Kjeldearkiv:Kommunehistorie for Skedsmo - forprosjekt: Forskjell mellom sideversjoner

Det er naturlig å behandle hver av disse delene for seg, og det virker rimelig å starte med den mest etablerte og tradisjonelle del – den papirbaserte kommunehistorien. To spørsmål skal stå i forgrunnen: Det ene er hvilket tidsspenn verket bør omhandle, det andre er hvilke faglige krav verket bør innfri. Som et grunnlag for å besvare disse spørsmålene, vil vi imidlertid aller først gi en nærmere redegjørelse for den lokalhistoriske litteraturen som allerede foreligger om Skedsmo kommune. Innenfor rammene av forprosjektet er det selvsagt ikke mulig å gi en redegjørelse for all lokalhistorisk litteratur om Skedsmo. Tvert imot er må det gjøres et strengt utvalg. Vi har valgt å konsentrere oss om det en kan kalle arbeider med ”totalhistoriske” rammer, dvs. arbeider som har til hensikt å behandle ”alle” eller så mange sider som mulig av kommunens historie. Dette dreier seg primært om to arbeider, nemlig Halvor Haavelmos Skedsmo: bygdens historie, som utkom i 1952 og Harald Hals’, Lillestrøms historie, som ble utgitt i 1978. I tillegg har vi valgt å ta med ytterligere to litterære arbeider, som riktignok ikke har ”totalhistoriske” ambisjoner, men som i kraft av sine faglige kvaliteter og brede lokalhistoriske perspektiver er naturlige å ta med i en analyse, fordi de utvilsomt vil ha betydning for vurderingen av tidsspenn og faglige krav til den nye kommunehistorien. Disse arbeidene er Strømmen og Strømmens værksted, av Kari Amundsen, Mette Jakobsen, Tove Nedrelid, Alf Stefferud og Grete Swensen, som utkom i 1992 og Complet færdige Huse, av Kari Amundsen, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten og Alf Stefferud, som ble publisert i 2002.  

Som sagt i innledningen, er en av intensjonene med forprosjektet å utrede hvilket tidsspenn kommunehistorien bør omfatte. For å gjøre dette på en forsvarlig måte, er det selvsagt nødvendig først å se nærmere på hvilke lokalhistoriske arbeider som allerede foreligger, hvilket kronologisk omfang de har, hvilken generell kvalitet de besitter og hvor de eventuelt har sin styrke når det gjelder innhold og periode. Mange kommuner starter nærmest på bar bakke når en skal skrive et historieverk om lokalsamfunnet. Dette er ikke tilfelle i Skedsmo. Det er skrevet to historieverk tidligere som dekker dagens Skedsmo kommune: Det ene er en bygdehistorie om gamle Skedsmo kommune av Halvor Haavelmo, det andre en byhistorie om Lillestrøm av Harald Hals.

Haavelmos verk omfatter tre bind og er en kombinert gårdshistorie og generell bygdehistorie. Den generelle delen spenner kronologisk fra de eldste tider til ca. annen verdenskrig. Det er skrevet for mange år siden og bærer på alle måter preg av det. Disposisjonen er til en viss grad kronologisk, på den måten boken er delt inn i overordnede historiske faser. Men det er emnene som styrer beretningen, i den forstand at framstillingen kapsler seg rundt eller lukker seg omkring hvert enkelt emne. Forfatteren gjør i beskjeden grad forsøk på å framstille utviklingen på en integrert eller helhetlig måte. Haavelmos verk gir mange enkeltopplysninger om personer, institusjoner og hendelser i lokalsamfunnet. Vi kan kanskje si at det er som faktabank den særlig har sin innholdsmessige styrke, ikke minst fakta om bondesamfunnets økonomiske og sosiale kår, og den kommunale politikk og administrasjon. Hovedvekten ligger på 1800-tallets og 1900-tallets historie fram til omkring 1920. Mellomkrigsårene er framstilt langt mindre detaljert.  

I tillegg til disse verkene foreligger det også en rekke andre lokalhistoriske arbeider som behandler mer begrensede temaer eller saksforhold på lokalplanet, spesielt industrihistorien. Ett par av dem holder som sagt så høy faglig kvalitet og har slik bredde at vi finner det rimelig å omtale dem litt nærmere i denne sammenheng. Boka Strømmen og Strømmens verksted ble til i forbindelse med en utstilling ved Akershus fylkesmuseum i 1996 og omhandler den viktigste aktøren innenfor Skedsmos industrihistorie, nemlig Strømmens værksted, og utviklingen av bedriften, bedriftsmiljøet og Strømmen som industristed i perioden fra annen halvdel av 1800-tallet til midten av 1990-tallet. Boken gir ikke et totalhistorisk bilde av Strømmen som sted og er heller ikke en fulldekkende bedriftshistorie, men gir enkelte brede fortellinger om viktige emner i lokalhistorien. Den sentrale intensjonen bak bokutgivelsen var å fortelle om Strømmens utvikling fra industristed til handelssentrum, og dette gjøres ved å rette søkelyset mot emner som omhandler bedriftens interne utvikling, dens velferdsordninger og boligprosjekter i nærmiljøet.  

