Kjeldearkiv:Om eplehøst og annet i Niels Høeghs veis barndom: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(→‎Bjørn Paus: lagt inn foto.)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Bråte 1949 Ytre eplehage.jpg|Bråtes ytre eplehage ved Niels Høeghs vei 1949.|Ukjent/MiA}}
<onlyinclude>{{thumb|Bråte 1949 Ytre eplehage.jpg|Bråtes ytre eplehage ved Niels Høeghs vei 1949.|Ukjent/MiA}}
 
'''[[Kjeldearkiv: Om eplehøst og annet i Niels Høeghs veis barndom|Om eplehøst og annet i Niels Høeghs veis barndom]]''' er en utdypende beretning rundt basisartikkelen [[Niels Høeghs vei]]. Noen av oss som vokste opp i veien i årene før andre verdenskrig, har skrevet ned noen av våre minner fra denne tiden. Den gjør ikke krav på å være en altomfattende historie, men for den som er interessert, finnes det mer i bøkene som er nevnt i litteraturlisten sist i beretningen.</onlyinclude>
'''[[Kjeldearkiv: Om eplehøst og annet i Niels Høeghs veis barndom|Om eplehøst og annet i Niels Høeghs veis barndom]]''' er en utdypende beretning rundt basisartikkelen [[Niels Høeghs vei]]. Noen av oss som vokste opp i veien i årene før andre verdenskrig, har skrevet ned noen av våre minner fra denne tiden. Den gjør ikke krav på å være en altomfattende historie, men for den som er interessert, finnes det mer i bøkene som er nevnt i litteraturlisten sist i beretningen.
{{thumb|Foran eplehagen i N.Høeghs vei.jpg|Bård og Steinar Bunæs i 1939 ved dagens Niels Høeghs vei nummer 6, rett nedenfor Bråtes ytre eplehage. |Erling Bunæs/Steinar Bunæs}}
{{thumb|Foran eplehagen i N.Høeghs vei.jpg|Bård og Steinar Bunæs i 1939 ved dagens Niels Høeghs vei nummer 6, rett nedenfor Bråtes ytre eplehage. |Erling Bunæs/Steinar Bunæs}}


Linje 10: Linje 9:
* Steinar Bunæs (1939-), bodde i nr. 10 fra 1939-1958 og på ny fra 1988-dd.
* Steinar Bunæs (1939-), bodde i nr. 10 fra 1939-1958 og på ny fra 1988-dd.


Anlegget av [[Niels Høeghs vei]] startet rundt [[1920]] i brattbakken, altså i motsatt ende av dagens nummerrekkefølgen. Ved krigsutbruddet i [[1940]] var omtrent halvparten av tomtene bebygd. Med dagens utbyggingstakt vil Niels Høeghs vei snart være omsluttet av bebyggelse på alle kanter, men for hundre år siden fantes knapt et eneste hus på Bråtejordet. Et lite blikk på områdets etableringsfase kan da være av verdi.
<onlyinclude>Anlegget av [[Niels Høeghs vei]] startet rundt [[1920]] i brattbakken, altså i motsatt ende av dagens nummerrekkefølgen. Ved krigsutbruddet i [[1940]] var omtrent halvparten av tomtene bebygd. Med dagens utbyggingstakt vil Niels Høeghs vei snart være omsluttet av bebyggelse på alle kanter, men for hundre år siden fantes knapt et eneste hus på Bråtejordet. Et lite blikk på områdets etableringsfase kan da være av verdi.</onlyinclude>
{{thumb|Bråte vinter.JPG|Slik lå Bråtejordet innbydende før den nye Bråteveien kom. Sett fra Niels Høeghs vei 2010. Akkurat her lå også eplehagen før 1952.|Steinar Bunæs/eget foto}}
{{thumb|Bråte vinter.JPG|Slik lå Bråtejordet innbydende før den nye Bråteveien kom. Sett fra Niels Høeghs vei 2010. Akkurat her lå også eplehagen før 1952.|Steinar Bunæs/eget foto}}


== Bråte med Bråtedammen, Bråteskogen og Veslemyra ==
== Bråte med Bråtedammen, Bråteskogen og Veslemyra ==
Bråte var en spennende nabo for barn på den tiden. Stor høylåve med låvebru, 6 hester som daglig fikk på seletøy, opptil 50 kyr som skulle melkes, stor sagflisbinge med en mengde isblokker som trengtes for å kjøle ned melken gjennom hele sommerhalvåret. Basing i høyet fikk vi også lov til, i hvert fall i enkelte perioder.
<onlyinclude>Bråte var en spennende nabo for barn på den tiden. Stor høylåve med låvebru, 6 hester som daglig fikk på seletøy, opptil 50 kyr som skulle melkes, stor sagflisbinge med en mengde isblokker som trengtes for å kjøle ned melken gjennom hele sommerhalvåret. Basing i høyet fikk vi også lov til, i hvert fall i enkelte perioder.


Hele året lå Bråtedammen og fristet, og der var det alltid noe å foreta seg. Om vinteren var den akkurat stor nok for noen runder på skruskøyter før snøen la seg for godt.
Hele året lå Bråtedammen og fristet, og der var det alltid noe å foreta seg. Om vinteren var den akkurat stor nok for noen runder på skruskøyter før snøen la seg for godt.


Lenger opp lå hele Bråteskogen og ventet. Vår og sommer med kongledyr, seljefløyter, demninger og trær å klatre i. Om vinteren fantes fine skiløyper, både for langrenn, utfor og hopping i Skaubakken.
Lenger opp lå hele Bråteskogen og ventet. Vår og sommer med kongledyr, seljefløyter, demninger og trær å klatre i. Om vinteren fantes fine skiløyper, både for langrenn, utfor og hopping i Skaubakken.</onlyinclude>


Litt over mot Vestbyjordene lå andre muligheter. Kvistdalen med diverse småbakker i flere retninger, og så den store utfordringen inne i skogholtet: Veslemyra med høyt trestillas – [[Strømmen og Lillestrøm Skiklubb]]s treningsbakke - for dem som skulle trene seg opp til den virkelige testen: Stormyra, som klubben hadde bygd på dugnad innenfor Rælingens grenser i 1919.
Litt over mot Vestbyjordene lå andre muligheter. Kvistdalen med diverse småbakker i flere retninger, og så den store utfordringen inne i skogholtet: Veslemyra med høyt trestillas – [[Strømmen og Lillestrøm Skiklubb]]s treningsbakke - for dem som skulle trene seg opp til den virkelige testen: Stormyra, som klubben hadde bygd på dugnad innenfor Rælingens grenser i 1919.