Kjeldearkiv:Sundsteder i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: Før bruene kom på 1700-tallet, ble folk og varer fraktet over elvene på flåter og prammer der det var sundsteder. En av bøndene som bodde ved elva, hadde ansvaret for f...) |
(Tillegg) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Før bruene kom på 1700-tallet, ble folk og varer fraktet over elvene på flåter og prammer der det var [[sundsted|sundsteder]]. En av bøndene som bodde ved elva, hadde ansvaret for ferginga, og dette ble det tatt betaling for. På [[Leirsund]] ble de reisende satt over på en flåte. I 1557 bodde det en sundmann på [[Sundstedet Leirsund|Leirsund]] som het [[Oluff Sundmann ved Leirsund|Oluff]]. I noen gamle skrifter står det at han en gang fikk to [[Leksikon: daler|daler]] i bot fordi han hadde gitt presten på Asak en ørefik. De hadde nok røket uklar om betalingen! | Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014. | ||
'''Før bruene kom på 1700-tallet''', ble folk og varer fraktet over elvene på flåter og prammer der det var [[sundsted|sundsteder]]. En av bøndene som bodde ved elva, hadde ansvaret for ferginga, og dette ble det tatt betaling for. På [[Leirsund]] ble de reisende satt over på en flåte. I 1557 bodde det en sundmann på [[Sundstedet Leirsund|Leirsund]] som het [[Oluff Sundmann ved Leirsund|Oluff]]. I noen gamle skrifter står det at han en gang fikk to [[Leksikon: daler|daler]] i bot fordi han hadde gitt presten på Asak en ørefik. De hadde nok røket uklar om betalingen! | |||
Ved [[Valstad (Skedsmo)|Valstad]] står det i kilder fra 1594 at det var bonden på [[Nitteberg (Skedsmo)|Nitteberg]] som fungerte som sundmann. Siden overtok Valstad-bonden ansvaret for at folk kom over elva. De ble fraktet over på en flåte som ble trukket langs en streng. De reisende behøvde ikke å stige av hesten eller gå ut av [[Leksikon: karjol|karjolen]]. De kjørte bare rett ut på flåten. Ikke sjelden var elva så tørr at de kunne kjøre rett over uten flåte. | Ved [[Valstad (Skedsmo)|Valstad]] står det i kilder fra 1594 at det var bonden på [[Nitteberg (Skedsmo)|Nitteberg]] som fungerte som sundmann. Siden overtok Valstad-bonden ansvaret for at folk kom over elva. De ble fraktet over på en flåte som ble trukket langs en streng. De reisende behøvde ikke å stige av hesten eller gå ut av [[Leksikon: karjol|karjolen]]. De kjørte bare rett ut på flåten. Ikke sjelden var elva så tørr at de kunne kjøre rett over uten flåte. | ||
Sideversjonen fra 30. okt. 2014 kl. 13:27
Artikkelen er fra Thor Sørheim: Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.
Før bruene kom på 1700-tallet, ble folk og varer fraktet over elvene på flåter og prammer der det var sundsteder. En av bøndene som bodde ved elva, hadde ansvaret for ferginga, og dette ble det tatt betaling for. På Leirsund ble de reisende satt over på en flåte. I 1557 bodde det en sundmann på Leirsund som het Oluff. I noen gamle skrifter står det at han en gang fikk to daler i bot fordi han hadde gitt presten på Asak en ørefik. De hadde nok røket uklar om betalingen!
Ved Valstad står det i kilder fra 1594 at det var bonden på Nitteberg som fungerte som sundmann. Siden overtok Valstad-bonden ansvaret for at folk kom over elva. De ble fraktet over på en flåte som ble trukket langs en streng. De reisende behøvde ikke å stige av hesten eller gå ut av karjolen. De kjørte bare rett ut på flåten. Ikke sjelden var elva så tørr at de kunne kjøre rett over uten flåte.
Det kunne lett bli ventetid ved sundstedene, og derfor var det gjerne vertshus like ved, så folk kunne spise og hvile mens de ventet på tur. De passet gjerne også på å bytte hesteskyss her. Skysstasjonen på Skrimstad lå ikke langt fra Nitsund.
|
Artiklene er basert på Thor Sørheims hefte Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg fra 1976 og den digitale versjonen fra 2006 med tittelen Skedsmos historie - ti tusen år i korte glimt. De som ønsker å foreta endringer i artiklene, kan sende disse til NilsSteinar.Vage(krøllalfa)lillestrom.kommune.no. Artiklene fra Sørheims hefte finner du på denne sida. |
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor (red.): Skedsmo. Bygdens historie: Bind I1, Skedsmo 1929. Mal:Bokhylla