En annen viktig publikasjon som holder høyt faglig nivå, er Complet færdige Huse, som omhandler ferdighusproduksjonen til bedriften Strømmen Trævarefabrik fra 1884 til 1929. Også denne boken er konsentrert om én enkelt bedrift og har dessuten et tema – ferdighusproduksjon – som kan virke noe trangt ved første øyekast. Forfatterne klarer imidlertid å plassere emnet innenfor en bred samfunnshistorisk kontekst, samtidig som boken har gode lokalhistoriske perspektiver – med vekt på bedriftens betydning for tettstedsutviklingen, arbeidermiljøet ved bedriften og den sosiale og kulturelle utvekslingen mellom en internasjonalt orientert bedrift og et lite norsk lokalsamfunn.

Samlet sett, representerer disse publikasjonene en betydelig forskningsinnsats og en stor lokalhistorisk ressurs for Skedsmo kommune. Hvis vi skal prøve å vurdere deres betydning for spørsmålene om tidsramme og faglige krav til Skedsmos historie fram til år 2000, er det naturlig å begynne med de mest omfattende arbeidene, altså Haavelmos og Hals’ verker. På basis av det foregående kan vi si at begge disse utgivelsene har sin store styrke når det gjelder faktapreget informasjon om enkeltpersoner, institusjoner og enkelthendelser fra perioden ca. 1850 til ca. 1920. Når det gjelder Lillestrøms historie, kan vi forlenge dette tidsrommet til minst 1940 og på enkelte områder fram til 1945. Hals har dessuten en utvilsom tilleggskvalitet når det gjelder gode analyser av prosesser innenfor enkeltsektorer av samfunnslivet, særlig på det økonomiske og politiske plan. Svakheten er imidlertid at ingen av dem gir helhetlige eller sektorovergripende analyser av samfunnet, og ingen av dem gjør forsøk på å tegne de store utviklingslinjene i samfunnshistorien.  

En måte å forene disse hensynene på kan være å legge vekt på at mellomkrigstidens historie skal ha et tydelig komparativt perspektiv, der forfatteren legger stor vekt på å sammenligne forholdene i Lillestrøm på den ene siden og Skedsmo og Strømmen på den annen. Det må selvsagt være opp til forfatteren å velge de konkrete punktene eller flatene som byr seg fram for sammenligning. Den faktarike framstillingen av perioden i Harald Hals’ historie burde kunne danne grunnlag for å finne mange mulige komparasjoner. Det virker også rimelig å tro at faktarikdommen hos Hals (i kombinasjon med utførlige referanser) kan gjøre at forfatteren for denne periodens vedkommende kan konsentrere seg om å undersøke primærmateriale bare for gamle Skedsmo kommunes vedkommende.  

Når det gjelder etterkrigstidens historie, står vi overfor en helt annen situasjon: Spørsmålet om tidsavgrensning er irrelevant. Som nevnt innledningsvis, er det nedfelt i premissene for forprosjektet at Skedsmos historie skal omfatte hele etterkrigsperioden. Også for etterkrigstiden foreligger det en relativt stor stoffmengde (omkring 40 sider) i Harald Hals’ Lillestrøms historie. Men i enda større grad enn tilfellet er for tiden før, er denne tidsperioden i verket preget av stor informasjonstetthet, men liten grad av systematisk analyse og fravær av overgripende perspektiver på utviklingen av tettstedet. Følgelig tror vi det er riktig å betrakte dette stoffet først og fremst som en databank eller faktaressurs. Ovenfor antydet vi at Skedsmos historie i etterkrigsårene og spesielt i perioden etter kommunesammenslåingen i 1962 bør vides ut som en trakt, ved at framstillingen blir både bredere og dypere. Det er nødvendig å presisere og konkretisere dette:  

La oss først oppsummere gjennomgangen så langt: NLI vil foreslå at det utarbeides en lokalhistorisk, papirbasert lesebok for Skedsmo kommune. Boken skal være formulert i et populært og formidlingsvennlig språk. Framstillingen skal ta utgangspunkt i enkelte overordnede perspektiver, og kombinere en fortellende framstilling med analytiske grep. Verket skal videre legge vekt på å få fram hovedlinjer og brudd i kommunens historie i perioden 1850-2000. Det innholdsmessige tyngdepunktet i framstillingen skal være på perioden etter annen verdenskrig. Å utarbeide en detaljert disposisjon for arbeidet må overlates til forfatteren, men det kan være naturlig å antyde følgende om den relative fordelingen av stoffet:

