Kjeldearkiv:Norsk navneskikk i Eiker, Modum og Sigdal omkring 1744 (artikkel i Eikerminne 1957): Forskjell mellom sideversjoner

Mannfolknavn:<br>

{|  

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|-

|}

<br>

(Side 47)<br>

<br>

<br>

(Side 48)<br>

Forfatteren gjør merksam på at de fleste merkelige eller usedvanlige navn skriver seg fra de øvre bygder eller fjellbygder. Den største del av distriktet ligger i nærheten av byer. Av den grunn er det liten forskjell mellom by og bygd når det gjelder ord og vendinger. Sorenskriver Falchs ordliste på 4-500 navn, som vi dessverre ikke har plass til her nå, stadfester denne uttalelse. Navnelisten inneholder som en vil se, en ganske stor samling av gode norske navn eller internasjonale navn i norsk form og uttale. Dessverre er det nå nokså mange fedre og enda flere mødre som har forelsket seg i et eller annet fremmed navn som klinger meningsløst på norsk tunge. Ikke sjelden er det filmhelter som er modellen. Folk tror det skal være særlig gjevt med et kav fremmed navn. Det skal være noe ekstra med deres barn! Det er et spesielt norsk snobberi dette å ringeakte sitt eget og ape etter noe fremmed. Et eksempel: Rett som det er, dukker det opp en raptus med mannsnavnet Jan. Folk blir meget forbauset når en forteller dem at Jan er den hollandske form for Jon, Johan eller Johannes. Vi behøver ikke å fare utenlands etter navn. Norske navn på norske barn! En liten og lettvint bok: Ludv. Bru: «Norske Folkenavn» anbefales dem som gjerne vil vite mer om norsk navneskikk. Navneloven av 1923 forbyr skjemmende eller meningsløse navn. Et navn som «Rullegardina» er ikke tillatt! Og antakelig heller ikke Napoleon Bonaparte som virkelig har forekommet her i Eiker.  

<br>