. De merket seg stedet og om vinteren nyss før jul tok de i vei for å skyte binna.

De brukte mundladningsgevær og støpte selv kulene, 3 kuler av en mark bly. De kom til hiet hvor binna hadde tettet for inngangen med torv og stein. De reiv hull på stengslet for inngangen, satte et neverlys på laddeteinen og stakk den inn gjennom åpningen. Øyeblikkelig rev binna lyset vekk med forlabben. De satte da nytt lys på og bandt laddeteinen langs børsepipen. På nytt stakk de børsepipen inn gjennom åpningen, og øyeblikkelig gapte binna etter lyset. Binna fikk hele ladningen inn gjennom gapet. De rev da hele forleggingen fra inngangen så de fikk god lysning og skjøt nok en gang. Derpå krøp de inn og drog ut den døde binna, og stakk de to ungene med miltet.

Da det led langt på dagen drog de ungene også ut, krøp så inn i hiet og låg der natten over. Der var varmt, tørt og godt i masse mose. Dagen etter drog de bjørnene ned til Haukebø på en slags skikjelke. Der flådde de bjørnene, innmaten hadde de allerede tatt ut oppe ved hiet. Kjøttet solgte de eller gav bort det meste. De fikk som regel en slags bjørneskatt for den felte bjørnen av hver gårdbruker deromkring. Litt av hver nabo, som gav etter evne.


Da den første beboeren i Nipen, Gunnar, og senere sønnen hans Lars Gunnarsen levet, var der ofte ulv på ferde der oppe. Ulven var streifende og opptrådte i flokker periodevis. Derimot var bjørnen mere stasjonær og hadde hi i traktene omkring.

I Norsteinslandsmarka på en ås kalt Kariåsen hadde Gunnar og sønnen Lars bjørnefelle. Bjørn er glad i tjære, og med det lokket de den inn i fella. De 1a en del kvister over gropa og derover 12 store stokker. 12 måtte det være for at det skulle bli så megen tyngde og styrke at bjørnen kom seg opp, hvorpå den måtte gå på kvistene for å nå til tjæra. Da ramlet den i gropa og ble spiddet.

Lars Gunnarsen var en god bjørneskytter. En gang i hans tid kom en skadebjørn til Nipen og slo ned hester og kyr. Lars skjøt den på den sted som nå kalles Froskebakken. Overtroen var dengang stor blant folk så kvinnene måtte ikke se den skutte bjørnen. Dette vil føre med seg at man ikke fikk skutt flere bjørner. Lars Gunnarsen flådde dyret, tok så alle bein etter at kjøttet var skrapt av, og grov dem ned slik tradisjonen tilsa den gang. Stedet der beinene ble grav ned kalles den dag i dag for Beinberget. Der skal ennå finnes rester etter disse bjørnebeinene.

Sønnen til Lars Gunnarsen, Henrik Larsen var i 6-7 års-alderen da dette hendte og han fortalte dette på sine gamle dager til Ole Nilsen, Nipen, som igjen fortalte til Kr. Korneliussen i 1926. Denne bjørnejakthistorien foregikk visstnok i 1836.

Et offersted

Fortalt av småbruker Ekrem Johansen, Nipen, den 27. februar 1933

I Lars Gunnarsens tid blev der oppe på Stor-Nipen av Lars Gunnarsen med flere lapper bygget et offersted bestående av fire loddrette trestokker med horisontale tverrtrær lagt ovenpå disse. Oppe på det hele blev der lagt ris. Hver sommer ved St. Hans-tider blev der på dette reisverk tørket renkjøtt og samtidig blev der ofret renkjøtt til Guderne. Dette renkjøttet blev brent. Under ofringen drakk de tilstedeværende seg fulde av brendevin, og under drikningen "oilet" de, det vil si frembragte låt omtrent som når en halvtullet mann småsynger. Frembringelsen av denne låten hørte med til offerseremonien og hele ofringen hadde til hensikt å bringe god renlykke. Disse ofringene ble det slutt med rundt 1850-årene da Læstadianismen holdt sitt inntog.

Gårds- og slektshistorie. Dragvik, Strand og Bergvik

Dragvik

Kristian H. Lenvik, Lenvik i Ofoten, den 23. september 1964

Gaarden har for tiden gaardsnummer 22, tidligere matrikkelnummer 21, 1762 matrikkelnummer 38.

Navnets ophav antas at være utledet av elvenavnet Drog, og den rette form Dragarvik.

Tidligere har gaardsnavnet vert skrevet slik: 1567 Draguigen, 1610 Draguig, 1661 Draguigh, 1723 Dragvig.

Raadvelderetten over gaarden og dens eiendommer har alt fra aar 1432 helt til reformatsen i 1589, da det ble bestemt, at Ofoten skulle betjenes av en residerende Capelan med bopell paa Evenes, og fra denne tid skulle denne opebære visse intekter som var belastet brukene i Ofoten til deling med sognepresten i Hegstad -Lødingen-, utenfor gaardsskatten til staten -Kongen-.

Fra 1715 ble det ved Kongelig resolution -forordning- bestemt, at noen av de faldende intekter av eiendommene skulde gaa til et saakaldt "Nordlandska Kirke- og Skolefond.

Fra 1850-70 aarene ble eiendommene smaatt om sent overdratt og solgt til private ved Kongelig skjøte.

Følgende har utigjennom nedennemnte tider og aar ryddet, bygget og drevet brukene paa gaarden som bøxlere, forpaktere og eiendomseiere.

1432-49 Disse aarene var det Nidarosbispen som var eier og disponerte gaarden i henhold til Aslak Bolt og Olav Engelbregts jordbok av henholdsvis aar 1449 og 1533, med IV Spand skyld. Hvem som var bøx1ere av bruk disse aarene har en for tiden ingen oversikt over.


1514-21 Per Draguig med 1 lod sølv


1567 Arnne Draguig med ½ wog fisk i skyld


1610 Eyver Draguig med ½ wog fisk i skyld
Iffuer med ½ wog fisk i skyld


1664 Lars Nielsøn, 50 aar med ½ wog skyld
Per Nielsøn, 36 aar med ½ wog skyld
Ingebrigt Erlandsøn, 20 aar


1667 Matrikultaksering dette aar med følgende anførsler:
Birgitte Sifuersdatter med ½ wog skyld
Peder (Per) Nielsøn med ½ wog skyld
Saar tønder byg Er som forie saa det blifuer ved sin forie leie.
Kjør 8 stykk Takst: Leeding ½ wog
Ungnød 4 stykk Korntiende 5 sjeper
Søfder 18 stykk Ostetiende 16 skilling
Geder 6 stykk


1673 Eidies Joesøn med ½ wog skyld Leedingskatt 1 ort 6 skilling
Peder Nielsøn med ½ wog skyld


1676 Eidies Joessøns enke med ½ wog skyld Leedingskatt 1 ort 6 skilling
Peder Nielsøn med ½ wog skyld Leedingskatt 1 ort 6 skilling
Aasmund Guldbrandsøn, husmand Leedingskatt 1 ort 0 skilling


1678 Peder Nielssøn med 1 wog skyld Leedingskatt 2½ ort
Aasmund Guldbrandsøn, husmand Leedingskatt 1 ort


1682 Peder Nielssøn med ½ wog skyld Leedingskatt 1 pund
Aasmund Guldbrandsøn med ½ wog skyld Leedingskatt 18 mark
Jacob Pedersøn, husmand Leedingskatt 1 ort


1684 Peder Nielssøn med ½ wog skyld Leedingskatt 1 pund
Aasmund Guldbrandsøn med ½ wog skyld Leedingskatt 18 mark


1697 Lars Hanssøns enke med ½ wog skyld Leedingskatt 18 mark
Richard Ollessøn med ½ wog skyld Leedingskatt 18 mark
Jacob Joesøn, husmand Leedingskatt 18 mark


1701 Mantall over mandspersoner over 1 aar.
1. husstand Olla Anderssøn 29 aar
Lars Ollassøn søn 2 aar
Axel Larsøn tjenestedreng 19 aar
2. husstand Sigvard 0llsøn 34 aar
Axel Larsøn tjenestedreng 7 aar
3. husstand Jacob Jonnsøn 57 aar
Christen Jacobsøn søn 19 aar
John Jacobsøn søn 5 aar
Fra naa av kommer Lodangen - Lødingen - kirke med i delingen av bøxelavgifterne.


