276 671
redigeringer
Kjeldearkiv:Kongeveien: Forskjell mellom sideversjoner
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
(Ny side: == Kongeveien == '' Ekebergveien var KONGEVEIEN. Den var Christianias eneste vei mot Østfold og sydover til Sverige og Danmark. Det handler altså ikke...) |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Ekebergveien == | == Ekebergveien == | ||
Den gamle Ekebergbakken var bratt. En var ikke så nøye på det i gamle dager når en la an en veg. Vegen var til for ryttere og fotfolk. Kjøredoninger kom til seinere, og da ble det gjerne til at veien fikk gå der den hadde gått, om det var aldri så humpet og bratt. Men | Den gamle Ekebergbakken var bratt. En var ikke så nøye på det i gamle dager når en la an en veg. Vegen var til for ryttere og fotfolk. Kjøredoninger kom til seinere, og da ble det gjerne til at veien fikk gå der den hadde gått, om det var aldri så humpet og bratt. Men etter hvert som det ble mer og mer reisetrafikk i landet, ble det selvsagt også litt mer skikk på vegene. Bøndene fikk beskjed på å holde dem i orden. De knurret og saboterte, men det gikk da på et vis, selv om det ofte ble temmelig smale far som ble overlatt til de farende. Bøndene gad ikke lage dem bredere, det greide seg for dem. Ofte ble det temmelig bratte kneiker også, mange steder var det bunnløs søle store deler av året. | ||
Ekebergvegen, den eneste kjørevegen i [[Nordstrand (strøk) | Nordstrand]], eneste landsvegsforbindelse mellem hovedstaden og de sørlige distrikter og utlandet, var nok ikke særlig bedre enn veger flest i den gamle tiden. Hvilken tid det er snakk om kan for så vidt være vanskelig å bestemme. Når Ekebergvegen er ”anlagt” kan det sikker være delte meninger om. Vegene oppsto før på den måten at en sti som hadde dannet seg etter folk som måtte fram, ble tatt i bruk av flere og flere. Så ble røttene litt mer avslitt og rabbene litt mer nakne av de mange føtter og hover som slo mot stien. Når en derfor skal gå over til å kalle det veg kan være høyst tvilsomt, men vi kan i alle fall gå ut fra at flere hundre år er gått siden Ekebergvegen kunne forsvares å kalles en veg. | Ekebergvegen, den eneste kjørevegen i [[Nordstrand (strøk) | Nordstrand]], eneste landsvegsforbindelse mellem hovedstaden og de sørlige distrikter og utlandet, var nok ikke særlig bedre enn veger flest i den gamle tiden. Hvilken tid det er snakk om kan for så vidt være vanskelig å bestemme. Når Ekebergvegen er ”anlagt” kan det sikker være delte meninger om. Vegene oppsto før på den måten at en sti som hadde dannet seg etter folk som måtte fram, ble tatt i bruk av flere og flere. Så ble røttene litt mer avslitt og rabbene litt mer nakne av de mange føtter og hover som slo mot stien. Når en derfor skal gå over til å kalle det veg kan være høyst tvilsomt, men vi kan i alle fall gå ut fra at flere hundre år er gått siden Ekebergvegen kunne forsvares å kalles en veg. | ||
Om den gamle kneiken nedover åsen til byen var bratt, så var det flatt og fint når en endelig kom opp. En reiste forbi den gamle gården [[Eikaberg]] og fulgte den samme vegen som vi følger no om vi skal ta denne veg heim fra byen. | Om den gamle kneiken nedover åsen til byen var bratt, så var det flatt og fint når en endelig kom opp. En reiste forbi den gamle gården [[Eikaberg]] og fulgte den samme vegen som vi følger no om vi skal ta denne veg heim fra byen. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Sydover == | == Sydover == | ||
Bare noen steinkast lenger sør ligger [[Holtet (Oslo) | Holtet]] gård, og ved siden av den [[Bernhus (Oslo) | Bernhus]], hvor det i gamle dager ble drevet skole. Både Holtet og Bernhus var i sin tid plasser under [[Nordseter ( | Bare noen steinkast lenger sør ligger [[Holtet (Oslo) | Holtet]] gård, og ved siden av den [[Bernhus (Oslo) | Bernhus]], hvor det i gamle dager ble drevet skole. Både Holtet og Bernhus var i sin tid plasser under [[Nordseter (Nordstrand) | Mylskerud]], det gamle navnet på Nordsæter. Seinere ble de utskilt, det var omkring 1800, men gårdsnavnet Mylskerud kjenner vi allerede fra 1400. | ||
