Kjeldearkiv:Kommunehistorie for Skedsmo - forprosjekt

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Innledning

Bakgrunn og mandat

Det foreliggende forprosjektet er blitt til på initiativ fra kultursjef Roald Hansen og avdelingssjef for allmenn kultur Jan Ove Teksum. På et møte ved Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) den 18.11.2004, der også Nils Steinar Våge var til stede, formulerte Hansen og Teksum et ønske om å få skrevet en generell kommunehistorie for Skedsmo fram til år 2000. Etter forslag fra NLI i brev av 28.01.2005 bestemte kulturetaten seg for å få utredet rammene for et historieverk gjennom et forprosjekt, og forsker Ola Alsvik ved NLI ble engasjert for å gjennomføre prosjektet. Det ble også bestemt at forprosjektet skulle ta sikte på særlig å utrede følgende hovedspørsmål:

  • Kommunehistoriens formål og målsetninger – det vil si å antyde faglige og formidlingsmessige mål for prosjektet, hvilke behov historien skal oppfylle hos brukerne og hvilke funksjoner den skal tjene for lokalsamfunnet.
  • Kommunehistoriens tidsramme – med andre ord å begrunne hvordan historien bør avrundes bakover i tid i forhold til eksisterende lokalhistorieverk, Halvor Haavelmo: Skedsmo. Bygdens historie, b. I-III, som utkom i 1952 og Harald Hals: Lillestrøms historie, b. 1-2, som kom ut i 1978.
  • Forekomsten av kilder og litteratur – det vil si å undersøke kildestituasjonen i sentrale arkiver og samlinger og peke på enkelte viktige kildeserier, inkludert behovet for illustrasjoner og intervjumateriale
  • Etableringen av lokalhistorisk nettsted – noe som innebærer å utrede behovet og mulighetene for å etablere et lokalhistorisk nettsted i sammenheng med bokprosjektet
  • Budsjett, framdriftsplan og organisering – dette innebærer å sette opp et foreløpig budsjett, antyde en tidsramme for prosjektet og hvordan prosjektet børe organiseres for å ivareta de faglige og formidlingsmessige målsetningene

Til støtte for utarbeidingen av forprosjektet nedsatte kulturetaten i november 2005 en referansegruppe bestående av en rekke frivillige organisasjoner og institusjoner knyttet til lokal- og regionalhistorisk virksomhet.

Oppsummering

Forprosjekter er tredelt. I del 1 av gjøres det innledningsvis rede for visjonen med en kommunehistorie for Skedsmo: Kommunehistorien skal bidra til å skape lokal identitet eller ”vi-følelse” på en måte som inkluderer innbyggere på tvers av kulturell og sosial tilhørighet. Videre argumenteres det for at en moderne lokalhistorie skal ha to faglige og formidlingsmessige hovedfunksjoner.

  • Dels skal den ha en lesebokfunksjon, noe som innebærer at den skal fortelle og analysere hovedlinjene i Skedsmos historie på en enhetlig og sammenhengende måte og i et populært og formidlingsorientert språk.
  • Dels skal den også ha en oppslagsfunksjon, det vil si at den skal kunne brukes som et lokalhistorisk oppslagsverk, der folk kan finne konkrete opplysninger om viktige emner og temaer knyttet til kommunens historie.

Vi argumenterer også for at disse to funksjonene sjelden lar seg realisere samtidig og innenfor ett og samme bokverk. Dessverre er det mange eksempler på at moderne lokalhistorier er blitt preget av at ambisjonene om å skape både et godt leseverk og et godt oppslagsverk er vanskelige å forene. Følgelig foreslår vi at disse funksjonene splittes opp og realiseres gjennom følgende tiltak:

  • 1) Det skrives et lokalhistoreverk som legger vekt på å oppfylle lesebokfunksjonen
  • 2) Det etableres et nettsted som legger vekt på å realisere oppslagsfunksjonen

I del to utreder vi spørsmålet om tidsrammer. Vi argumenterer for at det settes en tidsgrense ved ca. år 1850. Samtidig må en ta hensyn til at den foreliggende litteraturen har et tyngdepunkt i annen halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Følgelig bør framstillingen ha et tyngdepunkt i perioden etter annen verdenskrig, og spesielt i perioden etter sammenslåingen av Skedsmo og Lillestrøm. Det antydes på denne bakgrunn et sideantall på ca. 700 og anbefales at bokverket utgis i ett bind. I del III behandler vi kildesituasjonen og eventuelle mangler ved denne. Det foreligger et rikt skriftlig materiale og et rikt billedmateriale fram til 1970-tallet. For perioden etter er det mangler. Videre er det et stort behov for å gjennomføre intervjuer og foreta minneinnsamlinger fra nålevende personer. Med utgangspunkt i tiltak 1) og 2) og på bakgrunn av kildesituasjonen, foreslår vi avslutningsvis følgende:

  • Det engasjeres en forfatter for et tidsrom av 4 årsverk til å skrive en kommunehistorie for Skedsmo. Forfatteren bør ha kvalifikasjoner som tilsvarer hovedfag i historie.
  • Det etableres et nettsted i samarbeid med kommunens IT-avdeling. Forfatteren av bokverket engasjeres som redaktør for nettstedet for en samlet tid av 1 årsverk
  • I samarbeid med interesserte organisasjoner (eventuelt NLI) iverksetter en et delprosjekt for å innsamle fotografier fra perioden etter ca. 1975-1980
  • I samarbeid med Akershus fylkesmuseum, forfatteren og interesserte organisasjoner (eventuelt også NLI) gjennomføres det et delprosjekt med henblikk på å framskaffe intervjuer med aktuelle informanter


Del 1: Faglige og formidlingsmessige målsetninger

Visjoner og hovedperspektiver

”Skedsmo kommune er en bykommune i landlige omgivelser”, står det å lese på Skedsmo kommunes nettside. Uttrykket fanger godt inn noe av bakgrunnen for kommunehistorien: Skedsmo er en kommune med en tvetydig identitet. Den er verken helt by eller helt land. Hva slags identitet har egentlig kommunen? Å finne svar på dette spørsmålet er et av de sentrale motivene for å skrive en kommunehistorie for Skedsmo. Hva er Skedsmoidentitet? Finnes det én identitet eller flere? Hvordan skal en skape eller forvalte befolkningens identitet eller manglende identitet? Å skape og befeste lokal identitet, eller det vi kan kalle lokal tilhørighet og ”vi-følelse”, er en overordnet visjon for prosjektet Skedsmos historie fram til år 2000. Men lokal identitet kan være så mange ting. Tradisjonelt har lokal identitet vært assosiert med røtter, med oppvekst på et sted, med slektstilhørighet, med språk eller dialekt fra stedet. Slik forstått blir identitet noe veldig eksklusivt, ikke minst i en kommune som Skedsmo der en stor del av befolkningen er innflyttere, det vil si at det ikke er røtter som knytter dem til Skedsmo, men føtter som har brakt dem dit (Thomas Hylland Eriksen). I forlengelsen av dette ligger en annen måte å forstå stedsidentitet: Stedets identitet er ikke noe fiksert eller fastlagt, men noe som hele tiden konstrueres og skapes i en vekselvirkning mellom røtter og føtter, mellom den etablerte befolkningen og innflytterne. Prosjektet Skedsmos historie fram til år 2000 tar sikte på å skape og befeste en lokal identitet som både inkluderer den del av befolkningen som assosierer ”røtter” med sin Skedsmoidentitet og den delen som forbinder Skedsmo med ”føtter”. Skedsmos historie skal skrives ut fra en totalhistorisk ambisjon, det vil si en ambisjon om at kommunehistorien skal gi en mest mulig fulldekkende bilde av alle sider ved lokalsamfunnets fortid. Samtidig har ledelsen for kulturetaten i samråd med prosjektansvarlig og referansegruppen blitt enig om å legge vekt på følgende to hovedperspektiver:

  • Skedsmo som industrikommune og kunnskapskommune. Skedsmos næringsliv har vært kjennetegnet av to sektorer: Industri og kunnskap. Kommunehistorien skal ta sikte på å berette om og analysere utviklingen av disse sektorene, relasjonene mellom dem og de sentrale aktørene som har vært involvert. Videre skal det legges vekt på å få fram sammenhengene mellom nasjonal og lokal næringslivspolitikk, og mellom lokale aktører og aktører på nasjonalt og internasjonalt nivå.
  • Skedsmo som kulturmøtearena. Skedsmos tvetydige identitet har sammenheng med at kommunen har vært historisk møteplass for en rekke brytninger, mellom by og land, mellom industri og landbruk, mellom lokalsamfunn og internasjonalt samfunn. Skedsmos historie skal ta sikte på å beskrive og analysere de ulike arenaene for kulturmøter og utvekslingen av materielle og symbolske produkter som har foregått her.


Kommunehistorien for Skedsmo: Oppslagsbok eller Lesebok?

Det har lenge hersket bred enighet om at en god kommunehistorie skal fylle minst to hovedbehov:

  • Den skal være en oppslagsbok om kommunen, der innbyggerne kan finne pålitelige og populært framstilte faktaopplysninger om lokalsamfunnet
  • Den skal være en lesebok om kommunen, der innbyggerne kan finne en sammenhengende og helhetlig framstilling av kommunens historie med vekt på linjene og bruddene i utviklingen

Tradisjonelt har det eksistert to hovedmodeller for å skrive en generell kommunehistorie, den emnebaserte og den kronologiske modellen. Som vi skal se i det følgende, har disse modellene ganske ulike kvaliteter når det gjelder å imøtekomme hovedbehovene nevnt ovenfor. Generelt kan vi si at den emnebaserte modellen er best egnet til å fylle det første behovet, mens den kronologiske er overlegen når det gjelder å dekke det andre. For å konkretisere dette litt, skal vi i det følgende gi en kort beskrivelse av modellene med vekt på ulikhetene mellom dem.