1711 Forordning av 21. februar 1711
Jacob Jonnsøn self 3.die med 18 skilling skoeskat
Richard Ollessøn self 3.die med 18 skilling skoeskat
Olle Pedersøn self 3.die med 18 skilling skoeskat


1712-15 Olle Pedersøn med 1 riksdaler 2 ort i Krigsstyre & dagsskat
Richard Ollessøn med 1 riksdaler 2 ort i Krigsstyre & dagsskat + 6 skilling i skoeskat
Jacob Joensøns enke med 2 ort i Krigsstyre og dagsskat


1717-18 Skatt i henhold til Kongelig forordning 26. april 1718
Olle Pedersøn med ½ wog skyld Leeding ½ Pund + 1 Riksdaler 1 ort i Krigsstyrskat
Richard Ollessøn med ½ wog skyld Leeding ½ Pund + 1 Riksdaler 2 ort 16 skilling i Krigsstyrskat


1723 Matrikulprotokollen for dette aar utviser følgende for gaarden:

Gaardens samlede jordskyld var 1 wog tør fisk, med to opsiddere - uten angivelse av navn. Bispen og Lødingen kirke var gaardeiere.

Skog var det til husbehov for brendsel, fisk til bordhold om sommeren.

Utsæd: Blandkorn 3 tønder Høstning: Blandkorn 5 tønder
Hvileland 1½ tønde Ringe korn eller Hafre 2½ tønder
18 las Hoe
Besetning: 6 Kiør
2 Ongfæ
14 Saufer
2 Heste


1762 Skattemanntallet omfattende personer over 12 aar, nemmelig:
1. familie Søren Michelsens enke gaardbruger (bøxler)
Ola Henriksen fosteglunt
Inger Henriksdatter tjenestepige, lap
2. familie Niels Larssøn husfar gaardbruger (bøxler)
Gertrud Andersdatter hans Qvinde
Anna Nielsdatter deres barn
Nielsøn deres barn (Erich)
Marita Jonsdatter tjenestepige
3. familie Michal Michaelsøn husfar gaardbruger (bøxler)
Hans Qvinde - uten navn
Hans Michalsøn deres søn
Joen Michalsøn deres søn
Michael Michalsøn deres søn
4. familie Isac Hanssøn husfar gaardbruger (bøxler)
Hans Qvinde - uten navn
Marita Pedersdatter
Dordie Pedersdatter
Margretta Pedersdatter
Kirsten Larsdatter hanses mor


1770 Var det blandt annet en Nils Nilssøn som var byxler da, søn av Niels Larssøn, Dragvik og bror til Anders Nielsøn, Stunes.


1801 1. familie Gabriel Pedersen husfar, gaardbruger 47 aar gift 1. gang Prestens medhjelper
Beret Jonsdatter hans kone 46 aar gift 1. gang
Peder Gabrielsen deres børn 13 aar ugift
Isaach Gabrielsen deres børn 1 aar ugift
Ana Gabrielsdatter deres børn 16 aar ugift
Maren Gabrielsdatter deres børn 9 aar ugift
Anders Jonsøn fostesøn 20 aar ugift
Isach Michaelsøn fostesøn 18 aar ugift
2. familie Lars Hanssøn husfar, gaardbruger 29 aar gift 1. gang Bacher
Elen Olsdatter hans kone 36 aar gift 1. gang
Peder Larsøn deres søn 4 aar ugift
Isach Olssøn fostesøn 14 aar ugift
Elen Paulsdatter fostedatter 6 aar ugift
Niels Tommassen tjenestefolk 19 aar ugift
Berit Olesdatter tjenestefolk 24 aar ugift
3. familie Peder Michelssøn husfar, gaardbruger 30 aar gift 1. gang
Kirsten Ingebrigtsdatter hans kone 36 aar gift 1. gang
Marit Pedersdatter deres børn 5 aar ugift
Niels Pedersøn deres børn 1 aar ugift
Ingebrigt Pedersøn deres børn 3 aar ugift
Axel Michaelsøn fostesøn 15 aar ugift
Aeletta Nielsdatter vanfør, sengeliggende 31 aar enke efter 1. ekteskap
4. familie Peder Christensøn husfar, gaardbruger 35 aar gift 2. gang
Beret Alfsdatter hans kone 35 aar gift 1. gang
Karen Pedersdatter deres datter 5 aar ugift
Christianna Olsdatter fosterdatter 16 aar ugift


1819-27 Løpenummer 22, Matrikkelnummer 38
Peder Gabrielsen = sum 1 wog skyld
Lars Hanssen
Peder Mikkelsen


1825 Folketellinga dette aar utviser 3 husholdninger, 3 ekteskaper - uten navn.
Gaardens Matrikkelnummer var 38.
Folketallet etter aldersgruppering viser følgende:
Personer under 10 aar 5 mandspersoner 1 kvindeperson
10 - 20 aar 1 mandsperson 3 kvindepersoner
20 - 30 aar 4 mandspersoner 5 kvindepersoner
30 - 40 aar 1 mandsperson 0 kvindepersoner
40 - 50 aar 1 mandsperson 0 kvindepersoner
50 - 60 aar 1 mandsperson 1 kvindeperson

= sum 13 mandspersoner 10 kvindepersoner = 23 individer


Herav er 5 leielendinger


1835 Folketellinga dette aar var det 5 husholdninger -uten navn-.
Folketallet med aldersgruppering utviste følgende:
Personer under 1 aar 1 mandsperson 0 kvindepersoner
3 - 5 aar 1 mandsperson 0 kvindepersoner
5 - 10 aar 3 mandspersoner 2 kvindepersoner
10 - 20 aar 4 mandspersoner 3 kvindepersoner
20 - 30 aar 1 mandsperson 2 kvindepersoner
30 - 40 aar 5 mandspersoner 3 kvindepersoner
40 - 50 aar 1 mandsperson 1 kvindeperson
60 - 70 aar 1 mandsperson 1 kvindeperson
70 - 80 aar 1 mandsperson 0 kvindepersoner
80 - 90 aar 0 mandspersoner 1 kvindeperson

= sum 18 mandspersoner 13 kvindepersoner = 31 individer


Utsæd: 5 tønder byg Besetning: 3 hester
4 tønder poteter 16 kvæg
62 faar
18 geder
3 svin


1838 Løpenummer 46 Peder Gabrielsen av gammel skyld 1 pund ny 4 ort 2 skilling
Løpenummer 47 Peder Larssen av gammel skyld 1 pund ny 4 ort 2 skilling
Løpenummer 48 Peder Mikkelsen av gammel skyld 1 pund ny 4 ort 2 skilling

= sum gammel skyld 1 wog ny 2 Spesidaler 2 Ort 6 skilling


I denne forbindelse kan nemnes, at Peder Gabrielsen der var født 11. september 1788 paa Dragvik, døde 30. august 1867 hos sin datter som var gift i Raana. Var gift 2 ganger. Siste gang 29. september 1814 med Hanna Catrine Ravn, født 31. mars 1795 paa Rambø i Tjelsund, døde 18. januar 1845 paa Dragvig, datter av Hartvig Pedersen og Christine Marie Ravn.
Peder Gabrielsen ble 3. mai 1838 valgt inn som representant i første Ofotens kommunestyre for aarene 1838-39-40.


1844 Dette aaret vart det foretatt grensegangsforretning mellom gaardene Dragvig og Laksaa den 18. oktober.

Fra gaarden Dragvig Matrikkelnummer 38 gammelt, nyt 21, mødte Peder Gabrielsen, Peder Larssen og Peder Mikkelsen. Gaarden samlet skyld 1 wog, ny 402/1, der eiedes av Det Nordlandske Kirke- og skolefond.
Fra gaarden Laxaae Matrikkelnummer gammelt 37, nyt 20 mødte Ole Hanssen, Peder Haldorsen og Thommas Einersen. Gaardens samlet skyld gammelt 1 wog, ny 402/1.

Forretningen ble utført av lensmann Gjedeboe og mændene Lars Olsen, Leeraas og Didrik Didriksen, Liland.
Grensen ble beskrevet slik: "Skillet mellem disse gaarder gaar fra utløbet af Bakken lidt nordenfor "Lilleholmen" og efter dette Bakkene opigjenem "Bunkedalen" i vestlig Retning til nedsadt Sten i "Monsmyren", hvorfra Grændsen gaar i N.N.V. ennem "Refsaaskilden" til + i Berg nedest i "Refsaasen", videre til + i Berg lidt lengere op og + i en stor Sten i øvre Del av denne Aas, samt + i Sten øverst paa "Refsaasen" og + i flad og lavtliggende Jordfast Sten tet ovenfor denne "Myr", fremdeles omtrent i samme "Retning til + i en stor Jordfast Sten omtrent midt opi "Kollen" og + i Berg lengere op i denne, samt + i en Jordfast Sten under øvre "Koldmyren". Derfra til + i en Stenhelle paa østre side af høyeste "Kollen", herfra gaar Grendsen i lig Retning til + i en lille Jordfast Sten tet ved et lille Bækkesik paa nordlige kant af "Vassaasen". Herfra gaar Grændsen tvers over Laxaae-Vandet, Morskarselvens Utløb i dette og følger senere denne Elv indtil Høifjeldet.
Laxaae eier paa venstre siden af denne Grændse.


