Kjeldearkiv:Julie Sandbakkens minner

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Julie Sandbakken (1863-?) var fra Totenvika, Østre Toten kommune. I 1955, da hun var 92 år, skreiv lærer Helge Skeie ned minnene hennes fra barndom og voksent liv i husmanns- og småbrukermiljøet i Totenvika. I 1960 sendte Skeie nedtegnelsene til konservator Ingrid Semmingsen ved Norsk Folkemuseum, og Sandbakkens fortelling ble innlemma i prosjektet Husmannsminner. Manuskriptet har seinere blitt publisert i årboka Totn (1983) og på Arkivnett Opplands nettsider.

Julie Sandbakken

Han far, Ole Davidsen, var fra Byvegen i Skreien. Mor, Kari Steffensdatter, var fra Oppegård i Totenvika. Til å begynne med bodde de ei tid i Byvegen. Men da far var glad i det sterke (brennevin), fikk mor det til slik at de flyttet til Johnsrud ute i Skreiberga. Der var det ikke så lett å få tak på sterke saker. Senere flyttet de til Nordre Fjellhaug i Totenvika, og der ble jeg og min tvillingsøster, Marthe, født 20/12-1863. Far og mor hadde i alt sju barn, hvorav tre døde som små (difteri). Bror min, Steffen, var eldst, og deretter kom ei jente som hette Dorthe.

I 1864 flyttet vi til Årsbybakken, hvor mor og far ble husmannsfolk under garden Årsby. Her levde mor, far og vi fire barna til 1880. Plassen, Årsbybakken, var om lag på åtte mål, og av dette brøt far opp nokså mye. Jeg husker han tok ei stor veit tvers gjennom eiendommen. Vi dyrket bygg, litt havre, poteter og høy. Litt skrapslått fikk far hos gardbrukeren, så vi fødde to kuer og en to-tre sauer. Havnerett hadde vi i heimskogen om våren, og om sommeren hadde vi havnerett (sammen med gardens kuer) på Oppegårdssetra. Ved fikk vi ta i skogen, og det var helst tørrgran og kvist.

Ved husene stod tre apaler og noen ripskjerr. Husene på plassen hørte garden (Årsby) til. Brukere på Årsby var den tid Anners og Nikoline. Gardbrukeren skulle holde husene i stand, men far, som også var tømmermann, måtte nok for det meste holde husene i stand sjøl. På bruket var det en stuebygning med kjøkken og to andre rom (stugu og kammers). Så var det låve med fjøs. I største rommet, stugua, var det to senger, et stort roskåp, et skatoll, et bord, noen stoler og en liten kokeovn. I kjøkkenet var det peis, og der kokte vi for det meste maten vår i gryter som vi hengte i en skjerding. Der var det også et bord, noen stoler og noen hyller. I kammerset var det en liten ovn og en slagbenk (dragbenk) og et par stoler. Det lå oftest to i hver seng om natta. Noen få blomster stod i vinduene (glasa), og på veggen hang noen bilder.

Når vi åt, brukte vi treskjeer, trefat og leirfat, og til sild brukte vi oftest tretallerkener. Men vi hadde nok også kopper og tallerkener av steintøy. Kostholdet var nå ikke så svært, men jeg kan ikke si at vi lei nød. Vi hadde nok omtrent samme slags maten på plassen som på garden. Men der hadde de nok mer suvl (smør, flesk, kjøtt). Om morgenen var det gjerne kaffe eller mjølk, lumpe, vafler, litt smør og kanskje ost. Til dugurd (9-10), mjølkvelling, myssmørvelling, flatbrød, litt smør og pultost (særlig om sommeren). Til middags (ved 2-3-tida) poteter og flesk eller kjøtt eller vassgraut og mjølk. Til kvelds gjerne det samme som om morgenen. Det ble nok somme tider for lite mjøl og somme tider mjølk også på bruket, men det fikk vi for det meste kjøpt på garden og betalt med penger. Prisen var omkring 1 for skummet og 2 skilling for nysilt mjølk pr. liter.

