Kjeldearkiv:Kamp på Ekeberg 9. april 1940

Kamp på Ekeberg 9. april 1940

Jeg har fått tak i en militær rapport datert 20. april 1940. Her beskrives kampene som startet like etter midnatt natt til 9. april 1940.


Rapporten er skrevet av beskikket løytnant ved Luftvernregimentet, Ragnar M. Lien. Han var sjef for batteriet som var utplassert ved Ekeberg hovedgård og var en del av landets nøytralitetsvakt. Rapporten har ligget i Liens bankboks til han døde for kort tid siden. Hans sønn tok da kontakt med meg fordi han visste at jeg var interessert i områdets lokalhistorie. Jeg fikk en kopi. Her gjengir jeg den i forkortet versjon.

Bemanning

Følgende befal var på plass ved batteriet på Ekeberg: sjef, nestleder og adjutant, sjef for ildledertroppen, sjef for høydemålertroppen, sambandssjef, sjef for kanontroppen og sjef for mitraljøsetroppen, til sammen 7 befal. Av menige var det 56 mann, 6 ved sentralsiktet, 7 høydemålere, 5 i sambandet,16 i kanontroppen, 8 i mitraljøsetroppen, 8 kokker og 6 var syke. Mitraljøsebetjeningen var veltrenet mens kanonbetjeningen hadde bare noen timers samtrening. Kokkene ble til dels nyttet som ammunisjonsbærere og poster. 3 kanoner M/32 med 32 kasser ammunisjon med kruttrør, 1 gammasentralsikte, 1 høydemåler, 2 Colt tunge mitraljøser med 2 kasser sporlysammunisjon, 4 Colt lette mitraljøser uten ammunisjon foruten 400 skudd geværammunisjon.

Kampens gang

Batteriet fikk beskjed om beredskap klokken 5 minutter over midnatt, natten til 9. april. En satte øyeblikkelig ut lytteposter og batteriet ble meldt kampklart 11 minutter senere. Klokken 10 minutter over midnatt hørtes motordur i sydvest og det kom ordre om at det kunne skytes. Byen ble etter hvert mørklagt. Klokken ca. 2 om natten ble det gitt ordre om mindre beredskap, men det ble oppretter tredobbelt vakt, resten av mannskapene gikk til ro delvis med klærne på. Klokken 4 ble det gitt ordre om fullt beredskap og batteriet ble meldt kampklart 4 minutter senere. Klokken 0600 ble meldt fra Onsøyknipa at 15 bombefly var på vei innover.

Angrepet kommer

Klokken 7.30 satte angrepet inn fra syd. Det ble sett om lag 15 maskiner og det ble sett luftkamp mellom angripende maskiner og egne jagere. Ett fly ble sett nedskutt, men det var ikke mulig å avgjøre om det var et fremmed eller eget fly. Så snart forreste fly kom på skuddhold, ble ild åpnet, dog uten å spore virkning. Da skuddene lå meget feil, ble det prøveskutt 6 skudd fra forskjellige ammunisjonskasser, men all ammunisjon var like ubrukelig. Det ble da omgående rekvirert ny ammunisjon. Da denne kom, ca. en halv time senere, fikk batteriet kontroll over skuddene med en gang. Det var tydelig å merke på flyene at skuddene sprang i nærheten, da alle som ble tatt under ild, prøvet enten å komme over skydekket eller å komme unna på annet vis. Et skudd ble observert som fulltreffer. Det siste som ble sett av dette flyet var at det forsvant nordvestover med en røykstripe etter seg. Det ble også nå satt inn stormflyging mot batteriet, disse flyene ble tatt under ild av batteriets mitraljøser. Virkningen av dette kunne ikke spores, unntatt et tvilsomt tilfelle hvor en av motorene på det angripende fly ble satt ut av funksjon, noe som muligens skyldes mitraljøsen vår.

Befeste stillingen

Om lag klokken 8 ble det meldt om at tyske avdelinger var på vei oppover og at batteriet skulle befeste stillingen. Det ble øyeblikkelig rekvirert mer geværammunisjon og ammunisjon til de lette mitraljøsene. Mens vi ventet på dette, ble avdelingen satt til å bygge barrikader av stein for mitraljøsene og bringe disse i stilling. Samtidig ble mannskapene orientert og inndelt i lag. Senere ble fenrik Kristiansen beordret til å flytte batteriet til reserveplassen som lå ca. 1200 meter lenger syd. Forflytningen ble foretatt hurtig og greit og dødtiden, den tiden da det ikke under noensomhelst omstendighet kunne skytes, var ikke over 10 minutter. Da hele batteriet var flyttet, ble også mitraljøsenes standplasser flyttet om lag til der Simensbråtbanen og Ekebergveien krysser hverandre. Om lag klokken 13 var hele batteriet flyttet og hele styrken var kampklar. Det ble kommandert hvil og spisepause. Klokken halv to kom ordren ”ilden opphører”. På spørsmål om hva som videre skulle gjøres, ble gitt ordren ”bli hvor dere er, der er forhandlinger i gang”. Under kampen ble batteriet gjort kjent med stillingen på de forskjellige kanter av Norge. Da meldingen om at tyske styrker var på vei oppover, ble alle papirer som kunne tjene til opplysning om andre ledd, styrkene, meldinger etc. tilintetgjort.