To hovedmodeller – emnebasert kontra kronologisk lokalhistorie

Den emnebaserte modellen innebærer i sin mest rendyrkede form at lokalhistorieboken inneholder artikler om enkeltemner innenfor lokalsamfunnets historie, gjerne kronologisk framstilt, men som regel uten sideblikk til andre emner. Emnene kan av og til virke nokså tilfeldige, særlig i eldre bygdebøker, der store områder av historien kan være udekket. Andre ganger er de mer systematiske og gir relativt fulldekkende bilder av samfunnshistorien. Når det gjelder nyere kommunehistorie, det vil si historie fra tiden etter formannskapslovene av 1837, er emnene ofte orientert på en sektorisert måte, omtrent i samsvar med de kommunale ansvarsfeltene (skole, fattigvesen/sosialvesen, samferdsel, teknisk sektor osv). Den emnebaserte framstillingen har vært mye kritisert. Noe av kritikken virker berettiget. Det er blitt hevdet at modellen hakker opp stoffet i småkapitler, som gjør det nærmest umulig for leseren å få innsikt i de historiske sammenhengene mellom ulike samfunnsområder. Samtidig har modellen også fordeler som mange ganger er blitt neglisjert. Den viktigste fordelen er at den emneorienterte framstillingen – vel å merke når den er systematisk og fulldekkende – gjør det lett å bruke kommunehistorien som et oppslagsverk. Denne funksjonen er høyt verdsatt av mange lesere, som ikke ønsker seg en lokalhistorisk lesebok, men snarere et lokalhistorisk leksikon. Videre er det ingen tvil om at den emnedelte framstillingen på sitt beste kan gi dyptpløyende og innsiktsfulle analyser av prosesser innenfor relativt begrensede saksfelter. Den kronologiske kommunehistorieboken er i prinsippet vesentlig forskjellig fra dette. Som navnet antyder, er den grunnleggende ulikheten at historiens forskjellige kronologiske faser (vikingtid, middelalder, tidlig ny tid osv.) utgjør rammene for framstillingen, ikke de historiske emnene. De prinsipielle fordelene med denne modellen i relasjon til den emnebaserte er gjerne følgende:

  • Modellen gir større muligheter til å framstille historien innenfor enkelte epoker med utgangspunkt i overordnede perspektiver eller problemstillinger
  • Den gir muligheter for å presentere en helhetlig fortelling om lokalsamfunnet
  • Den åpner i større grad for å sammenlikne eller sammenkoble utviklingstrekk fra ulike områder av samfunnslivet, slik at forbindelseslinjene mellom ulike historiske prosesser på lokalplanet blir tydelige

Dette er imidlertid situasjonen på det prinsipielle plan. I praksis har det vist seg at forskjellene mellom modellene har vært mer uklare. Det finnes mange bygdebøker som forsøker å kombinere en kronologisk faseinndeling av stoffet med en emnebasert framstilling av historien innenfor hver enkelt periode. Slike forsøk har i varierende grad vært vellykkede. Noen forfattere har maktet å møte begge de nevnte hensynene på en tilfredsstillende måte. Andre har ikke klart det. Uansett er dette en vanskelig balansegang, som innebærer at forfatteren i praksis må gjøre et valg: Skal tyngdepunktet i framstillingen legges på at boken skal være et oppslagsverk med en stor fortetning av faktaopplysninger innenfor et bredest mulig spekter av samfunnssektorer? Eller skal boken legge vekt på å få fram noen viktige linjer i utviklingen av hele samfunnet, basert på ett eller noen få hovedperspektiver, én eller noen få sentrale problemstillinger?


Situasjonen i praksis: blandingsformer og kompromisser

Einar Niemi og Harald Winge gjennomførte på begynnelsen av 1990-årene en undersøkelse av by- og bygdehistorisk litteratur som omhandlet etterkrigstiden. Undersøkelsen dokumenterer en stor variasjonsbredde innenfor sjangeren, som gjør det vanskelig å klassifisere by- og bygdehistoriene som enten emnedelte eller kronologiske framstillinger. De fleste bøkene representerer en slags blandingsform. Derfor er det kanskje mer fruktbart å betrakte dem som resultater av at forfatteren – mer eller mindre bevisst – har måttet gjøre et kompromiss mellom det vi ovenfor har kalt oppslagsfunksjonen og lesebokfunksjonen. Noen forfattere har gitt mest til det første behovet, og har dermed endt opp med bøker som gir mange faktaopplysninger, men få tilløp til analyser av sektorovergripende sammenhenger i utviklingen. Andre forfattere har derimot gitt mest til det sistnevnte behovet, og har dermed produsert bøker som gir mange og gode analyser av linjer eller brudd i utviklingen, men selvsagt på bekostning av mengden av konkret faktainformasjon om kommunale enkeltsektorer.

  • Bare papirbasert kommunehistorie, eller både papirbasert og nettbasert kommunehistorie?

Blant historikere er det bred enighet om at den kronologisk orienterte leseboken er faglig bedre enn den mer emneorienterte oppslagsboken. Samtidig er det ingen tvil om at den sistnevnte fyller et viktig behov, som i løpet av de siste årene har fått ny anerkjennelse. Begge behov bør således imøtekommes gjennom prosjektet Skedsmos historie. Det er imidlertid et spørsmål hvordan dette best kan gjennomføres. Etter vårt skjønn står en overfor følgende muligheter:

  • Alternativ 1: Bokprosjekt – En forfatter (historiker eller tilsvarende) får i oppdrag å skrive Skedsmos historie. I betenkningen til stillingen eller et tilsvarende dokument legges det vekt på at boken både skal tjene som oppslagsverk, som helhetlig lokalsamfunnsanalyse, og gi en fortellende framstilling av hovedlinjene i Skedsmos historie.
  • Alternativ 2: Bokprosjekt i kombinasjon med Lokalhistorisk oppslagsverk på nett – En forfatter (historiker eller tilsvarende) får i oppdrag å skrive Skedsmos historie. I betenkningen til stillingen eller et tilsvarende dokument legges det vekt på at boken primært skal tjene en funksjon som helhetlig lokalsamfunnsanalyse og gi en fortellende framstilling av hovedlinjene i Skedsmos historie. Ved siden av dette etablerer kommunen (eventuelt i samarbeid med lokale eller regionale partnere) et Lokalhistorisk nettsted, som kan tjene ulike funksjoner (se nedenfor), men der ett av de sentrale formålene er å utvikle et nettbasert, lokalhistorisk oppslagsverk.

Det kan anføres ulike argumenter for og imot disse alternativene:

De viktigste argumentene for alternativ 1 er at det sannsynligvis representerer et tidsmessig mer avgrenset og økonomisk sett rimeligere prosjekt. Både planleggingen og gjennomføringen av prosjektet framstår dessuten som mer oversiktlig og forutsigbar. Produktet ”kommunehistorie” (bygdebok) er dessuten utviklet over lang tid, det er godt innarbeidet blant potensielle kjøpere og lesere, og virker lett å markedsføre og selge. Argumentet mot denne løsningen er først og fremst det som er anført ovenfor: En kommunehistorie av den tradisjonelle og papirbaserte typen har dessverre lett for å bli verken fugl eller fisk, verken en god oppslagsbok eller en god lesebok. Dessuten kan et prosjekt av denne typen, som ikke fullt ut utnytter moderne teknologi og formidlingsmetodikk, lett framstå som en litt defensiv og foreldet eller gammelmodig satsing. Et slikt inntrykk vil selvsagt virke negativt inn på markedsføringen og salget av produktet:

Det sentrale argumentet for alternativ 2 ligger i forlengelsen av dette: Ved å satse på en kombinasjonsløsning er det lettere å innfri begge behov fullt ut, uten kompromisser som går ut over kvaliteten på dem begge. Gjennom boken tar en sikte på å realisere intensjonene om å skape en helhetlig fortelling om Skedsmos historie, en fortelling som framhever linjene og bruddene i utviklingen, som er rik på analyser og perspektiver og som kan være et viktig redskap i den overordnede, kommunale identitetsforvaltningen. Gjennom nettstedet tar en derimot sikte på å etablere et fulldekkende oppslagsverk om kommunen, et faktaorientert oppslagsverk som er orientert mot emner, enkeltpersoner og enkelthendelser i kommunens historie. En slik kombinasjonsløsning vil dessuten framstå som mer offensiv i forhold til moderne teknologiske og formidlingsmessige muligheter. Argumentene mot en slik satsing er primært de følgende: Denne typen kombinasjonsløsning er i liten grad utprøvd, og der den har vært utprøvd, er erfaringene blandet. Prosjektet får således pionerkarakter, det blir dermed mer uoversiktlig og prinsipielt sett vanskeligere å avgrense. Dermed vil det også kunne bli mer kostbart enn det første alternativet. Dette skal vi komme nærmere tilbake til senere.

Her er det altså en rekke spørsmål som må avklares. Som nevnt ovenfor, har imidlertid kulturetaten som oppdragsgiver for forprosjektet signalisert at den ønsker å utrede et prosjekt der en både satser på formidling gjennom en papirbasert kommunehistorie og en nettbasert kommunehistorie. Ut fra disse retningslinjene vil vi i det følgende primært legge vekt på å levere en utredning i samsvar med alternativ 2, kombinasjonsløsningen, altså en løsning med én papirbasert og én internettbasert komponent.

Det er naturlig å behandle hver av disse delene for seg, og det virker rimelig å starte med den mest etablerte og tradisjonelle del – den papirbaserte kommunehistorien. To spørsmål skal stå i forgrunnen: Det ene er hvilket tidsspenn verket bør omhandle, det andre er hvilke faglige krav verket bør innfri. Som et grunnlag for å besvare disse spørsmålene, vil vi imidlertid aller først gi en nærmere redegjørelse for den lokalhistoriske litteraturen som allerede foreligger om Skedsmo kommune. Innenfor rammene av forprosjektet er det selvsagt ikke mulig å gi en redegjørelse for all lokalhistorisk litteratur om Skedsmo. Tvert imot er må det gjøres et strengt utvalg. Vi har valgt å konsentrere oss om det en kan kalle arbeider med ”totalhistoriske” rammer, dvs. arbeider som har til hensikt å behandle ”alle” eller så mange sider som mulig av kommunens historie. Dette dreier seg primært om to arbeider, nemlig Halvor Haavelmos Skedsmo: bygdens historie, som utkom i 1952 og Harald Hals’, Lillestrøms historie, som ble utgitt i 1978. I tillegg har vi valgt å ta med ytterligere to litterære arbeider, som riktignok ikke har ”totalhistoriske” ambisjoner, men som i kraft av sine faglige kvaliteter og brede lokalhistoriske perspektiver er naturlige å ta med i en analyse, fordi de utvilsomt vil ha betydning for vurderingen av tidsspenn og faglige krav til den nye kommunehistorien. Disse arbeidene er Strømmen og Strømmens værksted, av Kari Amundsen, Mette Jakobsen, Tove Nedrelid, Alf Stefferud og Grete Swensen, som utkom i 1992 og Complet færdige Huse, av Kari Amundsen, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten og Alf Stefferud, som ble publisert i 2002.