Med klær var det nok ikke så rart i min oppvekst. Mor vov gjerne en ven for året til underklær og laken. Til overklær kjøpte vi for det meste, og det var mest bomullstøy. Klærne var mest de samme helg som søkn med litt nytt en sjelden gang. Til sko brukte vi alminnelige lærsko, som far stelte på når de ble for dårlige. Men vi hadde bra hosor (strømper) og side stakker. Underbukser hadde vi ikke og yttertøy var det lite av. Karene kunne ha ulltrøye eller frakk (jakke). De vaksne hadde nok bedre klær, som de brukte borte (kirke og lignende). Da brukte kvinnfolka sjal. Det var svært sjelden vi kunne få et klesplagg av andre (utenfor heimen). Avgiften for plassen ble betalt med arbeid. Far skulle arbeide på garden i våronn, slåttonn, skurd – og potetonn. Men far, som også var tømmermann, arbeidet på garden bare i vår- og slåttonn. Resten (i skurd- og potetonna) måtte mor og vi barna være der. Jeg husker at vi én høst skar ti mål på Årsby. Far kunne da drive med tømmermannsarbeid for andre og tjene noen penger. Han hadde da 1 mark dagen og kosten. Uten om pliktarbeidet på garden var mor der på flatbrødbaking og slakting og fikk gjerne litt mjøl og kjøtt for arbeidet. Hun var også borte hos andre på baking og hadde da omkring 12 skilling dagen. Far skulle ha hester og redskaper på garden til det nødvendige arbeid på plassen. Om vinteren hugg han tømmer i Årsbyskogen og hadde da om lag 8 skilling dagen.

Det hendte også at mor og (eller) vi barna var borte hos andre og arbeidet når vi var ferdige på Årsby. Jeg husker at Marthe og jeg var på Reinsby og skar to mål sammen en høst. Da vi var ferdige, fikk vi 12 skilling hver for målet og 3 skilling hver fordi vi hadde vært så flinke. Men vi åt heime.

Når vi var ferdige med slåtten på Årsby om sommeren, fikk vi gjerne slåttegraut. Far fikk gjerne ei flaske brennevin til jul. (Han far ble ellers bedre med drikken etter som årene gikk, men det vanket nok ei mønsåsskål somme tider). Det var nokså stor standsforskjell i min ungdom. På Årsby var det nok ikke så rare greiene på den tid. Det var bare så vidt de klarte seg sjølve. Jeg gikk på Fagernes skole og hadde Følsvik og Pettersen til lærere. Følsvik ble sinnssjuk og ble bortsatt på forpleining. Pettersen var lærer her i 43 år. Vi lærte da å lese, skrive og rekne litt.

Vi småjenter hadde da noen leiker som vi dreiv med somme tider. Vi dreiv med hyppekuler, stelte med steiner, kongler, småhus og lignende. Det var sjelden vi fikk dukker eller kjøpte leiker. Kan huske vi fikk noe småtteri av Steffen bror når han kom heim fra fløytinga på Mjøsa.

Dorthe, eldste søstera mi, giftet seg med Karl Dalen, og de bodde en tid på Haugen og siden på Høgbakken. Her døde hun omkring 1915. Steffen bror reiste til Amerika i 1879 og han sendte billett til far som sa opp husmannsplassen Årsbybakken og dro etter til Amerika i 1880. De hadde da vært husmannsfolk under Årsby i 16 år. Da far reiste til Amerika, flyttet mor til Dorthe, søster, på Haugen og bodde der til i 1883. Marthe og jeg var da borte og tjente. Men så giftet Marthe seg med Håkon Hiken, og i 1883 reiste både de og mor etter til Amerika.

Far arbeidet som tømmermann også etter at han kom til Amerika. Han trivdes bra der borte, men mor kunne ikke finne seg til rette. De er døde for lenge siden nå, og jeg så dem ikke mer igjen. Steffen og kona ble farmerfolk. De er også borte nå, men 2 sønner har farmen. Håkon og Marthe ble også farmere. De fikk mange barn. Også de er døde nå. Marthe døde i 1955 og var da 91 ½ år gammel.

Så får jeg fortelle litt mer om meg sjøl: I konfirmasjonsalderen tjente jeg en tid hos Håkon og Mina Årsby, som da bodde på Hjell. Kom så til Helene Fjørkenstad (vestgarden) og var der i fem år. Helene var enke, og Karl Dalen, mannen til Dorthe søster, forestod arbeidet på garden. Første året jeg var på Fjørkenstad, hadde jeg i lønn: 3 par sko, en kjole, noe lerret til undertøy, 1 kg ull til hosor (strømper) og 2 daler. Ulla måtte jeg spinne og binde sjøl, og jeg måtte også spinne kjoleveften vår. Maten var bra, og vi åt ved samme bordet alle. Jeg lå i størhuskammerset, men der var det ofte kaldt om vinteren. For det meste dreiv jeg med vanlig husarbeid inne. Men i onnene måtte jeg være med på utearbeid: potetsetting, raking, skjæring (skurd) og potetgravst m.m.