Denne normen må selvsagt ikke oppfattes som annet enn rent skjønnsmessig, og underveis kan det dukke opp forhold som gjør en forskyvning naturlig eller nødvendig. Videre vil det selvsagt være slik at enkelte samfunnsprosesser eller saksforhold verken kan eller bør avgrenses til slike perioder. Hovedsaken må være å signalisere at trykket i framstillingen skal ligge på den siste drøye generasjonens historie, og at de første ca. 70 år av historien skal legge større vekt på linjer, mønstre og store sammenhenger enn på detaljert saksframstilling.  

Som nevnt er verket om Lillestrøm kjennetegnet av stor faktatetthet og høy detaljeringsgrad. Men det finnes også verker med betydelig større detaljeringsnivå enn Hals. Ett eksempel som det kan være mulig å sammenligne med (fordi boken har samme dimensjoner) er Eidsvoll bygds historie 1914-1940 av Simen Flyen, som er på over 450 tekstsider. Og selv om mellomkrigstiden er vanskeligere å skille ut i dette verket, kan vi anslå at perioden legger beslag på mye mer enn 300 sider. Selvsagt er ikke dette et aktuelt forbilde for Skedsmo, men bøkene illustrerer godt den store stoffmengden som må integreres hvis en skal ta tilbørlig hensyn til at kommuneshistorien også skal ha en god oppslagsfunksjon. Hvis vi derimot tenker oss at denne funksjonen skilles ut, er det rimelig å se for seg en betydelig mindre plasskrevende presentasjon av mellomkrigstiden. Det er vår oppfatning at vi kan ta utgangspunkt i ca. 70 sider om tiden fra første til annen verdenskrig, og hvis vi følger den antydede fordelingsnøkkelen ovenfor skulle dette innebære følgende:  

Til sammen vil dette altså bli en bok på rundt regnet 700 sider. Etter vårt skjønn er dette fortsatt et sideomfang som en kan forsvare å utgi i ett bind.  

Som nevnt tidligere, er det vårt syn at det bør være en form for arbeids- eller funksjonsdeling mellom den papirbaserte og den nettbaserte kommunehistorien. Kort repetert: Den kronologiske hovedfortellingen om Skedsmos utvikling i de siste 150 årene – med vekt på perspektiver, linjer og brudd – legges til den papirbaserte kommunehistorien. Utdypende informasjoner og mer emneorienterte fortellinger legges til den nettbaserte historien. Etter vårt skjønn vil en slik fordeling kunne utnytte de sterkeste sidene ved begge medier. Samtidig bør det være slik at den papirbaserte kommunehistorien avsluttes med utgivelsen av verket, mens den nettbaserte føres videre som et fast kommunalt kulturprosjekt.

Den nettbaserte kommunehistorien bør ha som målsetning å være et dynamisk og interaktivt nettsted, som skal ha et variert tilbud og en rekke funksjoner i forhold til brukerne. Dette innebærer som et minumum at to generelle krav må oppfylles: På den ene siden skal nettstedet kontinuerlig presentere tekster, illustrasjoner, lyd og film utformet og kvalitetssikret av en ansvarlig redaksjon. På den andre siden må nettstedet også ha en rekke funksjoner som gjør det mulig for redaksjonen å aktivisere brukerne og for brukerne å bidra til utformingen av innholdet på nettstedet. Mer konkret vil dette for eksempel innbære funksjoner av følgende type:

Etter forslag fra Kulturetaten rekrutterer en videre en mindre gruppe personer (5-7), som gjennom et kurstilbud utformet av superadministrator skoleres til å ta et overordnet ansvar for å kvalitetssikre og legge ut stoff fra brukerne. Disse personene skal fungere som administratorer under superadministrator. Hver administrator får ansvar for ett eller helst flere hovedtemaer fra menyen, og det må være en forutsetning at administratorene i tillegg til oppgaver knyttet til kvalitetssikring og utlegging, også skal være aktivt med på å rekruttere en underliggende stab av bidragsytere eller skribenter som kan fylle hvert tema med innhold. Det virker kanskje rimelig å tenke seg at administratorgruppen rekrutteres blant medlemmer i de frivillige organisasjonene eller på bakgrunn av Kulturetatens nettverk ut i de lokalhistorisk interesserte miljøene i Skedsmo. Vi tror det er viktig at gruppen så vel som det underliggende nettverket av bidragsytere har en sammensetning av personer som representerer begge kjønn og ulike aldersgrupper.

