Fimbul nr 12 - 1991

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Forsidebilde: Tegning ved Line Olsen, Bogen

Fimbul er et småskrift fra Evenes bygdeboknemnd.

Fra nemnda

bygdeboknemnda

Først vil vi i bygdeboknemnda få takke alle som har bidratt med stoff og bilder til "Fimbul". Vi er jo svært avhengig av respons fra leserne og fremdeles er det mange emner å skrive om.

Hvem kan f eks skrive om/fortelle til en i nemnda om korndyrking i Ofoten? Barnefødsler/jordmorskyss? Kramboder m/spøttbakker ved døra? Fortelle gode historier? Hvem kan fortelle om utnavn på folk? Utnavn var jo svært vanlig før i tida.

Som leserne forstår, er vi i bygdeboknemnda interessert i å ta vare på så mye lokalhistorisk stoff som mulig. De som ikke vil skrive sjøl, kan henvende seg til en av oss i nemnda og få oss til å skrive.


St. Hans - en utflytters lengsel

av Borghild Blix-Aune, diktet er også gjengitt i Fimbul nr 4 og Fimbul nr 32

Sankthans, du vekker en lengsel så stor,
til barndomsbygda i nord.
Hvor natten og dagen er tindrende klar,
blant Nord-Norges fjeller og skar.

Jeg synes jeg ser den blomstrende hegg,
hver en sti, hver en rislende bekk.
Og Niingsfjelltoppen seg strekker mot sky
med solgull i morgenens gry.

I tanker jeg lytter til Rognåens sus,
til Kvitfossens mektige brus.
Og Tverrelven rolig gjør sine slyng,
dypt nede blant mose og lyng.

Snart luer det bål i fra nut og fra tind.
Det fanger det fanger mitt sinn.
Og leiken går lystig på blomstrende vang.
Midtsommer med latter og sang.

Bogen i Ofoten, fjern du er,
den bygda som jeg har så kjær.
Kunne jeg nå deg og være din gjest,
når du samles til midtsommerfest!

Ordførere i Ofoten - Evenes 1838-1939

bygdeboknemnda

Johan Klitzing Iversen
Fimbulportrett.JPG Johan Klitzing Iversen var den første valgte ordføreren i Evenes.

Han ble født i Trondheim 9. juli 1810. Han studerte til prest og kom i 1836 til Ofoten som kapellan. Han ble sogneprest i 1844.

Kiltzing Iversen var først ordfører i årene 1838-1844, så i 1846, og hans siste periode var i 1854-56. Han var valgt som 3. supleant til Stortinget.

Peder Slangerup Schønning
Fimbulportrett.JPG Peder Slangerup Schønning var født på Barøy 4.2. 1810. Han var gift to ganger og hadde 7 barn. Slangerup Schønning var ordfører i Ofoten 1848-1852.


Martinius Petter Hønich Jensen
Fimbulportrett.JPG Martinius Petter Hønich Jensen var født på Tårstad i Ofoten i 1817. Han var gårdbruker, men drev også fiske på Lofoten og i Finnmark. Han var gift med Axelie Bendikte Mejer, Taraldsvik, Ofoten. De hadde 4 barn. Hønich Jensen var ordfører i årene 1857-58. Han slutta pga sykdom.


Johan Christian Dahlseng
Fimbulportrett.JPG Johan Christian Dahlseng var født i 1814 i Sparbu. Han tok lærerutdanning i Trondheim og kom som lærer til Evenes i 1845. Han bodde ei kort tid på Lien gård, Evenes, som da var utlagt til lærerjord. Han ble ansatt som lærer og klokker i Ankenes sogn og flytta til Skjomen. Han var ordfører i Ofoten 1859-1866. Han hadde mange offentlige verv og var en kunnskapsrik og nevenyttig mann.


Hans Olai Christoffersen
Fimbulportrett.JPG Hans Olai Christoffersen var født på Tårstad 11.9. 1834. Faren kjøpte gård i Lenvik, og denne overtok Hans Olai i 1865. Han hadde fiske som binæring. Han gifta seg med Olava Bertheusdatter, Grov, Ibestad. De fikk ingen barn. Hans Olai var ordfører i Ofoten 1867-1872.


Johan Theodor Salomon Østberg
Fimbulportrett.JPG Johan Theodor Salomon Østberg var født i Christiania i 1841. Han var utdannet lege og ble ansatt som distriktslege i Lødingen i 1870. Da Ofoten ble eget legedistrikt i 1873, flytta Østberg til Tårstad der legen skulle bo. Østberg var ordfører i 1873-1875.


Esten Andreassen
Fimbulportrett.JPG Esten Andreassen var født på Tynset i 1829. Han kom til Osmark i Evenes i 1860 og kjøpte seg eiendom der. Han var ordfører i Ofoten i 1875-1881.


Bertheus Nordmand
Fimbulportrett.JPG Lærer og gårdbruker Bertheus Nordmand, Bjerkvik, var født i 1843 og døde i 1933. Han var ordfører i 1882-1884.


Jacob Jensen Anderssen
Fimbulportrett.JPG Jacob Jensen Anderssen var født i Brevik 2. mai 1850. Han virket i noen år som lærer og var stiftskapellan før han i 1879 kom til Ofoten som sogneprest. Han ble prost i Nordre-Salten i 1908. Prost Anderssen var ordfører i 1884-1910. Han var en svært aktiv person som også er kjent for å ha skrevet mange salmer. Han var amtsutsending til kroningen i Trondheim i 1906. Prost Anderssen var ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. Han var gift og hadde 9 barn. Han døde i 1921.


Peter Lind Ingebrigtsen
Fimbulportrett.JPG Peter Lind Ingebrigtsen var født på gården Stunes 11. nov 1865. Han overtok farsgården i 1882 og var gårdbruker hele livet. Han var mye med i kommunalt styre og stell og var ordfører i 1911-1919. Lind Ingebrigtsen var ugift. Han døde i 1956.


John Magnus Østvik
Fimbulportrett.JPG John Magnus Østvik var født på Tjelde i Ballangen 6. januar 1881. Han gikk på Infanteriets underoffisersskole i Harstad og ble ansatt som offiser ved Hålogaland regiment i Narvik.

Østvik var fungerende ordfører fra 1.1.1917 til 1.7.1918 da ordfører Ingebrigtsen var i Amerika. Østvik var valgt ordfører i Evenes fra 1.1.1920 til 30.6.1925 da Ballangen ble skilt ut fra Evenes som egen kommune. Etter det var Østvik med i politisk arbeid i Ballangen.

Østvik var gift og hasse 4 barn.


Hans Olsen Tofte
Fimbulportrett.JPG Hans Olsen Tofte var født på gården Lenvik i Evenes 26. aug 1875. Tofte tok lærereksamen i Tromsø og ble ansatt som lærer i Strand - Østervik skolekretser etter å ha skolt i Steigen først.

Tofte overtok farsgården og var gårdbruker ved siden av skolegjerningen. Han var den første ordføreren i den "nye" Evenes kommune fra 1.7.1925 til 31.12.1934.

Tofte var gift og hadde 8 barn.


Kristian H. Lenvik
Kristian Emil Hansen Lenvik.jpg Kristian H. Lenvik var født på gården Stunes i Evenes 11. april 1889.

Familien flytta til Lenvik i Evenes i 1894. Etter å ha gått på Ingeniørvåpenets underoffisersskole i Oslo i årene 1907-09, arbeidde han forskjellige steder i landet ved gruver og jernbaner. Han jobba lengst - 1922-34 - som reparatør ved Ofotbanens baneavdeling. Han overtok farsgården i Lenvik i 1914. Kristian H. Lenvik var medlem både av det gamle og det nye Evenes herredsstyre. Han var ordfører i årene 1935-39.

Lenvik var gift og hadde 4 barn. Lenviks store hobby og interesse var historie og slektsgranskning, og vi i bygdeboknemnda i Evenes har i årenes løp brukt og publisert mye av stoffet som han samla.

Hovdes Hotel - et minne

Hovdes Hotel 1924

av Ingrid Elvemo

Yngre Evenesfolk har nok en slags erindring om det gamle hotellet på Liland. Et gammelt trehus bak helsehuset, forfallent, og med døde vinduer. En dag kom en kjempe av en maskin og knuste det til pinneved.

Eldre folk har et annet bilde. Huset var etter tidens målestokk stort og velstelt. Hvitmalt ruvet det i en liten hage der prydbuskene tittet frem over stakittgjerdet og stokkrosene lyste opp innved veggen. Og inne i huset de to myndige frøknene som tok hånd om alle ting.

I dag, når hotelldrift på landsbygda er blitt en så kapitalkrevende og komplisert gesjeft, er det fristende å dvele litt ved tidligere tiders måte å gjøre det på.

Det var i året 1911 Pauline Barbara Hovde kom til hjemstedet for å drive hotell. Eldstesøsteren Kaia hadde allerede drevet bevertning en tid i et lite hus der. Det var grunnlaget.

Pauline kom som et friskt pust, et uredd, arbeidsomt menneske i sine beste år. Da hun lånte penger og satte i gang ristet man på hodet av det storstendinge kvinnfolket. Galmannsverk!

Men Pauline var vel forberedt. Hardt arbeid og nøysomhet var hun fortrolig med fra de tidligste barneår. Hennes far døde 8 dager før hun ble født og enken skulle livberge seg selv og 6 barn av det gården kunne gi. Da yngstejenta var 16 år, ble hun sendt ut i verden. Hun havnet i et rikmannshjem som husjomfru. Også her ble det mest slit og ansvar, men alltids noen erfaringer å ta med seg videre.

Senere havnet hun i Narvik, den nye byen som grodde opp innerst i Ofoten. Her var det muligheter for folk med pågangsmot og arbeidsevner.

Og Pauline slet og arbeidet, lærte og erfarte. Om ikke lenge var hun sin egen arbeidsherre. Stedet var Capitol, bevertningssted og hospits. Det skulle bli en mellomstasjon, drømmen var å skape seg en leveveg på hjemstedet.

Årene i Narvik ga henne ikke bare erfaringer, men også en solid bekjentskapskrets. Da hotellet på Liland sto ferdig, var også kundekretsen delvis klar, ferierende byfolk var i årevis en viktig del av virksomheten. Det skulle også vise seg at idyllen Liland hadde en ypperlig beliggenhet. Her var det hyppige dampskipsanløp, og før veien Harstad - Narvik var bygd var her daglig ferge til Narvik.

Det hele var nok vel gjennomtenkt. Huset var rommelig - tre doble rom og fire enkeltrom. Spisesalen var det gjeveste rommet, stort nok til å avvikle større middager. Ellers var det nøktern enkelhet som preget stedet, inntil det spartanske. Det vanlige var en pike til hjelp.

Pauline var en mester til å skape feststemning og trivsel med små midler.

Det stedet manglet av luksus og komfort ble oppveiet av hjertelighet og god mat.

I dag ville man si søstrene Hovde hadde funnet sin nisje.

Ved siden av ferierende byfolk var det et jevnt sig av reisende som hadde bruk for en overnatting eller flere. En gang i blant kom sorenskriveren og tok inn på Søstrene Hovdes Hotell sammen med sine hjelpere. Da ble det holdt rettsak i spisesalen.

Alltid var det Pauline som laget maten. Ved vedkomfyren på det enkle kjøkkenet utrettet hun mirakler.

Av og til av hotellet åsted for brylluper. Det kunne være tilstelninger av det mer enkle slaget, eller som den gangen man serverte 7 retters middag. Da brettet søstrene opp ermene, hentet den store kakeformen og knuste 15 egg i en bolle. Det ble den store kaken. Så gikk det slag i slag, alt laget på stedet, stekt eller kokt på den samme vedkomfyren. Hvordan kunne det gå an? Her var nok en stor evne til å improvisere, finne utveier, og ikke minst - fantasi.

Det hendte der var stille perioder med få eller ingen gjester. Da kunne det bli tid til personlige sysler. Ennå finnes broderier og spindelvevslette heklearbeider fra deres hånd. Alterduken i Evenes kirke var Paulines verk. (Tidens tann gjorde at den måtte skiftes ut for noen år siden).

Søstrene Hovde

Rundt regnet kan man si at hotellet ble drevet i noen og tretti år. Et strevsomt liv var det for drivfjæren Pauline og den mer stillferdige Kaia. Rike ble de knapt, men sine økonomiske forpliktelser klarte de til punkt og prikke. De så også glede i å kunne gi en hjelpende hånd når noen av venner eller familie var i knipe. Da en liten nevø ble morløs, var det en naturlig ting å gi han et godt hjem, og for hele familien ble hotellet en god havn.

Det lever nok ennå anekdoter om søstrene. Pauline var kjent for sin hjertelighet, men kanskje litt fryktet for en skarp tunge. Likevel - det varme hjertet var hele tiden der.

Hovdes Hotell er borte, Kaia og Pauline hviler på kirkegården.

En stille stund er det tankevekkende å minnes deres livsverk. Ferier, 8 timers dag, etableringstilskudd og kommunegarantier var fremmedord. Startkapitalen var god helse og pågangsmot, driftsmidlene først og fremst eget arbeid. Har vi noe å lære?

Fortalt av Herbjørg Hovde Tharaldsen og Barbro Hovde Markusson.

Møtte ikke på grunn av ... Fraværsgrunner i folkeskolen

Fraværsgrunner i folkeskolen i gamle dager.
Utdrag av gamle skoleprotokoller fra 1852 til 1926.

Utdraget av skoleprotokollene er gjort av Aslaug Olsen, Lenvikmark den 17. april 1989.

For barna i gamle dager kunne skolegangen by på forskjellige problemer. I betraktning av nutidens velferdssamfunn så må man kunne si at levestandarden i den tida var som natt imot dag i forhold til nu.

Så er det da også fattigdommen i forskjellige former som peker seg ut som en av de vanligste fraværsgrunner. Da som nå måtte elevene gi melding om hvorfor de uteble fra skolen. I de gamle skoleprotokollers anmerkningsrubrikker finner man følgende årsaker for fravær.

1856: Møtte ikke på grunn av fattigdom.
1862: Forsømte 7 dager av mangel på tillavet kost i skoletiden. Forsømt skolen i 8 dager av mangel på opphold. De siste 16 dage kostet fattigkassen henne. Hadde ikke klær. Hadde ikke mat. Fattigdom hos foreldrene. Hadde ikke sko. Fottøiet i ustand. Hun er på fattigkassens regning og kunne ei komme på skolen formedelst ingen klærs skyld. Hadde ikke mat eller klær. Fattig og ligegyldig. 19 dage borte fra skolen for tillige fattigdom. Lite på klær. Havde ikke klæder. Havde ikke kost.
1880: Var borte i 35 dage for havde ikke kost, ikke klær. Borte i 24 dage, årsak fattigdom. Forsømte 12 dage, foreldrene havde ikke underholdning til børnene. Mangler det fornødne.
1885: Måtte lappe sine sko. Manglet sko. Fri for sko og komager.
1910: Hadde ikke komager og kunne av den grunn ikke komme. 1911: Var hjemme og smurte komager, kunne av den grunn ikke komme. Hadde ikke klær og komager.
1912: Borte fra skolen i 14 dager, hadde ikke klær.
1917 og 1918: Et søskenpar var borte fra skolen i 7 uker begge år, for de hadde ikke mat og klær.
1919: Hadde ikke sko.
1922: Borte i 33 dage hadde ikke sko.
1926: Forsømte i 14 dage, hadde ikke sko.