1865 Ved folketellinga dette aaret var disse paa plassen -gaarden-.
Lnr 46
1 bolighus
1. familie
Joakim Jenssen husfar, gaardbruker, selveier 44 aar gift
Elen O. Pedersdatter hans kone 40 aar gift
Jentoft J. Joakimsen deres søn 9 aar ugift
Peder Chr. Joakimsen deres søn 13 aar ugift
Joakim Joakimsen deres søn 1 aar ugift
Hanna Joakimsdatter deres datter 11 aar ugift
Ane B. Joakimsdatter deres datter 6 aar ugift
Augusta Joakimsdatter deres datter 2 aar ugift
2. familie Peder Gabrielsen føderaad i følge kaar
br. 26. mars 1853,
tinglest 6. mai 1859
77 aar enkemann
Kristine Mikkelsen logerende 74 aar enke
Besetning: 1 hest, 7 kuer, 11 faar, 1 ged, 2 svin
Utsæd: 2½ tønde byg, 6 tønder poteter

Lnr 47
2 bolighus
1. familie
Peder Larssen husfar, gaardbruker, selveier 70 aar gift
Kjersten Olsdatter hans kone 60 aar gift
Ole M. Pederssen deres søn, fisker 30 aar ugift
2. familie Elias A. Pedersen husfar, delvis forsørget av sin far Peder Larssen 42 aar gift
Ebrike K. Eidsdatter hans kone 37 aar gift
Peder J. B. Eliassen deres søn 7 aar ugift
Peroline K. Eliasdatter deres datter 2 aar ugift
3. familie Ane D. Hansdatter logerende 60 aar enke
Besetning
familie 1:
1 hest, 4 kuer, 5 faar, 1 ged, 1 svin
Utsæd: 1¼ tønde byg, 3 tønder poteter
Besetning
familie 1:
4 kuer, 5 faar, 1 ged, 1 svin
Utsæd: 1¼ tønde byg, 3 tønder poteter

Lnr 48
1 bolighus
1. familie
Christoffer Olsen husfar, gaardbruker, selveier 46 aar gift
Beret Isaksdatter hans kone 38 aar gift
Andreas Christoffersen deres søn 9 aar ugift
Elen K. Christoffersdatter deres datter 7 aar ugift
Kristine O. Christoffersdatter deres datter 5 aar ugift
Abelone E. Christoffersdatter deres datter 1 aar ugift
Besetning: 1 hest, 8 kuer, 12 faar, 1 ged, 1 svin
Utsæd: 2½ tønde byg, 6 tønder poteter


1868 Elias og Ole Pedersens sønner eier av løpenummer 46
Christoffer Olsen eier av løpenummer 48
Jocum Jenssen eier av løpenummer 47


1875 Det vart Offentlig Utskiftning årene 1873-74 som vart tinglyst 1. februar 1875. Hvem som optraadte som eiere har en for tiden ikke oversikt over.

Ved dette høve ble grensen mot nabogaarden Strand oppgaatt og beskrevet.


1891 Nymatrikuleringen dette aar i henhold til Kongelig resolution av 29. mai og 6. desember 1886. Brukseiere var:
Gårds-nummer Bruks-nummer Matrikkel-nummer Løpe-nummer Gammel skyld Ny skyld
22 1 21 46a Jokum Jensen & Peder Jokumsen 2 ort 1 skilling 1,37 skyldmark
22 2 21 46b Peder Joakimsen 2 ort 1 skilling 1,35 skyldmark
22 3 21 47 Ole Pedersen og Johan Jonassens enke 4 ort 2 skilling 2,72 skyldmark
22 4 21 48 Kristoffer Olsen 4 ort 2 skilling 2,72 skyldmark
Sum = 8,16 skyldmark


1964 Naa er gaarden oppdelt i 34 bruksnummer iberegnet tomtebrukene.

Tar med her navnene paa eierne av de 5 laveste bruksnummer nemmelig.

Bruksnummer 1 skyld 0,66 Mellemgaard eier Herulf Lundli
Bruksnummer 2 skyld 0,68 Nystad eier Bjarne Nystad
Bruksnummer 3 skyld 0,56 Dragvik eier Hjalmar Dragvik
Bruksnummer 4 skyld 0,06 Hestaasen eier Klara Kristoffersen
Bruksnummer 5 skyld 0,46 Rones eier Lilly Rones



Dragvik
Kristian H. Lenvik, Lenvik i Ofoten, den 30. juli 1965

1875 Utdrag av folketellinga for 1875 vedkommende gaarden Dragvik.


Løpenummer 46, naa bruksnummer 1. Mellemgaard.
1. husholdning.
Joakkim Jensen husfar, selveier, gaardbruker, fisker gift født 1822 i Ankenes
Elen O. Pedersdatter hans kone gift født 1826 i Evenes
Peder K. Joakimsen søn ugift født 1852 i Evenes
Jentoft J. Joakimsen søn ugift født 1857 i Evenes
Joakkim E. Joakimsen søn ugift født 1865 i Evenes
Peder M. Joakimsen søn ugift født 1869 i Evenes
Ane B. Joakkimsdatter datter ugift født 1860 i Evenes
Augusta O. Joakkimsdatter datter ugift født 1863 i Evenes
Beret A. Heitman legdslem enke født 1816 i Nesna Prestegjeld


Løpenummer 47, naa bruksnummer 3. Dragvik.
1. husholdning.
Johan Johansen husfar, selveier, gaardbruker, fisker gift født 1833 i Evenes
Abelone M. Isaksdatter hans kone gift født 1837 i Ankenes
Eletta M. Johansdatter datter ugift født 1869 i Evenes
Isak A. K. Johansen søn ugift født 1874 i Evenes
Jacob K. S. Johansen søn ugift født 1874 i Evenes
2. husholdning.
Ole M. Pedersen husfar, selveier, gaardbruker, fisker gift født 1836 i Evenes
Elen S. Olsdatter hans kone gift født 1842 i Evenes
Ovedia I. Olsdatter datter ugift født 1869 i Evenes
Peder E. Olsen søn ugift født 1871 i Evenes
Elen O. Olsdatter datter ugift født 1875 i Evenes
3. husholdning.
Elias A. Pedersen husfar, fisker enkemann født 1823 i Evenes


Løpenummer 48, naa bruksnummer 4. Hestaasen.
1. husholdning.
Kristoffer Olsen husfar, selveier, gaardbruker, fisker gift født 1819 i Ankenes
Beret P. Isaksdatter hans kone gift født 1828 i Ankenes
Andreas O. Kristoffersen søn ugift født 1856 i Evenes
Elen K. Kristoffersdatter datter ugift født 1858 i Evenes
Abelone L. Kristoffersdatter datter ugift født 1865 i Evenes
Ingeborg A. Kristoffersdatter datter ugift født 1872 i Evenes


Strand

av Kristian H. Lenvik, den 21. september 1962

Strand er for tiden gårdsnummer 23 i Evenes herred og tinglag. Tidligere matrikkelnummer 39 til 1836. Fra denne tid til 1863 var gaarden betegnet med matrikkelnummer 22, og fra denne sistnemnte tid og aar ble det gårdsnummer 23 som foran nemnt, og anført henholdsvis som saadan under Lødingen og Ofoten tinglaug.

Jordskylden var utregnet etter følgende utregninger:
1665-1836 etter Vaag fisk = ca 18,00 kg. etter vaar vektenhet.
1836-1863 etter skylddaler = 5 ort = 120 skilling = kr 3,20.
1863- til nu er skylden benemnt med 1 mark 100 øre.

Gaardens navn har i offentlige dokumenter tidligere vert skrevt slik: I 1567 Sthrand, 1661-1713 Strand som nu.

Strand antas aa ha vert rydningsgaard mellom aarene 1521 og 1550, da denne først kommer inn i skatteregnskapet for aar 1550.