Når de vegfarende så kjørte sydover, ned den bratte bakken og ned på det andre platå der Kongsvegen no støter til, var det bare skog og atter skog de kjørte igjennom helt til de kom til Mylskerud eller Nordsæter. Denne skogen her ved [[Kastellet (Nordstrand) | Kastellet]], og kanskje enda mer den ved Sletta og ovenfor den nuværende [[Sjømannsskolen (Oslo) | Sjømannsskolen]], var et yndet tilholdsted for løse eksistenser til langt inn i våre dager. Det hendte rett som det var at folk som kom langs landevegen ble overfalt og plukket. Det hendte det som verre var og, men en kunde ikke annet gjøre ved det enn fortrinnsvis å reise i ”konvoi”. Begav en seg alene ut på ferden, hadde en bare et par sterke never å stole på og det kunde bli lite nok mot alle de never en kanskje kunde få mot seg, for det fortelles at det har holdt til hele bander av farlige folk her oppe i skogene langs Ekebergvegen og utenfor byen. De tyranniserte hele distriktet i den tiden de holdt på. | Når de vegfarende så kjørte sydover, ned den bratte bakken og ned på det andre platå der Kongsvegen no støter til, var det bare skog og atter skog de kjørte igjennom helt til de kom til Mylskerud eller Nordsæter. Denne skogen her ved [[Kastellet (Nordstrand) | Kastellet]], og kanskje enda mer den ved Sletta og ovenfor den nuværende [[Sjømannsskolen (Oslo) | Sjømannsskolen]], var et yndet tilholdsted for løse eksistenser til langt inn i våre dager. Det hendte rett som det var at folk som kom langs landevegen ble overfalt og plukket. Det hendte det som verre var og, men en kunde ikke annet gjøre ved det enn fortrinnsvis å reise i ”konvoi”. Begav en seg alene ut på ferden, hadde en bare et par sterke never å stole på og det kunde bli lite nok mot alle de never en kanskje kunde få mot seg, for det fortelles at det har holdt til hele bander av farlige folk her oppe i skogene langs Ekebergvegen og utenfor byen. De tyranniserte hele distriktet i den tiden de holdt på. | ||
Den smale humpete vegen var lukket av skog på begge sider helt til en kom til gården. Den lå som den no ligger, til venstre for sørreisende, og rett over på den andre siden lå husmannsplassen Kastellet. Den ble riktignok utskilt fra gården før 1800. Så går det ikke lange stykket før vi er på husmannsplassen Bråten. Men før vi kommer så langt kommer vi forbi to små rare hytter, bygd av leir i fakkverk. Det er [[Kjeldearkiv:"Itno" og "Halvtønna" | Itno og Halvtønna]]. Bråten på den andre siden av vegen litt lenger borte, var en plass under Gressæter. Bråten bærer enno preget av husmannsplass. Den har et lavt lite våningshus og en forholdsvis stor uthusbygning. | Den smale humpete vegen var lukket av skog på begge sider helt til en kom til gården. Den lå som den no ligger, til venstre for sørreisende, og rett over på den andre siden lå husmannsplassen Kastellet. Den ble riktignok utskilt fra gården før 1800. Så går det ikke lange stykket før vi er på husmannsplassen Bråten. Men før vi kommer så langt kommer vi forbi to små rare hytter, bygd av leir i fakkverk. Det er [[Kjeldearkiv:"Itno" og "Halvtønna" | Itno og Halvtønna]]. Bråten på den andre siden av vegen litt lenger borte, var en plass under Gressæter. Bråten bærer enno preget av husmannsplass. Den har et lavt lite våningshus og en forholdsvis stor uthusbygning. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*Pedersen, Gunnar: B.4: ''Aktuell historie IV : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2011. 163 s. Utg. Dreyers Forlag. ISBN 978-82-8265-025-0. S. 26: ''Kongeveien''. | *Pedersen, Gunnar: B.4: ''Aktuell historie IV : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2011. 163 s. Utg. Dreyers Forlag. ISBN 978-82-8265-025-0. S. 26: ''Kongeveien''. | ||
{{aktuell historie|197|16.03.2003}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Bydel Nordstrand]] | [[Kategori:Bydel Nordstrand]] | ||
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]] | [[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||