"Havde ikke tid", er en annen fraværsårsak som var like vanlig som fattigdommen.
I gamle dager måtte barna være med å arbeide på gården, og da kom skolen i annen rekke. Ja, i enkelte tilfeller ser det ut som skolen blir helt tilsidesatt til fordel for arbeide. For guttenes vedkommende var det lofotfiske som var den hyppigste fraværsårsak.
De var ikke gamle karene da de reiste på sin første tur til Lofoten. I 1879 finner vi Peder Eilertsen 12½ år gammel, forsømte skolen i 24 dager, årsak: Var på Lofoten. Anders Johnsen 15½ år, forsømte like lenge av samme årsak. Fra gården Bergvik 1880: 13½ år. Første tur på Lofoten, forsømt 34 dager.
1886: Bernt Andreassen, 16 år, forsømt 25 dage, på lofotfiske. På lofottur med favnved, osv, osv.

En annen arbeidsoppgave for skolebarna var gjæting. Det ser ut som de ikke var så nøye med skoleferien i de tider. I Forra året 1887 var det skole fra 20. juni til 15. juli. Av 19 barn var 17 stk borte fra 8 til 24 dager på grunn av gjæting.
Gården Bergvik 1888: 11 år gammel, måtte gjæte. Borte 2 uker , måtte vågte kvæget.
Gården Forra 1890: 12 barn forsømte skolen opptil 17 dage på grunn av gjæting.
Laxå 1880: Var borte som gjæter, forsømte skolen 35 dage.

For øvrig når det gjelder skoleferie kan man se at i Rode 10, Brugsås, begynte skolen den 17. mai.
På gården Botn, hos Anton Nilsen i 1880, var det skole fra 13. til 24. desember. Da første juledag var på lørdag, blev skolen sluttet til middag julaften.

Sykdom i hjemmet var også en hyppig fraværsårsak. Moderen var syg. Moderen sengeliggende. Faderen var syg. Disse årsaker finner man ofte i anmerkningsrubrikkene. Når moderen var syk, da var det jentene som forsømte skolen. Når faderen var syk, da var det guttene som måtte være hjemme.
I Furremark 1862: Forsømte skolen i 4 uker fordi at både moderen og faderen var syge, og der fantes ingen anden hjelp med de små børn.
Forra 1862: Tre søstre forsømte skolen i hhv 5 og 7 dage. "Disse piger måtte til dels til skifte være hjemme for at hjelpe sin moder som var meget svag, da hun ingen hjelp havde foruden disse sine børn." Man finner flere lignende tilfeller. På bekostning av skolegangen erstattet disse barns hjelp i hjemmet nutidens hjemmesykepleie, hjemmehjelp, husmorvikar og barnehage.

Våren 1862 i Bergvik måtte skolen slutte 9 dager for tidlig på grund af at de foreldre som havde børn ikke havde tid for dem på skole i våronna. Andre fraværsårsaker på grunn av arbeide: Kunne ikke møde for hjelpeløshed. Ikke tid. Kunne ikke unnvære ham for hjælpeløshets skyld. Huslige omstendigheter. Forsømt 12 dager, var på den tiden med renene på fjeldet. Møtte ikke, måtte være i tjenesten i sted for broderen medens han gikk på skolen. Fikk ikke lov å komme før fordi hun ikke blev ferdig. Borte i 11 dager, havde ikke tid. Ulyst å gå på skolen. Måtte være hjemme for at hjælpe til for at få Lofotfolket færdige, borte 1 uke.
16 år, var på tjeneste på Breistrand, 1 uke. Til hjelp hjemme.
Lenvik 1880: Hos Jakob Nilsen i 24 dager og hos Peter Andersen i 12 dager. De fleste skolebarna fra Lenvikmark var bort alle 36 dage. Årsak: Havde ikke tid.
Våren 1881, Lenvik skolekrets: Av 36 skoledager blev 25 dager forsømt på grunn av skarlagensfeber i kretsen.
1888 i Bergvik var en borte fra skolen på grunn av smittsom sykdom - Nervefeber.
1883: Ingen skole andre tur da der inntraff tilfælde av strubehoste i Fure.

"Hårdt veir" og "lang vei" var årsak til fravær for barn som bodde langt unna skolestedet, så som i Brenna, Huggvika og Bottenmarka, m fl steder.
En 10 års gutt var borte fra skolen i 4 uker for "Faderen sagde at han var for liten og ikke kunne pleie seg selv." I et annet tilfelle forsømte en 9-års jente i 4 uker. Pleiemoderen foregav at hun ikke kunne sende henne på skolen fordi hun ikke kunne pleie seg selv. Antagelig måtte disse barn innkvarteres på skolestedet.

"Pur ligegyldighet" både av foreldrene og barn var fraværsgrunn i enkelte tilfeller.
En forsømte i 12 dage, kunde ikke læse og derfor ikke møtte. Forskjellige andre grunner kunne være: Havde ikke fået ordentlig bud. Viste ikke at skolen var begynt. Uforberedt. Vilde ikke søge skolen. Reiste til Amerika. Ingen sand grunn oppgitt. Udebliver formedels ulydighet mot sine fosterforeldre. Fattig og ligegyldig.
Foregav: Viste ikke av skolen. "Fabelagtigt!" var lærerens kommentar.

1874 i Lenvik: En dag for lite på grunn av mangel på kosthold til læreren.
1880 i Lenvik: Forsømt en uke på grunn av våronna.
1881 i Lenvik: I de 4 uker møtte ingen av de 8 barn i Lenvikmark. Vides ingen årsag. Det formodes at være ren uvilje og ligegyldighet for skolen. Men i en annen protokoll står det at deres foresatte ønskede skole til Lenvikmark. Med andre ord: De streiket for å få skole i hjembygda.

Botn og Østervik 1881: 5 stk var borte i 24 dager av pur ligegyldighet. En jente 16 år, forsømte skolen, for hun var på syskole.

I 1888: Kom ikke over elven til Østervik. For skolebarna i Lenvik var det mange ganger besværlig å komme over elva til Østervik. Oppsidderne i Lenvik måtte ro barna over når de skulle på skolen. I forhandlingsprotokoll for skolestyrets tilsynsutvalg for Lenvik og Østervik skolekrets den 28. desember 1895 kan man læse: Sitat.
"Den ofte gjentagne klage fra oppsidderne i kretsen over den uheldige skolegang mellom Lenvig og Østervig over den så ofte uoverkommelige Østervigelv der fler gange kunde have voldt stor ulykke.
Således har også i dette år en baad med 6 børn bleve fyldt af søen, og børnene formelig flød af baaden og va nær ved at omkomme. Da der ikke paa anden maade en ad søvei kunde komme til og fra skolen, var der intet andet at velge mellom de to onder, enten at have skolen forsømd eller at udsette seg for sådan livsfare. Dessuden er ogsaa to tidligere tilfelle af samme art, uagtet en voxen mand var med paa baaden. Og ikke dette alene, men to gange har guttebørn der vovede sig til at gaa over elven (da det ikke var mulig at komme søveien). Dog i spranget over den stride strøm blev for afmegtig til at tage saa kraftig spring at de naaede over paa fastlandet, men faldt i elven. Dog blev de reddet ved at de andre af skoleguttene tog dem op.
Saadanne besværligheder og uheldigheder ved ved skolegangen kan ikke andet en at vække misnøie, for ikke at sige, forargelse, og bør derfor styrelsen snarest mulig skride ind og raade bod saadan mangel." Sitat slutt.
Hengebroen over Østervikelva kom antakelig omkring 1904-05, for etter den tid er det ikke i kredsprotokollen nevnt noe om bro over elva.

Kostholdet til læreren kunne også være en årsak til fravær fra skolen. I den tida måtte skolebarnas foreldre holde kosten til læreren, og da kunne fattigdommen være årsak til kortere skoletid. For rode 14 i 1857 anmærker Lars Pedersen at skolen i denne rode skulle vært holdt i 2 uker, men da ikke flere en de mænd, Karl Heggelund og Mens Jensen, tager sin andel i kosthold til mig, og kun 3 børn møtte på skolen, blir her kun 1½ uke skole. I 1856 kunne samme rode ikke mottage skolen på grunn af den almindelige fattigdom som fant sted for dem.
Rode 5 1859: I denne rode skulle vært skole i 2 uker, men siden der var så få som skulle underholde skolelæreren, så måtte jeg slutte på 1½ uke. Men velvillig mottatt, godt forsynet med bøker for voksne, men ingen bibelhistorie for barn, og ingen bibel, men nyetestamenter eier alle. Norsk til finsk har jeg ofte anvent.
År 1854 Rode 8: Denne rode av skolen blev sluttet den 4. mai som bliver 2 dage for tidlig og kommer derav at ingen i denne rode ere istand til at holde mig kost, ei heller er her nogen jeg kunde leie mig kost, for den store fattigdommen var hos dem alle.

Her er et par eksempler på hvordan kostholdet til læreren blev fordelt mellom oppsidderne i de forskjellige kretser.
Fure krets 1862: Peter E. Pedersen og Abraham Andersen har til sammen kostholdt læreren i 4 dager, Karl Pedersen 3 dager, Ole Jensen 2 dager, Karl Dinesens enke 2 dager.
Osmark, Evenesmark, Dalhaug, og Fjellaksel kretser: Elen Andersen Osmark har kostholdt læreren i 4 dager, Mathias Johnsen Osmark har kostholdt læreren i 2 dager, L. Pedersen Osmark har kostholdt læreren i 2 dager, Hans Kristensen Kirkhaug har kostholdt læreren i 1½ dag, Jakob Jakobsen Kirkhaug har kostholdt læreren i 2½ dag, Peder Hansen Evenesmark har kostholdt læreren i 1 dag.

Også at lærerens tålmodighet ble satt på prøve, kunne være årsak til fravær fra skolen. I en anmærkning av læreren finner man følgende: NN kunde jeg ikke have på skolen da han ikke havde så meget klæder at han kunde skjule seg. Og ikke havde han abc bog. Forleden år fikk han en abc på skolevesenets bekostning, men den har han brændt, og så synes jeg, jeg kunde ikke give ham en anden.
Men fattigdommen var ikke rådende i alle roder. For rode 3 i 1859 har læreren anmærket: Vellvilligt mottatt. God underholdning. God ansøkning av rodens foreldre efter at høre og anamme Guds ord.
Rode 4 1859: Vellvillig mottatt. God underholdning. Talelig Guds ords ansøkning. For de voksne har jeg med flid udtolket Norsk til Finsk og flittig hørt Bibelen etter dette års Bibelsæddel. Her eier alle nyetestamenter, men kun 2 hele bibler i denne rode, men have ingen opplysning at benytte bibelsæddel. Men dels dyktige børn til Guds ordsøvelse.

Om sko

Tegning ved Line Olsen, Bogen

av Bergljot Hansen, (Bergljot Andrea Hansen 1914-1994)

Jeg gikk på skolen i komager til jeg var en 10-11 år. Da nektet jeg, for det var ellers bare "Markefolket" som brukte komager. Mine første sko var heimsydde. Vi hadde skomaker på gården. Læret var heimverket. Det skjedde slik at oksehud og geiteskinn blei lagt i rennende vann til de slapp hårene. Deretter ble de skrapet rein og barket. Barken bestod av tørket bjerkebark som ble knust og lagt i et kar med vann. Så ble skinnene tørket og spilt opp på låveveggen. Læret ble brukt til alt mulig på gården, som til reparasjon av hestegreie (seletøyet), og til klompeivlær (-overlær).

På torvmyra

av Hulda Nilssen, Lenvik, (Hulda Olufine Nilssen 1908-1994)

En dag på torvmyra, på Stor-Reinmyra i Lenvik.

I første halvdel av dette århundre var det vanlig å bruke torv som tilskudd til brensel. Da var det våronn, torvonn og slåttonn. Torvonna var ca midt i juni etter som været var. Det var best at det var tørt og varmt vær. En varm dag var vi på torvmyra. Det var omtrent 1 time å gå fra der vi bodde. Alt utstyr til arbeidet måtte vi ha med. Spader, trillebår, og mat for hele dagen. Middagsmat hadde vi ikke, men brød og pålegg, 2 spann melk, en fersk og en sur. Surmelka blanda med litt kaldt vann var god som tørstedrikk og da het den "bleng". En stor svartsotet kaffekjel hærte også med. Kaffen kokte vi på markovn. Den kunne settes opp hvor som helst der det ikke var for tørt. Oppsettinga var ganske enkel, 2 bjerkepinner med Y suler i toppen. I pinne til å henge kaffekjelen på mellem de 2 pinner, og ovnen var ferdig.

Det var tungt arbeid å stå nede i torvdammen. Torva skar de i lomper som måtte kastes opp på kanten av dammen. Det var min far og en onkel som skiftet om å være i dammen. Så blev trillebåra brukt til å frakte lompene bort på tørre hauger i nærheten. Der arbeidet kvinner og barn. Med en liten torvspade skar vi torva i 4-5 cm tykke skiver som vi satte i rader. Det var nødvendig at torvskivene sto oppreist for å tørke.

Når torva var tørr blev den satt i såter og hentet til gards på sledeføre. Vi som var barn hadde det ganske bra, en godværsdag i skog og mark. En del moro fant vi på når flere av naboene torvet i nærheten. Den varme dagen var det en masse insekter av alle slag, klegg og blinding var plagsom. Om kvelden var vi både trøtte, skitne og hadde mange insektstikk.

Da veien blev bygget over Herjangsfjellet, torvet vi i skogteigen ved Holmvann. Og der fikk vi satt opp en torvsjå.