Av skatteregnskaperne utigjennom aarene ses følgende aa ha vert jorddrivere, byxelmenn, leielendinger og som ha vert skattepliktig herav, da jorddriveren var den som hadde ansvaret for skatten for de som bodde paa bruket i hanses husstand i henhold til skattesystemmet koppskatten - skatt pr hode - av barn, tjennere, foreldre, inderster og lignende fra de var 14 til 40 aar og ikke var krank - invalid.

1550 Ebbe Steinmo ½ wog smør i matrikkelskyld


1567 Olluff paa Strand +2 wog fisk i matrikkelskyld


1667 Christoffer Ebbesøn født 1590, død ? ½ wog fisk i matrikkelskyld
Ole Knudsøn 18 z fisk i matrikkelskyld
Hans Olesøn, søn av sistnemnte 18 z fisk i matrikkelskyld
Disse tre oppsiddere ses aa ha hatt tilsammen en utsæd paa 2 tønder korn -bygg-, 8 kuer, 4 ungnød, 12 søffder, 12 gedder og 2 hester. De hadde aa utrede utenom jordskatten følgende naturalia til leding og prest: 2½ pund fisk, korntiende 4 pund og ostetiende 16 skilling. Dette i henhold til matrikuleringen dette aar.


1673 Christoffer Christoffersøn født 1633, død 1707 1 pund fisk
Bernt Johannessøn 18 z fisk
Axel Amundsøn 18 z fisk
Christoffer Edissøn ½ z fisk
Christoffer Christoffersøn, søn av Christoffer Ebbesøn, ses aa ha vert gift 2 gange, siste gang med Maren Amundsdatter i 1699, muligens en søster av Axel Amundsøn. Av deres barn kjennes 3, hvorav sønnen Ejner Christoffersøn født 1674, død i desember 1759, gift med Elen Jørgensdatter, Skaarnes.


1676 Christoffer Christoffersøn 1 wog fisk i matrikkelskyld
Nils Mortensøn 18 z fisk i matrikkelskyld
Axel Amundsøn 18 z fisk i matrikkelskyld
Mich. Mortensøn ½ pund fisk i matrikkelskyld


1678 Christoffer Christoffersøn ½ wog fisk i matrikkelskyld
Axel Amundsøn ½ wog fisk i matrikkelskyld


1682 Christoffer Christoffersøn ½ wog fisk i matrikkelskyld
Axel Amundsøns enke ½ wog fisk i matrikkelskyld


1684 Christoffer Christoffersøn ½ wog fisk i matrikkelskyld
Lars, muligens dreng til Axel Amundsens enke ½ wog fisk i matrikkelskyld


1697 Christoffer Christoffersøn ½ wog fisk i matrikkelskyld
Christen Pedersøn ½ wog fisk i matrikkelskyld


1717 Ejner Christoffersøn -se foran- ½ wog fisk i matrikkelskyld
Christen Pedersøn ½ wog fisk i matrikkelskyld
Lars ? muligens dreng -se foran-
Ejner Christoffersøn hadde 5 barn som kjennes, hvorav sønnen Jørgen Ejnarsøn født 1718, død 19. oktober 1783, gift med Maren Svendsdatter født 1719, d. 6. januar 1788. De var gift 7. mai 1752.


1718 Ejner Christoffersøn ½ wog fisk i matrikkelskyld
Christen Pedersøn ½ wog fisk i matrikkelskyld
Lars ? se foran
Jørgen Ejnersøn overtok sin far Ejner Christoffersøns gaard -byxel- efter dennes død i 1759. Han hadde 5 barn og kan en nemne Ejner Jørgensøn født 6. mai 1759, død 26. mai 1829. Gift med Martha Ellingsdatter, Lenvik født 1760, gift 6. juli 1788. Martha var muligens en sønnedatter av Thomas Jenssøn, Lenvik.

Sønnen Thomas Ejnersøn født 13. april 1796, død ? , gift med Susanne Malene Axelsdatter 16. juli 1829, født paa Bakkejord 1802, død 18.januar 1868. Hun nedstammet fra den svenske Lærerfamilie Swan. Thomas overtok farsgaarden etter dennes død i 1829. De hadde 4 barn. Hans Elias Thomassøn født 1830, død ? var gift med Karen Bendikte Olsdatter, Laksaa født 1831, død ? , datter av Ole Hanssøn, Laksaa. Disse var stammefædre til Bakkebøerne paa Laksaa.


1839 Forpaktet Anders Anderssøn i følge byxelbrev endel av gaarden paa 18 mff., vistnok det nuværende bruksnummer 5, tidligere 22/51 av gaarden Strand, datert 18. oktober 1839, tinglest 12. mai 1840.


1844 13. juni forpaktede Johan Marthinius Lambertsøn matrikkelnummer 39/22 av matrikkelskyld 18 pund fisk, nu vistnok bruksnummer 1. med bruksnummer som senere er utgaatt herfra av Steinmo med en leieavgift av 2 spesiedaler + landskyld av 29 1/3 skilling. Bruket ses tidligere aa ha vert forpaktet av hans far Lambert Hanssøn. Bruket eiedes da av Ofoten Kirke og Prestegaarden tilliggende.
Kontrakten - byxelbrevet - ble tinglest 9. september 1844, hvorved ogsaa ny skyld ble satt av 3 ort og 18 skilling.


1864 Ses Hans A. Anderssøn aa ha erhvervet Kongelig Skjøte paa gaardsnummer 22/51, nu gaardsnummer 23/5. Skyldmark 1,68. Skjøtet utstedt 17. august 1864, tinglest 1867.


1879 28. mai skjødte Johan Lambertsen eiendommen 22/49 av Strand, nu 23/1 til sønnerne Lambert og Ole Jonansøner med henvisning til Kongelig skjøte av 26. juli 1872.


1891 Etter den nye skyldsettingen da ses følgende aa være eiere og brukere da:
Gammel skyld ny skyld
Bruksnummer 1 Lambert & Ole Johansen 3 ort 12 skilling 1,56
Bruksnummer 2&3 Kornelius M. Olsen 3 ort 18 skilling 1,68
Bruksnummer 4 Andreas Andreassen 1 ort 21 skilling 0,84
Bruksnummer 5 Hans Anderssen 3 ort 18 skilling 1,68
Bruksnummer 6 Peder Larssen 1 ort 21 skilling 0,48
Bruksnummer 7 Lars Olsen 1 ort 21 skilling 0,48


1895 Ses at Hans A. Anderssen og ha skødt bruksnummer 23/5 til sin elste søn Johan Hanssen datert 15. mai 1895, tinglest 19. august samme aar. Johan Hanssen drev som gaardbruker, notmann og jakteskipper. Var medeier av notbruk og eier av diverse av fiskerbaater av den tids typer nordlandsbaater og listringer. Var ogsaa en av dem som stiftet Evenes Sparebank aar 1900.

Som yngre person drev han fiske paa Lofoten, Finmarken og Vesteraalen. Som gaardbruker hadde han til sine tider 10 kuer paa baasen, hest sauer og gjeiter.

Ved Johan Hanssens død gik gaarden over til hanses elste søn John Hanssen som nu driver denne som bierhverv til sin landhandel han startet i 1923.

Nu er gaarden Strand oppdelt i 104 bruksnummer, men en vil ta med de som er eiere av de gamle hovedbruksnummer idag:

Bruksnummer 1 Egil A. Strand skyldmark 0,19
Bruksnummer 2 Johan Elvemo skyldmark 0,10
Bruksnummer 3 Hermod Korneliussen skyldmark 0,45
Bruksnummer 4 Lind A. Strand skyldmark 0,61
Bruksnummer 5 John Hanssen skyldmark 0,92
Bruksnummer 6 Robert Larssen skyldmark 0,08
Bruksnummer 7 Oskar Blix skyldmark 0,78

Det har vistnok vert holdt bare en offentlig utskiftning paa gaarden som ble paabegyndt 31. mai 1870. Følgende var da fremmødt som eiere og brukere av jord:
  1. Leielending Johan Lambertsen, bruger av det Offentlig tilhørende eiendom Matrikkelnummer Gammel 39, ny 22 løpenummer 49. Skyld gammel 18 mark ny 3 ort og 18 skilling.
  2. Andreas Andreassen, bruger av det offentlig tilhørende eiendom Matrikkelnummer gammel 39, ny 22, løpenummer 50. Skyld 18 mark, ny 3 ort og 18 skilling.
  3. Selveier Hans Anderssen av Matrikkelnummer gammel 39, ny 22, løpenummer 51 av skyld gammel 18 mark ny 3 ort og 18 skilling.