Del 2: Tidsmessig avgrensning og faglig tyngdepunkt

Skedsmos historie – lokalhistorisk status

Som sagt i innledningen, er en av intensjonene med forprosjektet å utrede hvilket tidsspenn kommunehistorien bør omfatte. For å gjøre dette på en forsvarlig måte, er det selvsagt nødvendig først å se nærmere på hvilke lokalhistoriske arbeider som allerede foreligger, hvilket kronologisk omfang de har, hvilken generell kvalitet de besitter og hvor de eventuelt har sin styrke når det gjelder innhold og periode. Mange kommuner starter nærmest på bar bakke når en skal skrive et historieverk om lokalsamfunnet. Dette er ikke tilfelle i Skedsmo. Det er skrevet to historieverk tidligere som dekker dagens Skedsmo kommune: Det ene er en bygdehistorie om gamle Skedsmo kommune av Halvor Haavelmo, det andre en byhistorie om Lillestrøm av Harald Hals.

Haavelmos verk omfatter tre bind og er en kombinert gårdshistorie og generell bygdehistorie. Den generelle delen spenner kronologisk fra de eldste tider til ca. annen verdenskrig. Det er skrevet for mange år siden og bærer på alle måter preg av det. Disposisjonen er til en viss grad kronologisk, på den måten boken er delt inn i overordnede historiske faser. Men det er emnene som styrer beretningen, i den forstand at framstillingen kapsler seg rundt eller lukker seg omkring hvert enkelt emne. Forfatteren gjør i beskjeden grad forsøk på å framstille utviklingen på en integrert eller helhetlig måte. Haavelmos verk gir mange enkeltopplysninger om personer, institusjoner og hendelser i lokalsamfunnet. Vi kan kanskje si at det er som faktabank den særlig har sin innholdsmessige styrke, ikke minst fakta om bondesamfunnets økonomiske og sosiale kår, og den kommunale politikk og administrasjon. Hovedvekten ligger på 1800-tallets og 1900-tallets historie fram til omkring 1920. Mellomkrigsårene er framstilt langt mindre detaljert.

Harald Hals’ verk om Lillestrøm i to bind tar for seg stedets utvikling fra den første sagbruksvirksomheten på begynnelsen av 1800-tallet og fram til sammenslåingen med Skedsmo i 1962. I likhet med Haavelmos arbeid er verket tilsynelatende inndelt kronologisk, men det er likevel de enkelte temaene som overstyrer framstillingen, slik tilfellet også er hos Haavelmo. Einar Niemi og Harald Winge plasserer derfor arbeidet blant ”de emnebaserte” framstillingene i sin undersøkelse fra 1993. Særlig utpreget gjelder dette for etterkrigstiden, men som hovedgrep kjennetegner det hele fortellingen. Innenfor rammene av hvert enkelt emne tar forfatteren i bruk en mer analysepreget framstilling, dels finnes det også emneovergripende analyser, men uten at dette synes å være et viktig grep. Hals’ arbeid inneholder et vell av opplysninger, og har dessuten (i motsetning til Haavelmo) et godt noteapparat med presise kildehenvisninger og omfattende litteraturhenvisninger, ikke minst til publikasjoner med lokalhistorisk relevans. Verket har sitt innholdsmessige tyngdepunkt når det gjelder økonomisk historie, men gir også atskillig stoff om lokalpolitikk, sosial historie og kulturhistorie. Kronologisk kan vi muligens si at Harald Hals’ arbeid har et spesielt kraftig trykk på perioden fra ca. 1850 til ca. 1940, men også okkupasjonstiden er solid behandlet.

I tillegg til disse verkene foreligger det også en rekke andre lokalhistoriske arbeider som behandler mer begrensede temaer eller saksforhold på lokalplanet, spesielt industrihistorien. Ett par av dem holder som sagt så høy faglig kvalitet og har slik bredde at vi finner det rimelig å omtale dem litt nærmere i denne sammenheng. Boka Strømmen og Strømmens verksted ble til i forbindelse med en utstilling ved Akershus fylkesmuseum i 1996 og omhandler den viktigste aktøren innenfor Skedsmos industrihistorie, nemlig Strømmens værksted, og utviklingen av bedriften, bedriftsmiljøet og Strømmen som industristed i perioden fra annen halvdel av 1800-tallet til midten av 1990-tallet. Boken gir ikke et totalhistorisk bilde av Strømmen som sted og er heller ikke en fulldekkende bedriftshistorie, men gir enkelte brede fortellinger om viktige emner i lokalhistorien. Den sentrale intensjonen bak bokutgivelsen var å fortelle om Strømmens utvikling fra industristed til handelssentrum, og dette gjøres ved å rette søkelyset mot emner som omhandler bedriftens interne utvikling, dens velferdsordninger og boligprosjekter i nærmiljøet.

En annen viktig publikasjon som holder høyt faglig nivå, er Complet færdige Huse, som omhandler ferdighusproduksjonen til bedriften Strømmen Trævarefabrik fra 1884 til 1929. Også denne boken er konsentrert om én enkelt bedrift og har dessuten et tema – ferdighusproduksjon – som kan virke noe trangt ved første øyekast. Forfatterne klarer imidlertid å plassere emnet innenfor en bred samfunnshistorisk kontekst, samtidig som boken har gode lokalhistoriske perspektiver – med vekt på bedriftens betydning for tettstedsutviklingen, arbeidermiljøet ved bedriften og den sosiale og kulturelle utvekslingen mellom en internasjonalt orientert bedrift og et lite norsk lokalsamfunn.


Tidsramme og faglige ambisjoner

Samlet sett, representerer disse publikasjonene en betydelig forskningsinnsats og en stor lokalhistorisk ressurs for Skedsmo kommune. Hvis vi skal prøve å vurdere deres betydning for spørsmålene om tidsramme og faglige krav til Skedsmos historie fram til år 2000, er det naturlig å begynne med de mest omfattende arbeidene, altså Haavelmos og Hals’ verker. På basis av det foregående kan vi si at begge disse utgivelsene har sin store styrke når det gjelder faktapreget informasjon om enkeltpersoner, institusjoner og enkelthendelser fra perioden ca. 1850 til ca. 1920. Når det gjelder Lillestrøms historie, kan vi forlenge dette tidsrommet til minst 1940 og på enkelte områder fram til 1945. Hals har dessuten en utvilsom tilleggskvalitet når det gjelder gode analyser av prosesser innenfor enkeltsektorer av samfunnslivet, særlig på det økonomiske og politiske plan. Svakheten er imidlertid at ingen av dem gir helhetlige eller sektorovergripende analyser av samfunnet, og ingen av dem gjør forsøk på å tegne de store utviklingslinjene i samfunnshistorien.

Når det gjelder de to andre utgivelsene vi har behandlet ovenfor, Strømmen og Strømmens værksted og Complet færdige Huse, så er disse nærmest per definisjon emneorienterte. En kan selvsagt ikke forvente å finne grundige og sektorovergripende analyser av et lokalsamfunn i publikasjoner som har karakter av å være utvidede bedriftshistorier med utgangspunkt i stedet Strømmen. Som antydet ovenfor, gir imidlertid begge to mange gode og perspektivrike analyser innenfor de rammene prosjektene setter. Complet færdige Huse har en tidsramme som hovedsakelig plasserer den innenfor den samme perioden som Haavelmo og Hals har sitt tyngdepunkt. Strømmen og Strømmens værksted har et betydelig lengre tidsspenn, men også for denne publikasjonen må det være riktig å si at vekten ligger på perioden før 1960.

En gjennomgang av disse fire nøkkelpublikasjonene viser etter vårt skjønn at det fortsatt eksisterer et faglig behov for en totalhistorisk framstilling som legger vekt på problemstillinger knyttet til nettopp de store mønstrene, de overordnede sammenhengene og hovedlinjene i kommunens utvikling før annen verdenskrig. Spørsmålet er imidlertid hvor lenge før annen verdenskrig en slik fortelling bør ta utgangspunkt?

Rent umiddelbart virker det rimelig å inkludere hele mellomkrigstiden, både fordi den utgjør en noenlunde helhetlig periode og fordi perioden er svært overfladisk behandlet hos Haavelmo. Som nevnt, har Haavelmo og Hals en samlet styrke i perioden mellom ca. 1850 og 1920. Rent umiddelbart kan det derfor virke lite hensiktsmessig å inkludere denne perioden i et framtidig historieverk. På den annen side er det altså få spor av helhetlige grep hos noen av dem. Dessuten er det nettopp i denne perioden at en rekke sentrale premisser legges for den økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i Skedsmo i de kommende 125 årene, i det vi kan kalle industrialismens epoke. Vi kan nevne kort og stikkordmessig nevne åpningen av jernbanen og utbedringen av andre kommunikasjonslinjer mellom Oslo og storbyens østområder; etableringen av store, dynamiske og internasjonale industrivirksomheter på Nedre Romerike; urbaniseringen og integreringen av regionen i hovedstadens bolig- og arbeidsmarked; framveksten av arbeiderbevegelsen og den moderne parti- og organisasjonskulturen.

Til sammen gjør dette at det virker naturlig å sette grensen ved ca. 1850. Vi får dermed et samlet tidsspenn i Skedsmos historie på omtrent 150 år. På den annen side er det ikke logisk at framstillingen skal ha et jevnt trykk på hele perioden fra 1850 til 2000. Tvert imot virker det ut fra vår vurdering Haavelmos og Hals’ arbeider, mest naturlig å anbefale at fortellingen får en slags traktform, slik at den både vider seg ut og fordyper seg i tiden fra omkring 1950-1960. Særlig framstår det som viktig at tykkelsen på framstillingen blir utvidet i perioden etter kommunesammenslåingen i 1962, fordi denne perioden ikke noe sted er behandlet i sammenheng, ut fra overordnede problemstillinger og med ”totalhistoriske” ambisjoner.

