322 603
redigeringer
Kjeldearkiv:Johannes i smia: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
kategorisplitting
m (Lenke) |
(kategorisplitting) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''Johannes Klausen''' ([[1894]] | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Johannesismia.jpg|Johannes i smia|Eiker Arkiv}}</includeonly>'''[[Kjeldearkiv:Johannes i smia|Johannes Klausen]]''' ([[1894]]–[[1983]]) sitter på senga og røyker kjøpesigaretter.<noinclude><ref>Artikkelen er basert på et intervju ved [[Bengt Arne Røine]] i 1979-80, på nettstedene til [http://eiker.org Eiker Arkiv]. Tilrettelagt av: [[Einar Stueflaten]] (24.05.2003)</ref></noinclude> Folk kaller ham bare for ''Johannes i smia''. Han er født i [[Solbergelva]] i [[Nedre Eiker kommune]] rundt juletider i året [[1894]]. Og der har han bodd i alle sine dager. | ||
Kvennbekken <ref>http://eiker.org/Artikler/Kultur_media/Lokalhistorisk%20arkiv%20og%20bibliotek/stedsnavn.html</ref> går så diger i regnvær og snøsmelting. Da står fossegufsen rett mot stuedøra til Johannes i smia. Når sola blinker i vassføyka, skinner regnbogen langt inn i rommet, nesten til sengestolpen. Han Johannes bor så nære livets idyll! | Kvennbekken <noinclude><ref>http://eiker.org/Artikler/Kultur_media/Lokalhistorisk%20arkiv%20og%20bibliotek/stedsnavn.html</ref></noinclude> går så diger i regnvær og snøsmelting. Da står fossegufsen rett mot stuedøra til Johannes i smia. Når sola blinker i vassføyka, skinner regnbogen langt inn i rommet, nesten til sengestolpen. Han Johannes bor så nære livets idyll! | ||
«Jo, jeg kan fortelle noen minner,» sier han og smiler lunt i skjeggestubbene. Nevene er krokete, bena er enda verre. Livslysten og humøret er sprudlende. [[Spyttebakke]]n titter fram under sengekanten.</onlyinclude> | «Jo, jeg kan fortelle noen minner,» sier han og smiler lunt i skjeggestubbene. Nevene er krokete, bena er enda verre. Livslysten og humøret er sprudlende. [[Spyttebakke]]n titter fram under sengekanten.</onlyinclude> | ||
| Linje 107: | Linje 107: | ||
Rømlinger lusket ofte omkring i uvegsomme trakter. I [[1926]] ble hele [[Norge]] rystet av det velkjente lensmannsmordet. Straks etter at mordene var begått, satt en av gjernings-mennene på sengekanten til gamle [[Anette Aserud]] her i "Elva". Det var grytidlig og han ba om mat og drikke. Mannen var i trettiårsalderen og snakket svensk. Han fortalte at han søkte arbeid her i trakten, men hadde mistet sine sparepenger. Anette trodde på historien og syntes synd på ham. Siden fikk hun vite at det var [[Østa-Linas]] pojk, lensmanns-morderen. | Rømlinger lusket ofte omkring i uvegsomme trakter. I [[1926]] ble hele [[Norge]] rystet av det velkjente lensmannsmordet. Straks etter at mordene var begått, satt en av gjernings-mennene på sengekanten til gamle [[Anette Aserud]] her i "Elva". Det var grytidlig og han ba om mat og drikke. Mannen var i trettiårsalderen og snakket svensk. Han fortalte at han søkte arbeid her i trakten, men hadde mistet sine sparepenger. Anette trodde på historien og syntes synd på ham. Siden fikk hun vite at det var [[Østa-Linas]] pojk, lensmanns-morderen. | ||
To svensker kom til Solbergelva. Begge het [[Jonsson]]. De var steinhoggere og reinhårige karer. Snart lød feilselsangen langes [[Solbergåsene]], fra [[Bærskaug]] til [[Ulverud (Nedre Eiker)|Ulverud]]. Jonsefjellet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bergverk/steinbrudd_jonsebrottet.htm </ref> fikk sitt navn etter disse svenskene. | To svensker kom til Solbergelva. Begge het [[Jonsson]]. De var steinhoggere og reinhårige karer. Snart lød feilselsangen langes [[Solbergåsen (Nedre Eiker)|Solbergåsene]], fra [[Bærskaug]] til [[Ulverud (Nedre Eiker)|Ulverud]]. Jonsefjellet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bergverk/steinbrudd_jonsebrottet.htm </ref> fikk sitt navn etter disse svenskene. | ||
I Ulverudbruddet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bergverk/steinbrudd.htm Ulverudbruddet</ref> utvant de den lyse [[granitten]], som ble en gjev handelsvare over hele Norge. Omsetningen fikk rakettstart. Syretårnet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Skolevesen/syretaarn_killingrud.html </ref> på [[Rjukan Salpeterfabrikk]] ble bygget av Ulverud-granitt. Det ble utviklet betydelig lektertrafikk med steinblokker fra Aaserudverkets <ref>http://www.eiker.org/Arkiv-OE/Prosjekter/K-2009/MaanedensTema/2009-04-02-AaserudTeglverk.html </ref> brygge. Lasskjørere fraktet tonnevis ned til dampbåtene og transporterte en masse granitt rundt i distriktet. Steinfundamentene og brukarene til [[Mjøndalsbrua|Mjøndalen Bru]] <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/mjondalsbrua.htm </ref> kommer også fra Ulverudbruddet. | {{thumb|Smia.jpg|Smia etter et maleri av Martin Nilsen 1942. /Eiker Arkiv}} | ||