Forretningen bestyrtes av Utskiftningsformann Parelius og utskiftningsmennene gaardbruker Esten Andreassen, Osmark og Willatz Ravn, Bjelgam.

Foruten foran nemnte loddeiere og brukere var ogsaa 2 husmenn.

  1. Aron Gabrielsen
  2. Hans Nilssen
Som det fremgaar av foranstaaende, er det tidsavsnitter en ikke oversikt over hvem som var leielendinger og bruker av jord paa gaarden, nemmelig aarene 1567-1667 og 1718-1891. Sistnemnte aar har en bare navn paa enkeltpersoner som var driver av bruk paa gaarden.



Strand
Kristian H. Lenvik, Lenvik i Ofoten, den 8. august 1964

Gaarden er for tiden gaardsnummer 23 i Evenes herred Ofoten.

Navn paa noen av de personer som har vert driver av jord paa gaarden.

1610 Amund af Strand bruker av 1 wog jord


1664 Prestemanntallet over mandspersoner over 12 aar
1. familie Christopher Ebbesøn født i 1584 bruker av ½ wog
Jon Eriksøn født i 1634 husmand
2. familie Ligger Øde ½ wog
Hans Olsøn født i 1640 husmand


1701 Mandtall over mandpersoner over 1 aar
1. familie Christopher Christophersøn født i 1663 bruker av ½ wog
Einer Christophersøn søn født i 1674
Peter Nielsøn pleiesøn født i 1689
2. familie Christen Pedersøn født i 1662 bruker av ½ wog
Niels Christersøn søn født i 1698
Jens Pedersøn dreng født i 1688 i Finnmarken


1762 Manntall over ekstraskatt, personer over 12 aar
1. familie Peder Nielsøn forpakter
Hans Qvinde - uten navn -
Berita Pedersdatter deres datter
Berita Oelsdatter tjenestepige = 4 personer
2. familie Abraham Olesøn forpakter
Hans Qvinde - uten navn -
Christen Abrahamsøn deres søn
Einer Abrahamsøn deres søn
Ole Abrahamsøn deres søn = 5 personer
3. familie Christen Einersøn forpakter
Hans Qvinde - uten navn -
Ehven Christensøn deres søn
Guldbrand Christensøn deres søn = 4 personer
4. familie Jørgen Einersøn forpakter
Hans Qvinde - uten navn -
Inger Jørgensdatter deres datter = 3 personer

= 16 personer


1801 Almindelig folketelling
1. familie Einer Jørgensen husfar, gaardbruger 40 aar gift 1. gang
Martha Ellingsdatter hans kone 43 aar gift 1. gang
Jørgen Einersøn deres søn 11 aar ugift
Thommas Einersøn deres søn 5 aar ugift
Johanna Pedersdatter fostedatter 3 aar ugift
Maren Larsdatter tjenestepige 12 aar ugift = 6 personer
2. familie Peder Thommassøn husfar, gaardbruger 32 aar gift 1. gang
Karen Christensdatter hans kone 32 aar gift 2. gang
Christen Hartvigsøn henses søn 8 aar ugift
Maren Pedersdatter deres datter 6 aar ugift
Gunnel Pedersdatter deres datter 3 aar ugift
Johanna Pedersdatter deres datter 1 aar ugift
Maren Eriksdatter hans mor 60 aar enke 1ste ekteskap = 7 personer
3. familie Anders Michalsøn husfar, gaardbruger 48 aar gift 1. gang
Marit Pedersdatter hans kone 50 aar gift 2. gang
Agdeis Nielsdatter hendes datter 16 aar ugift
Niels Anderssøn deres søn 10 aar ugift
Peder Anderssøn deres søn 6 aar ugift
Lars Hanssøn tjenestedreng 20 aar ugift
Lars Michalsøn husbondens bror 60 aar enkemand 1. ekteskap = 7 personer
4. familie Jon Poulsen husfar, gaardbruger 30 aar gift 1. gang
Maren Pedersdatter hans kone 40 aar gift 2. gang
Boletta Christensdatter hendes datter 13 aar ugift
Angnis Christensdatter hendes datter 10 aar ugift
Christina Christensdatter hendes datter 6 aar ugift = 5 personer
5. familie Christen Abrahamssøn husfar, inderst 58 aar gift 1. gang
Marit Christensdatter hans kone 59 aar gift 1. gang
Lucia Christensdatter deres datter 26 aar ugift
Beret Christensdatter deres datter 15 aar ugift
Christen Christensøn deres søn 22 aar ugift = 5 personer
Samlet 30 personer paa gaarden


1819 Jordmatrikulen
Løpenummer 23, Matrikkelnummer 39
Lambert Hanssøn = sum 1 wog jordskyld
Einer Jørgensøn
Anders Michelsøns enke
Jacob Jørgensøn


1827 Jordmatrikulen
Løpenummer 23, Matrikkelnummer 39
Lambert Hanssøn = sum 1 wog jordskyld
Einer Jørgensøn
Anders Michelsøns enke
Jacob Jørgensøn


1838 Nymatrikuleringen Matrikkelnummer 22
Løpenummer 49 Lambert Hanssens enke gammel skyld 18 mrk ny skyld 3 ort 18 skilling
Løpenummer 50 Jørgen Einersen gammel skyld 18 mrk ny skyld 3 ort 18 skilling
Løpenummer 51 Peder Anderssen gammel skyld 18 mrk ny skyld 3 ort 18 skilling
Løpenummer 52 Ole Larssen gammel skyld 18 mrk ny skyld 3 ort 18 skilling

= sum gammel skyld 1 wog ny skyld 3 daler 0 ort 0 skilling



1863 Johan Lambertsen bruker 3 ort 18 skilling
Hans Anderssen bruker 3 ort 18 skilling
Anders Andreassen bruker 3 ort 18 skilling
Lars Olsen bruker 3 ort 18 skilling


1865 Folketellinga med husdyr og utsæd pr bruk
Lnr 49
1 bolighus
1. familie
Johan Lambertsen husfar, leielending, fisker 49 aar gift
Ane Andersdatter hans kone 49 aar gift
Lambert A. Johansen deres søn 23 aar ugift
Ole E. Johansen deres søn 11 aar ugift
Ingeborg K. Johansdatter deres datter 19 aar ugift
Marie B. N. Johansdatter deres datter 17 aar ugift
Hans O. Johansen deres søn, fisker 26 aar gift
Ane B. Andersdatter hans kone 24 aar gift
Besetning: 1 hest, 5 kuer, 16 sauer, 1 svin
Utsæd: 1 tønde byg, 2 tønder poteter

Lnr 50
1 bolighus
1. familie
Anders Andreassen husfar, leielending, gaardbruger 51 aar enkemann
Elias P. Anderssen hans søn, fisker 22 aar ugift
Hans C. Anderssen hans søn 18 aar ugift
Hartvig M. Anderssen hans søn 4 aar ugift
Nikoline Andersdatter hans datter 12 aar ugift
Antonette B. Andersdatter tjenestepige 25 aar ugift
Marit Jensdatter føderaadtaker 85 aar enke
Besetning: 1 hest, 5 kuer, 16 sauer, 1 svin
Utsæd: 1 tønde byg, 5 tønder poteter

Lnr 51
2 bolighus
1. familie
Hans A. Anderssen husfar, selveier, gaardbruger 32 aar gift
Ingeborg M. Johannesdatter hans kone 31 aar gift født i Steinkjær
Johan A. Hanssen deres søn 6 aar ugift
Jentoft N. Hanssen deres søn 4 aar ugift
Arentine B. Hansdatter deres datter 8 aar ugift
Hansine M. Hansdatter deres datter 2 aar ugift
2. familie Johannes Susæg hendes far, føderaad 62 aar gift født i Sparbu
Ane Martha Ingebrigtsdatter hans kone 58 aar gift født i Sparbu
3. familie Hans Nilssen husfar, husmand, fisker 45 aar gift
Karen T. Johannesdatter hans kone 25 aar gift født i Sparbu
Jens M. Hanssen deres søn 1 aar ugift
Marie H. Hansdatter deres datter 4 aar ugift
Besetning:
1. familie
1 hest, 5 kuer, 10 sauer, 2 gjeiter
Utsæd: 1 tønde byg, 2 tønder poteter
Besetning:
2. familie
1 ku, 3 sauer, 1 gjed, 1 svin
Utsæd: ¼ tønde byg, 2 tønder poteter