Hvordan dette skal gjøre i detalj og i praksis, må overlates til den forfatter som kommunen engasjerer. Imidlertid bør kommunen gi tydelig uttrykk for intensjonene nevnt ovenfor, nemlig at en ønsker at forfatteren konsentrerer seg om hovedlinjer og overordnede analyser for perioden fra 1850 til 1920. Forholdene burde ligge godt til rette for dette i kraft av de tidligere lokalhistoriske verkene til Haavelmo og Hals, supplert med de to mindre arbeidene som er vurdert ovenfor.

Også når det gjelder mellomkrigstiden (1918-1940), bør hovedlinjene være i fokus, men denne perioden er høyst ufullstendig behandlet i Haavelmos bok, noe som innebærer at gamle Skedsmos bygdesamfunn i liten grad har en samlet framstilling av sin historie for denne perioden. Dette bør det tas hensyn til. Samtidig virker det urimelig å si at forfatteren for mellomkrigstidens del bare skal fortelle hovedlinjene i Lillestrøms historie, fordi denne allerede er beskrevet i detalj i et annet verk, mens bygdesamfunnet Skedsmo skal beskrives og analyseres på en mer omfattende og grundig måte. En slik framstilling vil framstå som skjev og ubalansert.

En måte å forene disse hensynene på kan være å legge vekt på at mellomkrigstidens historie skal ha et tydelig komparativt perspektiv, der forfatteren legger stor vekt på å sammenligne forholdene i Lillestrøm på den ene siden og Skedsmo og Strømmen på den annen. Det må selvsagt være opp til forfatteren å velge de konkrete punktene eller flatene som byr seg fram for sammenligning. Den faktarike framstillingen av perioden i Harald Hals’ historie burde kunne danne grunnlag for å finne mange mulige komparasjoner. Det virker også rimelig å tro at faktarikdommen hos Hals (i kombinasjon med utførlige referanser) kan gjøre at forfatteren for denne periodens vedkommende kan konsentrere seg om å undersøke primærmateriale bare for gamle Skedsmo kommunes vedkommende. Andre verdenskrig står i noenlunde samme situasjon: For disse årenes vedkommende er Haavelmos framstilling enda mer ufullstendig. Også hos Hals er det visse mangler, hvis vi tar utgangspunkt i de senere årenes forskning, som har lagt stor vekt på å få fram kilder og fortellinger om okkupantenes ulike roller på lokalplanet, om deres medløpere i Nasjonal Samling og om relasjonen mellom okkupasjonsmakt og nasjonalsosialister på den ene siden og den øvrige befolkningen på den annen. Disse perspektivene er stort sett fraværende i lokalhistorie som er skrevet før 1990-årene, men i aktuell lokalhistorie bør de integreres, noe som vil kreve en omfattende gjennomgang av primærkilder. Kildematerialet befinner seg i vesentlig grad i Riksarkivet (Landssvikarkivet) delvis ved Norges Hjemmefrontmuseum.

I forhold til de målsetningene som er oppstilt ovenfor, er det ingen tvil om at okkupasjonshistorien vil stille forfatteren overfor spesielle utfordringer. Perioden kan komme til å framstå som et brudd i forhold til ambisjonen om å få fram hovedlinjer i utviklingen med utgangspunkt i overordnede perspektiver. På den ene siden kan det derfor virke fristende å tone den ned i framstillingen. Samtidig er det utvilsomt et lokalhistorisk behov for en sammenhengende og fulldekkende behandling av okkupasjonstiden i Skedsmo. Dessuten vil en slik beretning sannsynligvis bli etterspurt av lokalbefolkningen og sikkert etterlyst hvis den ikke er integrert i Skedsmos historie fram til år 2000. Følgelig vil vi anbefale at dette gjøres som en del av prosjektet. Det er imidlertid viktig å bli enig om rammene. Og dette spørsmålet bør drøftes og tas stilling til før forfatteren blir ansatt. NLIs erfaring fra vår veiledning av oppdragsgivere og forfattere av lokalhistorie som omhandler det 20. århundre, er at okkupasjonstidens historie har lett for å ese ut i mange by- og bygdehistorier. For å unngå dette kreves en viss planlegging og styring. På forhånd bør en bestemme seg for en ramme. For eksempel kan det være relevant å si at okkupasjonstiden og rettsoppgjøret skal ha et visst sideantall i det ferdige verket. Det kan også være nødvendig – i samråd med forfatteren – å bli enig om hvilke temaer en ønsker å legge vekt på i framstillingen. NLI kan bidra med råd i denne sammenheng.

Når det gjelder etterkrigstidens historie, står vi overfor en helt annen situasjon: Spørsmålet om tidsavgrensning er irrelevant. Som nevnt innledningsvis, er det nedfelt i premissene for forprosjektet at Skedsmos historie skal omfatte hele etterkrigsperioden. Også for etterkrigstiden foreligger det en relativt stor stoffmengde (omkring 40 sider) i Harald Hals’ Lillestrøms historie. Men i enda større grad enn tilfellet er for tiden før, er denne tidsperioden i verket preget av stor informasjonstetthet, men liten grad av systematisk analyse og fravær av overgripende perspektiver på utviklingen av tettstedet. Følgelig tror vi det er riktig å betrakte dette stoffet først og fremst som en databank eller faktaressurs. Ovenfor antydet vi at Skedsmos historie i etterkrigsårene og spesielt i perioden etter kommunesammenslåingen i 1962 bør vides ut som en trakt, ved at framstillingen blir både bredere og dypere. Det er nødvendig å presisere og konkretisere dette:

  • Med større bredde i framstillingen, mener vi at fortellingen skal ta opp flere emner i den lokale utviklingen enn det er aktuelt å ta opp for perioden før. Slike emner kan til en viss grad fikseres på forhånd, men den nærmere bestemmelsen bør i stor grad overlates til forfatteren.
  • Med større dybde i framstillingen, mener vi at fortellingen skal bygge på flere primærkilder og større og mer sammensatt datamateriale. Sentrale deler av dette datamateriale vil vi gjennomgå nedenfor, og det må være riktig å si at gjennomgang og eventuell integrering av dette materialet bør være et slags minimumsgrunnlag for boken.

Det er imidlertid viktig å gjenta følgende hovedpoeng: Selv om bokens bredde og dybde øker, betyr ikke det at det skal skje en glidning mellom de to hovedbehovene kommunehistorien skal tjene. Større dybde og bredde må ikke innebære at bokens lesebokfunksjon blir ødelagt av stor fakta- og datatetthet. Dette er viktig å understreke, også fordi det peker framover mot det andre sentrale leddet i kombinasjonsmodellen, et nettbasert lokalhistorisk oppslagsverk, som vi skal komme tilbake til senere. Som nevnt tidligere, skal den papirbaserte kommunehistorien gjennomgående være styrt av en målsetning om å framstille hovedlinjer eller viktige og dyptgripende brudd i utviklingen av Skedsmos historie, den skal konsentrere seg om å gi sektorovergripende analyser og anvende integrerende perspektiver på lokalsamfunnet. En av intensjonene med prosjektet må være å skape et fortellende og analyserende lesebokverk som kan brukes i kommunens overordnede identitetsforvaltning.

Det er NLIs generelle erfaring at et av de store problemene i forbindelse med å skrive lokalhistorie for perioden fra ca. 1960 til 2000 er å begrenes tettheten av faktainformasjon. Bøkene får lett karakter av datakataloger. Det krever usedvanlig stor skrivekunst å gjøre dem leselige. Ofte blir lesebokfunksjonen nærmest helt fortrengt av oppslagsfunksjonen. Årsakene til dette er flere. En sentral forklaring er selvsagt kildestituasjonen: Den siste generasjonen frambyr et både rikere og mer variert kildemateriale enn noen periode tidligere. Et annet forhold er at mange av aktørene fortsatt lever, og både forfatteren og komiteen opplever at boken skal reise et monument over deres innsats. I en stor og dynamisk kommune som Skedsmo vil det sannsynligvis være et ekstra bredt utvalg av personer, organisasjoner og institusjoner som kan komme i betraktning i denne sammenheng. En tredje forklaring på at mange kommunehistorier får et nesten uleselig katalogpreg, er at oppdragsgiverne rett og slett ønsker at boken primært skal være et lokalhistorisk leksikon, altså at den først og fremst skal fylle en oppslagsfunksjon. Dette behovet er også viktig å ivareta, men vi mener at det bør være av underordnet betydning når det gjelder boken, men av overordnet og primær betydning når det gjelder den nettbaserte kommunehistorien, som vi skal kommentere nedenfor.

La oss først oppsummere gjennomgangen så langt: NLI vil foreslå at det utarbeides en lokalhistorisk, papirbasert lesebok for Skedsmo kommune. Boken skal være formulert i et populært og formidlingsvennlig språk. Framstillingen skal ta utgangspunkt i enkelte overordnede perspektiver, og kombinere en fortellende framstilling med analytiske grep. Verket skal videre legge vekt på å få fram hovedlinjer og brudd i kommunens historie i perioden 1850-2000. Det innholdsmessige tyngdepunktet i framstillingen skal være på perioden etter annen verdenskrig. Å utarbeide en detaljert disposisjon for arbeidet må overlates til forfatteren, men det kan være naturlig å antyde følgende om den relative fordelingen av stoffet:

  • 1) Perioden ca. 1850 – 1920 ca. 70 år 20 % av manuskriptet
  • 2) Mellomkrigstiden 1920-1940 ca. 20 år 10 % av manuskriptet
  • 3) Annen verdenskrig 1940-1945 5 år 5 % av manuskriptet
  • 4) Perioden 1945-1961 18 år 20 % av manuskriptet
  • 5) Perioden 1962-2000 37 år 45 % av manuskriptet

Denne normen må selvsagt ikke oppfattes som annet enn rent skjønnsmessig, og underveis kan det dukke opp forhold som gjør en forskyvning naturlig eller nødvendig. Videre vil det selvsagt være slik at enkelte samfunnsprosesser eller saksforhold verken kan eller bør avgrenses til slike perioder. Hovedsaken må være å signalisere at trykket i framstillingen skal ligge på den siste drøye generasjonens historie, og at de første ca. 70 år av historien skal legge større vekt på linjer, mønstre og store sammenhenger enn på detaljert saksframstilling.


