Kjeldearkiv:Selskabet til Bækkelagets Vels første 40 år

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 17. feb. 2016 kl. 21:56 av Christian Pedersen (Samtale | bidrag) (Ny side: == Selskabet til Bækkelagets Vels første 40 år == Da Bekkelaget Vel oppsummerte sine første virkeår, var utbetalingen av lønn til lyktetennere, overgang til elektrisitet i veilyse...)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Selskabet til Bækkelagets Vels første 40 år

Da Bekkelaget Vel oppsummerte sine første virkeår, var utbetalingen av lønn til lyktetennere, overgang til elektrisitet i veilysene, post- og avisomdeling samt sjenerende trafikk ved skjenkestedene temaer.

I 1932 feiret "Selskabet til Bækkelagets Vel" sitt 40-års-jubileum og under jubileumsmiddagen holdt formannen, grosserer Eugen Lunde, tale om vellets og områdets historie. Talen ble gjengitt i Nordstrands Avis i november 1932 og vi bringer den her i noe forkortet form:

Mine herrer! Jeg vil i anledning av jubileet gi en kort oversikt over endel av det arbeide "Vellet" i alle disse år har tatt sig av. Som en bølge gjennem det hele går arbeidet for veier, lys, vann og kloakk. Det har selvsagt ikke vært et styremøte hvor det ikke har vært diskutert veiers utbedring, utvidelser, fortau, rekkverk, strøing og sandkasser. Man skulde tro det før i tiden var vanskelig å finne den rette og bene vei mellem to punkter ved anlegg av veier eller kanskje man likte å ha det slik. Nu er det anderledes, og våre veier har derfor voldt oss meget besvær, og det ser ut som det tar tid før alt blir som vi ønsker. - Bekkelagsbakken er jo nu ganske bra. Her får vi møteplasser for biler, som jo vil komme godt med. - Ormsundveien har gjennemgått store forandringer som var påkrevet ved den store biltrafikk. Veiene har fått sine navn og husene sine nummer.

Lyktestolper og lamper

Belysningen har nok også vært fremme på de fleste styremøter, og på dette område ser vi vel den største fremgang fra "Vellet" blev stiftet i 1892 og til nu. Det var et av de arbeider "Vellet" først kastet sig over. Opsetting av lyktestolper og lamper, innkjøp av parafin, utbetaling til lyktetennere og andragende til kommunen om flere og flere lykter. I 1897 optokes Nedre Bekkelaget og Ormøen i "Vellet", efterat de hadde sørget for å ha sandkasser og 60 lamper i orden. I 1900 var det 73 lamper på Nedre Bekkelaget og 58 på Øvre Bekkelaget. I 1903 blev saken angående elektrisk lys reist. Det blev et langt arbeide som møtte megen motgang, og først i 1910 blev det endelig gjemmenført. Vårt siste andragende i disse dager om forøkelse av de 14 lamper på 75 Watt fra bygrensen til stasjonen er imøtekommet, idet det nu på denne strekning vil bli 34 lamper på 200 watt. Togtider og avisenes utdeling i rimelig tid samt bedre postforhold i det hele tatt har også krevet en god del arbeide gjennem årene. Men så kan vi jo også nu glede oss med morgenavisen på sengen. I 1899 fikk vi vår egen politistasjon. Før hørte vi under Nordstrand.

Hindre skjemmende bebyggelse

Et arbeide som har ligget "Vellet" meget på hjertet har vært å hindre all skjemmende bebyggelse, opslag av skilter og plakater og all trafikk der kunde ødelegge strøket. I 1896 var man meget genert av trafikken ved utskjenkningsstedene Vanningsten, Jomfrubråten og Kilden. Disse blev nu nektet ølrett. I årene 1910-11 var der påtenkt anlegg på Tistelholmen til oplag og handel med kluter og ben og dertil hørende taterjakter. På samme tid så det også ut som vi skulde få mekanisk verksted på Kneppeskjær. I 1925 var det påtenkt hyttebebyggelse ved skogstien, og "Vellet" kjøpte her et større areal for å hindre dette. Meget er således hindret i sin vorden, men "Vellet" har også hatt mange ting å rydde op i. De gamle skur på Kulltomten, Ytre Bekkelaget, er revet. Her har "Vellet" fått sin populære båthavn med hus og slipp.

Langøens stinkende søppelhauger

Sjursøens sprengninger og følgene herav med ødelagte hus og prosesser. Langøen med dens stinkende og brennende søppelhauger som fylte alle villaer når sydvesten satte inn. Den stinkernde bekk ved Bekkelaget som nu er lukket. Nu har vi også sikret oss Ceresbryggen med hus, der kommer vel med for "Vellets" materiell. Der kom stadig klager over spetakkel, "løse" fugle hadde tilhold i huset. I 1916 blev tomt til sportsplass innkjøpt på Jomfrubråten. I 1922 dannet Øvre Bekkelaget sitt eget vel. Bebyggelsen deroppe er jo gått hurtig frem og danner jo et distrikt for sig. I 1917 blev Ekebergbanen ferdig. I 1925 fikk vi våre bilruter. Dette har gjort sitt til å spre befolkningen. Før møttes vi oftere på vår reise til og fra byen. Stasjonen var "centrum". Strøket for ungdommen var også stasjonen ved 7-togets ankomst. Nu fordeler man sig på tog, Ekebergbane, privatbiler og busser og enkelte går, men fremmøtet idag viser at vi allikevel står samlet når det gjelder å verne og forskjønne vårt distrikt og hevde vårt vels interesser. Jeg vil få takke de menn og de styrer som gjennom disse år har arbeidet for "Vellet".



Kilder

  • Pedersen, Gunnar: Aktuell historie II : Nordstrand og Østensjø før og nå. 2009. 152 s. Utg. Frie Fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-4-1. S. 114: Selskabet til Bækkelagets Vels første 40 år



Lavendel.JPG Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 179 den 13.04.2006. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.