Kjeldearkiv:Hauketo gård og Edvard Munch: Forskjell mellom sideversjoner

''Navnet Hauketo mener en kommer fra fuglenavnet ”hauk” og det gammelnorske ordet ”tó” som betyr en liten gresslette. Det er ekstra interessant når en hører fortalt at det fremdeles er registrert mye hauk i området nordøst for gården der det også nå er en gresslette. Den gamle hovedveien mot Sverige og Danmark, den Fredrikhaldske kongevei,  gikk over tunet på [[Hauketo gård (gård i Oslo) | Hauketo gård]], i dagens [[Øvre Prinsdals vei]].''  

Hauketo har alltid vært en storgård med vide marker og store skogstrekninger. Så sent som i 1963 var arealet på om lag 350 mål skog og innmark.

Det var nok storfolk som bodde på Hauketo og det var storfolk som gjestet gården og tok inn her når de var på gjennomreise. Det sies at flere kongelige personer har tilbrakt natten under Svalgårdens lave grå tak. Det sies også at [[Karl XII av Sverige | Karl XII]] hadde depot på gården eller kanskje bodde her, det var den gang han forsøkte å erobre [[Akershus slott og festning | Akershus festning]].  

Den koselige gamle stuen har vært hovedbygningen på Hauketo siden begynnelsen av 1700-tallet til den nye hovedbygningen sto klar. Ikke nok med at bygget er var en av de aller eldste hus i [[Aker herred | Aker]], men det representerte også en arkitektonisk sjeldenhet, svalgangen var nemlig unik.

De gamle grønne rutene var fulle av inskripsjoner og mange kjente navntrekk sto risset inn i de ruglete flatene. Nå er de tatt ut og oppbevares på et sikrere sted, men de er ikke fulltallige lenger. Noen svenske skogsfolk som bodde der under første verdenskrig knuste en av rutene en kveld de kom seint hjem og ikke kunne komme inn på annen måte.

Bygningen var dårlig vedlikeholdt. I 1945 var det skrevet: ”Foreløpig er ikke byggets forskjellige deler blitt enige om hvilken retning de skal falle i, så svalgården står der ennå med alderens ro og verdighet”. Huset av grovt tømmer sto rett på bakken uten noen grunnmur så de underste tømmerstokkene var råtne. Svalgangshuset var imidlertid elsket og det ble skrevet utallige innlegg for å redde det med forslag om flytting, restaurering osv. osv. I 1988 ble bygget revet bit for bit og alle ble merket og lagret og senere ble huset gjenoppført.

Doktor Munch bodde på Hauketo gård i 1889/1890. Faren til [[Edvard Munch]] døde her i  november 1889. Edvard Munch malte et par bilder fra Hauketo. På bildet vi ser her er utsikten fra et vindu der de bodde i andre etasje. På maleriets høyre hjørne ser vi sannsynligvis litt av taket på stabburet. Bildet er et oljemaleri på en tykk papplate og er ikke signert, men på baksiden har [[Inger Munch]] skrevet:  

Fra vinduet i hjemmet på Hauketo, Øvre Ljan.  Omkr. 1889.

Han begynte som elev i Edvard Munchs atelier på [[Ekely (Oslo)|Ekely]] i 1950. Fra 1954 til han gikk av som pensjonist i 1997, var han leder for Munch-museets restaureringsatelier. Thurmann-Moe har forsket på og skrevet om Edvard Munchs ”Hestekur”. Det handlet om malerens røffe behandling av sine malerier som han ofte lot stå under åpen himmel og ble eksponert for vær og vind med snø osv. Dette ga bildene den sjel som Munch ønsket. Det ble holdt en utstilling i Munch-museet ”Edvard Munchs ”Hestekur” – eksperimenter med teknikk og materialer” der Thurmann-Moes teorier og synspunkter for første gang ble presentert i Norge.

Jan Thurmann-Moe har den siste tiden vist en sterk interesse for å fastslå med sikkerhet hvor Munch sto da han så utsikten som danner bakgrunnen for ”Skrik”. Det er med stor sikkerhet fastslått til å være et sted på stien som heter Geitespranget på nedsiden av [[Valhallveien (Oslo) | Valhallveien]]. Eikabergtinget håper nå å få utvirket at Friluftsetaten tar vekk litt trær og villnis slik at utsikten blir slik den var på Munchs tid. Det er jo ellers ganske mange malerier av Munch med motiv fra [[Nordstrand (strøk) | Nordstrand]] fordi familien bodde her og Munch også i flere perioder, faktisk ganske mange steder.

Hvis en snur bildet 90 grader kan en skimte et portrett. Jan Thurmann-Moe røntgenfotograferte bildet og portrettet kom tydeligere fram. Han har så tegnet opp konturere av både landskapet og portrettet, tegningen er vist på bilde. Hodets positur og form av omtrent som i andre av Munchs bilder av sin søster, [[Inger Munch | Inger]].

==Kilder==

*Pedersen, Gunnar: B.5: ''Aktuell historie V : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2012. 114 s. Utg. Dreyer.  ISBN 978-82-8265-051-9. S. 64: ''Hauketo gård og Edvard Munch''.

[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]