Lnr 52
1 bolighus
1. familie
Andrea M. Jacobsdatter husmoder, leielending, gaardbruger 57 aar enke
Lars Olsen hendes søn, hjelper moren, fisker 36 aar gift
Beret O. Jensdatter hans kone 31 aar gift
Olaus A. Larssen deres søn 5 aar ugift
Lundal Larssen deres søn 3 aar ugift
Jens C. Larssen deres søn 1 aar ugift
Serene Amundsdatter tjenestepige 27 aar ugift
Besetning: 1 hest, 5 kuer, 7 sauer, 2 gjeder, 1 svin
Utsæd: 1 tønde byg, 5 tønder poteter



Strand
Kristian H. Lenvik, Lenvik i Ofoten, den 7. mai 1965

1875 Utdrag av den almindelige folketelling av 31. desember 1875. Hvad angaar overnemnte gaard.


Løpenummer 49
1. familie
Johan M. Lambertsen husfar, gaardbruker, selveier gift født 1817 i Evenes
Ane K. Andersdatter hans kone gift født 1817 i Hol, Tjeldsund
Lambert A. Johansen deres søn, fisker ugift født 1843 i Evenes
Ole E. Johansen deres søn, fisker ugift født 1853 i Evenes
Hanna K. R. Joakimsdatter tjenestepige ugift født 1853 i Evenes
2. familie
Peder A. L. Larssen husfar, lærer gift født 1852 i Evenes
Marie B. Johannesdatter hans kone gift født 1849 i Evenes


Løpenummer 50
1. familie
Anders Anderssen husfar, gaardbruker, leielending, fisker gift født 1811 i Trondenes
Hans K. Anderssen hans søn, dreng ugift født 1847 i Evenes
Serine Amundsdatter sønnekone gift født 1838 i Ankenes
Hartvik M. Anderssen Anders søn ugift født 1862 i Evenes


Løpenummer 51
1. familie
Hans A. Andersen husfar, gaardbruker, fisker, selveier gift født 1834 i Evenes
Ingeborg M. Johannesdatter hans kone gift født 1834 i Sparboe
Johan A. Hanssen deres søn, fisker ugift født 1859 i Evenes
Jentoft N. Hanssen deres søn ugift født 1861 i Evenes
Edevard F. Hanssen deres søn ugift født 1869 i Evenes
Julius M. Hanssen deres søn ugift født 1874 i Evenes
Arentine B. Hansdatter deres datter ugift født 1858 i Evenes
Rebekke H. Hansdatter deres datter ugift født 1872 i Evenes
2. familie
Johannes Susæg kaarmand, fisker Enkemand født 1804 i Sparboe


Løpenummer 52
1. familie
Andrea M. Jacobsdatter enke etter Ole Larsen enke født 1803 i Evenes
Jacob J. Olsen husfar, leielending, gaardbruker, fisker enkemand født 1841 i Evenes
Marianne Jacobsdatter hans datter ugift født 1863 i Evenes
Otelia L. M. Jacobsdatter hans datter ugift født 1866 i Evenes
Josefa M. Jacobsdatter hans datter ugift født 1870 i Evenes
Petrikke O. Jacobsdatter hans datter ugift født 1872 i Evenes
Aronia P. Carlsdatter husholder ugift født 1850 i Evenes
2. familie
Lars H. Olsen husfar, leielending, gaardbruker(1/2), fisker gift født 1829 i Evenes
Bergithe C. Jenssen hans kone gift født 1835 i Evenes
Olaus A. Larssen deres søn ugift født 1861 i Evenes
Lundal B. H. Larssen deres søn ugift født 1863 i Evenes
Jens Cornelius Larssen deres søn ugift født 1865 i Evenes
Helene E. Larsdatter deres datter ugift født 1867 i Evenes
Jensine M. Larsdatter deres datter ugift født 1869 i Evenes
Elette O. Larsdatter deres datter ugift født 1872 i Evenes



Bergvik

av Kristian H. Lenvik

Lenvik i Ofoten, den 7. juni 1963.

For tiden gårdsnummer 24 - tidligere matrikkelnummer 23 - av Evenes tinglag i Ofoten.

Vanlig uttale Bærrevika. Tidligere i offentlige dokument skrevet slik: br/> 1567; Boruigen, 1610; Breuigen, 1614 & 1661; Beruigen, 1723; Bervig og no Bergvik.
Alle de eldre skriftformer synes å gjøre det tvilsomt om den nåværende skriveform er riktig, og om navnet ikke snarere burde skrives Bervik.
Bergvik vites ikke ellers å forekomme. Bergvik kan være usikker, om ikke stedsforholdene å utlede det av et elvenavn Bera, men andre forklaringer kan også være mulige.

Bispen i Trondheim ses å ha disponert eller ha hatt rådvelde over gården og har hatt inntektene av leielendingene - bøxlerne - i form av diverse skatter som ble utlignet og betalt i Waager tørr fisk eller deler herav.

Av Nordland lens, amt, fylkes regnskaper ses etternevnte å ha vært leielendinger - bøxler - i etternevnte år:

1667 Dette året ses det å ha vært holdt matriuktakstforretning med slik oppstilling:
Kristen Korneliussøn. 1 wog skyld
Saar 4 tønder Hafuer Brændved og paalagt 1 pund. Hand og mindre fri sin leietid.
Kjør 8 Takst: Leeding 1 pund
Ungnød 4 Kortiende 8
Søffder 20 Ostetiende 16 skilling
Gjeder 20
Hester 2


1673 Christen Carlsøn ½ wog Leding skatt 1 ort, 6 skilling
Hans Jenssøn ½ wog Leding skatt 1 ort, 6 skilling
Oudmund Ingebrigtsen husmann Leding skatt 1 ort, 0 skilling


1676 Det samme som i 1673


1678-82 Hans Jenssøn 1 wog Leding skatt 2½ ort, ½ wog


1684 Hans Jenssøn ½ wog Leding skatt 2½ ort, ½ wog
Peder Olsøn 18 skp Leding skatt 2½ ort
Lauritz Anderssøn 18 skp Leding skatt 2½ ort
Hans Jenssøn ses å ha vært oppnevnt som Laugrettesmann i 1687.


1863 Andreas Haldorsens enke 4 daler 0 ort 3 skilling
Jens Samuelsen
Nils Samuelsen
4 daler 0 ort 3 skilling
Jens Hanssen 4 daler 0 ort 3 skilling


1865-67 Disse årene var det holdt offentlig utskiftning, som ble tinglyst 10. juni 1869. Som brukere og eier av jord på gården da var:
Løpenummer 53 Jens & Nils Samuelsønner med skyld 0 daler 2 ort 5 skilling
Løpenummer 54 Hans Johan Jenssøn med skyld 0 daler 4 ort 9 skilling
Løpenummer 55 Hans & Andreas Anderssønner med skyld 0 daler 4 ort 9 skilling
Sum 2 daler 0 ort 23 skilling

Forretningen utførtes av utskiftningsformann Utne Bodøgaard med utskiftningsmennene Wilatz Ravn, Bjelgam og Esten Andreassen, Osmark, begge fra Evenes.


1891 Dette året ble det foretatt ny skyldsetting i Evenes i henhold til Kongelig resolusjon av 29. mai og 6. desember 1886, og følgende er oppført som eiere:
Bruksnummer 1, tidligere løpenummer 53a Anne Peroline Hansdatter ny skyld 1,25 skr
Bruksnummer 2, tidligere løpenummer 53b Nils Jentoft ny skyld 1,25 skr
Bruksnummer 3, tidligere løpenummer 54 Edevard Johannesen ny skyld 2,51 skr
Bruksnummer 4, tidligere løpenummer 55 Hans Nilssen & Andreas Andreassen ny skyld 2,51 skr
Sum 7,52 skr

Omkring århundredeskiftet ble det oppdaget jernmalmforekomster på gårdens eiendommer som ble skjerpet og overdratt til D. von Schilzenheim, Stokholm og medinteresserte hvorved grunneierne overdrog sine rettigheter i forekomstene i henhold til bergverksloven samt andre grunnrettigheter som var foreskrevet

i henhold til samme lov, og i medhold hertil ble det år
1902, den 1. desember inngått en overenskomst som foran nevnt.

Hva angår bruksnummer 3, Neset, tidligere løpenummer 54, ses at eieren Hans Johan Jensen, da han reiste til Amerika, har solgt eiendommen til Edevard Gabriel Johannesen som kom fra Vargenes i Tjeldsund, født 19. september 1827, døde 25. mars 1907, gift med Ulrikke Antonnette Ursinsdatter, Vargenes, Lødingen, født 31. mars 1827, døde 14. august 1909. Hun var datterdatter til sokneprest Allan, sokneprest i Evenes i årene fra 19. juni 1801 til 2. mars 1844. Edevard Johannesen var skipper, noteier og fisker attåt driften av gårdsbruket.