Sidetall, periodefordeling og omfang

Ett spørsmål i forlengelsen av dette er hvor stort sidetall verket bør ha. Spørsmålet om sidetall for den papirbaserte kommuneshistorien må vurderes i sammenheng med ambisjonene for den nettbaserte historien. Ett viktig moment er det følgende: En av effektene av å dele prosjektet mellom bok og nett, er selvsagt at boken vil avlastes for stoff som det ellers hadde vært påkrevd å ta med. Harald Hals’ verk om Lillestrøms historie bruker omkring 160 sider på mellomkrigstiden. Hvis vi tenker oss lignende rammer for Skedsmos historie fram til årtusenskiftet, vil vi ha et samlet sidetall på omtrent 1600 sider, gitt at mellomkrigsårene skal utgjøre 10 prosent av helheten.

Som nevnt er verket om Lillestrøm kjennetegnet av stor faktatetthet og høy detaljeringsgrad. Men det finnes også verker med betydelig større detaljeringsnivå enn Hals. Ett eksempel som det kan være mulig å sammenligne med (fordi boken har samme dimensjoner) er Eidsvoll bygds historie 1914-1940 av Simen Flyen, som er på over 450 tekstsider. Og selv om mellomkrigstiden er vanskeligere å skille ut i dette verket, kan vi anslå at perioden legger beslag på mye mer enn 300 sider. Selvsagt er ikke dette et aktuelt forbilde for Skedsmo, men bøkene illustrerer godt den store stoffmengden som må integreres hvis en skal ta tilbørlig hensyn til at kommuneshistorien også skal ha en god oppslagsfunksjon. Hvis vi derimot tenker oss at denne funksjonen skilles ut, er det rimelig å se for seg en betydelig mindre plasskrevende presentasjon av mellomkrigstiden. Det er vår oppfatning at vi kan ta utgangspunkt i ca. 70 sider om tiden fra første til annen verdenskrig, og hvis vi følger den antydede fordelingsnøkkelen ovenfor skulle dette innebære følgende:

  • 1) Perioden ca. 1850 – 1920 ca. 140 sider
  • 2) Mellomkrigstiden 1920-1940 ca. 70 sider
  • 3) Annen verdenskrig 1940-1945 ca. 35 sider
  • 4) Perioden 1945-1961 ca. 140 sider
  • 5) Perioden 1962-2000 ca. 315 sider

Til sammen vil dette altså bli en bok på rundt regnet 700 sider. Etter vårt skjønn er dette fortsatt et sideomfang som en kan forsvare å utgi i ett bind.


Den nettbaserte kommunehistorien

Som nevnt tidligere, er det vårt syn at det bør være en form for arbeids- eller funksjonsdeling mellom den papirbaserte og den nettbaserte kommunehistorien. Kort repetert: Den kronologiske hovedfortellingen om Skedsmos utvikling i de siste 150 årene – med vekt på perspektiver, linjer og brudd – legges til den papirbaserte kommunehistorien. Utdypende informasjoner og mer emneorienterte fortellinger legges til den nettbaserte historien. Etter vårt skjønn vil en slik fordeling kunne utnytte de sterkeste sidene ved begge medier. Samtidig bør det være slik at den papirbaserte kommunehistorien avsluttes med utgivelsen av verket, mens den nettbaserte føres videre som et fast kommunalt kulturprosjekt. Den nettbaserte kommunehistorien bør ha som målsetning å være et dynamisk og interaktivt nettsted, som skal ha et variert tilbud og en rekke funksjoner i forhold til brukerne. Dette innebærer som et minumum at to generelle krav må oppfylles: På den ene siden skal nettstedet kontinuerlig presentere tekster, illustrasjoner, lyd og film utformet og kvalitetssikret av en ansvarlig redaksjon. På den andre siden må nettstedet også ha en rekke funksjoner som gjør det mulig for redaksjonen å aktivisere brukerne og for brukerne å bidra til utformingen av innholdet på nettstedet. Mer konkret vil dette for eksempel innbære funksjoner av følgende type:

  • Debattforum (”lokalhistorisk blogg”) – der brukere kan diskutere form og innhold i artiklene og presentasjonene.
  • Artikkelspalte – der brukere som har kompetanse eller interesse innen et felt selv kan skrive artikler, eventuelt supplert med lyd, bilder eller filmopptak
  • Andre aktiviseringsfunksjoner – ulike funksjoner som gir brukerne et tibud om tjenester eller aktiviteter. Det kan for eksempel være snakk om en egen museums- eller antikvitetsspalte, der brukerne får tilbud om identifisere historiske gjenstander eller får verdivurderinger av disse. Det kan også være snakk om en lokalhistorisk quiz, med utgangspunkt i et bilde eller en tekst (av typen”ukens nøtt”). Eller det kan være at redaksjonen inviterer en gjest (”månedens gjest”), som enten har spesialkompetanse på ulike historiske forhold i Skedsmo eller har spilt en viktig rolle i Skedsmos historie.

Å etablere, utvikle og drifte et slikt nettsted vil kreve betydelig IT-kompetanse. Denne kompetansen finnes i kommunens IT-avdeling, og det virker som det for tiden eksisterer de beste forutsetninger for et samarbeid mellom Kulturetaten og IT-avdelingen. Én viktig forutsetning i denne sammenheng er at Skedsmo kommune i løpet av første halvår 2006 vil lansere en ny hjemmeside med forbedret funksjonalitet. I tilknytning til dette er det mulig å etablere et lokalhistorisk nettsted for Skedsmo. En annen viktig forutsetning for samarbeid er at IT-avdelingen har uttrykt vilje til å bruke tid på utvikling av en slik nettressurs, samtidig som avdelingen i Bjørn Hytjanstorp har en person som både har kompetanse og interesse for tiltaket.

Vi vil følgelig foreslå at det så snart som mulig etableres kontakt mellom avdelingene og eventuelt utarbeides en intensjonsavtale mellom Kulturetaten og IT-avdelingen på dette grunnlaget. Det virker rimelig å tenke seg at tiltaket plasseres under Kulturetaten som en del av Kulturetatens arbeid. En slik avtale vil danne basis for det videre utviklingsarbeidet. Vi har hatt et uformelt møte med Bjørn Hytjanstorp for å drøfte foreløpig hvordan den videre organiseringen kan foregå. Hytjanstorp foreslår at organisasjons-oppbyggingen og utviklingsarbeidet starter med at det oppnevnes en superadministrator for prosjektet knyttet til IT-avdelingen. Vedkommende får et overordnet ansvar for utviklingen av design og tekniske løsninger for nettstedet. I samarbeid med Kulturetaten utarbeider superadministrator videre et forslag til meny for nettstedet; det virker rimelig at hovedmenyen baseres på enkelte historiske hovedtemaer – omtrent slik det er gjort i emneorienterte bygdehistorier.

Etter forslag fra Kulturetaten rekrutterer en videre en mindre gruppe personer (5-7), som gjennom et kurstilbud utformet av superadministrator skoleres til å ta et overordnet ansvar for å kvalitetssikre og legge ut stoff fra brukerne. Disse personene skal fungere som administratorer under superadministrator. Hver administrator får ansvar for ett eller helst flere hovedtemaer fra menyen, og det må være en forutsetning at administratorene i tillegg til oppgaver knyttet til kvalitetssikring og utlegging, også skal være aktivt med på å rekruttere en underliggende stab av bidragsytere eller skribenter som kan fylle hvert tema med innhold. Det virker kanskje rimelig å tenke seg at administratorgruppen rekrutteres blant medlemmer i de frivillige organisasjonene eller på bakgrunn av Kulturetatens nettverk ut i de lokalhistorisk interesserte miljøene i Skedsmo. Vi tror det er viktig at gruppen så vel som det underliggende nettverket av bidragsytere har en sammensetning av personer som representerer begge kjønn og ulike aldersgrupper.

Deretter arrangeres det i regi av Kulturetaten og i samarbeid med IT-avdelingen et åpent møte om det lokalhistoriske nettstedet der kommunens innbyggere informeres om tiltaket og de konkrete målsetningene; en spesiell invitasjon bør gå til Undervisningssektoren, til ledelsen innen de ulike frivillige kulturorganisasjonene og institusjonene som sammen danner referansegruppen, samt til Romerikes Blad. I tillegg til å gi bred informasjon skal hensikten med møtet være å stimulere til aktiv deltakelse på Skedsmo kommunes lokalhistoriske nettsted. Møtet skal dermed virke som en ytterligere stimulans når det gjelder å rekruttere bidragsytere til å fylle nettestedet med innhold. Kanskje er det også naturlig å åpne nettstedet samtidig, dvs. presentere det for publikum første gang.

Det virker rimelig å tro at de ovenstående tiltakene kan gjennomføres i løpet av 2006. Så vidt vi har forstått på Kulturetatens ledelse, er det også rimelig å anta at en vil kunne ansette en forfatter for den papirbaserte kommunehistorien i begynnelsen av oktober 2006. Følgelig vil det være naturlig å gi noen anbefalinger når det gjelder relasjonen mellom de to prosjektene. Det er selvsagt at forfatterens hovedfokus må være på den papirbaserte kommunehistorien. Men det virker lite hensiktsmessig å se forfatterens arbeid med dette verket helt uavhengig av den nettbaserte lokalhistorien. Tvert imot kan det være nyttig for forfatteren å delta i dette prosjektet, som – hvis det blir vellykket – utvilsomt vil kunne frambringe mye informasjon som er relevant for forfatterens prosjekt. Dessuten kan det være nyttig for kommunen å engasjere forfatteren til å bidra med tekster til nettstedet. I forbindelse med arbeidet med boken vil forfatteren utvilsomt komme over mye stoff som vil være mer egnet for presentasjon på nettet enn i boken. Hvis kommunen engasjerer forfatteren i arbeidet, vil dette også kunne være med på å gi nettstedet en jevn stofftilgang fra begynnelsen og i de første årene nettstedet er i drift, noe som etter alt å dømme vil være en stor fordel for prosjektet. Hvis en velger en slik løsning, er det en viss fare for at det vil oppstå et vakuum i produksjonen av tekst til nettstedet når forfatterens kontraktstid er over. Det må i denne sammenheng være viktig at en klarer å videreføre den organisatoriske strukturen med en administratorgruppe under ledelse av en IT-ansvarlig superadministrator.


