Kjeldearkiv:Oppvekst på Sinsen - Butikker, mat og godterier (Erik Skaudal): Forskjell mellom sideversjoner

vet dette er en kildetekst, men retta noe som må være en taste-bom
(bilde)
(vet dette er en kildetekst, men retta noe som må være en taste-bom)
Linje 14: Linje 14:
Behovet for andre typer butikker ble også løst i rimelig nærhet, særlig i Trondheimsveien nedover mot Calla (Carl Berners plass). Tidstypisk var isenkram/fargehandleren med alt i løst i store hylleskap. På Calla var det også to bokhandlere og fremfor alt en bitteliten platebutikk. Det var stort sett der vi etter hvert kjøpte våre 45-plater, stort sett i form av ”color-hits”, som oftest med grønt midtparti og gule riller. Det var jo ikke alltid vi var interessert i eller hadde muligheter til å kjøpe. Vel så ofte besto besøket i å høre nye slagere og teste innehaverens toleranse mht hvor lenge vi kunne stå og høre gjennom de smarte høretelefonene uten å kjøpe noe
Behovet for andre typer butikker ble også løst i rimelig nærhet, særlig i Trondheimsveien nedover mot Calla (Carl Berners plass). Tidstypisk var isenkram/fargehandleren med alt i løst i store hylleskap. På Calla var det også to bokhandlere og fremfor alt en bitteliten platebutikk. Det var stort sett der vi etter hvert kjøpte våre 45-plater, stort sett i form av ”color-hits”, som oftest med grønt midtparti og gule riller. Det var jo ikke alltid vi var interessert i eller hadde muligheter til å kjøpe. Vel så ofte besto besøket i å høre nye slagere og teste innehaverens toleranse mht hvor lenge vi kunne stå og høre gjennom de smarte høretelefonene uten å kjøpe noe


Bydelens to restauranter lå også i [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]], [[Sinsen Restaurant]] og ”[[Rendez-vousm (Oslo)|Rendez-vousm]]”.  Det siste navnet gjenspeilet muligens et forsøk på et fransk og litt nobelt preg, ogi hvert fall i de første femtiårene holdt man en viss stil med hvite duker og kelnere med sløyfe.  På folkemunne ble det selvfølgelig bare ”Renna» som også etter hvert overtok som det offisielle navnet samtidig med at det tidlig utviklet seg i retning av en nokså klassisk brun kafé. Den hadde en særlig attraksjon i form av det som må ha vært første generasjons jukeboks, en svær affære med en lang arm som hentet 78-platene og la dem på spilleren, jeg husker særlig den daværende landeplage ”A little white duck”.  Et spesielt minne lenger nede i veien er et bilverksted med et skilt vi hadde moro av: ”Alt i bilskader utføres”. Skiltet forsvant dog raskt etter at Dagbladets fotograf oppdaget det.  
Bydelens to restauranter lå også i [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]], [[Sinsen Restaurant]] og ”[[Rendezvous (Oslo)|Rendezvous]]”.  Det siste navnet gjenspeilet muligens et forsøk på et fransk og litt nobelt preg, og i hvert fall i de første femtiårene holdt man en viss stil med hvite duker og kelnere med sløyfe.  På folkemunne ble det selvfølgelig bare ”Renna» som også etter hvert overtok som det offisielle navnet samtidig med at det tidlig utviklet seg i retning av en nokså klassisk brun kafé. Den hadde en særlig attraksjon i form av det som må ha vært første generasjons jukeboks, en svær affære med en lang arm som hentet 78-platene og la dem på spilleren, jeg husker særlig den daværende landeplage ”A little white duck”.  Et spesielt minne lenger nede i veien er et bilverksted med et skilt vi hadde moro av: ”Alt i bilskader utføres”. Skiltet forsvant dog raskt etter at Dagbladets fotograf oppdaget det.  


Også bankvesenet og bankfunksjoner var i en helt annen verden enn dagens.  Betaling av regninger var etter det jeg kan huske, knapt basert på bruk av bank. Mener å huske at faren min dro av gårde med trikken til Oslo Lysverker for å betale strømregninga, og har en følelse av at husleien ble innkrevd på døra. Når sparegrisen skulle tømmes og pengene inn på konto, skjedde det derimot  i en liten filial av Aker sparebank, som det var spesielt hyggelig å komme inn i om vinteren, med vedovnen knitrende i hjørnet.  
Også bankvesenet og bankfunksjoner var i en helt annen verden enn dagens.  Betaling av regninger var etter det jeg kan huske, knapt basert på bruk av bank. Mener å huske at faren min dro av gårde med trikken til Oslo Lysverker for å betale strømregninga, og har en følelse av at husleien ble innkrevd på døra. Når sparegrisen skulle tømmes og pengene inn på konto, skjedde det derimot  i en liten filial av Aker sparebank, som det var spesielt hyggelig å komme inn i om vinteren, med vedovnen knitrende i hjørnet.