Sognepresten tilhørende - husmænd på Evenes prestegaard

Husmænd på Evenes prestegaard. Folketelling 1835.
bygdeboknemnda

Navn Alder/født Fødested Bopel
Husmand uden jord Petter Jakobsen 34 aar Lien
Kone Nikolina Archtander 32 aar
Datter? Ole Elias Rohde 8.11.1832 Lien
Snedker Hartvig Olsen 59 aar Lien
Kone Anne Maria Jakobsdatter 32 aar
Datter Johanna Olina 7.6.1834 Lien
Datter Kirsten 31.9.1832 Lien
Husmand uden jord Samuel Nilsen 36 aar Kirkhaug?
Kone Beret Sofia Larsdtr 23 aar
Sønn Hans Fredrik 30.10.1834 Skaarnes
Sønn Nils Martinius 12.5.1833 Evenes
Pige  ? 60 aar
Husmand uden jord Lars Jakobsen 50 aar Rørvig
Kone Maren Haagensdtr 40 aar
Datter Erika Agneta 3.7.1832 Stunes
Sønn Hans Martinius 2.6.1829 Stunes
Husmand med jord Petter Didrik Hansen 30 aar Evenesmark
Kone Martha Hansdtr 32 aar
Datter Hanna Pernille 1.6.1835 Evenesmark
Fattiglem Knut 29 aar Muligens er han Hans Hansen og Ane Mikkelsdtrs 4. barn f i Lien, døpt 6. se trinit 1808.
Datter 5 aar
Datter 6 aar
Husmand med jord Hans Persen 62 aar
Kone Kirsten Didriksdtr 53 aar
Sønn Hans Petter 23.8.1821 Evenestangen
Husmand med jord Ole Navesen 45 aar Evenesmark (utfl fra Voss)
Kone Gudve Larsdtr 43 aar
Sønn Petter Jørgen 21.10.1829 Evenesmark
Sønn Lars 13 aar Døpt i Voss
Husmand med jord Ole Persen 32 aar N-Kvitfors Finnhaugen
Kone Ragnild Olsdtr 30 aar
Sønn Per Ole 31.7.1829 Finnhaugen
Datter Ane 4.4.1834 Finnhaugen
Dreng 21 aar
Dreng 26 aar
Pige 25 aar
Pige 36 aar
Enke 68 aar
Husmand med jord Ole Larsen 67 aar Jukkasjervi Nordmark
Kone Susanna Olsdtr 56 aar
Sønn Johannes 1812 Bogfjeld
Sønn Niels 1809 Bogfjeld
Sønn Lars 1815 Bogfjeld
Datter Inger 1805 Bogfjeld
Datter Maren Katrine 1824 Bogfjeld
Husmand med jord Erik Eriksen 53 aar Kirkhaug
Kone Marie Andersdtr 65 aar
Sønn Elias Martinius 1820 Kirkhaug
Datter Ane Malena 1818 Kirkhaug
Fostersønn 14 aar
Pige 5 aar
"Legd-Synnev"
Susanna Aas Olsdtr f 16.9.1836 d 13.3.1916.
Foreldre: Ole Persen (Partapuoli) og Ragnild Olsdtr (Dondor) Finnhaugen Evenesmark.
Er på Finnhaugen i folketelling 1865 og 1875.



Oversikt over utsæd og husdyrhold hos husmennene

bygg rug pot hest kyr sauer geit gris rein
Petter Didrik Hansen ½ t ½ ½ 1 2 6 6
Hans Persen 2 3 3
Ole Navesen ½ vog 1 2 3 3
Ole Persen 3 vog ½ t 1 6 20 6 1 14
Ole Larsen 3 vog ½ ½ t 1 5 10 3 6
Erik Eriksen ½ t ½ t 1 2 7 2 1



Et skifte anno 1798

Illustrasjonsbilde: Beret var neppe rik, men sans for klær hadde hun åpenbart!

Utdrag av Skifteprotokollen er gjort av Aslaug Olsen.

Skifte efter afgagne Beret Henriksdatter Evenesmark. Husmandspladsen Evenesmarken anno 1798 - 28 august. Enkemanden Johannes Mathiassen. Sønn 1 Mathias Johannesen 19 aar. 2 Anders Johannesen 15 aar. 3 Johannes Johannesen 17 aar alle hjemme hos sin fader.

Følgende løsøre registreret og vurderet:

1 gl svensk gryde 2 ort
1 gl Øxe 1 ort 12 skj
1 Fiiel 12 skj
1 krib navar 12 skj
1 gl liaae 4 skj
1 sigd 3 ort
1 liten bielde 12 skj
1 jernbeslagen kiste med laas og messingnøgel 1 rd
1 gl ditto 10 skj
2 eege anker 3 ort
1 nye eege halv anker 1 ort
4 gamle mælkebonker 1 ort 4 skj
12 mælkeskåler 3 ort
3 daller med laag 1 ort 8 skj
2 vand bøtter 1 ort
2 smør Kinder 4 skj
500 næver 1 rd 1 ort 8 skj
2 Tønder bork 4 ort
1 gl haand qværn 3 ort
1 gl væv stol 1 ort 4 skj
1 Tøyes væv Skee 1 ort 4 skj
1 vadmels ditto 12 skj
1 Nye Hjul Rok med tvende nye sneller 1 rd
1 nye silke hue 3 ort
1 blaa ditto 3 ort
1 sort brugt ditto 8 skj
1 rødt bomuldsforklæde 1 ort 8 skj
1 lidet rødt silkes ditto 4 ort
1 blaa rudet bomulds ditto 1 ort 8 skj
1 pr gl Leer hansker 12 skj
1 gl trøye 1 ny ditto 1 rd 1 ort
1 sort flanels trøye 4 ort
1 randet tv---kuftes trøye 2 ort 8 skj
1 randet Kallamankes Snørliv 2 ort 8 skj
1 rødt og hvidt randet skiørt 1 ort
1 sort hjæmmevævd skiørt 1 rd 1 ort
1 blommet skiørt 4 ort
1 randet hjæmmevævd skiørt 2 ort
1 gl ditto 1 blaatt og hvidt forklæde 4 ort
1 skind fæld 1 gl Reenskind 3 ort 8 skj
1 gl randet hoved dyne 1 ort
1 Koe kaldet Røsia 5 rd
2 ditto koeer 10 rd
1 halv mark kvige kaldet Bloma 3 rd
3 voxne gieder 1 voxen sau 2 rd 7 ort
1 hoppe føl paa et for 6 rd
Summa Indtægt 47 rd 3 ort 10 skj
Gjeld 35 rd 4 ort 8 skj

I tillæg kommer udgifter til Skifteforretningen.

Beret var neppe rik, men sans for klær hadde hun åpenbart!

Et skifte anno 1795

Illustrasjonsbilde: Dette er Elias Mikal Hansen, født på Ellingjord i 1820. Han emigrerte til USA i 1886 med hustru og barn.
Foto: også brukt i Fimbul nr 32 - 2014

bygdeboknemnda

Utdrag av Skifteprotokoll for Salten Fogderi (mikrofilm).
Skifteforretning efter Peder Johnsen Lap, Evenesmark.

Anno 1795 den 13. juli indfandt jeg mig som stedets Lensmand Fredrich Holst tillige med de 2de edsvorne Vurderingsmænd Hr. Gabriel Pedersen Bergvik og Morten Hansen Kleiven ifølge Hr. Sorenskriver de. Knagenhjelms ordre paa pladsen Evenesmarken Sognepresten Hr. Peder Archtander tilhørende beliggende i Ofotens Fjerding og Salten Fogderi for at registrere og vurdere Stervboet efter samme steds afdøde mand Peder Johnsen til rigtighed for boets creditorer og skiftedeling imellem den gjenlevende enke Maren Paulsdatter og den afdødes arvinger som er udi første ægteskap 2 sønner og 1 datter. 1. Sønnen Amund Pedersen 26 aar. 2. Sønnen John Pedersen 16 aar. 3. Datteren Ragnild Pedersdtr 24 aar. Samt udi siste ægteskap gjenlevende enke samt 1 datter Karen Pedersdtr 1½ aar gammel alle hjemme hos stervboenken. Ved forretningen var nærværende enkens laugværge Anders Tommesen Evenesmark samt samtlige børn og for den umyndige, vergen John Nilsen Evenesmark som lovet at tage deres beste under registreringen.

Stervboerenken samt som den myndige sønn blev derefter alvorligen tilholdt at opgive og anmælde dette boets formue og vogte sig for arvesvig saa fremt de vil andgaa den Straf Loven bestemmer om de derudi finnes Skyldig hvorpaa de anviste dette boets formue at være bestaaende udi følgende der saaledes blev vurderet.

Adskilligt løsøre
1 Kaaber Kiedel, vigt 8 mk 15/. 1 rd 1 ort
1 ditto, vigt 11 mk 1 rd 5 ort
1 ditto, vigt 14 mk 2 rd 4 skj
1 Øxe 1 ort
1 Trøskebomme uden laas 5 ort
1 Kagge N1 1 ort
1 Ditto N2 12/. Ditto N3 8/. er 1 ort 4 skj
1 Træskaal N1 8/.1 ditto N2 6/.1 ditto N3 4/. 1 ort 2 skj
1 Kævle 12 skj 1 gl Dall 4 skj 1 ort
Gangklæder eiede afdøde ikke
Sengklæder:
1 grene 3 ort
1 ditto 2 ort
1 gl Skindfæld 2 ort
1 ditto N1 2 ort 8 skj
1 stk ditto 12 skj
Creature:
1 Rød og hvid Koe uden Horn kaldet Røsia 5 rd
3 voksne Sauer à 4 ort 2 rd
1 Koe kaldet Fikka 5 rd
1 Fjordgl gjæld Væhr 2 ort
2 Fjordlam à 2 ort 4 ort
4 gjæld Simmel Reener à 1 rd 3 ort 6 rd
6 mælke Ditto à 1 rd 3 ort 9 rd
2 Oxe Reener à 2 rd 4 rd
4 Fjord reen kalver à 5 ort 3 rd 2 ort
2 grae reener à 2 rd 4 rd
Summa Indtægt 47 rd 4 ort 14 skj
Boets Gjeld 23 rd 3 ort 10 skj

I tillæg kommer udgifter til skifteforretningen.

Denne Peder Johnsen bodde på husmannsplassen Nordmark i Evenesmark. I kirkeboka kan man lese:
1767 St. Johannis: Peder Johnsen lap 27 aar medbringer fra Sverige skudsmaal av 21. april s aar av O. Gran trolovet med Aasel Nilsdtr 26 aar gammel
Ægteviet 7. november 1767: Peder Johnsen svensk lap med Aasel Nilsdtr norsk lap.

Klokkaren - Andreas Kornelius Strand

Andreas Korneliussen Strand

av Kjellaug Kulbotten

Andreas Korneliussen Strand var født 13. oktober 1888, på Strand, Bogen. Huset der han ble født, sto på samme stedet hvor huset til Hermod Korneliussen står i dag. Andreas Korneliussen Strand var bror til Kornelius Korneliussen (Hermods far). Andreas Korneliussen Strand gifta seg 10.juli 1914 med Aslaug Elisabeth Eberhardsen Leiros og flytta til Leiros. Han og kona bygde seg gård på en del av eiendommen til hennes far. Her bodde de hele sitt liv og fikk 6 barn tilsammen.

Den 14. juli 1914 stansa gruvedrifta i Bogen, og Strand ble arbeidsledig. Samme høst begynte han som vikarlærer. Det var til stadighet behov for vikar rundt om på skolene i Ofoten, og Andreas Korneliussen Strand skolte i til sammen 20 skolekretser. Hvor han enn kom, starta han sangkor. Han starta ikke bare barnekor, men samla også ungdommen til korsang. Han samla barn og ungdom i skolestua, for han bodde jo på skolekammerset på skolene hvor han vikarierte. Like etter at han flytta til Leiros, stifta han et frlyndt ungdomslag på Lakså. Han var med i ca ett år da andre overtok. I ungdomslaget var det også sang.

Han var klokker i Evenes fra 1938 til 1956. Som klokker var han lærer for konfirmantene, og det var årvisst at konfirmantene framførte flerstemmig sang fra koret på konfirmasjonssøndagen. Strand hadde et sjeldent godt øre for musikk og en klar sangstemme, så det er nok ikke uten grunn at så mange ofotværinger husker han så godt. Korsang var hans store interesse, og i og med at han skolte på så mange steder, stifta han svært mange kor, kanskje omkring 20. Det var også mye flerstemmig sang i heimen hans i Leiros, og Aslaug, kona hans, hadde en vakker, lys sopran.

Ved siden av sangen var han levende interessert i å fremme alt kristent arbeid, misjonsarbeid. Å fortelle barn om Kristus var ei hovedsak for han. Han starta søndagsskolen på Lakså og leda den i 30 år. Det var mye sang i hans kjære søndagsskoleklasse, og Strand nedla et betydelig arbeid for søndagsskolesaka. Han sto også for å få bygd bedehuset på Lakså.

Andreas Korneliussen Strand gikk underoffisersskolen i 1910 og var løytnant i det militære. Hver sommer var han å finne på Elvegårdsmoen, men hans militære løpebane slutta imidlertid etter deltakelse i krigshandlingene i 1940 da han passerte aldersgrensen for befal. Ved siden av dette som er nevnt, var han i alle år gårdbruker, så han hadde neppe fritidsproblemer.

Andreas Korneliussen Strand hadde et vinnende vesen og hadde venner overalt der han ferdes. Dessuten var han en stor skøyer, noe det går mange historier om.

Fortalt av Aud Strand til Kjellaug Kulbotten.


5 øre for melka

Illistrasjon ved Line Olsen, Bogen

av Eva Svendsen

Meieri-samvirket i Ofoten begynte før århundreskiftet. Først ute med eget meieri var Liland, (Fimbul nr 8) som i 1898 fikk et smør-meieri for dampdrift, og i løpet av to-tre år var det etablert åtte små-meierier rundt i Ofoten. Noen gikk konkurs, andre fortsatte inntil Ofoten Meieri i Narvik ble dannet med driftsstart i 1926.

På Liland ble Ofotens første meieri bygd i 1898, meierske var Aminda Olsen. Melkeprisen var 5 øre, og overskuddet i 1898 ble 236,73 kr.

Mye melk ble solgt til anlegget på Ofotbanen, og i 1904 fikk man eget utsalg i Narvik. Under første verdenskrig gikk melka til rasjonerings-rådet i Narvik.

Da Ofoten Meieri kom, ville ikke Liland gå inn der, og man fortsatte som eget meieri helt til 1948.
Også på Bergviknes fikk man startet et meieri i 1898. Det gikk ikke særlig bra, og det gikk konkurs med stans fra 1907. Liland-meieriet kjøpte spannene på konkursen.

Tårstad-meieriet ble etablert i 1899 som et land-meieri. Det var reist et bygg med egne rom for separator, kjøling, kjerning osv. Smør-produksjonen var først det viktigste. Etter hvert begynte man å sende melk til Narvik, og dette fortsatte helt til 1926 da Ofoten Meieri fikk driften i gang. Meieriet på Tårstad fungerte som samlestasjon for Ofoten Meieri en tid, men i 1929 ble huset solgt for riving.

Opplysningene er fra boken "Melken i sentrum" av Arne Nilsen.
Utgitt i 1989 av Meieriet Nord.

Tårstad meieri

bygdeboknemnda

Fimbul bilde.JPG Fra venstre i forreste rekke:

1 ukjent, 2 Ida Torbjørnsen?, 3 Tora Moholt, 4 Selma Bernsen, 5 Emma (Langvold) Sundbak, 6 Lavine Nergård, 7 ukjent, 8 Gunhild (Bernsen) Olsen, 9 Anne (Langvold) Vedriksen, 10 Marie (Larsen) Nymo, 11 Jenny (Jenssen) Knutsen, 12 Signe (Olsen) Olsborg, 13 Henny Kristoffersen, Vesterålen?, 14 Borghild (Tutti Svensen) Dahlseng.
Fra venstre på trappa:
1 ukjent, 2 Anna (Susæg) Hansen, 3 ukjent, 4 ukjent, 5 ukjent, 6 Martin Myrvang.
Kan noen av leserne fortelle oss når dette bildet ble tatt? Hvem er de ukjente?