I Ulverudbruddet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Bergverk/steinbrudd.htm Ulverudbruddet</ref> utvant de den lyse [[granitten]], som ble en gjev handelsvare over hele Norge. Omsetningen fikk rakettstart. Syretårnet <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Skolevesen/syretaarn_killingrud.html </ref> på [[Rjukan Salpeterfabrikk]] ble bygget av Ulverud-granitt. Det ble utviklet betydelig lektertrafikk med steinblokker fra Aaserudverkets <ref>http://www.eiker.org/Arkiv-OE/Prosjekter/K-2009/MaanedensTema/2009-04-02-AaserudTeglverk.html </ref> brygge. Lasskjørere fraktet tonnevis ned til dampbåtene og transporterte en masse granitt rundt i distriktet. Steinfundamentene og brukarene til [[Mjøndalsbrua|Mjøndalen Bru]] <ref>http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/mjondalsbrua.htm </ref> kommer også fra [[Ulverudbruddet]]. | |||
Under stordrifta var omkring femti hoggere i arbeid. De jobbet dag og natt. I mørket funklet parafinlyktene med rødlig flamme og kastet trollskygger i steinbruddet. Hoggerne gjorde store penger. Karer som [[Hans Jansen|Hans]] og [[Johan Jansen]], og [[Gamle-Bye'n]] var navngjetne. Nesten alle hoggerne var innfødte Solbergelvinger. Deres kjennetegn var frynset [[busserull]], arrete skinnbukser og fettlærstøvler med jernbeslåtte såler. De var virkelige mestere i faget. Arbeidet med djupe hull ble gjerne utført slik at en mann holdt boret, mens to mann slo med [[feiselen]], annen hver gang. Den galante rytmen fra oppsangeren og slagklangen hørtes vidt omkring. Hoggerne tøyde seg bakover med feiselen og henta slagkraft helt fra korsryggen. Så dengte de på og bommet aldri. | Under stordrifta var omkring femti hoggere i arbeid. De jobbet dag og natt. I mørket funklet parafinlyktene med rødlig flamme og kastet trollskygger i steinbruddet. Hoggerne gjorde store penger. Karer som [[Hans Jansen|Hans]] og [[Johan Jansen]], og [[Gamle-Bye'n]] var navngjetne. Nesten alle hoggerne var innfødte Solbergelvinger. Deres kjennetegn var frynset [[busserull]], arrete skinnbukser og fettlærstøvler med jernbeslåtte såler. De var virkelige mestere i faget. Arbeidet med djupe hull ble gjerne utført slik at en mann holdt boret, mens to mann slo med [[feiselen]], annen hver gang. Den galante rytmen fra oppsangeren og slagklangen hørtes vidt omkring. Hoggerne tøyde seg bakover med feiselen og henta slagkraft helt fra korsryggen. Så dengte de på og bommet aldri. | ||
| Linje 126: | Linje 127: | ||
{{sitat|Asketrærne grønnes langsomt mot en ny sommer. Snart blomstrer syrenene ved hushjørnet, dufta setter seg så godt i vindusgardina. | {{sitat|Asketrærne grønnes langsomt mot en ny sommer. Snart blomstrer syrenene ved hushjørnet, dufta setter seg så godt i vindusgardina. | ||
Det sto et prektig lønnetre akkurat her på gårdsplassen. Men røttene sprengte så fælt i grunnmuren under smia. Vi skar det ned og laget en kubbestol av stammen. Den står i morrasolveggen. Smia er ombygd, men uthusa står som de alltid har gjort. Det henger en rusten jernring på skjulveggen et sted. La'n henge. Det var oldefar som putta'n inn på spiker'n. | Det sto et prektig lønnetre akkurat her på gårdsplassen. Men røttene sprengte så fælt i grunnmuren under smia. Vi skar det ned og laget en [[kubbestol]] av stammen. Den står i morrasolveggen. Smia er ombygd, men uthusa står som de alltid har gjort. Det henger en rusten jernring på skjulveggen et sted. La'n henge. Det var oldefar som putta'n inn på spiker'n. | ||
Jeg håper at smias tradisjoner skal fortsette etter min tid også. Nylig ble naboens ungfole, en traverhest, oppkalt etter meg. Smia-Gutten, ble den døpt. | Jeg håper at smias tradisjoner skal fortsette etter min tid også. Nylig ble naboens ungfole, en traverhest, oppkalt etter meg. Smia-Gutten, ble den døpt. | ||
Kvernhus-Bråtan står på fjell. Det synes best på framsida. Men her, rett inntil bekken, på ei steinhylle, vokser Vesle-Furua, mager og knudrete. Hu er ikke større enn en første-klassing, men steingammel. Jeg begriper ikke hvor den buska henter næring. Hu må eta stein. Bestefar døde i 27. Da var han 82 år. Han kunne ikke huske å ha sett vesle-Furua annerledes, og ikke oldefar heller. Små kår gir seige røtter.}} | Kvernhus-Bråtan står på fjell. Det synes best på framsida. Men her, rett inntil bekken, på ei steinhylle, vokser Vesle-Furua, mager og knudrete. Hu er ikke større enn en første-klassing, men steingammel. Jeg begriper ikke hvor den buska henter næring. Hu må eta stein. Bestefar døde i 27. Da var han 82 år. Han kunne ikke huske å ha sett vesle-Furua annerledes, og ikke oldefar heller. Små kår gir seige røtter.}} | ||
| Linje 138: | Linje 138: | ||
{{DEFAULTSORT:Johannes i smia}} | {{DEFAULTSORT:Johannes i smia}} | ||
[[Kategori:Solbergelva]] | [[Kategori:Solbergelva]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personlige minner]] | ||
[[Kategori: Personer]] | |||
[[Kategori: Nedre Eiker kommune]] | |||
{{F2}} | {{F2}} | ||