10. april

Dagen etter ble batterisjefen hentet ca. klokken 0600 da det var to tyske offiserer som ønsket å snakke med ham. Avdelingen ble så avvæpnet og fikk senere ordre til fortsatt å være i brakkene. Senere på dagen ble det gitt ordre til at batteriet skulle gjøres skuddklar påny for å beskytte byen mot bombing. (Dette forstår jeg ikke, kan det være riktig? - Se Grimnes' tilbakemelding under) Styrken ble delt i to, med den ene halvpart forlagt på Realskolen på Bekkelaget og den andre halvpart i leiren. Den 15. april kom så ordre om at avdelingen skulle dimitteres og sendes hjem. Hvilke ble gjort. Batteriet hadde ingen falne eller sårede, og moralen var hele tiden god. Oslo, 20. april 1940.


Nestkommanderende var Tomm Murstad. Han ble profesjonell skiløper og hadde skiskoler, ride- og sjøleire og var en pådriver for å gi barn og unge opplæring i å være i naturen. Lien og Murstad holdt sammen i lang tid og trivdes godt i hverandres selskap. Jeg er blitt fortalt følgende historie: Det var en kar som til stadighet gikk tur på Ekeberg nær de norske kanonstillingene før 9. april. En registrerte at han stadig noterte i en notatbok og en mistenkte at han kunne være en spion. Tomm Murstad ble utkledd som melkekjører, traff mannen og greide på en eller annen måte å fravriste ham sin notatbok. Her var notert detaljer om kanonstillinger og annet, tydelig at mannen var spion. Mannen var tysk statsborger og ble arrestert.

Nordstrand Blad 14. april 2004.

Det var riktig som det sto...

Jeg får stadig tilbakemeldinger fra leserne på mine artikler i Aktuell Historie-spalten. Noen er spesielt oppklarende - som denne om kampene på Ekeberg 9. april 1940.

"Kjære Gunnar Pedersen, Jeg har lest rapporten om Ekeberg 9. april. Du undrer deg over at batteriet 10. april fikk ordre om å være skuddklar på ny for å beskytte byen mot bombing. Det vil si beskytte byen mot allierte fly! Men det var faktisk slik. Detter kort nevnt i min bok Overfall, bind 1 i serien Norge i krig ISBN 8203111440, s. 130, som et eksempel på den forvirring som hersket i den første tiden. Med vennlig hilsen fra Ole Kristian Grimnes.

Rykter og panikk

Jeg setter stor pris på denne tilbakemeldingen og forklaring på situasjonen. Ole Kristian Grimnes er professor i historie på Universitetet i Oslo og har skrevet et titalls bøker om Norge og den 2. verdenskrig. Jeg siterer fra boka han nevner: "I Oslo ble den store panikkdagen 10. april den sterkeste opplevelsen for mang. Ryktene svirret om at byen ville bli bombet, og plutselig skulle alle ut av hovedstaden, til fots, med barnevogner og kofferter, i overfylte personbiler eller stuvet sammen på tilfeldige lasteplan. Mange var slett ikke utstyrt for landtur, uten mat og dårlig kledd. Enkelte tilbrakte natten i det fri og hadde det ikke godt. Neste morgen rykket kommunen ut med suppestasjoner til "de landflyktige"."

Forberedt

Det var altså ryktene om alliert bombing som skapte panikken. Grimnes skriver et annet sted om invasjonen: "Et vel forberedt norsk forsvar ville kanskje ha kunnet avvise det tyske overfallet eller ha kastet tyskerne ut igjen. Det kom ikke mer enn omkring 11000 tyskere med krigsskip og fly i første omgang, kanskje 12000-13000 hvis vi regner med dem som ankom med transportskip i løpet av 9. april. Det var knapt nok hva det svakt oppsatte norske Forsvaret allerede hadde stående: ca. 13000 mann i alt. Men hele den tyske planen forutsatte at det norske Forsvaret ikke var forberedt."

I en urolig verden må vi i Norge forberede oss og ikke nok en gang bli tatt på sengen. Nå kan angrep ha andre former, men: Hold kruttet tørt!



Kilder

  • Pedersen, Gunnar: B.1: Aktuell historie. 2008. 161 s Utg. Nordstrands blad. ISBN 978-82-303-1118-9. S. 124: Kamp på Ekeberg 9. april 1940.


  Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 239 den 14.04.2004. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.