Fimbul bilde.JPG Prospektkort av Tårstad



Lenvikmark


Fimbul bilde.JPG I fogrunnen: Gården til Ole Olsen, Lenvikmark.

I bakgrunnen: Nystua til Nikolai Nilsen, Lenvikmark.
Aller bakerst: Gammelstabburet hennes Berit Olsen og gammelfjøset og gammelløa hennes.
(Aslaug Olsen)


Fimbul bilde.JPG Ole Olsen, Lenvikmark i full gang med slåtta.

I forgrunnen til høyre Ole Olsens gård.
Gården i bakgrunnen er Dalbakk.
Foto ca 1933.
Foto: Hans Lundahl


Fimbul bilde.JPG Ole Olsen kjører tørrhøy med hesten Tyra.

Oppå lasset sitter Else-Turid Svendsby.
Foto ca 1960, Lenvikmark
(Aslaug Olsen)


Fimbul bilde.JPG Vinterbrenselet er kjørt heim.

Gammelstua hennes Berit Olsen i Lenvikmark.

Utlånt av Johanna Nilsen


Ny start 1987

bygdeboknemnda

Fimbul bilde.JPG Skolebilde, Evenesmark skole, åpningsdagen.

Elever og lærer Ingmar Olsen.
Starta høsten 1987, 11 elever.


Fimbul bilde.JPG Reier-gården på Boltås.

Brukt som skolestue for skolebarn fra Myrnes, Kvitfors og Boltås/Steinjord.
Omkr år 1900.


Klokkergården

Lien/Lundene skolehus

av Asmund Tverfjell. Evenesmark 4.3.1989

Med sikkerhet kan vi si at den første fastskolen i Evenes var på Lien gård, iallfall fra 1863 til 1865. Fra 1865 tjente den nyoppførte gården på Lundene som kombinert klokkerbolig og skolested for gårdene Stunes til Sommervik. Dette bygget vet vi lite om.

I 1880/81 ble det bygget et nytt hus på Lundene som skulle tjene som bolig for kirkesangeren og fastskole. Huset var i 2 etasjer og 17,2 x 6,1 m og var innredet med 2 stuer, kjøkken, spiskammer, soverom og konfirmantværelse i første etasje og med 3 soveværelser, gang og skolesal i andre etasje. Huset var tømret og hadde utvendig tømmermannsbordkledning. Den 13/12 1880 ser vi at amtmannsmøtet har godkjent et lån til dette bygget på 4.500 kr fra Medisinalfondet. Her er dessuten bygd kombinert fjøs/låve og 4 andre, mindre uthus. Alle hus var tekket med never og torv.

Hovedhuset er senere solgt til Johan Dalhaug, revet og flyttet til Evenesmark. Eiendommen med uthus er solgt til Sigurd Fjeld og Sverre Rørvik, hvis ætlinger er eiere av brukene, henholdsvis bnr 34 og 35 av gnr 5.

Klokkergården på Lunnan blei i 1936 solgt til Nilberg Andersen og Johan Dalhaug. Nilberg bygde opp sitt bureisningsbruk av denne. Bjarne Dalhaug overtok sin fars del og bygde bureisningsfjøs.
Fjøset på Lunnan kjøpte Oluf Rasmussen, Liavik og bygde fjøs, som ennu står i Liavik.


En skoledag i 1920 årene

Skolestua på Lunnan

av Ellen Mortensen, (Ellen Randine Margrethe Mortensen 1913-2015)

Det var ikke så lettvint å ta seg fram til skolen den gang for ca 60 år siden. Det var lange ubrøytede veier. Skolekretsen var fra Sommervikelva i øst, til Tårstad brua i vest, skolestua var på Lunnan. Det var lang vei for 7-åringer å gå i allslags vær og føre, fra Sommervik og Stunes. De måtte jo starte hjemmefra kl 7, skulle de nå frem til skolen som begynte kl 8. Og hvis vær og føre var dårlig, måtte det beregnes lenger tid. Vi som bodde lenger vest, i Liavika, stod da og ventet til de andre kom så vi kunne gå sammen. Vi gikk ofte en snarvei over Gammel-Tangan, og kom ned i Brattstien, og hvis det var fjæra sjø, klatret vi ned og gikk ned over leira til Belsmuren, det kortet av på veien.

Det var også elever fra Solås og Høgbakken som gikk på samme skole. Det var jammen litt av en skolevei. Tenk dere 7-8 åringer alene på vei til skolen i mørketiden, gjennom en svart skog. De fikk ikke være mørkeredde den gang. Det hendte jo at vi måtte snu og gå hjem på grunn av uvær. Da husker jeg spesielt en gang min fetter Andreas Liavik og jeg måtte snu i Evenesvika. Da var sydvesten så sterk at vi holdt på å bli sendt avgårde, vi blev redde og snudde hjemover. Det blev ingen skole den dagen, ikke neste dag heller, for "3seteren" (skolens utedo) var snudd opp ned og seila avgårde. Skolen var uten avtrede. "Skolefri inntil videre, eller til "3seteren" var kommet på plass", hette det.

De elevene som kom fra Stunes og måtte gå gjennom den lange Stunes- og Lunnanskogen hadde en lang og dyster skolevei. Det er et sted der som heter Svinryggen og der ver det spøkelser og gjenferd, og folk var jo flinke til å fortelle spøkelseshistorier den gang, så ungene blev jo skremt.

Skolen lå på Lunnan, og skolestua var i andre etasje i samme hus som familien Føllesdal bodde. Johan Føllesdal var klokker og lærer, han skole også Tårstad skolekrets. Skolesalen lå langs etter huset, det var en ganske stor sal med tre vinduer på hver side så det var lyst og trivelig. Inventaret bestod av 3-mannspulter (3 elever på hver pult), dessuten var det kateter, et bord, tavle og en stor trekiste hvor det blev oppbevart bøker og en stor "tasjeovn" av typen Hommelvik verk. Den ga god varme fra seg på kalde vinterdager. Et rødt skap var der også, der lå det en del kart og plansjer oppbevart. Skoledagen begynte kl 8 om morgenen og sluttet kl 2 (14). Det var mange ganger kaldt å komme inn i skolestua. Det var overfrosne vinduer og frosne blekkhus, og det var langt på dagen før alt blev opptint.

Skolen var delt i 2 klasser: de blev kalt småskolen og storskolen. I småskolen gikk 1. - 2. og 3. klasse. I storskolen gikk 4. - 5. - 6. og 7. klasse. Fru Karen Lind på Tårstad var lærer i småskolen både på Lunnan og Tårstad. Det var fire uker skole og fire uker fri. Når fru Lind hadde småskolen på Tårstad, hadde Føllesdal storskolen på Lunnan, og slik vekslet det med fire uker om gangen på hvert sted. Så elevene hadde fire ukers skole og fire uker fri. Skoledagen begynte med sang og læreren holdt en kort andakt. Første timen var det kristendomskunnskap, bibelhistorie eller Luthers Katekisme og eller forklaring. Så var det regning, tegning, norsk stil, geografi, norgeshistorie, naturfag, kirkehistorie, bibellesning og sangtime. Disse fagene var fordelt over en uke, og skoledagen blev avsluttet med sang.

Disiplinen i skolen var god kan jeg minnes. Det måtte være ro og orden, og for all del ikke noe som helst bråk i timene. Det hendte nok at en eller annen elev prøvde å finne på noe for å lage moro, men de ble fort neddysset. Lærerne var strenge men rettferdig, og vi hadde stor respekt for dem.

Dette er det jeg husker fra mine skoleår i folkeskolen på Lunnan. Håper at det kan gi et lite glimt av hvordan det var i skolen på den tiden.

Et 50-års minne

Den dagen han kom i land etter første turen over Atlanteren sendte han meg et postkort. Kortet er datert 3. april 1940 og poststemplet samme dag. Jeg kan ikke nå huske nøyaktig når det kom frem, men som en kan se har det gjennomgått den tyske brevsensur.

av Odd Sørensen, den 30. september 1990

Den 9. april i år traff jeg flere som spurte meg om hvem Olaus Sørensen var, og om hvilken skjebne han fikk. Dette satte meg på tanken om å skrive noen ord.

Olaus var født i 1917 som den eldste i en søskenflokk på 6, der jeg er den yngste. Han reiste vinteren 1940 til Danmark der han gikk om bord i den norske båten MT NINA BORTHEN som motormann. Reisen gikk videre over Atlanteren, og båten ankom Galveston/Texas de 3. april samme år.

Den norske handelsflåten som var utenriks ved krigsutbruddet, og de som senere kom til, gikk inn i regjeringens tjeneste og alliert samseiling. Opptakten til dette var regjeringsfullmakten på Stuguflåten den 22. april 1940. Dette resulterte i en organisasjon der Kongen var øverste sjef og skipsreder Øivind Lorentzen som administrerende direktør. Organisasjonens navn var The Norwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship).

MT NINA BORTHEN ble satt inn i oljefrakt fra Amerika til England. Båten gikk i konvoi fra Milford Haven i Wales den 30. september 1940. Konvoien ble oppløst de 5. oktober 1940, og da var MT NINA BORTHEN savnet. Ingen av mannskapet ble funnet. En livbåt drev i land ved Dunmore i Irland den 19. desember 1940.

Etter krigens slutt ble Olaus tildelt krigsmedaljen post mortem. Han er omtalt i minneskriftet "Våre falne", og navnet hans er med på bautaen som er reist ved Evenes kirke (avduket 2. oktober 1949).

Se også www.warsailors.com

Soldat i 1940

Odmund Tverfjell på Hundtorp 1939.
Hans Fredrik Tverfjeld på Setermoen 1905.

Nr 69 TVERFJELL, 6. Divisjonsskole, Harstad.
Hjemmeadresse: Odmund Tverfjell, Liland.
av Odmund Tverfjell

Det er natt til 9. april 1940. Jeg er nitten år og er patruljevakt i kasernegården ved 6. Divisjonsskoles kaserne i Harstad under betegnelsen 69 Tverfjell. Kl 0510 ringer det opp en feltveksel som står på et bord i vaktrommet med linjer til diverse militære kontorer og personer i Harstad. Denne ble montert høsten 1939 på grunn av Finlandskrigen, da også vaktholdet ble betydelig skjerpet. Jeg stikker inn på vaktrommet, tar telefonen og får beskjed om vekking - tysk angrep. Jeg kobler og ringer de forlangte nummer - og vekker.

Formiddagen den 9. går med til vakthold og klargjøring for avreise. Ved 11-tiden går vi om bord i lokalbåten DYRØY for avreise til Finnsnes. Været er dårlig. Jeg er ikke sjøsterk, og min plass er derfor over rekka i V-form. Til alt hell er middagen ferdig med det samme vi er ferdig med Vågsfjorden og kommer inn i roligere farvann. Det forsvunne blir erstattet med pølser - og det smakte. I løpet av ettermiddagen/kvelden blir vi innkvartert på Heimly Folkehøyskole.

Tidlig om morgenen den 10. april er det oppbrudd. Vi starter mot Hundtorp. En del lastebiler blir leidd som kjører pakninger, bagasje og en del personell. Ellers foregår marsjen på ski. Etter hvert som bilene får unna materiellet, begynner KIP-kjøringen av personell. Jeg ble plukket opp ved vestenden av ANDSVANNET og hvilte lykkelig på lasteplanet resten av vegen.

Det var kveld og mørkt ved ankomsten til Hundtorp. Her må blendingsutstyr lages før lys kan tennes. Nødvendig papp til foretagendet var bragt til veie. I løpet av kvelden og natten til 11. april blir skolen oppsatt kompani +. Jeg havner i 1. tropp (Kvammens tropp) som vel underhånden var en del utplukket (skyttere, skiløpere og kraftige karer).

Etter et fortvilt forsøk på litt hvile blir vi utpå ettermiddagen den 11. innskipet på biler og transportert til Fossbakken. Herfra går turen videre mot Gratangen på ski. Det er mørkt før vi passerer herredsgrensen Lavangen/Gratangen oppe på toppen, og ved 22-tiden går vi i stilling ved Turiststasjonen (1. tropp). De to andre geværtroppene ca 200 meter bak. Vi forsøker å lage best mulig stillinger i snøen. Vi vet jo at tyskerne er kommet til Gratangsbotn på tur nordover.

Utpå natta får vi fram varm mat (mellom 0100 og 0200). Det var fiskeboller. Det meste går tilbake igjen. De fleste har verken særlig matlyst eller ro på seg til å innta en bedre middag.

Den 12. april. Det lysner tidlig, og med grålysningen setter de tyske soldatene i Gratangsbotn seg i bevegelse mot Storfossen og videre nordover. En hest med slede danner baktroppen. De nærmeste er ca 25 meter foran våre geværpiper da det braker løs. Klokka er vel mellom 0600 og 0700 om morgenen. De av tyskerne som er i stand til det, trekker seg tilbake og kan skjule seg bak høye snøkanter.
En skribent uttrykte det slik:
- Skolens "ferske" elever lå i fremste linje og sloss mot verdens beste soldater.

Ved 10-tiden samme dag setter tyskerne inn et nytt angrep med ca 1 kompanis styrke. Etter et par timers kamp med intens skyting må de trekke seg tilbake - i sterk uorden - mot Storfossen. Resten av dagen er det forholdsvis stille ved Turiststasjonen.

Ca klokken 1800 blir det klart at styrken ved Turiststasjonen ville bli omgått og vi får ordre om å gå tilbake til Lapphaugen. Det har snødd en del, skiene klepper, men det er ingen tid til smøring. Ved Lapphaugen blir jeg med i et vaktlag, "Vest Vannet". Det er i hard natt. Vi graver ei hvilegrop i snøen med ris i bunnen. Ved vaktavløsning er det ikke lett å få liv i neste mann. Forfrossen og sliten, uten søvn i lang tid. Våt utenfra av snødrev, innenfra av svette. Men det blir morgen den 13. april og frontlinjen blir flyttet til området FOSSBAKKEN.

Vi hører drønnene fra sjøslaget på Ofotfjorden.

Natt til 14. april har vi vårt første tap. Odd Moen (70 Moen) falt. Den 14. april får vi avløsning i første linje (av I R-15 personell). Skolekompaniet går nå inn som et kompani av II/IR 15. Den 30. april trekkes kompaniet tilbake til Hundtorp for å oppløses. Personellet fordeles på de oppsettende avdelinger hvor det hører hjemme. (Bakgrunnen var vel at ca 60 nesten ferdige sersjanter var ved skolekompaniet. Det var bedre bruk for dem ute ved avdelingene). Jeg havner i Bataljon OMDAHL, kompani BJØRNSON som jeg finner i Fagerlidal, et par kilometer nord for Andselv. Vi er tre mann fra skolens 1. klasse. Nr 1 Rydning, 16 Myrvoll og jeg. Bataljonen er nyinnkalte I R 15 - folk.

