Kjeldearkiv:Oppvekst på Sinsen - Fra Sinsenkrysset til Rikshospitalet eller omvendt (Dag Egil Nilssen): Forskjell mellom sideversjoner

Tillegg nytt kapittel
(Tillegg nytt kapittel)
Linje 352: Linje 352:


Ellers var det det nesten daglig trening på Muselunden ovenfor Sinsenkrysset. Nå er det tilkommet haugevis med mål, krittet ut bane med internasjonale mål, osv., men den gang hadde vi bare en stor grønn slette der vi stadig utkjempet kamper, enten mot klassekamerater eller mot eldre Skeidgutter, ofte fra Torshov, som ofte var innom.
Ellers var det det nesten daglig trening på Muselunden ovenfor Sinsenkrysset. Nå er det tilkommet haugevis med mål, krittet ut bane med internasjonale mål, osv., men den gang hadde vi bare en stor grønn slette der vi stadig utkjempet kamper, enten mot klassekamerater eller mot eldre Skeidgutter, ofte fra Torshov, som ofte var innom.
Mye kan sies om den enorme interessen fra publikum og media som stadig har øket på de siste 50 årene. Det har nesten blitt i meste laget, altfor mange kamper, altfor mye TV-tid, til dels svært overkommersialisert med stadige reklamepauser,osv., men for meg var det alltid 10x mer morsomt å spille fotball selv.
Mye kan sies om den enorme interessen fra publikum og media som stadig har øket på de siste 50 årene. Det har nesten blitt i det meste laget, altfor mange kamper, altfor mye TV-tid, til dels svært overkommersialisert med stadige reklamepauser,osv., men for meg var det alltid 10x mer morsomt å spille fotball selv enn å se på. Dessverre tvang to kneoperasjoner meg til å slutte, altfor tidlig.
 
==Mobbing==
 
Selvsagt forekom mobbing også for 60 år siden og har vel egentlig forekommet til alle tider. Vi får bare være glad til at vi ikke var utstyrt med det elektroniske "krigsutstyret" som dagens ungdom har og som av og til kan gi fatale følger.
I min erindring er mobbing veldig relatert til puberteten. Gutta i klassen var relativt godartede, synes jeg, helt til vi nådde 13-14-årsalder. Da gjennomgikk de fleste store hormonelle forandringer som endret mye, ikke minst personligheten, og absolutt ikke til det bedre. Alle ble seg selv nok, og mer enn nok i mange tilfeller.
Vi ble mistroiske, lunete, høyrøstede, grovmålte og foretok stadig verbale bukkesprang både til høyre og venstre. Den miste avvik måtte kommenteres og hånes. Det ble ikke gitt ved dørene. Noen var verre enn andre. Fikk de "satt tenna" i et offer, var det straks medløpere på pletten for å delta i prosessen. Det var et patetisk teater.
En i klassen hadde hareskår og fikk gjennomgå for det med "haramynt" og lignende. Han fortalte mange år senere på klassefest at han alltid oppfattet vår klasse som en frisone. Her ble han aldri plaget, derimot de eldre i høyere klasser lot ham jevnlig få gjennomgå.
Så vi var vel ikke blant de verste, men perfekte, det var vi langt ifra. For eksempel midtvinters i et salig snøvær i store frikvarter


[[Kategori:Oppvekst på Sinsen i Oslo på 1950-tallet]]
[[Kategori:Oppvekst på Sinsen i Oslo på 1950-tallet]]