Del 3: Kilder og litteratur

Illustrasjoner

Det vesentligste argumentet mot å velge en løsning som skissert ovenfor, det vil si en deling mellom en papirbasert kommunehistorie med lesebokfunksjon og en nettbasert kommunehistorie med oppslagsfunksjon, er at dette kan tenkes å redusere salget. I alle fall har oppslagsfunksjonen, som altså innebærer at mange vil kjøpe boken utelukkende av den grunn at en selv, en person som står en nær, en organisasjon, institusjon eller begivenhet en selv har deltatt i, er nevnt i boka. Mulighetene for å oppleve dette er opplagt større hvis en har valgt å gi oppslagsfunksjonen høy prioritet under utarbeidelsen av verket. Dette er et godt argument, men ikke alle steder: Argumentet har utvilsomt størst vekt i en kommune der en stor del av befolkningen er født og oppvokst i kommunen eller føler sterke røtter og tilknytning til kommunen. Argumentet har mindre vekt i en typisk urban innflytterkommune som Skedsmo. Dessuten tror vi det er mulig å minimere betydningen av dette gjennom en bevisst illustrasjonsstrategi, der en bruker fotomateriale og eventuelt annet illustrasjonsmateriale til å eksponere aktører i lokalsamfunnet, enten det er tale om personer, organisasjoner, institusjoner eller begivenheter. Etter vårt skjønn er det også denne typen materiale som gir aller sterkest eksponering av personer osv., og som dermed er best egnet til å fremme salget av boken. Det bør være en ambisjon for Skedsmos historie at boken skal ha et stort og variert fotomateriale. Materialet kan deles inn i følgende hovedkategorier:

  • Fotosamlingen ved Akershus fylkesmuseum. Museet har en omfattende fortosamling fra Skedsmo. Den består for det første av mer enn 1530 fotografier fra perioden ca. 1890 til 1970-årene. Materialet er presentert i 10 ringpermer som er tilgjengelige ved museet. Det er også digitalisert, og museet opplyser at det vil kunne presentere alle sine digitale bilder fra Skedsmo på internett i løpet av 2006. Materialet er registrert i registreringssystemet Primus. Dermed er det også etter visse kriterier søkbar. I tillegg til denne fotosamlingen fra privatpersoner og lokale fotografer har museet innkjøpt mer enn 750 flyfotografier fra Fjellanger Widerøe. Dette materialet er bare delvis digitalisert.
  • Fotoarkiv ved Romerikes Blad (RB). Regionavisa RB har et omfattende fotoarkiv, som er ordnet etter sak. Gjennom møte og kontakt med sjefredaktør Thor Woje i Romerikes Blad er det klarlagt at avisen stiller arkivet til disposisjon for søking, men det er samtidig blitt understreket fra redaktørens side, at rettighetene til materialet er knyttet til hver enkelt fotograf, og at tillatelse til å bruke bilder må innhentes hos og økonomisk gjøres opp med den enkelte rettighetshaver.
  • Annet arkivmateriale. Det finnes også fotografier fra Skedsmo i andre lokale og nasjonale samlinger. Lillestrøm historielag har opplyst at en har et relativt omfattende fotomateriale (noen tusen bilder). Videre finnes det noe materiale i nasjonale samlinger som Norsk folkemuseum og etter fotografer som Anders B. Wilse.
  • Privat fotomateriale. Det kan ikke være tvil om at det i Skedsmo og ellers på Romerike og for den saks skyld i hele Oslo-området finnes en rekke personer som har fotografier som kan være relevante for prosjektet. Med unntak av RB dekker fotomaterialet som er tilgjengelig i ulike arkiver i beste fall perioden fram til 1970-årene. Følgelig er det et stort behov for fotografier fra de siste 25 til 30 årene. En må ta sikte på å få kopiert og eventuelt digitalisert spesielt verdifulle opptak i privat eie. Dette bør gjøres gjennom en innsamlingskampanje ledet av kulturetaten og i samarbeid med organisasjonene og institusjonene knyttet til referansegruppen nevnt innledningsvis. NLI kan også yte bistand.
  • Nyopptak. I tillegg til det nevnte fotomaterialet er det nødvendig med mange nyopptak. Antall slike opptak varierer mye i nyere lokalhistorie. Kvaliteten er også varierende; noen steder er det forfatteren som har påtatt seg å utføre arbeidet; andre steder har en engasjert profesjonelle fotografer. Med utgangspunkt den generelt høye standard og de kvalitetskrav kulturetetaten i Skedsmo har signalisert når det gjelder kommunehistorien, virker det rimelig å foreslå at kommunen engasjerer en profesjonell fotograf. Det er vel naturlig at vedkommende engasjeres etter konkurranse. Men kommunen bør formulere krav om dokumentert kunnskap om Skedsmo, og med utgangspunkt i de samlede inetnsjonene med prosjektet virker det også nærliggende å stille krav om spesiell kompetanse på fotografering av samfunn snarere enn natur. Det virker også nærliggende at vedkommende får et ansvar som billederdaktør av den papirbaserte kommunehistorien.


Kildemateriale i arkivinstitusjoner

Det er uråd å gi en fullstendig oversikt over det kildematerialet som står til disposisjon for Skedsmos historie innenfor de rammene vi har skissert ovenfor. Til det er kildematerialet for omfattende og sammensatt. Det følgende er primært en oversikt over viktig materiale som ligger i offentlige arkivinstitusjoner og som i tillegg er relativt ordnet. Særlig har vi lagt vekt på å gi en grundigere oversikt over materialet som befinner seg i Skedsmo kommunearkiv.

Det er særlig fire årsaker til dette: For det første er kommunearkivet det eneste arkivet som gir et sammenhengende og kontinuerlig inntak til Skedsmos historie innenfor hele den perioden prosjektet skal dekke. For det andre gir kommunearkivet – særlig etter annen verdenskrig – et bredere og dypere innsyn i samfunnet enn noen annen institusjon er i stand til å gi. For det tredje tilbyr kommunearkivet den enkleste og letteste tilgang til kildemateriale om kommunen. For det fjerde kan opplysninger fra kilder i kommunearkivet ofte gi en god pekepinn om hvor det befinner seg øvrig materiale i andre arkiver. Ved siden av kommunearkivet vil vi i det følgende peke på et utvalg av andre sentrale arkiver og arkivserier som ligger ved Riksarkivet, ved Statsarkivet i Oslo og Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Endelig skal vi kort nevne noe arkivmateriale utenfor disse institusjonene, primært ved Akershus fylkesmuseum.


Skedsmo kommunearkiv

Fjernarkivet ved kommunearkivet i Skedsmo rådhus er stort sett ordnet, men ikke katalogisert. Det finnes imidlertid en arkivliste som gir henvisninger til arkivserier og i noen tilfeller protokoller. Materialet er for det meste godt og oversiktlig merket. Det meste av materialet befinner seg i et lyst og funksjonelt arkivrom, med tørr luft og jevn temperatur. Etter avtale med kommunearkivaren vil en forfatter enkelt kunne betjene seg av materialet, og aktuelle arkivstykker vil kunne fjernes for kortere perioder og arbeides med i tilknytning til kontorplass ved kulturetaten.

Det eldste kommunearkivet (1816-1907), som ved siden av nåværende Skedsmo kommune også omfatter Lørenskog, er grovt sett fysisk skilt ut og plassert på reolene 21-24. Arkivsakene er imidlertid ikke systematisk ordnet eller fysisk utskilt fra yngre materiale, og det krever noe leting å finne fram, men ved hjelp av arkivlisten skulle ikke dette by på noe problem. Ut fra anbefalingene ovenfor er det også rimelig å anta at dette arkivmaterialet må være gjenstand for relativt begrensede undersøkelser – i alle fall med henblikk på boken.

Av sentrale arkivserier fra denne perioden kan det nevnes at møteprotokollene for herredsstyre/formannskap framstår som sammenhengende og fullstendige (reol 24). Når det gjelder de kommunale hovedsektorene, fattigkommisjon og skolekommisjon, er protokoller og dokumenter fra disse bevart i varierende grad. Fra fattigkommisjonens virksomhet foreligger en del materiale, spesielt møteprotokoller for fattigkommisjon/fattigstyre fra perioden 1856 til 1908. I tillegg er det kopibok (1866-), journal (1846-1855), regnskapsprotokoller og saksarkiv fra 1888. Fra skolekommisjonen foreligger bare møteprotokoll for en kort periode (1885-1886). Ved siden av dette er det skoledagbøker for enkelte kretser, den første fra 1857 og saksarkiv fra 1825. Etter kommunedelingen i 1908 og fram til kommunesammenslåingen i 1961, har Lillestrøm og Skedsmo hver sine arkiver. De er i noe ulik forfatning. Lillestrømsarkivet (1908-1961) framstår som velordnet og fysisk klart atskilt fra det øvrige, og befinner seg i reolene 28-29. Det er ordnet i samsvar med Roalds arkivsystem fram til ca. 1950, og i samsvar med NHFs system etter dette tidspunkt. Skedsmoarkivet for samme periode er i stor grad integrert som en fortsettelse av det eldste arkivet, men noe materiale (ikke minst sentraladministrasjonens saksarkiv) er også innarbeidet i det nyere kommunearkivet, som dekker perioden etter sammenslåingen av Skedsmo og Lillestrøm i 1962 (reol 1-16). Materialet fra perioden etter reetableringen av Skedsmo kommune går fram til midten av 1990-årene, men slutter selvsagt noe ujevnt for de ulike sektorene.

Fra perioden etter 1908 foreligger et rikt materiale både i Lillestrøms og Skedsmos kommunearkiver. For Lillestrøms del kan nevnes møteprotokoller for formannskap og herredsstyre (ført i felles protokoll fram til 1917, deretter i separate serier). Videre er det store protokoll- og saksarkiver for de kommunale hovedsektorene og deres ulike oppgaver. Møtebøkene for Skedsmos formannskap og herredsstyre (1908-1961) er plassert sammen med det eldste arkivmateriale (felles protokoll fram til ca. 1926, deretter separate serier). Også for Skedsmos vedkommende er det omfattende arkivmateriale for hovedsektorenes del. Dette materialet skulle kunne gjøre det realistisk å gjennomføre komparasjoner mellom samfunnsforholdene Lillestrøm og Skedsmo for perioden fra 1920 til 1940, som foreslått ovenfor. Ikke minst er det et meget rikt og interessant materiale av sosialhistorisk og særlig sosialpolitisk karakter. Det er vanskelig å si hvor mye materiale som finnes fra okkupasjonstiden. Ifølge kommunearkivare Anne-Marie Sandbakken skal det være en del mangler. Samtidig må det understrekes at for denne perioden vil andre arkiver etter alt å dømme gi bedre inntak til kommunenes historie.

