Kjeldearkiv:Hauketo gård og Edvard Munch

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hauketo gård
Foto: Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling

Hauketo gård var motiv for

Navnet Hauketo mener en kommer fra fuglenavnet ”hauk” og det gammelnorske ordet ”tó” som betyr en liten gresslette. Det er ekstra interessant når en hører fortalt at det fremdeles er registrert mye hauk i området nordøst for gården der det også nå er en gresslette. Den gamle hovedveien mot Sverige og Danmark, den Fredrikhaldske kongevei, gikk over tunet på Hauketo gård, i dagens Øvre Prinsdals vei.

Eiendomsforholdene har en ikke noe kjennskap til før i det 17. århundre. I lensregnskapene fra 1716 er Hauketo nevnt, gården var på den tiden antagelig krongods. I 1665 ble den imidlertid solgt som så meget annet krongods. Det var rustmester Jacob Jensen Nordmann som ble den nye eieren og senere har eiendommen vært i privat eie og omsatt mange ganger. Hauketo har alltid vært en storgård med vide marker og store skogstrekninger. Så sent som i 1963 var arealet på om lag 350 mål skog og innmark.

Svalgangshuset

Det var nok storfolk som bodde på Hauketo og det var storfolk som gjestet gården og tok inn her når de var på gjennomreise. Det sies at flere kongelige personer har tilbrakt natten under Svalgårdens lave grå tak. Det sies også at Karl XII hadde depot på gården eller kanskje bodde her, det var den gang han forsøkte å erobre Akershus festning. Den koselige gamle stuen har vært hovedbygningen på Hauketo siden begynnelsen av 1700-tallet til den nye hovedbygningen sto klar. Ikke nok med at bygget er var en av de aller eldste hus i Aker, men det representerte også en arkitektonisk sjeldenhet, svalgangen var nemlig unik. De gamle grønne rutene var fulle av inskripsjoner og mange kjente navntrekk sto risset inn i de ruglete flatene. Nå er de tatt ut og oppbevares på et sikrere sted, men de er ikke fulltallige lenger. Noen svenske skogsfolk som bodde der under første verdenskrig knuste en av rutene en kveld de kom seint hjem og ikke kunne komme inn på annen måte.

Restaurering

Bygningen var dårlig vedlikeholdt. I 1945 var det skrevet: ”Foreløpig er ikke byggets forskjellige deler blitt enige om hvilken retning de skal falle i, så svalgården står der ennå med alderens ro og verdighet”. Huset av grovt tømmer sto rett på bakken uten noen grunnmur så de underste tømmerstokkene var råtne. Svalgangshuset var imidlertid elsket og det ble skrevet utallige innlegg for å redde det med forslag om flytting, restaurering osv. osv. I 1988 ble bygget revet bit for bit og alle ble merket og lagret og senere ble huset gjenoppført.

Familien Munch

Doktor Munch bodde på Hauketo gård i 1889/1890. Faren til Edvard Munch døde her i november 1889. Edvard Munch malte et par bilder fra Hauketo. På bildet vi ser her er utsikten fra et vindu der de bodde i andre etasje. På maleriets høyre hjørne ser vi sannsynligvis litt av taket på stabburet. Bildet er et oljemaleri på en tykk papplate og er ikke signert, men på baksiden har Inger Munch skrevet:

Av Edv. Munch

Fra vinduet i hjemmet på Hauketo, Øvre Ljan. Omkr. 1889.

Malerikonservator Jan Thurmann-Moe

Han begynte som elev i Edvard Munchs atelier på Ekely i 1950. Fra 1954 til han gikk av som pensjonist i 1997, var han leder for Munch-museets restaureringsatelier. Thurmann-Moe har forsket på og skrevet om Edvard Munchs ”Hestekur”. Det handlet om malerens røffe behandling av sine malerier som han ofte lot stå under åpen himmel og ble eksponert for vær og vind med snø osv. Dette ga bildene den sjel som Munch ønsket. Det ble holdt en utstilling i Munch-museet ”Edvard Munchs ”Hestekur” – eksperimenter med teknikk og materialer” der Thurmann-Moes teorier og synspunkter for første gang ble presentert i Norge.

Vårt område

Jan Thurmann-Moe har den siste tiden vist en sterk interesse for å fastslå med sikkerhet hvor Munch sto da han så utsikten som danner bakgrunnen for ”Skrik”. Det er med stor sikkerhet fastslått til å være et sted på stien som heter Geitespranget på nedsiden av Valhallveien. Eikabergtinget håper nå å få utvirket at Friluftsetaten tar vekk litt trær og villnis slik at utsikten blir slik den var på Munchs tid. Det er jo ellers ganske mange malerier av Munch med motiv fra Nordstrand fordi familien bodde her og Munch også i flere perioder, faktisk ganske mange steder.

Røntgenfotografert

Hvis en snur bildet 90 grader kan en skimte et portrett. Jan Thurmann-Moe røntgenfotograferte bildet og portrettet kom tydeligere fram. Han har så tegnet opp konturere av både landskapet og portrettet, tegningen er vist på bilde. Hodets positur og form av omtrent som i andre av Munchs bilder av sin søster, Inger.

I år 2013 er det 150 år siden Edvard Munchs fødsel. Dette året burde være ”Munchåret” på samme måte som 2006 har vært ”Ibsenåret”. Edvard Munch har nok hatt like stor betydning for bildene kunst som Ibsen for litteraturen.

Kilder

  • Pedersen, Gunnar: B.5: Aktuell historie V : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2012. 114 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-051-9. S. 64: Hauketo gård og Edvard Munch.


Lavendel.JPG Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 399 den 15.11.2006. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.