Vi blir regnet som "veteraner" som har Gratangen-tida bak oss. NK ved kompaniet, en K-løytnant under utdanning er ivrig på sluttet orden. Jeg synes dette er aldeles forferdelig dårlig bruk av kostbar tid (i den situasjonen vi er i) og antyder at det vi trenger er kondisjonstrening og marsjer med tung pakning. Det er selvfølgelig uhørt av en elev å antyde noe slikt, men med krigsveteranuttrykk i ansiktet går det, og treningsprogrammet blir lagt om - vi får svette.

I disse dager får jeg første og eneste livstegn heimefra så lenge krigen varer. Min adresse er jo nokså usikker (øvrig post kom i retur etter krigens slutt). Jeg hadde vel ventet et brev som sa noe slikt som: - stakkars gutt, hold deg unna kulene og granatene og pass på at du er tørr på beina. I stedet står det: Du får vel dette et sted ved fronten - hvor du måtte være ---. Til slutt vil jeg si med dikteren: Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder. Da er livet ei så svært, døden ikke heller. Hilsen fra alle hjemme v/din far. I pakken var strømper og sokker. Kameratene håpet på kaker.

Nåja, etter noen dager ved Bardufoss får vi reiseordre. Tyskerne er på tur nordover Helgeland og skal stoppes. Vi drar til Finnsnes og går ombord i skøyter. Etter en tildels spennende transport går vi i land i Røsvik i Salten en sen ettermiddag. Snøen er borte og skogen grønnes. Vi marsjerer mot Fauske.

Etter en hvil med forsøk på litt søvn ut på morgensida, får jeg beskjed om å være med på en patrulje - og den blir lang. En kadettfenrik/løytnant direkte fra Krigsskolen, en fenrik + Rydning, Myrvoll samt soldat Solem fra Kabelvåg og jeg er tatt ut. Oppdrag: Oppspore og tilintetgjøre en fientlig radiosender på fjellet mellom Valnesfjord og Sør-Folda. Vi drar av sted i en personbil. Hvor den kom fra husker jeg ikke nå. Vi kontakter radiostasjonen på Fauske for peilesignaler - oblt. Nummedal, som vi skoleelever kjenner, for for å låne gode kikkerter, (det gikk ikke, ingen har mer enn til eget bruk) skaffer oss litt proviant og annet utstyr for turen. Vi starter til fjells i Øvre Valnesfjord. Etter en tids vandring i fjellet er vi nede i bygda igjen. Fjellturen er uten resultat. Vi sover noen timer på en låve, på fjellet har dette skjedd under åpen himmel.

(fortsettelse i nr 14)

Oppklaring - hva er dette

Bilde av huset i strandvassbotn.

Kan noen av leserne hjelpe oss? av Aslaug Olsen

I Fimbul nr 11 ba bygdeboknemnda om hjelp til å finne ut hvilket hus dette var. Nå har vi fått opplysninger om det av dem som bodde i huset.
Det sto i Strandvassbotn. Det var Amanda Andreassen, enke etter Emil Andreassen, Bergvik, som bodde der med sin familie fra høsten 1944 til sommeren 1945. Årsaken til at de bosatte seg her var at tyskerne hadde rekvirert privathusene i Bergvik for 2-3 år siden, men lensmannen hadde klart å forhindre dette inntil høsten 1944, da gikk det ikke lenger, og alle oppsitterne i Bergvik måtte forlate sine hus og flytte med alt de eide.
Amanda med familie flyttet til denne lille hytta som de hadde i Strandvassbotn. Man kan på bildet se litt av tilbygget som ble satt opp for å skaffe mer plass. I tillegg måtte de sette opp hus til dyrene: 1 hest, 3 kyr, 4 geiter og sauer + høns.
Amandas datter Lilly giftet seg med Nils Susæg påskeaften 1945. Bryllupsfolket kjørte med hest og slede nedover isen på Strandvannet og reiste med ei skøyte til Evenes. Etter vielsen dro de tilbake til Strandvassbotn, og bryllupet ble feiret i dette huset.

En annen av oppsitterne i Bergvik som måtte flytte, forteller at de hadde 3 dagers frist på å komme seg vekk. De skulle være ute av husene den 1. november. De hadde 90 lass høy på låven og 40 sekker poteter i kjelleren som også måtte flyttes. Det kom folk fra Lakså og Osen med hest og vogn for å hjelpe til med å få vekk høyet, og de måtte ta hull i låveveggen for å få det fortere unna. Denne familien flytta til Lenvik, og høyet det ble plassert bl a i sommerfjøsen. En del av dyrene lånte de bort, og en del ble slakta.

Hele området Bergvik ble inngjerdet av tyskerne. Om våren 1945 fikk grunneierne passerseddel for at de skulle komme inn på jordene for å sette poteter. Det ble heldigvis ikke bruk for den, for frigjøringsdagen opprandt jo før potetsettartida.

Sportsutstyr fra 20-åra

av Bergliot Hansen, Leiros, (Bergljot Andrea Hansen 1914-1994)

Noen erindringer ifra årene 1922.24 om mine første ski og skøyter. Det var ikke rare greier, men en stor glede for ei småjente. Far leitte i skogen og fant emner som det var vokst krom på. Det blei noen fine ski, syntes jeg da de blei ferdig med en lærbit til vidje. Kry var jeg da jeg sto i hoppbakken og hoppet 2 meter. Jeg skrev til mitt søskenbarn Petra i Håkvik og fortalte om bragden. Fikk svar at ho hadde hoppet hele 6 meter. "Hovmod står for fall".

Skøytene var laget av tre, som en leketrebåt. Meiene under var en utslitt ljå som var banket inn i treet. Hull foran og bak i treet var der snøret var til å feste skøytene til foten. Det var mange av ungene som hadde slike, og under lek la vi navn på oss f eks Sonja Hennie. Guttene brukte navn som var aktuelle da. Jeg har skøytene ennå.

Ja, tidene er forandret på en 50-60 år.

Gårds- og slektshistorie, denne gang Leiros - Lakså

Dataene er samlet av Kristian H. Lenvik, og sannsynligvis sammenfattet i begynnelsen av 1960-årene.

Leiros

av Kristian H. Lenvik

Fortegnelse over skatteborgere

Ft gnr 20 i Evenes tinglag og prestegjeld, Ofoten. Fortegnelse over skatteborgere som har drevet gaardsbruk paa gaarden utigjennom tiden fra 1667 og til no, som er et utdrag av skattemantaller og skatteregnskapet for Nordlands len - Amt, fylke. Kongen ses aa ha vert eier av gaarden fra 1667, og muligens før, og til begyndelse av det 19. aarhundrede.

Gaardsnavnet skreves slik: 1610 Leraas, 1667 Leerosen, 1661 Leeraas, 1723 Leerooss.

1667

Guldbrand Amundsøn 1 W skyld
Kristen Jacobsen 1 W skyld

Det var holdt matrikkeltaksering d aa med slik oppstilling:

Saar 3 t korn
Kjør 6 st
Ungnød 4 st
Søfder 18 st
Gjeder 6 st
Hester 2 st

Haffuer intet til forhøielse, dog fornøden Brendsel.

Takst: Leeding 7 W
Korntiende 7
Osttiende 7 pd


1673-78

Gulbrand Amundsøn 1 W Skyld 2½ ort Leeding
Joen Joensøn, husmann 1 ort Leeding


1684-88

Gulbrand Amundsøn 1 W Skyld 1 W fisk Leeding

+ 2 ort Tredieaarstagen (forpaktningsavgift) i 1686.

1684 var det Sagefald paa Joen Anderssøn, Leraas var instefnet for Thilig sammenleie med sin Quinde Zidtzel Nilsdatter, tilkjendt at bøde 2 Riksdaler 1 ort.


1697

Guldbrand Amundsens enke ½ W skyld 18 pd fisk Leeding
Peder Guldbrandsøn ½ W skyld 18 pd fisk Leeding


1711

Joen Nilssøn self 3die skoe skatt 18 skil krigst s 3.0.8. sk
Hans Ølssøn self 3die skoe skatt 18 skil krigst s 3.0.8. sk
Hans Pedersøn self 2den skoe skatt 12 skil krigst s 1.0.16. sk
Forordn 21.2.1711

1712-15

Christen Anderssøn Krigsstyre sk 1.0.16 skil
Lars Thorchildsøn Krigsstyre sk 3.0.8 skil
Nils Joesøn Krigsstyre sk 3.0.8 skil
Joen Anderssøn Krigsstyre sk 3.0.8 skil
Forordn 21.2.1711

1718

Hans Olesøn Krigsstyre sk 1 riksdaler
Hans Pedersøn Krigsstyre sk 2 ort
Forordn 26.4.1718

1868

Nils Haldorsen gam skyld 1 D 2 O ny 2,29 mark
Markus & Jens Pederssønner gam skyld 1 D 2 O ny 2,29 mark

1891

Nils Haldorsen gam skyld 1 D 2 O ny 2,29 sk mark
Markus & Jens Pederssønner gam skyld 1 D 2 O ny 2,29 sk mark

Ved utskiftningsforretningen som ble avholdt i 1868, som var rekvirert av Jens Pedersen, Leiros av 31. august 1865, der var eier av matrn ny 18 (gam 2) av samlet skyld 2 daler, 4 ort og 1 mark en del av denne gaard som nedenfor nemnt:

Lnr 40 Nils Haldorsen av ny skyld 1 daler, 2 ort, gam skyld 1 pund, 12 merker
Lnr 39 Markus Pedersen av ny skyld 1 daler, 3 ort, 12 sk, gam skyld 1 pund, 18 merker
Lnr 39 Jens Pedersen av ny skyld 1 daler, 3 ort, 12 sk, gam skyld 1 pund, 18 merker

Det heter at grensen mot nabogaarden Bjeldgam var oppgaatt ved skylddelingsforretning av 1846 bestyrt av lensmann Gjedeboe.

Grensen mot nabogården Laksaa antokes aa være bestemt ved en tidligere avholdt utskiftningsforretning.

Forretningen bestyres av utskiftningsformann Joh. Parelius med mennene A. Osmark og Petter Pettersen, Forra.

Gaarden ses no aa vere oppdelt i 19 bnr medregnet tomtebrukene. De 3 laveste bnr eies nu av etternemnte:

Bnr 1 Petter Pettersen med skm 0,39
Bnr 2 Peder E. Leiros arvinger med skm 0,42
Levi Haldorsen med skm 0,53

Gaarden ses aa ha vert kommet i statens gaardsregister allerede i aar 1610, men muligens ikke noen har bodd der som det var muligheter for aa faa skatt av.

Som De ser er det en lakune mellom aarene 1718 - 1868 paa 150 aar som en ikke har oversikt over hvem som har drevet brukene paa gaarden da som bruker - bøxler, da noen selveiere paa denne tid ikke var kommet paa gaarden, det ble vel først i begyndelsen av det 19. aarhundrede 1850 - 60 aarene.

En forutsetter at Haakon Strand ft er eier av bnr 10, 14, 17 og 19. En ser da bort fra de bruk som er paa gnr 12, Osvandet.

Utdrag av utskiftningsforretningen

Utdrag av utskiftningsforretningen paabegyndt 2. mai 1868.

Utskiftningsrett: Johan Parelius som formann, samt de af tinglagets Lensmand paa Fogdens Vegne opnevnte utskiftningsformand Petter Pettersen, Furre og Sisten Andreasen, Osmark. Utskiftningsmendene havde tidligere avlagt den i utskiftningsloven paragraf 11 befalede Ed.

Forlangende om utskiftning oplestes:
Undertegned tillader sig som eier af en part i gaarden Leiros Matrn gammel 2, ny 18, samlet skyld 2 daler, 4 ort of 1 mark i Evenes Hovedsogn.

Gaarden eies og bruges af:
Lnr 40 Tilhørende Nils Haldorsen af ny skyld 1 daler og 2 ort gammel skyld 1 pund, 12 merker.
Lnr 39 Tilhørende Markus Pedersen af ny skyld 1 daler og 3 ort, 12 skil gammel skyld 1 pund, 18 merker.
Lnr 39 Tilhørende Jens Pedersen af ny skyld 1 daler og 3 ort, 12 skil gammel skyld 1 pund, 18 merker.

Mot Nabogaaren Bjeldgam er skjellet bestemt ved en Skylddelingsforretning avholdt af lensmand Gjedeboe i 1846 og mod Nabogaarden Laxaa antoges skjellet bestemt under utskiftningen der.

Utskiftningen, der omfatter fulstendig Fellesskab. Hopehavet i Indmarken, bes utført snarest muligt.
Leiros den 31. August 1865. Jens Pedersen, Leiros.

Forretningen vart berammet 19. mai 1868. Johan Parelius.

Opnemnelsen af utskiftningsmennene kostet 32 ort. A. Gjedeboe.

Utlegging av veier:
Vei gjennem Indmarken til Udmarken blev ogsaa utlagt 4 alen bred. Veien gaar ifra Jens Pedersens Tun i nord - og op paa den saakaldte "Makenhaugen", derfra i vestlig retning hen til Udmarken.
Forsaavidt fornødigst har Nils Haldorsen Rett til Vei for uthente Vand fra den saakaldte Sommerbakken.

Alle gaardens Opsiddere har uhindret Adgang til at hjemkjøre sit Høi fra Udslaatene.

De gamle Nøsttomter ved det saakaldte "Smiberget" bibeholdes fremdeles som Felles Eiendom for Gaardens Opsiddere.
Opsidderne på lnr 39 har adgang til opførelse af Møllebrug i den saakaldte Kjerlaugen Elv.
Laksefiskeriet i Elven bibeholdes i vaare felles Eiendom.
Multebærmyrene i Utmarken bibeholdes som felles eiendom for Gaardens Opsiddere.

Utskiftningskostnaderne var samlet 15 Spesidaler, 80 skilling.