På sine gamle dager overførte Edevard Johannesen eiendommen til sin sønn Johan M. Johannesen, men alt i 1902 ses at hans arvinger da disponerte eiendommen, som senere solgte den til A/ S Bogen, som senere solgte det til Kristian Andersen i år 1927 som nå er eier og driver av denne.

Det bemerkes i denne forbindelse at A/B Ofoten Malmfäldt ved Kongelig resolusjon av 2. november 1904 fikk skjerpe- og driftstillatelse for den malm som fantes på gårdens eiendommer.


1911-13 I dette tidsrom ses det å ha vært foretatt en del eiendomstransaksjoner blant annet ved salg og overdragelse av Kvitforsen og Strandvandet - strandlinjen - hvorved bruksnummer 16, 17 og 18 fremkom ved skylddelinger tinglest 1. desember 1911 og skjøte av 1. april 1913.
1911-12 forpaktet et engelsk selskap bergverksrettighetene med tilliggende herligheter for drift, men denne sluttet driften i juni 1914 på grunn av krigen.

For tiden er gården oppdelt i 76 bruksnummer medregnet tomtebruk og lignende.
Vil tilslutt ta med dem som er eiere og brukere av de 3 laveste bruksnummer nemlig:
1. Vollen A/S Ofoten Jernmalmgruber skyldmark 0,60
2. Bakken Erling, Sigurd og Ottar Samuelsen skyldmark 0,69
3. Neset Kristian Anderssen skyldmark 2,05 (1,97)



Lenvik i Ofoten, den 22. august 1964.
Utdrag av Matrikulprotokollen for 1727. Ofodens Fiering.
Gaarden disponeres af Bispen og Lødingens kirke.
3 Opsidere. Skog til brænde. Fisk til bordhald om sommeren. Gaardens gamle Matrikkelskyld 1 Wog.

Saar 4 tønder blandkorn Høster 7½ tønder blandkorn
1 tønde havre 1½ tønde hafre
Høy 20 las
Kiør 9 stykk Souftr 24 stykk
Ongfæ 3 stykk Hester 2 stykk



Lenvik i Ofoten, den 6. mars 1965.
Suplemang til tidligere innsendte om gaardeng bosettning og brukere.

1664 Skattemanntall over mannspersoner over 12 aar.
1 wog
Christen Corneliussen født i 1614
Hans Jonsen, fostersøn født i 1634
Ole Ingebrigtsen, husmand født i 1624


1701 Skattemanntallet dette aar utviser følgende.
Hans Jenssen født i 1641, husfar
Magnus Hanssen født i 1682, søn
Joon Sifuersøn født i 1682, pleiesøn født Trondheim
Svend Ifuersøn født i 1691, fosteglunt


1825 Folketellinga dette aar viser følgende.
Matrikkelnummer 42
19 indevider med 10 kvinnelige, fordelt paa 3 husholdninger med 5 ekteskaper.
Det heter at husstandslisterne var saa daarlige at de ikke kunne fotokopieres.


1835 Folketellinga
Matrikkelnummer 42
1. familie Berge Jenssen, bøxelmand 61 aar
Hans kone -uten navn- 72 aar
Dreng -uten navn- 18 aar
Pige -uten navn- 18 aar
Utsæd: 1½ tønde byg, 1½ tønde poteter
Besetning: 1 Hest, 3 Fæ, 9 Faar, 9 Geder

2. familie Samuel Jenssen, bøxelmand 40 aar
Hans kone -uten navn- 41 aar
Søn -uten navn- 18 aar
Søn -uten navn- 15 aar
Søn -uten navn- 12 aar
Søn -uten navn- 6 aar
Søn -uten navn- ½ aar
Ingeborg Marie, enke 80 aar
Hendes fosterdatter -uten navn- 3 aar
Utsæd: 1½ tønde byg, 1 tønde poteter
Besetning: 1 Hest, 4 Kvæg, 10 Faar, 5 Geder, 1 Svin

3. familie Jacob Olsen, husmand med jord 54 aar
Hans kone -uten navn- 48 aar
Datter -uten navn- 12 aar

4. familie Hans Olsen, husmand med jord 36 aar
Hans kone -uten navn- 32 aar
Datter -uten navn- 1½ aar
Besetning: 1 Fæ, 2 Faar, 1 Ged


1845 Løpenummer 23
5 husholdninger ved folketellinga dette aar omfattende 35 indevider, hvorav 16 kvindepersoner, fordelt paa 3 leielendinger, 2 husmend uten jord, 2 mandlige tjenestefolk, 12 mandlige hjemmeværende barn, 10 kvinnelige barn og 6 uten klassefisering.
Utsæd: 6 tønder byg, 6 tønder poteter
Besetning: 3 hester, 18 stort-fæ, 43 faar, 14 geder, 3 svin
Naa som nemnt under 1825 var husstandlistene saa daarlig at disse ikke kunne fotokopieres.


1855 Folketellinga dette aar. Naa Gaardsnummer 24, tidligere Matrikkelnummer 23.
Løpenummer 53
2 husholdninger med 10 indevider fordelt paa 1 leielending med 6 husstandsmedlemmer , 1 husmand uten jord med 1 husstandsmedlem, 1 uten klassefisering = 10 indevider.
Utsæd: 1¾ tønde byg, 4 tønder poteter
Besetning: 1 hest, 6 stort-qvæg, 14 faar, 4 geder, 1 svin

Løpenummer 54
1 husholdning med 9 indevider fordelt paa 1 leielending med 8 husstandmedlemmer = 9 indevider.
Utsæd: 1¾ tønde byg, 4 tønder poteter
Besetning: 1 hest, 6 stort-qvæg, 14 faar, 4 geder, 1 svin

Løpenummer 55
1 husholdning med 9 indevider fordelt paa 1 leielending med 7 husstandmedlemmer og 1 uten klassefisering = 9 indevider.
Utsæd: 1¾ tønde byg, 4 tønder poteter
Besetning: 1 hest, 6 stort-qvæg, 14 faar, 4 geder, 1 svin

De samme forhold som nemnt under aar 1845 om husstandlistene.


Lenvik i Ofoten, den 30. juli 1965
1875 Utdrag av folketellinga av 1875 vedkommende gaarden Bergvik.
Løpenummer 53, naa bruksnummer 1 Vollen.
1. husholdning.
Jens Samuelsen husfar, selveier, gårdbruker, fisker gift født 1815 i Evenes sogn
Ane P. Hansdatter hans kone gift født 1830 i Evenes sogn
Hans P. Jensen søn ugift født 1856 i Evenes sogn
Simon E. Jensen søn ugift født 1862 i Evenes sogn
Albrigt J. Jensen søn ugift født 1864 i Evenes sogn
Anton P. Jensen søn ugift født 1872 i Evenes sogn
Johanne C. Jensdatter datter ugift født 1860 i Evenes sogn
Jensina A. Jensdatter datter ugift født 1866 i Evenes sogn

2. husholdning.
Nils J. Samuelsen husfar, selveier, gårdbruker, fisker gift født 1820 i Evenes sogn
Nicoline B. Andersdatter hans kone gift født 1840 i Evenes sogn
Samuel J. Nilsen søn ugift født 1862 i Evenes sogn
Albert E. Nilsen søn ugift født 1867 i Evenes sogn
Bertea R. Nilsdatter datter ugift født 1863 i Evenes sogn
Jonette K. Nilsdatter datter ugift født 1865 i Evenes sogn
Anna Nilsdatter datter ugift født 1873 i Evenes sogn
Karoline Nilsdatter datter ugift født 1875 i Evenes sogn

3. husholdning.
Andreas M. Nilsen husfar, inderst, fisker ugift født 1828 i Evenes sogn


Løpenummer 54, naa bruksnummer 3 Næsset.
1. husholdning.
Hans J. Jensen husfar, selveier, gårdbruker, handelsmann gift født 1831 i Evenes sogn
Andrea B. Jensen hans kone gift født 1830 i Ankenes sogn
Jens H. Jensen søn ugift født 1861 i Evenes sogn
Hans K. Jensen søn ugift født 1863 i Evenes sogn
Mangor J. Jensen søn ugift født 1873 i Evenes sogn
Petrikke J. Jensdatter datter ugift født 1865 i Evenes sogn
Berte L. Jensdatter datter ugift født 1868 i Evenes sogn
Hilda A. Jensdatter datter ugift født 1870 i Evenes sogn
Kristina Vilhelmsdatter tjenestepige ugift født 1855 i Kjelvik Finmark
Jens Hansen far til Hans Jensen, kaarmand enkemand født 1799 i Evenes sogn