For tiden etter reetableringen av Skedsmo kommune foreligger et nærmest overveldende stort og rikt arkivmateriale, som avspeiler utvidelsen og veksten i det kommunale virkefelt. Dette materialet fordrer et strengt utvalg fra forfatterens side. En god hjelp til både å orientere seg i den generelle utviklingen av kommunen og i den spesielle utviklingen innenfor hovedsektorene, kan en få gjennom de trykte kommunale regnskapene og budsjettene. Det finnes regnskap for Skedsmos del tilbake til 1936 og med enkelte lakuner fram til 1961. For Lillestrøms del foreligger regnskap fra 1950 til 1960. I Lillestrømsarkivet er det også noen enkelte budsjetter fra mellomkrigsårene.

Etter reetableringen finnes det trykte regnskap for Skedsmo kommune fra 1962 og (med visse lakuner de første årene) fram til 2000. Fra og med 1969 er det også budsjetter, årsmeldinger og handlingsprogrammer. De kommunale budsjettene er stort sett ordnet i en ”talldel” og en ”kommentardel”. Særlig kommentardelen inneholder viktig og lett tilgjengelig informasjon om kommunens generelle situasjon, med særlig vekt på økonomien. Ved siden av rekkene med kommentarer til budsjettene foreligger det viktige dokumenter i forbindelse med arbeidet knyttet til den kommunale langtidsplanlegging. Særlig vil vi nevne en kassett merket ”Diverse innstillinger og utredninger” (reol 26), som inneholder plandokumenter fra de enkelte kommunale sektorene i sammenheng med generalplanarbeidet etter bygningsloven av 18.06.1965. Arkivet inneholder også generalplan fra 1983 og en rekke andre dokumenter, både fra kommunen og fra andre forvaltningsnivåer. Ved siden av fjernarkivet er det for den nyeste tid (etter ca. 1995) omfattende kildemateriale ved de enkelte etatene. Det bør ogås gjøres oppmerksom på at det ved teknisk sektor finnes et stort og viktig eiendomsarkiv og kartmateriale.


Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo

Det gode kommunearkivet i Skedsmo må oppfattes som en av grunnvollene i framstillingen av Skedsmos historie. Andre arkiver kan bidra med supplerende informasjon. Det gjelder ikke minst materiale i Riksarkivet, som i grove trekk omfatter sentraladministrasjonens arkiver og Statsarkivet i Oslo, som særlig omfatter arkiver etter statlige myndigheter på regionalt og lokalt nivå. Både Riksarkivet (RA) og Statsarkivet i Oslo (SaO) har dessuten privatarkiver. En oversikt over dette materialet kan en få gjennom å søke i Felleskatalogen for Arkivverket og Samkatalogen for norske privatarkiver, som begge er tilgjengelig via Riksarkivets hjemmesider.

Det bør i denne sammenheng understrekes at arkiver fra offentlige institusjoners virksomhet i SaO og Riksarkivet er klausulert i 60 år hvis mye av materialet inneholder personsensitive opplysninger. Hvis bare avgrensede serier eller rekker inneholder personsensitive opplysninger, er bare disse klausulert. Det kan imidlertid men søkes om adgang i samsvar med Forvaltningslovens bestemmelser (jfr lovens § 13). Noe materiale har strengere klausulering. Særlig aktuelt i vår sammenheng er det å gjøre oppmerksom på at Folketellingene er taushetsbelagt i 100 år, mens materiale for øvrig som inneholder særlig sensitive personopplysninger – som helseopplysninger eller opplysninger og strafferettslige forhold – er taushetsbelagt i 80 år.

Et fritekstsøk på søkeordet ”Skedsmo” for perioden 1850 til 2000 gir 440 treff. Alt dette er selvsagt ikke like interessant fra et kommunehistorisk perspektiv, og det virker som om forfatteren vil ha mest utbytte av materialet fra statsforvaltningens arkivet etter å ha satt seg godt inn i kommunearkivets bestand. Men viktig uansett perspektiver og problemstillinger framstår for eksempel en rekke arkivbokser i arkivet til Akershus amt/Oslo og Akershus fylkesmann, som befinner seg ved SaO. Også Lensmannsarkivet for Skedsmo, som er på 25 hyllemeter, kan inneholde interessant materiale, ikke minst fra okkupasjonstiden. Videre finnes det en rekke geistlige arkiver i SaO, som prestearkivene og menighetsrådsarkivene fra Lillestrøm og Skedsmo. Flere av disse inneholder et omfattende materiale: Prestarkivene for Lillestrøm og Skedsmo er på henholdsvis 15 og 1,9 hyllemeter, menighetsrådsarkivene er på 0,8 og 22 hyllemeter. Statsarkivet har også arkivene etter Helserådene (distriktslegene) i Lillestrøm og Skedsmo. Det førstnevnte av disse arkivene, Helserådet/distriktslegen i Lillestrøm (1876-1963) er alene på 65 hyllemeter. Riksarkivet inneholder også arkivmateriale som kan være relevant for prosjektet. Ikke minst virker det som om slikt materiale kan befinne seg i Distriktsplanavdelingen i Kommunal- og arbeidsdepartementet, det finnes reguleringsplaner og andre plandokumenter med relevans for Skedsmo for perioden ca. 1953 til ca. 1972.

I tillegg til de offentlige arkivene finnes det både i RA og SaO enkelte privatarkiver som virker interessante for Skedsmos historie. Spesielt kan vi nevne arkivet til Instituttet for sammenlignende kulturforskning (PA-0424), der det finnes et minnemateriale om det gamle bondesamfunnet i Skedsmo innsamlet og bearbeidet av Halvor Haavelmo. Det er videre et privatarkiv etter Ihlen (Strømmes værksted) for perioden 1844 til 1892 (3 hyllemeter). Begge disse ligger i RA. I SaO finnes i tillegg privatarkivet til Skedsmo Høyre (PA-0172) for perioden 1969 til 1986 (1 hyllemeter).


Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek i Oslo er oppbevart en rekke arkiver med tilknytning til arbeiderbevegelsen i Skedsmo. Arkivene dekker såvel arbeiderbevegelsens politiske som faglige virksomhet. Av arkiver etter partiet og politiske organisasjoner kan vi nevne følgende: Både arkivene til Lillestrøm arbeiderparti (ARK-1266) og Skedsmo arbeiderparti (ARK-1274) befinner seg her. Det første dekker perioden fra 1908-1961 og er bare på 0,1 hyllemeter. Det andre omfatter tidsrommet fra 1903 til 1981 og er på over 4 hyllemeter. For øvrig finnes det arkiver også etter Kjeller arbeiderlag av DNA (ARK-1265, 1959-67) og Kjeller arbeiderkvinnelag (ARK-1587, 1947-1988), Strømmen socialdemokratiske ungdomslag (ARK-1471, 1911-1921) og Lillestrøm AUL (ARK-1465, 1910-1949). Alle disse arkivene er små. Små er også arkivene etter Skedsmo SF (ARK-2516), Lillestrøm sosialistlag (ARK-1268, 1963-1980) og Lillestrøm sosialistlags kvinnegruppe (ARK-1593, 1929-55). Ved siden av partiarkivene finnes en rekke fagorganisasjonsarkiver, for eksempel Lillestrøm socialistiske samorganisation (ARK-1267, 1916-22), Skedsmo skog- og landarbeiderforening (ARK-1904, 1951-79) og Lillestrøm grafiske forening (ARK-1892). Også disse arkivene er små. Noen av dem er uordnet.


Aviser

Ved siden av det utrykte og trykte arkivmaterialet, særlig i kommunearkivet, vil utvilsomt region- og lokalaviser være de sentrale kildene til Skedsmos historie i perioden ca. 1850 til 2000. Det finnes en rekke slik for perioden. Mange kom ut i bare kortere tidsrom. De viktigste er de følgende (i den rekkefølge de først utkom):

  • Akershus (1886-1943, 1945-1966)
  • Akershusposten (I) (1890)
  • Retsbladet (190-1892)
  • Valget (1894-1895, fortsetter som Akershus-Budstikken)
  • Akershus-Budstikken (1896-1902, fortsettelse av Valget, fortsetter som Akershusposten)
  • Akershusposten (II) (1905-1919, fortsettelse av Akershus.-Budstikken, fortsetter som Akershusposten (III))
  • Romerikes Blad (fra ca. 2000 [før 2000 var RB lokalavis for Øvre Romerike])
  • Viken (1909)
  • Akershus Social-Demokrat (1913-1922, fortsetter som Akershus Arbeiderblad)
  • Lillestrømsposten (1921-1931)
  • Akershus Arbeiderblad (1922-1943, 1945-, fortsettelse av Akershus Social-Demokrat, fra 2000 skiftet navnt til Romerikes Blad)
  • Romeriksposten (1931-1942)
  • Lillestrøm (1933)
  • Strømmens Tidende (1934-1935)
  • Lillestrøm Blad (1934-1942, 1945-1949)
  • Strømmen Vell (1935-1938)
  • Strømmen Blad (1938-1942)
  • Nedre Romerike (1943-1944, fortsettelse av sammenslutningen av Akershus og Akershus Arbeiderblad)
  • Akershus Folkebald (1951-1963, fortsettelse av Venstre i Akershus)
  • Akers Avis (1958, fortsettelse av Akers Vel)

I tillegg til disse avisene finnes det et utklippsarkiv i Romerikes Blad som begynner omkring 1980. Fra omkring år 2000 finnes et elektronisk arkiv og søkesystem. Gjennom nærmere avtale med avisen ved sjefredaktør Thor Woje vil det være mulig å få tilgang til begge disse arkivene.


Annet skriftlig kildemateriale

Ved hovedbiblioteket i Skedsmo kommune finnes en lokalsamling. Den er ikke spesielt omfattende, men inneholder flere årganger av sentrale publikasjoner fra lokale organisasjoner og lag, særlig innenfor kirke- og kulturlivet, videre finnes en del småtrykk, hovedoppgaver med lokal tilknytning mm. Dessverre er det ingen tematisk bred utklippssamling ved biblioteket.