Forretningen avsluttedes 2. juni 1868.
Joh. Parelius A. Osmark Petter Pettersen

1875
Utdrag av folketellinga for 1875 vedkommende gaarden.

Lnr 39 1.st familie
Jens P. Pedersen, husf selve gbr fisk f 1836 i Evenes, Ofoten
Ane B. Pedersdatter, hans kone f 1844 i Evenes, Ofoten
Albert C. Jensen, deres søn f 1863 i Evenes, Ofoten
Petter M. Jensen, deres søn f 1865 i Evenes, Ofoten
Marie M. Jensdatter, deres datter ug f 1869 i Evenes, Ofoten
Benedikte M. Jensdatter, deres datter ug f 1871 i Evenes, Ofoten
Petra M. Jensdatter, deres datter ug f 1875 i Evenes, Ofoten
Peder Hanssen, J. Pedersens far, enkem, kaarm f 1789 i Evenes, Ofoten
Lnr 39 2.den familie
Markus J. Pedersen, husf selve gbr fisk f 1819 i Evenes ug
Karen Røstad, tjener, enke f 1825 i Lødingen ug
Soffia Vilhelmsdatter, fosterdatter f 1859 i Evenes ug
Lnr 40 1.st familie
Nils E. Haldorsen, husf selve gbr fisk f 1817 i Evenes gift
Ingeborg H. Pedersen, hans kone f 1822 i Evenes gift
Hans E. A. Nilsen, deres søn, fisk f 1860 i Evenes ug
Anton C. Nilsen, deres søn, fisk f 1864 i Evenes ug
Ebenhard N. Nilsen, deres søn, matros f 1851 i Evenes ug
Haldor M. Nilsen, deres søn, fisk f 1853 i Evenes ug
Benedikte M. Nilsdatter, deres datter, hushj f 1856 i Evenes ug
Petra B. Nilsdatter, deres datter, hushj f 1858 i Evenes ug
Maria O. Nilsdatter, deres datter f 1861 i Evenes ug
Lnr 40 2.den familie
Peder J. Nilssen, fisker, husfar f 1849 i Evenes gift
Marie D. Hendriksdatter, hans kone f 1853 i Evenes gift
Anne M. D. Pedersdatter, deres datter f 1875 i Evenes ug


Leiros
Naa Gnr 20 i Evenes herred - tinglag - i Ofoten dommersogn adr: Narvik, Nordland fylke, med 4,58 skyldmark, tidligere 2 Daler 4 ort, gammel skyld 1 Wog tør fisk.

Ved matrikuleringa i 1819 hadde gaarden Matr nr 3 i Ofoten tinglaug, Evenes sogn med jordskyld av 1 Wog fordelt paa 2 bruk.

I 1762 ses gaarden aa ha hatt Matr nr 2 med jordskyld av 1 Wog og 3 brukere.

Gaardsnavnet ses aa ha vert skrevet slik i etternemte aar: 1610 Leiraas, 1661 Leeraas, 1667 Leerosen, 1723 Leerooss, naa Leiros.

Tidligere var det kirken som hadde raadevelderetten over gaarden, og leiede denne bort paa bøxel paa 1, 3 -treaarstagen- og 5 aar eller lengere tid.

Efter Reformatsen av 1589, antas at kongen har overtatt gaarden, og drev denne paa samme leiebasis som foran nemnt, da gaarden disponertes av kirken.

Fra 1790 aara ses at en del av gaarden er solgt av kongen til private personer, vanligvis til tidligere bøxlere - leielendinger.

Nedenfor vil en ta med her endel av de som utigjennom tiden har drevet bruk -jordveg- paa gaarden i nedennemnte aar som bøxlere, leielendinger og selveiere.

1610
Amund aff Leeraas

1664
Skattemanntallet dette aaret viser følgende:

Gudbrand Amundsen, født i 1615 bruker av 1 Bp
Mikel Mortensøn, dreng, født i 1646
Chirsten Jacobsdatter, enke, født ? bruker av 1 Bp
Ligger Øde - leieledig - 1 Bp

1667

Gudbrand Amundsøn, bruker av 1 Wog
Chirsten Jacobsdatter, bruker av 1 Wog enke
Det var et bruk øde 1 Wog

Det var holdt matrikkeltaksering dette aaret med slikt resultat:

Saar 3 tdr korn
Kjør 6 st
Ungnød 4 st
Søfder 18 st
Geder 6 st
Hester 2 st

Haffuer intet til forhøielse, dog fornøden Brendsel.

Takst: Leeding 7 W
Korntiende 7 sjp
Ostetiende 7 pd

1673-78

Gudbrand Amundsøn, bruker av 1 Wog Leedingskat 2½ ort
Joen Jonsøn, husmand Leedingskat 1 ort

1684-88
Gudbrand Amundsøn, bruker av 1 Wog med Leeding av ½ Wog. Tredieaarstagen - bøxelavgift - i 1686 med 2 ort.

1684 var det Sagefald paa Joen Anderssøn, Leeraas var instefnet for Thilig sammenleie med sin Quinde Zidtzel Nilsdatter, tilkjendt at bøde 2 Riksdaler 1 ort.

1697

Gudbrand Amundssøns enke, bruker av ½ W med Leeding 18 pd fisk
Peder Gudbrandsøn bruker av ½ W med Leeding 18 pd fisk

1701
Mandtall over personer - mandlige - over 1 aar.

John Amundsøn, 40 aar
Peder Gudbrandsøn, 50 aar
Gudbrand Pedersøn, 1½ aar søn

1711

Joen Nilssøn self 3die skoeskatt 18 skil krigss 3-0-8 Dal
Hans Olesøn self 3die skoeskatt 18 skil krigss 3-0-8 Dal
Hans Pedersøn self 2den skoeskatt 12 skil krigss 1-0-16 Dal
Ifølge forordning av 21.2.1711

1712-15

Christen Anderssøn Krigsstyreskat 1-0-16 Dal
Lars Thorchildsen Krigsstyreskat 3-0-8 Dal
Nils Joesøn Krigsstyreskat 3-0-8 Dal
Joen Anderssøn Krigsstyreskat 3-0-8 Dal
Ifølge skatteforordning av 21.2.1711

1718

Hans Oelsøn Krigsstyreskat 1 Riksdaler
Hans Pedersøn Krigsstyreskat 2 ort
Skatteforordning 24.6.1718

1723
Jordbrukstellinga d aa utviser følgende:
3 Opsiddere med til sammen 1 Wog skyld - brukernes navn ikke nemnt. Kongen er gaardeier. Skog til husbehov, fisk til bordhold om sommeren. Utsed: Blandkorn 3 tdr, byg 1½ tdr, Høstning: Blandkorn 3 tdr 6 sjepp, byg 2 tdr 5 sjepp 2 pegl. 18 Las Høe.

1762
Mandtall over personer over 16 aar.

1. fam Jacob Larssøn bonde
Hustruen - uten navn
Lars Jeonsøn inderst
Hustruen - uten navn
Peder Larssøn deres barn
Berit Larsdatter deres barn
Barbro Larsdatter deres barn
2. fam John Hanssøn bonde
Hustruen - uten navn
Christopher Johnsøn deres barn
Tordal Johnsøn deres barn
Olav Johnsøn deres barn
Karen Olsdatter tj pige
3. fam Peder Hanssøn bonde
Hustruen - uten navn
Ingeborg Pedersdatter deres barn
Marit Pedersdatter deres barn

1801

Folketellinga d aa vise følgende dattaer:

1. fam Hans Pedersen, husb gbr selveier 45 aar g 1 g
Marit Olsdatter, hans kone 45 aar g 1 g
Elen Hansdatter, deres barn 12 aar ug
Peder Hanssen, deres barn 9 aar ug
Ola Hanssen, deres barn 7 aar ug
Hans Hanssen, deres barn 2 aar ug
Peder Paulsen, fosterbarn 18 aar ug
Ole Johansen, fosterbarn 14 aar ug
Elen Larsdatter, tjenestefolk 23 aar ug
Halla Eriksdatter, tjenestefolk 14 aar ug

Hans Pedersøn ses aa ha faatt Kongl skjøte paa eiendommen - bruket datt 2. sept 1796, tgl 16. mai 1797 for en kjøpesum av 40 Spd.

2. fam Peder Jacobsen, husb gbr selveier 33 aar g 1 g
Karen Olsdatter, hans kone 34 aar g 1 g
Ebricca Pedersdatter, deres barn 6 aar ug
Magnhild Pedersdatter, deres barn 4 aar ug
Jacob Pedersøn, deres barn 3 aar ug
Elen Pedersdatter, deres barn 4 aar ug
Kirsten Henriksdatter, tj pige 30 aar ug

Peder Jacobsen antas aa ha faatt Kgl skj engang i 1780 - 90 aara som han senere har overdrat til en Amund Amundsen.

3. fam Jacob Larssøn, husb inderst kaarm 70 aar Ekm i 2. e
Israel Jacobsøn, hans søn 29 aar ug
Johanna Christofhersdatter, tj pige 18 aar ug
4. fam Christopher Jonsøn, husb gbr bøxler 61 aar g 2 g
Margidt Pedersdatter, hans kone 50 aar g 1 g
Jon Christophersøn, hans søn 29 aar ug
Isach Christophersøn, deres søn 14 aar ug
Peder Christophersøn, deres søn 12 aar ug
Christopher Christophersøn, deres søn 10 aar ug
Ana Christophersdatter, deres datter 21 aar ug
Elen Christophersdatter, deres datter 6 aar ug

Det antas at Hans Pedersen (fam 1) har død i 1805 eller 1806, da det ses aa ha vert holdt dødsboskifte etter ham som var sluttet 9. des 1806 og tgl 3. juni 1807, hvor disse var arvinger:

a. enken Marith Olsdatter med utloddning paa 12 merker
b. sønnen Peder Hanssen med utloddning paa 4 4/5 merker
c. sønnen Ole Hanssen med utloddning paa 4 1/5 merker
d. datteren Elen Hansdatter med utloddning paa 2 1/5 merker
= sum 1 Bp jord

1812-19
Er det disse nemnte personer som er bruker av jord paa gaarden:

Peder Hanssen med 1 Bp jord med skatteskyld 4½ D 32 sk
Johan Olsen med 2 Bp jord med skatteskyld 9 D 2 O 6 sk

Peder Hanssen ses aa ha vert jordeier ved det at han ved farens død hadde overtatt bruket paa 1 Bp Lnr 39 av gaarden Mnr 2.

Johan Olsen ses aa ha vert bøxler av 2 Bp av fogden i Salten for en leie pr aar av 70 Rd. Bøxelbrevet vart datt 9 sept 1816, tgl 20. mai 1817.

Amund Amundsens anpart 1 Bp er naa overtatt av Peder Hanssen ved skjøte datt og tingl 13. juni 1812 for 60 Rd.

1825
Ved folketellinga d aa var følgende boende paa gaarden:

1. Selveier Peder Hanssen med 1 Bp og 12 Merk i Leedingskat
2. Bøxler Johan Olsen med 2 Bp og 18 Merk i Leedingskat

Det var 9 mannlige og 7 kvinnelige personer uten navn, herav som foran nemnt 1 selveier, 1 leielending - bøxler og 8 tj folk.

1827
Ved matrikuleringen d aa var disse brukere paa gaarden:

1. Selveier Peder Hanssen med 1 Bp av gaarden som da hadde Lnr 19
2. Leielending Johan Olsen med 2 Bp av gaarden som da hadde Lnr 19

Johan Olsen ses aa ha erhvervet bøxelavtale for seg og sin hustru paa deres livstid fra 9/9 1816.

1835
Var det folketelling med dette resultat: 3 boliger med 5 husholdninger med et folketall paa 24 individer, hvorav 13 mannlige og 11 kvinnelige individer.

Utsed: 3 tdr byg, 1 td poteter
Bestening: 2 hester, 9 storfe, 12 sauer, 8 geder, 2 svin.

1838
Ved nymatrikuleringa d aa er disse brukere av jord paa gaarden:

1. Peder Hanssen bruker av 1 nr 39 av Mnr 19, skyld 0-1-12 Ny 1 D 2 ort
2. Johan Olsen bruker av 1 nr 40 av Mnr 19, skyld 0-1-12 Ny 1 D 2 ort
Sum 2 Bp 24 merker Ny 2 D 4 ort

1845
Folke- og jordbrukstellinga d aa viser følgende:

4 husholdninger paa 21 individer - uten navn - fordelt paa 13 mannlige og 8 kvinnelige individer. Herav 2 selveiere, 2 husmenn uten jord, 1 daglønnet, 1 manl tjenner, 1 kvinnl tjenner, 6 manlige barn, 3 kvinnelig barn og 5 uten klassefisering = 21 individer.
Utsed: 7 tdr byg, 4 tdr poteter.
Besetning: 2 hester, 20 stort-fe, 40 faar, 11 geder, 4 svin.

1855
Folketellinga d aa viser at gaarden har faatt gnr 20, tidliger gnr 18, 19 og nr 2.

Lnr 30. naa bnr 1 var det 8 individer fordelt paa 4 mannlige og 4 kvinnelige individer - uten navn - , hvorav 1 selveier med 5 husstandsmedlemmer, 1 tj pige, og 1 uten klassefisering.

Utsed: 2½ tdr byg, 5 tdr poteter.
Besetning: 1 hest, 9 stort-qveg, 24 faar, 5 geder, 2 svin.

Lnr 40 naa bnr 2 var det 11 individer fordelt paa 8 mannlige og 3 kvinnelige individer - uten navn, hvorav 1 selveier, med 5 husstandsmedlemmer, 1 daglønnet, 2 tjennestedrenge, 1 tj pige, 1 uten klassefisering.

Utsed: 2½ tdr byg, 5 tdr poteter.
Besetning: 1 hest, 9 stort-qveg, 24 faar, 5 geder, 2 svin.

1865

Folketellinga d aa utviser følgende:
Lnr 39 med 2 bolighus med 2 familier.

1. fam Markus Johan Pedersen, husf selve gbr 47 aar ug
Karen M. Kristoffersen, husholder 43 aar enke f i Lødingen
Soffia K. Vilhelmsdatter, Karens datter 6 aar f i Lødingen
Nikoline Kristoffersdatter, tj pige 15 aar f i Lødingen
2. fam Jens P. Pedersen, husf gbr fisk selve 30 aar gift
Ane B. Pedersdatter, hans kone 22 aar gift
Albert C. Jenssen, deres søn 3 aar ug
Peder Hanssen, hans fader 77 aar enkem
Nils C. Johansen, fisk og logerende 35 aar gift
Karen M. Abrahamsdatter, hans kone 44 aar gift
1. fam Besetning: 1 hest, 3 kuer, 4 faar, 2 geder, 1 svin
Utsed: 1½ tdr byg, 3 tdr poteter
2. fam Besetning: 1 hest, 3 kuer, 6 faar, 2 geder, 1 svin
Utsed: 1½ tdr byg, 3 tdr poteter

Lnr 40 med 1 bolighus og 1 familie.

1. fam Nils E. Haldorsen, husf selve gbr fisk 45 aar gift
Ingeborg H. Pedersdatter, hans kone 44 aar gift
Ebenhard O. Nilssen, fisk deres søn 15 aar ug
Peder J. Nilssen, fisk deres søn 17 aar ug
Haldor M. Nilssen, fisk deres søn 13 aar ug
Hans E. Nilssen, deres søn 6 aar ug
Anton C. Nilssen, deres søn 2 aar ug
Bendikte M. A. Nilsdatter, deres datter 10 aar ug
Petra A. B. Nilsdatter, deres datter 8 aar ug
Marie O. Nilsdatter, deres datter 4 aar ug
Oline Mikkelsdatter, tj pige 59 aar skilt
Johan S. Jonnassen, fisker, logerende 31 aar ug
Besetning: 1 hest, 7 kuer, 14 faar, 6 geder, 2 svin
Utsed: 3 tdr byg, 7 tdr poteter

I denne forbindelse kan det nemnes, at Nils Haldorsen var 30/5-1856 valgt paa tinget som medlem av kommunalstyrelsen i Evenes.
1868
Det ble holdt offentlig utskiftning paa gaarden dette aaret etter forlangende fra samtlige eiere, nemmelig:

Lnr 40 tilhørende Nils Haldorsen av sk ny 1 D 2 ort gamm sk 1 pd 12 merk
Lnr 39 tilhørende Markus Pedersen av sk ny 1 D 3 ort 12 skil gamm sk 1 pd 18 merk
Lnr 39 tilhørende Jens Pedersen av sk ny 1 D 3 ort 12 skil gamm sk 1 pd 18 merk

Mot nabogaarden Bjeldgam er skjellet bestemt ved en Skylddelingsforretning avholdt av Lensmand Gjedeboe i 1846 og mod nabogaarden Laxaa antages skjellet bestemt under utskiftningsforretningen der i 1865.