Løpenummer 55, naa bruksnummer 4 Bergvik.
1. husholdning.
Hans N. Andreasen husfar, selveier, gårdbruker, fisker gift født 1833 i Evenes sogn
Aronia A. Pedersdatter hans kone gift født 1838 i Evenes sogn
Bendix M. Hansen søn ugift født 1866 i Evenes sogn
Berndhard K. Hansen søn ugift født 1868 i Evenes sogn
Peder A. Hansen søn ugift født 1871 i Evenes sogn
Julia B. Hansdatter datter ugift født 1864 i Evenes sogn

2. husholdning.
Andreas B. Andreasen husfar, selveier, gårdbruker, fisker gift født 1841 i Evenes sogn
Bergitte K. Berentsdatter hans kone gift født 1841 i Evenes sogn
Berent J. Andreasen søn ugift født 1872 i Evenes sogn
Emil O. Andreasen søn ugift født 1875 i Evenes sogn
Berret K. Larsdatter A. Andreasens mor, kaarkone enke født 1804 i Evenes sogn
Ulrikke E. Martinsdatter tjenestepige ugift født 1850 i Evenes sogn
Edevard M. Martinusen tjenestedreng, fisker ugift født 1858 i Evenes sogn



Lenvik i Ofoten, den 9. juni 1964

Fortegnelse over endel personer som har vert bosatt paa gaarden i nedennemnte aar.

1762 Matrikkelnummer 42. Skattemanntallet for extraskatt over personer over 12 aar.
1. familie Ola Axelsøn, husfar
Hans Qvinde -uten navn-
Petter Kaaven
Michel Anderssøn
Hans Qvinae Helena Mortensdatter = 5 personer

2. familie Jørgen Hanssøn, husfar fattige
Hans Qvinde -uten navn-
Jens, Karen, Elen - børn
Ola Jonsøn = 6 personer

3. familie Christen Larssøn, husfar meget fattig
Hans Qvinde -uten navn- = 2 personer

Til sammen 13 personer


1801 Folketellinga dette aaret var det disse individer paa gaarden:
1. familie Niels Jenssøn husbonde, gårdbruker 49 aar gift 1. gang
Karen Olsdatter hans kone 48 aar gift 1. gang
Maren Nielsdatter deres barn 20 aar ugift
Ola Nielssøn deres barn 17 aar ugift
Jens Nielssøn deres barn 15 aar ugift
Christina Nielsdatter deres barn 13 aar ugift
Johanna Nielsdatter deres barn 8 aar ugift
Karen Nielsdatter deres barn 5 aar ugift
Andreas Thomassøn tjenestedreng 28 aar ugift
2. familie Hans Hanssøn husbonde, gårdbruker 31 aar gift 1. gang
Marith Isascharsdatter hans kone 41 ar gift 2. gang
Isaak Hanssøn hendes barn 14 aar ugift
Jørgen Hanssøn hendes barn 11 aar ugift
Hans Hanssøn deres barn 7 aar ugift
Ana Hansdatter deres barn 5 aar ugift
Jens Hanssøn deres barn 2 aar ugift
Barbro Jonsdatter tjenestepige 60 aar ugift
3. familie Ola Abrahamsøn husbonde, gårdbruker 47 aar gift 1. gang
Ana Jonsdatter hans kone 33 år gift 2. gang
Maren Larsdatter hendes barn 10 år ugift
Pernilla Larsdatter hendes barn 9 år ugift
Lars Larssøn hendes barn 8 år ugift
Abraham Olesøn deres søn 2 år ugift
= 23 individer paa gaarden


1819 Matrikulfortegnelgen med brukere paa gaarden Løpenummer (gnr) 24, gammelt Matrikkelnummer 42.
Samuel Jenssøn bruker av Løpenummer 53 = skyld 1 wog
Hans Hanssøn bruker av Løpenummer 54
Berge Stemmensøn bruker av Løpenummer 55


1838 Matrikulfortegnelsen med brukernes navn paa Matrikkelnummer 23, gammelt Matrikkelnummer 42.
Lnr 53 Samuel Jenssen av skyld 1 Bp ny skyld 4 ort 9 skilling
Lnr 54 Jens Hanssen av skyld 1 Bp ny skyld 4 ort 9 skilling
Lnr 55 Borge Semmingsens enke av skyld 1 Bp ny skyld 4 ort 9 skilling
= Sum gammel skyld 1 wog ny skyld 2 Skd 3 ort 3 skilling


1865 Folketellinga dette aaret, var det følgende brukere med familie som var paa gaarden da.
Lnr 53
2 bolighus
1. familie
Jens Samuelsen husbonde, selveier 48 aar gift
Ane P. Hansdatter hans kone 35 aar gift
Hans P. Jenssen deres søn 9 aar ugift
Simon E. Jenssen deres søn 4 aar ugift
Beret L. Jensdatter deres datter 6 aar ugift
Johanna K. Jensdatter deres datter 5 aar ugift
Ane P. Jensdatter deres datter 2 aar ugift
Ole A. Carlsen hans stedsøn 17 aar ugift
Inger S. Samuelsdatter tjenestepige 28 aar ugift
Hadde en besetning paa 1 hest, 3 kuer, 7 faar, 1 gjed, 1 svin
Utsæd: 1-¼ tønde byg, 4 tønder poteter

2. familie Nils J. Samuelsen husfar, selveier, gårdbruker, fisker 45 aar gift
Nikoline Andersdatter hans kone 25 aar gift
Samuel J. Nilssen deres søn 4 aar ugift
Berthea R. Nilsdatter deres datter 2 aar ugift
Jonette E. Nilsdatter deres datter 1 aar ugift
Johanna Nilsdatter hans moder, føderaad 73 aar enke
Ole H. Carlsen til opfostring 13 aar ugift født Dverberg
Andreas Samuelsen logerende, fisker 37 aar ugift
Besetning: 1 hest, 3 kuer, 7 faar, 1 ged, 1 svin
Utsæd: 1-¼ tønde byg, 4 tønder poteter

Lnr 54
1 bolighus
1. familie
Hans Joh. Jenssen husfar, selveier, gårdbruker, fisker 34 aar gift
Andrea B. Amundsdatter hans kone 35 aar gift
Jens H. Hanssen deres søn 5 aar ugift
Hans C. Hanssen deres søn 3 aar ugift
Petrikke J. Hansdatter deres datter 1 aar ugift
Benjamin Benjaminsen tjenestedreng 28 aar ugift født Vaagens Præstegjeld
Hans G. Gabrielsen til opfostring 15 aar ugift
Jens Hanssen Hans Jensens Fader, kaarmand 67 aar enkemand
Peroline Eriksdatter tjenestepige 27 aar ugift
Arnt Arntsen jordarbeider 36 aar ugift født Snaasen Præstegjeld
Besetning: 2 hester, 6 kuer, 12 sauer, 3 geder, 2 svin
Utsæd: 2-½ tønder byg, 8 tønder poteter

Lnr 55
1 bolighus
1. familie
Andreas B. Anderssen husfar, selveier, gårdbruker, fisker 25 aar ugift
Beret K. Larsdatter hans moder, kaarkone 61 aar enke
Bergithe C. Andersdatter hans søster 14 aar ugift
Ole M. Johannesen tjenestegut 19 aar ugift født Sparbo Præstegjeld
Else Olsdatter lægdslem 70 aar enke
Markus J. Eriksen logerende, fisker 22 aar ugift
Besetning: 1 hest, 4 kuer, 6 sauer, 1 svin
Utsæd: 1-¼ tønde byg, 4 tønder poteter

2. familie Hans N. Anderssen husfar, selveier, gårdbruker, fisker 32 aar gift
Aronia A. Pedersdatter hans kone 27 aar gift
Julia D. Hansdatter deres datter 2 aar ugift
Jensine Olsdatter tjenestepige 25 aar ugift
Bertheus Anderssen til opfostring 8 aar ugift
Besetning: 1 hest, 4 kuer, 6 sauer
Utsæd: 1-¼ tønde byg, 4 tønder poteter


Evenes bygdeboknemnd i dag

 
Baksidebilde: Tegning av Astrid Danielsen

Kjellaug Kulbotten, leder
Ingrid Elvemo
Bjørg Melbøe
Aslaug Olsen
Eva Svendsen
Asmund Tverrfjell
Ellen Kristiansen