Kjeldearkiv:Rolf Jerpseths personlige minner: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 133: | Linje 133: | ||
1.september begynte jeg på universitetet, denne gangen pedagogikk. Jeg hadde tyvlest en del året i Vadsø slik at i høstsemesteret tok jeg forberedende ved siden av peden. I vårsemesteret tok jeg støttefag i psykologi med Ragnar Rommetveit og Åse Gruda Sard som eksaminatorier. Mens jeg gikk ute på plassen og ventet på tur traff jeg på Einar Sletmo, han var lærer på en institusjon for hørselhemmede i Andebu. Han spurte om jeg hadde lest en liten bok av Katz? Jeg måtte erkjenne at den hadde jeg droppet. Det måtte jeg for all del ikke gjøre for Mor Åse spurte alltid fra den. Så da gikk jeg opp på lesesalen og leste i den, særlig et forsøk som Mor Åse hadde vært med på å gjennomføre. Det handlet om hvor mye høner spiste under forskjellige betingelser så vidt jeg husker. Jeg rakk akkurat å skumme gjennom før det ble min tur. Rommetveit eksaminerte om intelligenstester og Mor Åse om forsøket sitt. Så det gikk bra. Det var ugraderte karakterer. Enten haud og stryke eller laud og stå. | 1.september begynte jeg på universitetet, denne gangen pedagogikk. Jeg hadde tyvlest en del året i Vadsø slik at i høstsemesteret tok jeg forberedende ved siden av peden. I vårsemesteret tok jeg støttefag i psykologi med Ragnar Rommetveit og Åse Gruda Sard som eksaminatorier. Mens jeg gikk ute på plassen og ventet på tur traff jeg på Einar Sletmo, han var lærer på en institusjon for hørselhemmede i Andebu. Han spurte om jeg hadde lest en liten bok av Katz? Jeg måtte erkjenne at den hadde jeg droppet. Det måtte jeg for all del ikke gjøre for Mor Åse spurte alltid fra den. Så da gikk jeg opp på lesesalen og leste i den, særlig et forsøk som Mor Åse hadde vært med på å gjennomføre. Det handlet om hvor mye høner spiste under forskjellige betingelser så vidt jeg husker. Jeg rakk akkurat å skumme gjennom før det ble min tur. Rommetveit eksaminerte om intelligenstester og Mor Åse om forsøket sitt. Så det gikk bra. Det var ugraderte karakterer. Enten haud og stryke eller laud og stå. | ||
Pedagogisk Institutt holdt til i en leilighet i Eilert Sunds.gate. Vi hadde lesesal i Urbygningen nede i sentrum og bibliotek på Halling skole sammen med filosofistudentene. Der ble jeg kjent med Hans Skjervheim og vi ble etter hvert gode venner. Av og til tok vi et glass pils på restaurant Krølle, en koselig kjellerrestaurant i nærheten. Vi hadde begge deltatt i Tysklandsbrigaden så der var det alltid emne for å mimre. Til forberedende hadde vi Filosofiens historie av Arne Næss i pensumet. Han delte der inn problemer i fire lag: dagligdagse, tekniske, vitenskapelige og filosofiske. Vitenskapelige problemstillinger var slike som kunne behandles med metoder som også andre kunne bruke for å etterprøve resultatene. Jeg holdt det for å være en fornuftig definisjon og hadde gode argumenter for det. Hans fulgte opp med enda bedre argumenter. Men da jeg konkluderte med at vi hadde det endelige svaret, avviste Hans resonnementene våre og påpekte at den definisjonen passet naturvitenskapene, men ikke samfunnsvitenskapene, som for eksempel pedagogikk. Og slett ikke for åndsvitenskapene. (Han brukte ikke de ordene ettersom han snakket nynorsk eller dialekt). Hans argumenterte han overbevisende og denne samtalen gjorde varig inntrykk. Etter det har jeg levd i håpet om en gang å kunne gjøre noe tilsvarende, om enn i mer beskjeden målestokk. | Pedagogisk Institutt holdt til i en leilighet i Eilert Sunds.gate. Vi hadde lesesal i Urbygningen nede i sentrum og bibliotek på Halling skole sammen med filosofistudentene. Der ble jeg kjent med Hans Skjervheim og vi ble etter hvert gode venner. Av og til tok vi et glass pils på [[Krølle kro|restaurant Krølle]], en koselig kjellerrestaurant i nærheten. Vi hadde begge deltatt i Tysklandsbrigaden så der var det alltid emne for å mimre. Til forberedende hadde vi Filosofiens historie av Arne Næss i pensumet. Han delte der inn problemer i fire lag: dagligdagse, tekniske, vitenskapelige og filosofiske. Vitenskapelige problemstillinger var slike som kunne behandles med metoder som også andre kunne bruke for å etterprøve resultatene. Jeg holdt det for å være en fornuftig definisjon og hadde gode argumenter for det. Hans fulgte opp med enda bedre argumenter. Men da jeg konkluderte med at vi hadde det endelige svaret, avviste Hans resonnementene våre og påpekte at den definisjonen passet naturvitenskapene, men ikke samfunnsvitenskapene, som for eksempel pedagogikk. Og slett ikke for åndsvitenskapene. (Han brukte ikke de ordene ettersom han snakket nynorsk eller dialekt). Hans argumenterte han overbevisende og denne samtalen gjorde varig inntrykk. Etter det har jeg levd i håpet om en gang å kunne gjøre noe tilsvarende, om enn i mer beskjeden målestokk. | ||
Etter hvert forsto jeg at det var definisjonen fra forberedende prøve som også Sandven holdt seg til, han helt slavisk. I mitt første semester med pedagogikk var det en diskusjonsaften over emnet ”Hva er pedagogikk?” med Johannes Sandven og Reidar Myhre som innledere. Og etterpå diskusjon der de to kollegene tiltalte hverandre med ”De Sandven” og ”De Myhre”. Min ærbødige påstand er at Sandven ikke skjønte bæra av hva Myhre snakket om. Senere fant Sandven anledning til å sparke Myhre som hjelpelærer. Myhre var avgjort den mest populære foreleser. Etter at han var sparket, holdt han forelesningene sine om kvelden som privatperson på Oslo lærerskole, godt besøkt av pedagogikkstudenter, men også andre. Han var ulønnet, men de frammøtte samlet inn ”kollekt”. Bl.a. denne hendelsen gjorde at respekten for universitetet og særlig pedstudiet, sank atskillige hakk. | Etter hvert forsto jeg at det var definisjonen fra forberedende prøve som også Sandven holdt seg til, han helt slavisk. I mitt første semester med pedagogikk var det en diskusjonsaften over emnet ”Hva er pedagogikk?” med Johannes Sandven og Reidar Myhre som innledere. Og etterpå diskusjon der de to kollegene tiltalte hverandre med ”De Sandven” og ”De Myhre”. Min ærbødige påstand er at Sandven ikke skjønte bæra av hva Myhre snakket om. Senere fant Sandven anledning til å sparke Myhre som hjelpelærer. Myhre var avgjort den mest populære foreleser. Etter at han var sparket, holdt han forelesningene sine om kvelden som privatperson på Oslo lærerskole, godt besøkt av pedagogikkstudenter, men også andre. Han var ulønnet, men de frammøtte samlet inn ”kollekt”. Bl.a. denne hendelsen gjorde at respekten for universitetet og særlig pedstudiet, sank atskillige hakk. | ||
Apropos Skjervheim. Som sagt gjorde det varig inntrykk på meg at han som skolert i filosofi først hjalp meg å underbygge mine meninger for å etterpå avvise det hele. Han og jeg bodde senere samtidig på Sogn studentby. Der brygget vi øl etter samme oppskrift. Jeg husker den ikke så nøye, men jeg tror det var 1 liter maltekstrakt, 10 kg sukker og 1/2 kg gjær til en ballong på 25 - 30 liter. Eventuelt med et par appelsiner også. En gang kjente Hans seg så utmattet at han ønsket et ukeopphold hos Einar Lundby på Solborg. Hans lånte da 300 kr av meg for formålet. Det var Lundby som eide hytta Villbo som skjebnen gjorde at jeg senere kjøpte. Det var artig å oppdage at Hans hadde vært der og skrevet navnet i hytteboka. | Apropos Skjervheim. Som sagt gjorde det varig inntrykk på meg at han som skolert i filosofi først hjalp meg å underbygge mine meninger for å etterpå avvise det hele. Han og jeg bodde senere samtidig på Sogn studentby. Der brygget vi øl etter samme oppskrift. Jeg husker den ikke så nøye, men jeg tror det var 1 liter maltekstrakt, 10 kg sukker og 1/2 kg gjær til en ballong på 25 - 30 liter. Eventuelt med et par appelsiner også. En gang kjente Hans seg så utmattet at han ønsket et ukeopphold hos Einar Lundby på Solborg. Hans lånte da 300 kr av meg for formålet. Det var Lundby som eide hytta Villbo som skjebnen gjorde at jeg senere kjøpte. Det var artig å oppdage at Hans hadde vært der og skrevet navnet i hytteboka. | ||