276 671
redigeringer
Kjeldearkiv:Maren Andersdatter forteller: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Maren Andersdatter forteller (vis kilde)
Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 12:08
, 21 marsRobot: Endrer mal: Infoboks minne
m (→Eugen Holmens notater fra ca.1915.: bruker Eugens egen overskrift som overskrift) |
m (Robot: Endrer mal: Infoboks minne) |
||
| (22 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks | {{Infoboks kjelde | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| tittel = Hvordan levde småbrukere i Follo på 1800-tallet | | tittel = Hvordan levde småbrukere i Follo på 1800-tallet | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
| tema = | | tema = | ||
| sted = [[Engsholmen (under Eng Kråkstad)|Engsholmen]] | | sted = [[Engsholmen (under Eng Kråkstad)|Engsholmen]] | ||
| dato = Ca.[[ | | dato = Ca.[[1915]] | ||
| nedtegnet = Ivar Holmen | | nedtegnet = Ivar Holmen | ||
| metode = Transkribering (maskinskrevet) ca.[[2000]]. | | metode = Transkribering (maskinskrevet) ca.[[2000]]. | ||
| nedtegnetav = Ronny Hansen (digitalt) [[2004]]. | | nedtegnetav = Ronny Hansen (digitalt) [[2004]]. | ||
| ekstern = | | ekstern = | ||
| beskrivelse = Maren Andersdatter forteller. | | beskrivelse = Maren Andersdatter forteller.}} | ||
}} | [[Bilde:Alfred t.v. og Eugen t.h. Holmen 2.jpg|thumb|200px|Brødrene Alfred og Eugen Holmen.]] | ||
<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:Maren Andersdatter .jpg|Maren Andersdatter. Bilde levert av Ivar Holmen.|thumb]]</includeonly>'''[[Kjeldearkiv:Maren Andersdatter forteller|Maren Andersdatter]]''' forteller om sitt liv i Follo i Akershus i årene mellom 1827 og 1913. | |||
Maren | Ca. [[1915]], to år etter at Maren Andersdatters død skrev barnebarnet [[Eugen Holmen]] ned det han husket av Marens fortellinger om livet sitt. <includeonly> | ||
</includeonly></onlyinclude>[[Ivar Holmen]], Eugens nevø bodde på [[Engsholmen|(Engs) Holmen]] i [[1900]], og har tatt vare på dokumentet.<ref>{{Folketelling|bf01037024000212|Holmen (af Eng)|1900|Kråkstad herred}}.</ref> | |||
<onlyinclude>Maren levde under store deler av 1800-tallet, og opplevde en voldsom utvikling av samfunnet rundt seg. Dette gjaldt ikke minst den teknologiske utviklingen, hun opplevde blant utviklingen av jernbanen. Maren ble født [[1827]] på [[Kråkstad prestegård]] og døde så sent som i [[1913]].</onlyinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7559&idx_id=7559&uid=ny&idx_side=-19 Kråkstad, Ministerialbok] Nr.23.</ref> <ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=527&idx_id=527&uid=ny&idx_side=-225 Kråkstad, Klokkerbok] Nr.8.</ref> | |||
Eugen var bare 19 da han skrev ned bestemorens memoarer, og han har ikke gjort faktasjekk på stoffet. I ettertid er det tydelig at det er en del unøyaktigheter vedrørende årstall og andre småting, noe leseren bør være klar over når hun leser memoarene. Hadde Eugen hatt den arkiv, biblioteks og internettilgangen vi har idag hadde han sikkert oppdaget disse unøyaktighetene. Blant annet oppga Maren at hun ble født på [[Torderud]] i [[Ås]], noe som ikke stemmer overens med kildematerialet, likevel stemmer årstallet og tiden på året med kildene. Dessuten har Eugen hatt problemer med tidfestingen av sin tippoldefar ''Andreas Andersens'' dødsår og blander sammen sin tippoldemor og oldemor. Han har slrevet at han er klar over dette selv. | Eugen var bare 19 da han skrev ned bestemorens memoarer, og han har ikke gjort faktasjekk på stoffet. I ettertid er det tydelig at det er en del unøyaktigheter vedrørende årstall og andre småting, noe leseren bør være klar over når hun leser memoarene. Hadde Eugen hatt den arkiv, biblioteks og internettilgangen vi har idag hadde han sikkert oppdaget disse unøyaktighetene. Blant annet oppga Maren at hun ble født på [[Torderud]] i [[Ås]], noe som ikke stemmer overens med kildematerialet, likevel stemmer årstallet og tiden på året med kildene. Dessuten har Eugen hatt problemer med tidfestingen av sin tippoldefar ''Andreas Andersens'' dødsår og blander sammen sin tippoldemor og oldemor. Han har slrevet at han er klar over dette selv. | ||