Deretter arrangeres det i regi av Kulturetaten og i samarbeid med IT-avdelingen et åpent møte om det lokalhistoriske nettstedet der kommunens innbyggere informeres om tiltaket og de konkrete målsetningene; en spesiell invitasjon bør gå til Undervisningssektoren, til ledelsen innen de ulike frivillige kulturorganisasjonene og institusjonene som sammen danner referansegruppen, samt til Romerikes Blad. I tillegg til å gi bred informasjon skal hensikten med møtet være å stimulere til aktiv deltakelse på Skedsmo kommunes lokalhistoriske nettsted. Møtet skal dermed virke som en ytterligere stimulans når det gjelder å rekruttere bidragsytere til å fylle nettestedet med innhold. Kanskje er det også naturlig å åpne nettstedet samtidig, dvs. presentere det for publikum første gang.

Det virker rimelig å tro at de ovenstående tiltakene kan gjennomføres i løpet av 2006. Så vidt vi har forstått på Kulturetatens ledelse, er det også rimelig å anta at en vil kunne ansette en forfatter for den papirbaserte kommunehistorien i begynnelsen av oktober 2006. Følgelig vil det være naturlig å gi noen anbefalinger når det gjelder relasjonen mellom de to prosjektene. Det er selvsagt at forfatterens hovedfokus må være på den papirbaserte kommunehistorien. Men det virker lite hensiktsmessig å se forfatterens arbeid med dette verket helt uavhengig av den nettbaserte lokalhistorien. Tvert imot kan det være nyttig for forfatteren å delta i dette prosjektet, som – hvis det blir vellykket – utvilsomt vil kunne frambringe mye informasjon som er relevant for forfatterens prosjekt. Dessuten kan det være nyttig for kommunen å engasjere forfatteren til å bidra med tekster til nettstedet. I forbindelse med arbeidet med boken vil forfatteren utvilsomt komme over mye stoff som vil være mer egnet for presentasjon på nettet enn i boken. Hvis kommunen engasjerer forfatteren i arbeidet, vil dette også kunne være med på å gi nettstedet en jevn stofftilgang fra begynnelsen og i de første årene nettstedet er i drift, noe som etter alt å dømme vil være en stor fordel for prosjektet. Hvis en velger en slik løsning, er det en viss fare for at det vil oppstå et vakuum i produksjonen av tekst til nettstedet når forfatterens kontraktstid er over. Det må i denne sammenheng være viktig at en klarer å videreføre den organisatoriske strukturen med en administratorgruppe under ledelse av en IT-ansvarlig superadministrator.

a) Illustrasjoner

Som nevnt ovenfor, er det vår vurdering at kommunearkivet i kombinasjon med regionale og lokale aviser, vil utgjøre to av de tre viktigste brikkene i det vi kan kalle prosjektets kildebase. Den tredje brikken utgjør de muntlige kildene. Det finnes allerede noen muntlige kilder i arkivet etter Instituttet for sammenliknende kulturforskning (se ovenfor) og i kilder knyttet til store nasjonale minneinnsamlinger som Arbeidsfolk forteller/husmannsminner og samlingene I manns minne og I nær fortid. Akershus fylkesmuseum har dessuten gjennomført omkring 300 intervjuer i forbindelse med forskjellige prosjekter. Noen av dem er tatt opp i Skedsmo. Men i tillegg til dette trenges et stort intervjumateriale med personer som lever i dag. For å få gjennomført dette er det nødvendig å organisere et omfattende intervjuarbeid. Dette kan gjøres på flere måter. Men det er viktig at arbeidet ledes og gjennomføres på et faglig forsvarlig grunnlag. Akershus fylkesmuseum har ekspretise når det gjelder innhenting, transkribering, oppbevaring og formidling av muntlig materiale. I brev av 31.03.06 har Akershus fylkesmuseum uttalt seg positivt til å være faglig støttespiller for et intervjuprosjekt. Nærmere avtale om dette bør gjøres i kontakt mellom kommunen og museet, og arbeidet bør gjennomføres i samarbeid med prosjektets referansegruppe, der det sitter personer som har kompetanse på hvilke relevante intervjuobjekter som finnes. Det er viktig at det legges en plan for dette delprosjektet.  

På bakgrunn av det foregående vil NLI forslå at Kommunehistorien for Skedsmo realiseres i form av fire prosjekter. Det ene – bokprosjektet – kaller vi hovedprosjektet, fordi det utgjør en basis for de andre prosjektene og er økonomisk tyngst. De andre prosjektene har vi valgt å kalle henholdsvis delprosjekt 1, 2 og 3.