I denne forbindelse kan nemnes, at Jens Pedersen var ved tinget paa Liland 26/9-1866 valgt som supleant for formann i komunalbestyrelsen for Evenes for de tre etterfølgende aar.

1891
Det var nymatrikulering d aa. Gaarden hadde naa faatt Gnr 20 mot tidligere Mnr 18 med 2 bruk, nytt bnr 1 og 2. Gammelt lnr 39 og 40. Disse var naa eiere:

Bnr 1 Osen, naa Leros Markus og Jens Pedersen sønner gammel skyld 1-2-0 ny 2,29 skm
Bnr 2 Osen, naa Leros Nils Haldorsen gammel skyld 1-2-0 ny 2,29 skm

1960?
Gaarden ses naa aa være oppdelt i 19 bnr medregnet tomtebrukene, men vil her bare ta med navnene paa de brukere med de 5 laveste bnr, nemmelig:

Bnr 1 Petter Pettersen med skm 0,39
Bnr 2 Peder E. Leiros arvinger med skm 0,42
Bnr 3 Levi Haldorsen med skm 0,53
Bnr 4 Nakor Nilssen med skm 0,57
Bnr 5 Jens Haldorsen med skm 0,52


Laksaa

av Kristian H. Lenvik

Utdrag av utskiftningsforretninga

Utdrag av utskiftningsforretninga paa gaarden aar 1865 innført i Salten sorenskriveris pantebok litra 0 (1870.1874) Folio 393 b nr 26 offentlig utskiftninger.

Utskiftningsformannen i Salten gjør vitterlig:
Aar 1865 den 26. juni begyndtes Utskiftning paa Gaarden Laxaa. Matrn 20, gammel 37 Ofotens Tinglag Saltens Fogderi efter Forlangende fra Selveier Ole Hansen, hvis Søn Ole Olsen nu har overtaget Gaarden.

Forretningen utført af Utskiftningsformand Utne og de opnemte Mend Willatz Ravn, Bjeldgam og Andreassen, Osmark, der begge have aflagt lagrettsed og er ubeslegtede og ubesvogrede med Forretningens vedkommende.
Hvor da mødte:

Peder Haldorsen som Bygselmand paa det Ofoten Benefiserende Gaardsbrug Lnr 43 af gamm skyld 1 B ny 4-9
Hans Tommassen eier og bruger Lnr 44 af gamm skyld 1 B ny 4-9, samt
Ole Olsen der nu eier og bruker Lnr 45 af gamm skyld 1 B ny 4-9 = 1 og ny 2 daler, 3 ort, 3 skill

Rekvisisjonen var af 6. august 1864, og det vart Jordfellesskab både i Utmark og Indmark. Rekvirent var Ole Hansen Laxaa.

Paa grendsen mod Nabogaarden Dragvik mødte samtlige Eiendomsmend Jokum Jensen, Christoffer Olsen og Ole Pedersen og afgik denne Grendse i Forening med førstnevnte Laxaas Opsiddere og i Overver af Utskiftningspersonale saaledes: Skillet mellem disse Gaarder gaar fra utløpet af Bekken lidt nordfor "Lilleholmen" og efter dette bekkeleie opigjennem "Bunkedalen" i vestlig retning til nedsat Sten i "Momyren", hvorfra Grendsen gaar i NNV gjennem "Refsaasen" kilden til + i Berg nederst i "Refsaasen", videre til + i Berg lidt lengere op og + i en stor sten i øvre del af denne Aas, samt + i Sten øverst paa "Refsaasen" og + i flad og lavtliggende jordfast Sten tet ovenfor denne "Myr", fremdeles omtrent i samme retning til + i en stor jordfast Sten omtrent midt opi "Kollen" og + i Berg lengere op i denne, samt + i en jordfast Sten under øvre "Kaldmyren", derfra til + i en Stenhelle paa østre side af høyeste "Kollen", herfra gaar Grendsen i lige Rettning til + i en lille jordfast Sten tat ved et lille Bekkesik paa den nordlige Kant af "Vassaasen". Herfra gaar Grendsen tvert over Laxaa-Vandet Marskarselvens utløp i dette og følger senere denne elv indtil "Høgfjeldet". Laxaa eier paa den vestre side af denne Grendselinie.

Aar 1865 den 27 Juni fortsatte Utskiftningen paa Laxaa med samme Utskiftningspersonale som før.
Hvor da mødte:
Peder Haldorsen, Hans Tommasen og Ole Olsen samt Eierne og Brugerne paa Leros, nemmelig: Nils Haldorsen, Jens Pedersen og Marcus Pedersen.
Mellem Laxaa og Leros dannes Grendsen ved Laxaagen, hvilken Elv danner en naturlig Grendse ialfald saa langt op som til "Vikjermyren" eller et Stykke vestenfor Laxaavandet til hvilken Myr baadde partene og Utskiftningsretten idag indfandt sig. Fra dette Punkt af kunde ingen Enighet opnaaes mellem begge Parter forsaavidt Strekningen i den egentlig Fjeldmark, nemmelig "Smaavasaasen" eller "Sirevassaasen" betreffer. Denne af Utskiftningsretten anstillede Megling i nevnte Anledning var til ingen Nytte.

Husutflyttningen takseredes saaledes:

a. Hans Tommasen For Flytning af en Bu 2 spd
For ½ parten af en Melkestue 2 spd 2 ort 12 sk
1 Hølade 8 spd
½ delen af en Kjelder 3 spd
Samt bortkjørsel af Sten af et gammelt Fjøs 5 spd
Sum 20 spd 2 ort 12 sk
b. Haagen Haugberg For Flytning af en gam Stue 12 spd
½ delen af en Melkestue 2 spd 2 ort 12 sk
1 Kornlade 9 spd
½ delen af en Kjelder 3 spd
Samt bortkjørsel af Sten af et gammelt Fjøs 5 spd
Sum 31 spd 2 ort 12 sk

Hvilket fordeles ligt paa hver 1 part

Hans Tommasen tager altsaa hos sig selv 8-3-88
hos Ole Olsen 11-4-4 = 20-2-12
Haagen Haugberg tager hos sig selv 8-3-88
hos Peder Haldorsen 17-1-16
og hos Ole Olsen 5-2-12 = 31-2-12
Sum 52 spd

Disse Udskifteomkostninger erlegges i 2 Terminer nemelig Halvparten inden April Maaneds Udgang neste aar og Resten inden 29. September s aa eller saasnart Tomterne er ryddiggjorte, - Alt under Exkutions Tvang. Utflytningen skal vere utført inden 2 - to - Aar fra dato.

Peder Halvorsen forlangte disse Omkostninger udbetalte forskudsvis af det Offentlige.

Endvidere bestemtes: At Peder Halvorsen bruker frit og uhindred sin gamle Nøsttomt, der nu ligger nedenfor Ole Olsen Brug.

Haagen Haugberg og Hans Tommasen have, foruden frit Brug af den for Deres Parter hidtil brugte Nøsttomter paa Ole Olsens Eiendom eller under samme, envidere Ret til at opføre et Storbaadnøst nedenfor "Smihaugen" eller vestenfor de andre Nøst. Alt under godtgjørelse.

Peder Haldorsen bruger sin gamle Mølletomt og enhver af de andre parter have ret til uden Godtgjørelse, hvorsomhelst dertil maatte vere Anledning i Laxelven at opføre Møller til formodent Brug paa Gaarden.

Broer og Veier istandsettes og vedlikeholdes af de Parter, der bruger og benytter disse i Forhold til Brugenes Utstrekning.

Som felles Eiendom, Brug og Rettigheder bestemtes:
Beitemarken, Laxefiskeriet, Markfjære, landslotter, Tang og Tarrestrand, som Multebærmyrene eller frukten af disse.

Kartlegning af den utlagte indmark besluttedes optatt i maalestk 1:4000.

Følgende Veie bestemtes nemmelig:

a.
Kreaturvei for Peder Haldorsens Bygselpart er lagt over Ole Olsens Mark lige fra den felles Beitningsmark til nemnte Bygselsparts Indmark og begrendset saaledes: Paa Veiens østre Side er anbragt 4 - fire - Kors i jordfaste Stene over "Moen" 3 - tre - do i "Moskoltholen", + i Berg i "Mariekjørveien" ved Vinterveier eller øverst paa "Bukhaugen". Over "Bukhaugen" er Veien afmerket paa begge Sider med flere kors i jordfaste Stene og til Berg og gaar over en lille Haug mellem Sandhollen og "Glugstykageren" til Skillet mellem Peder Haldorsen og Ole Olsens part i Indmarken. Peder Haldorsen Bygselpart har blodt frit brug af denne Vei, hvor Ole Olsen eier marken og altsaa benytter Skoven og Greset der som saadant maatte findes.

b.
Kreaturvei for Haagen Haugbergs part er lagt fra hans egen Eiendom i Indmarken paa "Skalebakken" over Ole Olsen Mark og avgrendset ved Kors i berg og jordfaste Stene paa begge Sider af Veien gjennem nedre Del af Nepetegsletten og ret østover indtil denne Vei støder sammen med nest foran bestemte Vei for Peder Haldorsen, og hvilken sistnevnte Vei Haagen Haugberg og senere Eiere eller Brugere af han art ogsaa har Ret at bruge og benytte indtil Udmarken ved "Moen". Der hvor disse Veie ikke er begrendsede paa begge sider bruges de til en Bredde af minst 15 alen.

c.
Peder Haldorsen eller senere Bruger af denne part bruger Vandvei om fornødiges tet ovenfor eller paa nordre Side af Buhaugen eller mellem denne og Grøften og Broen til Brønden i Myren. Derimod maa ikke denne Vei legges gjennem Engen paa nordre Side af Grøften undtagen om Vinteren.

d.
Kjøreveien fra Gaarden til Skoven legges som den hidtil har lagt, nemelig: Ovenfor "Voldbraaten" over "Grindhaugen" og Myren samt over "Sandholebakken" indtil Kreaturveien der dernest benyttes som Kjørevei til Udmarken.

e.
Bygdeveien eller Veien indover til Gaarden Dragvik benyttes til Kjørevei for Tang og Tarre og i Tilfeldig anden nødvendig Kjørsel, nemmelig: Paa Peder Haldorsens Bygselsparts Indmark over "Høgden" og "Guldringdiket" under "Nonsaasen" nedtil "Kjeldmyren" og til "Holmen".

f.
Haagen Haugberg kan dessuten om fornødiges bruge Kjøreveien eller den foran bestemte Kreaturvei under bogstav a. over "Bakkehaugen" og "Skaalbakken" til sin egen Indmark for Kjørsel af ved fra Skoven idetmindste om Vinteren. Men forsaavidt han vil benytte den til ham under Bogstav b. bestemte Kreaturvei ogsaa til Kjørevei kan denne bruges til enhver Tid af Aaret.

h.
Peder Haldorsen og Ole Olsen benytter Sjøveien hver paa sin egen Eiendom.

i.
Hans Tommesen eller hans Part har Ret til den under Bogstav d. bestemte Kjørevei fra Gammelgaarden ovenfor "Voldbraaten" over "Grindhaugen" og Myren til "Sandholebakken" opover denne til Kreaturveien og derefter paa denne for Haagen Haugberg bestemte Kreaturvei under Bogstav b. indtil sin egen (Hans Tommesen) Indmark i den Tid, at Marken staar i Opvext og Flor. Til andre Tider kan han benytte den bekvemmere Vei tet nedenfor "Skaalbakken" og om Vinteren hvorsomhelst over denne Bakke. Alt forsaavidt Partene herom ikke maatte forenes annerledes angaaende denne Vei.

Forretningen avsluttedes 16. juli 1867, og lestes ved vaartinget i Ofoten 6. mai 1874.

Kronologiske notater

LAKSAA

Ft gnr 21 i Evenes tinglag, Ofoten sorenskriveri, noen notater hvad angaar denne gaard utigjennom tidene.

Prestemanntallet i 1664

Suend Olesøn, husfar 60 aar bøxler av 1 pd jord
Ole Olesøn, husmand 30 aar
Johannies Berntsøn, husfar 60 aar bøxler av 1 pd jord
Berent Johannissøn, søn 26 aar hjelper faren
Jon Johannissøn, søn 20 aar hjelper faren
Niels Johannissøn, søn 15 aar hjelper faren

Ligger øde 1 pd jord.

Tellinga gjaldt mannspersoner over 12 aar.