Eugen starter teksten ganske ustrukurert, men etterhvert begynner han å sette avsnitt. Han skrev med blekk, og de stedene han hadde skrevet feil valgte han å ikke skrive over men rettet seg selv hvis han hadde skrevet noe feil. Notatene gjengis slik Eugen skrev selv, men det er satt inn wiki-avsnitt for å bedre lesbarheten. | Eugen starter teksten ganske ustrukurert, men etterhvert begynner han å sette avsnitt. Han skrev med blekk, og de stedene han hadde skrevet feil valgte han å ikke skrive over men rettet seg selv hvis han hadde skrevet noe feil.<onlyinclude> <includeonly> | ||
</includeonly>Notatene gjengis slik Eugen skrev selv, men det er satt inn wiki-avsnitt for å bedre lesbarheten.</onlyinclude> | |||
Ronny Hansen, [[2009]]. | Ronny Hansen, [[2009]]. | ||
==Maren Andersdatter forteller== | ==Maren Andersdatter forteller== | ||
| Linje 37: | Linje 41: | ||
Bedstemor Maren Andersdatter Holmen som hun ogsaa kaldte sig, bodde vist nok en stund i [[Hølen]], hvor hendes far var møller. Jeg husker hun fortalte om derborte, hvor man fanget igler, som man satte paa folk naar de hadde tandverk og gigt. Hun fortalte at hun senere hadde besøkt en baker derborte, dette beviser jo ogsaa at hun ikke var fremmed dernede. Ifra Hølen flyttet de vistnok til Lund i Kraakstad. Hun kunde huske at hun kom dit som smaajente. Her i Lund hadde hendes fars forældre bod som selveier. | Bedstemor Maren Andersdatter Holmen som hun ogsaa kaldte sig, bodde vist nok en stund i [[Hølen]], hvor hendes far var møller. Jeg husker hun fortalte om derborte, hvor man fanget igler, som man satte paa folk naar de hadde tandverk og gigt. Hun fortalte at hun senere hadde besøkt en baker derborte, dette beviser jo ogsaa at hun ikke var fremmed dernede. Ifra Hølen flyttet de vistnok til Lund i Kraakstad. Hun kunde huske at hun kom dit som smaajente. Her i Lund hadde hendes fars forældre bod som selveier. | ||
Hendes mor var vistnok fra Hasle paa [[Nesodden]]. Hendes far hette Anders Rasmusen Frognerlund og hendes mor Andrine Frognerlund. | Hendes mor var vistnok fra Hasle paa [[Nesodden kommune|Nesodden]]. Hendes far hette Anders Rasmusen Frognerlund og hendes mor Andrine Frognerlund. | ||
En gammel kiste, som vi nu er eier for, husker godt faar hun laa og sov middag paa. | En gammel kiste, som vi nu er eier for, husker godt faar hun laa og sov middag paa. | ||
| Linje 43: | Linje 47: | ||
Her i Lund drev bedstemors far som gaardbruker, senere drev hendes bror Martin baade som gaardbruker og smed, han skulde efter hva far siger, ha vært en udmerket smed. Hun hadde ogsaa en anden bror som hette Anton. Martin og Anton delte Frogner-lund i mellem sig, Martin bodde ovendpaa og Anton nedenunder Ekstra indtekter maatte til. | Her i Lund drev bedstemors far som gaardbruker, senere drev hendes bror Martin baade som gaardbruker og smed, han skulde efter hva far siger, ha vært en udmerket smed. Hun hadde ogsaa en anden bror som hette Anton. Martin og Anton delte Frogner-lund i mellem sig, Martin bodde ovendpaa og Anton nedenunder Ekstra indtekter maatte til. | ||