Akershus fylkesmuseum har imidlertid en mer begrenset utklippssamling, som dokumenterer kulturminner og forvaltningen av disse i Skedsmo. Samlingen spenner tidsmessig fra 1986 til 2005 og består av 8 ringpermer. Fylkesmuseet har også gjennomført en rekke andre prosjekter med relevans for Skedsmos historie. Vi vil særlig nevne følgende: Prosjektet Gamle industriområder, nye næringer har dokumentert utviklingen av næringslivet langs Sagelva. Prosjektet Barndom i Akershus er også et dokumentasjonsprosjekt, der det er blitt innsamlet et stort minnemateriale fra Akerhuskommunene, blant annet fra Skedsmo. Videre har fylkesmuseet gjennomført et fotoprosjekt langs Strømsveien i 2002, der hver eneste bygning er blitt avfotografert med henblikk på å dokumentere status på et gitt tidspunkt i områdets utvikling. Ved Akershus fylkesmuseum finnes det også enkelte større arkiver fra bedrifter og organisasjoner i kommunen. Av særlig interesse kan nevnes et stort bedriftsarkiv fra Strømmens Værksted fra perioden ca. 1850 til 1970-årene. Arkivet er imidlertid uordnet. Fylkesmuseet har også mottatt i deponi et omfattende organisasjonsarkiv fra Akershus idrettskrets. Også dette framstår uordnet, men her befinner det seg materiale som relativt enkelt lar seg utnytte – blant annet møteprotokoller og utklippsbøker.


Muntlige kilder

Som nevnt ovenfor, er det vår vurdering at kommunearkivet i kombinasjon med regionale og lokale aviser, vil utgjøre to av de tre viktigste brikkene i det vi kan kalle prosjektets kildebase. Den tredje brikken utgjør de muntlige kildene. Det finnes allerede noen muntlige kilder i arkivet etter Instituttet for sammenliknende kulturforskning (se ovenfor) og i kilder knyttet til store nasjonale minneinnsamlinger som Arbeidsfolk forteller/husmannsminner og samlingene I manns minne og I nær fortid. Akershus fylkesmuseum har dessuten gjennomført omkring 300 intervjuer i forbindelse med forskjellige prosjekter. Noen av dem er tatt opp i Skedsmo. Men i tillegg til dette trenges et stort intervjumateriale med personer som lever i dag. For å få gjennomført dette er det nødvendig å organisere et omfattende intervjuarbeid. Dette kan gjøres på flere måter. Men det er viktig at arbeidet ledes og gjennomføres på et faglig forsvarlig grunnlag. Akershus fylkesmuseum har ekspretise når det gjelder innhenting, transkribering, oppbevaring og formidling av muntlig materiale. I brev av 31.03.06 har Akershus fylkesmuseum uttalt seg positivt til å være faglig støttespiller for et intervjuprosjekt. Nærmere avtale om dette bør gjøres i kontakt mellom kommunen og museet, og arbeidet bør gjennomføres i samarbeid med prosjektets referansegruppe, der det sitter personer som har kompetanse på hvilke relevante intervjuobjekter som finnes. Det er viktig at det legges en plan for dette delprosjektet.


Anbefalinger

På bakgrunn av det foregående vil NLI forslå at Kommunehistorien for Skedsmo realiseres i form av fire prosjekter. Det ene – bokprosjektet – kaller vi hovedprosjektet, fordi det utgjør en basis for de andre prosjektene og er økonomisk tyngst. De andre prosjektene har vi valgt å kalle henholdsvis delprosjekt 1, 2 og 3.

  • Hovedprosjektet: Det engasjerer en forfatter til å skrive en helhetlig, populærvitenskapelig framstilling av Skedsmo kommunes historie fra ca. 1850 til 2000. Forfatteren bør ha kvalifikasjoner som tilsvarer hovedfag i historie.Verket skal være på ca. 700 sider. Arbeidet får en form, et innhold og faglige rammer i samsvar med det ovenstående. Arbeidet beregnes til 4 årsverk. Det kreves historie hovedfag eller tilsvarende av den som engasjeres, samt dokumentert erfaring med formidlingsarbeid.
  • Framdriftsplan: Kommunen utlyser ca. 2. mai en stilling (engasjement) som forfatter av kommunehistorie for Skedsmo med søknadsfrist ca. 19. mai. Stillingen utlyses i HIFO-nytt og på HIFOs hjemmside (se nedenfor). Kommunen kan også annonsere på NLIs hjemmeside (http://www.lokalhistorie.no/index.html). Prosjektet starter ca. 1. oktober 2006 og går fram til 1. oktober 2010 (eventuelt 1. oktober 2011, hvis forfatteren også engasjeres til å være forfatter/redaktør for den nettbaserte kommunehistorien). Det settes opp en kontrakt med forfatteren. Som utgangspunkt for kontrakten kan en bruke kontraktforslagene til HIFO (http://uit.no/152) eller Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (http://www.nffo.no/index.asp). For å yte faglig bistand til forfatteren i form av manuskriptlesning og gi kontinuerlig oppfølging av arbeidets progresjon oppnevnes det en prosjektgruppe på 4-5 personer. Gruppen settes sammen av representanter for Kulturetaten, Fylkesmuseet i Akershus og personer med erfaring fra for eksempel journalistikk eller annet skribentarbeid. Det er også naturlig at billedredaktøren får plass i gruppen. Med utgangspunkt i oppstart 1. oktober 2006, virker det rimelig at forfatteren leverer en foreløpig disposisjon til arbeidet ca. 15. januar (3-4 måneder etter oppstart). Denne disposisjonen danner utgangspunkt for den videre framdriften. På sitt første møte etter at disposisjonen er levert, blir gruppen i samarbeid med forfatteren enig om en tentativ tidsplan for levering av manuskripter til gjennomlesning. Det er viktig at tidsplanen følges, og hvis det oppstår forsinkelser, må forfatteren i god tid informere om dette. Hvis forfatteren også engasjeres for å være redaktør/forfatter til nettstedet, må tidsplanen justeres i forhold til dette; særlig må en ta hensyn til at forfatteren i begynnelsen av engasjementstiden sannsynligvis vil trenge relativt sett mer tid til den nettbaserte bygdehistorien enn senere i prosjektet.
  • Delprosjekt 1: I samarbeid med kommunens IT-avdeling skapes et lokalhistorisk nettsted. En tar sikte på å engasjere forfatteren av hovedprosjektet som redaktør/forfatter for nettstedet. Arbeidet beregnes til 1 årsverk. Det virker hensiktsmessig at 20 prosent av forfatterens samlede tid brukes på nettstedet, sannsynligvis noe mer i begynnelsen, men slik at vedkommendes samlede engasjementstid ikke overstiger 5 år. Referansegruppen (se Innledning ovenfor) får en faglig rådgivningsfunksjon overfor organisasjonen og forfatteren. For å få til et best mulig samarbeid med Undervisningssektoren, virker det naturlig at Undervisningssektoren inviteres til å oppnevne et medlem av Referansegruppen. Det virker også naturlig at Romerikes Blad, som har uttrykt interesse for prosjektet, får en tilsvarende invitasjon.
  • Framdriftsplan: I løpet av våren/forsommeren 2006 gjøres en avtale mellom Kulturetaten og IT-avdelingen om å etablere et lokalhistorisk nettsted for Skedsmo i tilknytning til kommunens nye hjemmeside. Helst før sommeren, eventuelt tidlig på høsten 2006, etableres en organisasjon med en struktur som nevnt ovenfor (del III, punkt f). Ca. 15. september arrangeres et åpent informasjonsmøte om tiltaket og gjennom dette tar en sikte på å rekruttere skribenter/bidragsytere til nettstedet. Kanskje er det naturlig å åpne nettstedet samtidig. Forfatteren av den papirbaserte kommunehistorien engasjeres samtidig som vedkommende ansettes 01.10.2006.
  • Delprosjekt 2: Som nevnt ovenfor (del III, punkt a), anbefaler vi at kommunen engasjerer en fotograf som både kan ta nyopptak og eventuelt fungere som billedredaktør av den papirbaserte kommunehistorie. Det virker også hensiktsmessig at billedredaktør/fotograf i samarbeid med referansegruppen (og eventuelt NLI) legger en kortfattet plan og gjennomfører et tidsbegrenset prosjekt som tar sikte på å samle inn, kopiere og helst digitalisere bilder i privat eie fra perioden ca. 1970 til 2000. Romerikes Blad framstår som en relevant samarbeidspartner i denne sammenheng, særlig når det gjelder å gjøre å gjøre prosjektet kjent.
  • Framdriftsplan: Kommunen engasjerer en billedredaktør/fotograf høsten 2006. I løpet av vinteren 2007 utarbeides en kortfattet plan for gjennomføring av en aksjon for å framsskaffe fotografier/billedmateriale i privat eie. Våren 2007 annonseres det etter bilder, og i løpet av høsten 2007 blir et utvalg av disse digitalisert for å kunne brukes både i den papirbaserte og den nettbaserte kommunehistorien.
  • Delprosjekt 3: Skedsmo kommune gjør en avtale med Akershus fylkesmuseum om gjennomføringen av et intervjuprosjekt. I samarbeid med forfatteren og referansegruppen (eventuelt NLI) legger fylkesmuseet fram en kortfattet plan og gjennomfører et tidsbegrenset prosjekt som tar sikte på å intervjue aktuelle personer fra et bredt utvalg av miljøer i Skedsmo. Planen bør inneholde en liste over informanter (navn, adresse – noen stikkord om hvorfor det er interessant å intervjue dem), en oversikt over gjennomføringen og framdriften samt behov for materiell og utstyr til arbeidet.
  • Framdriftsplan: Det inngås en avtale mellom Kulturetaten i Skedsmo kommune og Akershus fylkesmuseum i løpet av høsten 2007. En tar sikte på å ferdigstille en intervjuplan vinteren 2007. For at forfatteren skal få nytte av intervjuene, bør hele arbeidet være ferdig i løpet av våren 2008.

Det er NLIs oppfatning at Skedsmo kommune ved å gjennomføre disse fire prosjektene vil få en kommunehistorie som kan fylle visjonen for prosjektet, nemlig å skape en inkluderende lokal identitet. En kommunehistorie av denne typen vil også ha forutsetninger til å kunne være et redskap i den kommunale identitetsforvaltningen. Endelig vil en satsing i samsvar med det ovenstående kunne gi Skedsmo en kommunehistorie som både vil fungere som et godt, dynamisk og interaktivt, lokalhistorisk oppslagsverk og dessuten en sammenhengende og helhetlig lesebok om samfunnets utvikling i løpet av de siste 150 år med vekt på fortellende analyse.

Ola Alsvik