1701
Manntal over mandspersoner over 1 aar.

Peder Svendsøn, husfar 60 aar Bruker 1 pd jord
Asmund Pederssøn, søn 23 aar
Hans Olessøn, husfar 25 aar Bruker 1 pd jord
Olla Hanssøn, søn 1½ aar
Niels Jonnsøn, husfar 30 aar Bruker av 1 pd jord


1762
Skattemanntall for ekstraskatt over personer over 12 aar.

1. husstand Niels Haldorsen, husfar
Hans Qvinde - uten navn
Enken Britha, underholdes med kaar
Daniel Olesen, tjener
Anna Olesdatter, tjener
Ola Haldorsen, hans bror
2. husstand Ingebrigt Anderssen, husfar, inderst
Hans Qvinde - uten navn
Johannes Thommassøn, tjener
Martha Thommasdatter, tjener
3. husstand Ola Haldorsen, husfar
Hans Qvinde - uten navn
Anna Pedersdatter, krank og til pleie
Jonn Olesøn, søn
4. husstand Christen Anderssøn, husfar
Hans Qvinde - uten navn
Anders Christensen, hans far
Hans Qvinde - uten navn, hans mor
Anna Hendriksdatter, pleiebarn
5. husstand Lars Jacobsen, husfar. Syk sengeliggende og meget fattig.
Hans Qvinde - uten navn
Jacob Larssøn, søn


1801
Folketellinga dette aaret viser følgende individer paa gaarden da:

1. fam Israel Christensen, husfar, gbr 30 aar g 1 g
Elen Nielsdatter, hans kone 31 aar g 1 g
Karen Israelsdatter, deres barn 4 aar ug
Maria Israelsdatter, deres barn 1 aar ug
Peter Hartvigsøn, fostersøn 14 aar ug
2. fam Mons Michael Hanssøn, husfar, inderst, fisk, kaar 55 aar g 1 g
Gunnel Pedersdatter, hans kone 64 aar g 2 g
David Olssøn, fostersøn 5 aar ug
3. fam Haldor Nielssøn, husfar, gbr 43 aar g 1 g
Ana Nilsdatter, hans kone 53 aar g 1 g
Niels Haldorsen, deres søn 13 aar ug
Anders Haldorssøn, deres søn 12 aar ug
Lars Haldorssøn, deres søn 8 aar ug
Inger Haldorsdatter, deres datter 15 aar ug
Giertrud Haldorsdatter, deres datter 10 aar ug
Anders Einarsøn, fostersøn 6 aar ug
Kirsten Nielsdatter, tj pige 42 aar ug
Inger Larsdatter, husbondens mor 70 aar enke etter 1 e sk
4. fam Lars Gunnersøn, husfar, gbr 28 aar g 1 g
Agnis Christophersdatter, hans kone 32 aar g 1 g
Beret Larsdatter, deres datter 2 aar ug
Abraham Christensøn, Agnis bror, tj folk 19 aar ug
Anders Gunnarsøn, Lars bror, tj folk 24 aar ug
5. fam Ole Haldorsen, husfar, inderst 72 aar g 1 g
Elen Johnsdatter, hans kone 73 aar g 1 g
Dordi Pedersdatter, kaarkone 37 aar enke etter 1 e sk
6. fam Thomas Johannessøn, husfar, gbr 30 aar g 1 g
Gertrud Hansdatter, hans kone 29 aar g 1 g
Johanna Thomasdatter, deres datter 2 aar ug
7. fam Marit Pedersdatter, husmor, kaarenke 60 aar g 2 g
Peder Johannessøn, hendes søn, vanfør 26 aar ug
Abraham Johannessøn, hendes søn 24 aar ug
8. fam Morten Michelsøn, husfar, gbr 30 aar g 1 g
Karen Larsdatter, hans kone 44 aar g 1 g
Peder Mortensøn, deres søn 6 aar ug


1819-27

Haldor Nielsen
Lars Gundersen = 1 wog jord Lnr 21 matr nr 37
Ole Hanssen

1837

Nyt Matr nr 20 Lnr 43 Haldor Nilsen g skyld 1 bd ny 4 ort 9 sk
Nyt Matr nr 20 Lnr 44 Thommas Einersøn g skyld 1 bd ny 4 ort 9 sk
Nyt Matr nr 20 Lnr 45 Ole Hanssen g skyld 1 bd ny 4 ort 9 sk
Sum 1 wog ny 2 D 3 ort 3 sk


1865
Folketellinga dette aaret var disse individer tilstede paa gaarden:

Lnr 43. 1. bolighus

1. fam Peder O. Haldorsen, husfar, leiel gbr 52 aar gift
Maria Andersdatter, hans kone 42 aar gift
Jonette A. Pedersdatter, deres datter 15 aar ug
Amalie J. Pedersdatter, deres datter 11 aar ug
Edevard Pedersen, til opfostring 11 aar ug
2. fam Jacob Olsen, logerende fisker 24 aar gift
Maren P. Pedersdatter, hans kone 23 aar gift
Marianne A. Jocobsdatter, deres datter 3 aar ug
3. fam Hans Haldorsen, logerende fisker 44 aar ug
Besetning Lnr 43-1: 1 hest, 7 kuer, 12 sauer, 8 gjeder, 2 svin
Utsed: 2½ td byg, 6 td poteter
Besetning Lnr 43-2: 1 ku, 4 sauer, 1 svin


Lnr 44. 1. bolighus

1. fam Hans E. Thommassen, husfar, selveier, gbr 35 aar gift
Karen B. Olsdatter, hans kone 34 aar gift
Konrad V. Hanssen, deres søn 4 aar ug
Martha Thomasdatter, hans søster, tj pige 28 aar ug
Andreas Eriksen, tjenestekarl 22 aar ug
2. fam Thomas Einarsen, hans far, føderaadsmand 70 aar gift
Susanna M. Axelsdatter, hans kone 66 aar gift
Besetning Lnr 44-1: 2 hester, 7 kuer, 6 sauer, 2 svin
Utsed: 2½ td byg, 6 td poteter


Lnr 45. 1. bolighus

1. fam Ole Olsen, husfar, selveier, gbr 31 aar gift
Aronia A. Danielsdatter, hans kone 31 aar gift f Lødingen
Ole Hanssen, hans far, føderaadsm 74 aar enkem
Hans D. Nilsen, tjenestekarl 24 aar ug
Ovedia Magnusdatter, tj pige 21 aar ug f Trondenes
Maria Eriksdatter 15 aar ug
Hans O. Axelsen, til opfostring 5 aar ug
2. fam Ingebrigt Johnssen, logerende tømmerm 46 aar gift f Klæboe
Gjertrud Johannesdatter, hans kone 32 aar gift
Johannes Ingebrigtsen, deres søn 7 aar ug f Klæboe
Jonette B. Ingebrigtsdatter, deres datter 9 aar ug
3. fam Axel Jonnassen, husfar, husm, fisker 40 aar gift
Marie Olsdatter, hans kone 42 aar gift
Edevard Axelsen, deres søn 14 aar ug
Johan Axelsen, deres søn 3 aar ug
Mette Axelsdatter, deres datter 11 aar ug
Besetning Lnr 45-1: 1 hest, 8 kuer, 12 sauer, 5 gjeder, 2 svin
Utsed: 2½ td byg, 6 td poteter
Besetning Lnr 45-3: 1 ku, 2 sauer, 1 gjed, 1 gris
Utsed: ⅛ td byg
Husmann under alle oppsiddere på gaarden.


1804 - 1826 Diverse Byxelbreve
Fra Pastor Arctander paa 12 Mrk til Thomas Johannesen dattert 22. desember 1804, tinglest 22. juni 1805.

Fra Pastor Allan til Abraham Johannesen paa 12 Mrk dattert og tinglyst 3. desember 1807.

Lnr 45, Byxelbrev fra Pastor Allan til Ole Hanssen paa 1 Pd, dattert og tinglyst 1. september 1818.

Lnr 44, Byxelbrev fra Pastor Allan til Thomas Einersøn paa 1 B Pund, dattert 26. oktober 1825, tinglest 7. juni 1826.

Utdrag av folketellinga for 1875 vedkommende gaarden

Lnr 43 1.st familie
Peder O. Haldorsen, husf leiel gbr fisk f 1814 i Evenes gift
Marie Andersdatter, hans kone f 1823 i Ankenes gift
Jonethe H. Pedersdatter, deres datter f 1851 i Evenes ug
Amalie H. Pedersdatter, deres datter f 1855 i Evenes ug
Bergithe H. Lydersdatter, fosterdatter f 1862 i Evenes ug
Lnr 44 1.st familie
Ole E. Olsen, husf selve gbr fisker f 1845 i Evenes gift
Gjertrud M. Pedersdatter, hans kone f 1832 i Hol, Lød. gift
Lars Paulsen, tjenestedreng, lap f 1842 i Evenes ug
Lnr 45a 1.st familie
Ole M. Olsen, husf gbr selve fisker f 1835 i Evenes gift
Aronia A. Danielsdatter, hans kone f 1835 i Hol, Lød. gift
Laura K. Olsdatter, deres datter f 1867 i Evenes ug
Oluf D. Olsen, deres søn f 1873 i Evenes ug
Hans O. Axelsen, fostersøn f 1860 i Evenes ug
Lnr 45b 1.st familie
Hans E. Thomasen, husf gbr selve f 1830 i Evenes gift
Karen B. Olsdatter, hans kone f 1831 i Evenes gift
Konrad V. Hansen, deres søn f 1862 i Evenes ug
Oluf T. Hansen, deres søn f 1869 i Evenes ug
Micael S. Hansen, deres søn f 1872 i Evenes ug
Helmine E. Hansdatter, deres datter f 1866 i Evenes ug
Ida P. Hansdatter, deres datter f 1875 i Evenes ug
Thomas Einarsen, far til Hans, kaarm f 1796 i Evenes enkem


LAKSAA gaard av Evenes herred og tinglag, Ofoten sorenskriveri og domsogn i Nordland fylke.

1723
Jordbrukstellinga for dette aar utviser følgende:

3 opsiddere (uten navn). Jordeiere biskopen og Lødingen kirke.

Brendsel til husbehov, fisk til bordhold om sommeren.

Utsed: Blandkorn 3 tdr, Byg 1½ tdr.

Høstning: Blandkorn 3 tdr 6 sjepper, byg 2 tdr 6 sjepper og 18 las høe.

Besetning: Kiør 9, ongfe 3, saufer 18, hester 2. Jordskyld 1 Wog.

1801-12
Utdrag av Skattefogdens skattelister:

Haldor Nilssen driver av 1 pd leie 30, 30, 20 Rd
Lars Gundersen driver av 12 Mrk leie 15, 20, 20 Rd
Øde 12 Mrk leie 15, 20, 20 Rd
Øde 12 Mrk leie 15, 20, 20 Rd
Øde 12 Mrk leie 15, 20, 20 Rd
= 1 Wog leie 90, 110, 100 Rd

Leien gjelder 3 aars tagen med samlet leie pr aar 90 Rd, 110 Rd og 100 Rd.

1825
Folketellinga d aa vise følgende:

3 husstander omfattende 3 ekteskaper, fordelt i følgende aldersklasser:

Intil 10 aar 2 mandlige 2 kvinnelige individer
10 - 20 aar 5 mandlige 5 kvinnelige individer
20 - 30 aar 1 mandlig 2 kvinnelige individer
30 - 40 aar 1 mandlig 0 kvinnelige individer
40 - 50 aar 0 mandlige 1 kvinnelig individer
70 - 80 aar 1 mandlig 0 kvinnelige individer
Sum 10 mandlige 10 kvinnelige = 20 individer

Herav 6 tjennere og 3 leielendinger. Paa grunn av husstandslistenes daarlige forfattning, er ikke individernes navn blitt med!


1835
Folketellinga d aa utviser fordelt paa aldersklasser og 5 husholdninger samlet. Individernes navn er ikke med paa grunn av husstandslisternes daarlige forfattning:

Intil 1 aar 1 manlig 0 kvinne
1 - 3 aar 1 manlig 2 kvinne
3 - 5 aar 4 manlig 4 kvinne
5 - 10 aar 1 manlig 1 kvinne
10 - 20 aar 4 manlig 2 kvinne
20 - 30 aar 1 manlig 2 kvinne
30 - 40 aar 4 manlig 2 kvinne
40 - 50 aar 1 manlig 2 kvinne
50 - 60 aar 0 manlig 1 kvinne
70 - 80 aar 1 manlig 0 kvinne
Sum 18 manlig 16 kvinne = 34 individer

Utsed: 6 tdr byg, 3 tdr poteter
Besetning: 3 heste, 12 stort-fe, 39 saufer, 12 geder, 4 svin

1845
Folketellinga d aa viser følgende. Gaarden lnr var 20.

Det var 5 husholdninger paa gaarden med følgende folketall fordelt i aldersgrupper, nemmelig:

Intil 1 aar 0 mannlige 1 kvinnelig
1 - 3 aar 1 mannlige 1 kvinnelig
3 - 5 aar 0 mannlige 1 kvinnelig
5 - 10 aar 2 mannlige 2 kvinnelig
10 - 20 aar 6 mannlige 3 kvinnelig
20 - 30 aar 3 mannlige 2 kvinnelig
30 - 40 aar 1 mannlige 1 kvinnelig
40 - 50 aar 3 mannlige 2 kvinnelig
50 - 60 aar 1 mannlige 3 kvinnelig
Sum 17 mannlige 16 kvinnelig = 33 individer

Herav: 3 leielendinger, 2 husmenn uten jord, 2 mannlige tjennestefolk, 5 mannlige barn, 9 kvinnelige barn, 9 uten klassefisering = 33 individer.

Utsed: 7 tdr byg, 6 tdr poteter
Besetning: 3 hester, 19 stort fe, 57 faar, 14 geder, 8 svin

Thomas Einersøn som var en av leielendingene paa gaarden ses aa ha hatt en skatt paa 109½ skilling d aa i hht fogdens regnskap for dette aaret, muligens en restanse.

1855

Folketellinga d aa utviser følgende:

Bruk lnr 43. 1 husholdning på bruket, med slikt folketall etter nedennemnte aldersfordeling:

Intil 5 aar 0 mannlige 2 kvinnelig
5 - 10 aar 0 mannlige 1 kvinnelig
10 - 15 aar 0 mannlige 1 kvinnelig
15 - 20 aar 1 mannlige 0 kvinnelig
30 - 40 aar 0 mannlige 1 kvinnelig
40 - 50 aar 1 mannlige 0 kvinnelig
60 - 70 aar 0 mannlige 1 kvinnelig
Sum 2 mannlige 6 kvinnelig = 8 individer

Fordelt slik: 1 selveier med 5 husstandsmedlemmer + 1 kvinnelig og 1 mannlig tjenner = 8 individer.

Utsed: 2 tdr byg, 4 tdr poteter

Besetning: 1 hest, 7 stort-qveg, 18 faar, 6 geder, 2 svin

Bruk lnr 44. 1 husholdning med slikt folketall etter aldersklasser:

15 - 20 aar 0 mannlige 1 kvinnelig
20 - 25 aar 1 mannlige 1 kvinnelig
25 - 30 aar 1 mannlige 0 kvinnelig
55 - 60 aar 1 mannlige 1 kvinnelig
Sum 3 mannlige 3 kvinnelig = 6 individer

Fordelt slik: 1 leielending med 4 husstandsmedlemmer + 1 dagarbeider = 6 individer.

Utsed: 1¾ tdr byg, 4 tdr poteter
Besetning: 1 hest, 7 stort-qveg, 18 faar, 6 geder, 2 svin


Bruk lnr 45. 2 husholdninger med folketall fordelt slik i følgende aldersgrupper:

Født før 5 aar 1 mannlig 1 kvinnelig
10 - 15 aar 1 mannlig 0 kvinnelig
15 - 20 aar 0 mannlige 1 kvinnelig
20 - 25 aar 1 mannlig 1 kvinnelig
30 - 40 aar 1 mannlig 1 kvinnelig
55 - 60 aar 0 mannlig 1 kvinnelig
60 - 65 aar 1 mannlig 0 kvinnelig
Sum 5 mannlig 5 kvinnelig = 10 individer

Fordelt slik: 1 leielending med 3 husholdningsmedlemmer, 1 husmann uten jord med 3 husholdningsmedlemmer, 1 manlig tjenner, 1 kvinnelig tjenner = 10 individer.

Utsed: 2 tdr byg, 4 tdr poteter
Besetning: 1 hest, 7 stort-qveg, 18 faar, 6 geder, 2 griser

Medlemmer i nemnda

Baksidebilde: Tegning ved Line Olsen, Bogen

Aslaug Olsen
Ingrid Elvemo
Eva Svendsen
Asmund Tverfjell
Bjørg Melbøe
Kjellaug Kulbotten

Rettelser til Fimbul nr 11

Rettelse til "Fimbul nr 11" side 49.
Det skal stå. "Kom søde himmelrike".

Bilder uten tilknytning til artiklene