Foruten gaardbruker drev ogsaa Anton paa kjøring. Far fortalte at Anton, og hans bror Jul, kjørte koks fra Nesset og til [[Romsåsen (Askim)|Ramsaasen]] i [[Askim]], hvor der var nikkelgruber, og naar de kjørte tilbake til Nesset, tok de med nikkel, som blev fragtet bort paa dampskib. Det var mange her fra Kraakstad som kjørte der, deriblandt Johan Frogner, Holm Syd-Frogner og flere deriblandt min far. Den gang var der ingen jernbane bygd paa disse kanter,saa man maatte hente sine varer fra Drøbak og Nesset for landhandler Hans Holstad Aas. Paa denne tid var Nesset en viktig lasteplads, særlig da for trælast. | Foruten gaardbruker drev ogsaa Anton paa kjøring. Far fortalte at Anton, og hans bror Jul, kjørte koks fra Nesset og til [[Romsåsen (Askim)|Ramsaasen]] i [[Askim kommune|Askim]], hvor der var nikkelgruber, og naar de kjørte tilbake til Nesset, tok de med nikkel, som blev fragtet bort paa dampskib. Det var mange her fra Kraakstad som kjørte der, deriblandt Johan Frogner, Holm Syd-Frogner og flere deriblandt min far. Den gang var der ingen jernbane bygd paa disse kanter,saa man maatte hente sine varer fra Drøbak og Nesset for landhandler Hans Holstad Aas. Paa denne tid var Nesset en viktig lasteplads, særlig da for trælast. | ||
Da Bedstemor bodde i Lund, bar hun ofte melken til [[Drøbak]], hvor hun tok varer igjen. Dette var en slitsom vei, sa, hun og dette var det jo ogsaa, det er vel sikkert 2 mil det fra Frognerlund. Hun hvilte vistnok paa Vassum ved Aarongen hvor hun hadde kjente. En gang hun var paa vei til Drøbak fik hun se en skypumpe. Hun fortalte at hun stod oppi [[Sundby-bakkene]] da dette skedde, vandet stod opp i veiret som en sopelime, og da hun kom op i Frognbakkene, som ligger på den andre siden av [[ | Da Bedstemor bodde i Lund, bar hun ofte melken til [[Drøbak]], hvor hun tok varer igjen. Dette var en slitsom vei, sa, hun og dette var det jo ogsaa, det er vel sikkert 2 mil det fra Frognerlund. Hun hvilte vistnok paa Vassum ved Aarongen hvor hun hadde kjente. En gang hun var paa vei til Drøbak fik hun se en skypumpe. Hun fortalte at hun stod oppi [[Sundby-bakkene]] da dette skedde, vandet stod opp i veiret som en sopelime, og da hun kom op i Frognbakkene, som ligger på den andre siden av [[Årungen|Aarongen]], begynte det at regne. Der nede paa Vassum som hun hvilte paa sin turer, bodde nogen folk som hadde bod i Haglund, en nabogård til Frognerlund. | ||
==En ulykke paa isen.== | ==En ulykke paa isen.== | ||
| Linje 78: | Linje 82: | ||
==Bedstemor giftet sig med sønnen paa nabogaarden.== | ==Bedstemor giftet sig med sønnen paa nabogaarden.== | ||
Da bedste mor var i en og tyve aars alderen blev hun gift med en søn paa Eng.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=524&idx_id=524&uid=ny&idx_side=-95 | Da bedste mor var i en og tyve aars alderen blev hun gift med en søn paa Eng.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=524&idx_id=524&uid=ny&idx_side=-95 Kråkstad, Ministerialbok] Nr.2.</ref> Han het Andrias Olsen, hans far var [[omgangsskole|omgangsskolelærer]], i den tid var der ingen andre skoler paa landsbygden. Han hette vistnok Olav, da hans søn kaldte seg Olsen. Han hadde tre gutter, eller sønner, den ene hette Andrias, som var bedstemors mand den andre hette Jan, og den tredje husker ikke far navnet paa. | ||
Da Andrias hadde giftet sig fik han som arv en del av Eng, hans far eide nemlig baade det nuværende Eng nordre Holmen og Ødegården som den gang var en eiendom. Jan fikk Ødegården og Andrias Holmen. Den tredje søn var der vist ikke noget ved, saa fort han fik tjent sammen en del penger reiste han til byen og drakk dem op. Andrias far hadde vært gift to ganger. Med den første hustru hadde han disse tre sønner, men med den siste som het Boel hadde han ingen barn. Hans første hustru het vistnok Sofie. | Da Andrias hadde giftet sig fik han som arv en del av Eng, hans far eide nemlig baade det nuværende Eng nordre Holmen og Ødegården som den gang var en eiendom. Jan fikk Ødegården og Andrias Holmen. Den tredje søn var der vist ikke noget ved, saa fort han fik tjent sammen en del penger reiste han til byen og drakk dem op. Andrias far hadde vært gift to ganger. Med den første hustru hadde han disse tre sønner, men med den siste som het Boel hadde han ingen barn. Hans første hustru het vistnok Sofie. | ||
==De første huse paa Holmen.== | ==De første huse paa Holmen.== | ||
[[Bilde:Engsholmen 1920.jpg|thumb|200px|Engsholmen 1920]] Da bedstefar og bedstemor flyttet hit til Holmen var der ingen huse her.<ref> | [[Bilde:Engsholmen 1920.jpg|thumb|200px|Engsholmen 1920]] Da bedstefar og bedstemor flyttet hit til Holmen var der ingen huse her.<ref>{{Folketelling|bf01038007002399|Eng nordre, Holmen|1865|Kråkstad prestegjeld}}.</ref> Jeg husker bedstemor fortaldte at di kjøpte tømmer i [[Wieskogen]] som ligger ovenfor Østby. Dette blev da kjørt hit hvor en del blev hugget firkantet, og en saget op til bord. | ||
Far forteller at di den gang hadde en stor sag som det stod en mand i hver ende paa og drog. Paa denne maate fikk di bord, men det var et sent og slitsamt arbeide. Jeg tror sikkert at kledningen paa laaven her er skaaret paa denne vis, for bordet er tæljet paa den ene side, og skaaret paa den anden. Skulde di derimot være skaaret paa [[dampsag]] saa vilde di ikke være tæljet, vis det da ikke skulde være bakon som er tæljet li paa, det er jo ikke godt at si. | Far forteller at di den gang hadde en stor sag som det stod en mand i hver ende paa og drog. Paa denne maate fikk di bord, men det var et sent og slitsamt arbeide. Jeg tror sikkert at kledningen paa laaven her er skaaret paa denne vis, for bordet er tæljet paa den ene side, og skaaret paa den anden. Skulde di derimot være skaaret paa [[dampsag]] saa vilde di ikke være tæljet, vis det da ikke skulde være bakon som er tæljet li paa, det er jo ikke godt at si. | ||
| Linje 95: | Linje 99: | ||
==Bedstefar dør.== | ==Bedstefar dør.== | ||
Men saa i [[1876]] døde bedstemors mand, og hun sat alene med en stor barneflok.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5845&idx_id=5845&uid=ny&idx_side=-163 | Men saa i [[1876]] døde bedstemors mand, og hun sat alene med en stor barneflok.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5845&idx_id=5845&uid=ny&idx_side=-163 Kråkstad, Ministerialbok] Nr.12.</ref> Det saa ikke best ut for hende. Da de ælsdte barna var ute og tjente sin føde selv, saa hun hadde bare de yngste at stole paa. Tante Anette [[tjenestepike|tjente]] den gang paa [[Kråkstad|Kraakstad prestegaard]], og Tante Bolette paa Østby, hende har jeg forresten aldrig set. | ||
Onkel Anton, som nu for andre gang har bosat sig i [[Utvandring til Nord-Amerika|Amerika]], drev den gangsom tømmermand i [[Kristiania]]. Bedstemor sa at han var et trold og en skøier. Far siger at han den gang var elleve aar, og onkel Hans omkring en fire aar. Og Onkel [[Jul Holmen|Jul]] gikk og læste sommeren efter, men hun maate stole paa sig selv. Hun kjørte saaledes til byen alt hva hun hadde at sælge selv, hun hadde da gjærne med sig en av guttene eller jentene. | Onkel Anton, som nu for andre gang har bosat sig i [[Utvandring til Nord-Amerika|Amerika]], drev den gangsom tømmermand i [[Kristiania]]. Bedstemor sa at han var et trold og en skøier. Far siger at han den gang var elleve aar, og onkel Hans omkring en fire aar. Og Onkel [[Jul Holmen|Jul]] gikk og læste sommeren efter, men hun maate stole paa sig selv. Hun kjørte saaledes til byen alt hva hun hadde at sælge selv, hun hadde da gjærne med sig en av guttene eller jentene. | ||
| Linje 109: | Linje 113: | ||
<references /> | <references /> | ||
[[Kategori: | {{DEFAULTSORT:Maren Andersdatter forteller}} | ||
[[Kategori:1800-tallet | [[Kategori:Nordre Follo kommune]] | ||
[[Kategori:Småbruk | [[Kategori:Ski (tidligere kommune)]] | ||
[[Kategori:Follo | [[Kategori:1800-tallet]] | ||
[[Kategori:Småbruk]] | |||
[[Kategori:Follo]] | |||
[[Kategori:Personlige minner]] | |||
{{bm}} | |||
{{F2}} | |||