Kjeldearkiv:Vardåsen rundt. Naturlostur søndag 30. mai 2010: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 13: Linje 13:




== Bosetting i grenda Kinnhøgda ... ==
== Bosetting i grenda i Kinnhøgda ... ==


[[Bilde:16b-Kindtjernet Næroset.JPG|thumb|Kinntjernet og Lundehøgda (foto: Reidunn Ødegaard)]]Grensa de opererte med i 1792 går på skrå over Kinntjernet og opp Kinnhøgda. I vest og sør er det gammal eiendomsjord. Det meste tilhørte Lunde gård på Ring. Lenger bak, vestover,  har gården Herberg eiendom langt innover åsen. I Kinnhøgda var det et yrende liv før i tida, med store ungeflokker på alle småplassene. At det har vært busetting her fra gammelt av ser vi bl.a. av at en eiendom ved navn Lundsetra er nevnt i et arveskifte fra 1397. Nede i dalbunnen ligger Kinntjernet, 479 m.o.h. Der hadde Vardåsen skøyteklubb sin hjemmearena fra 1933 til 1948. Anlegget gikk under navnet Nærosets Alma Ata. Banen hadde høyttaleranlegg og Næren musikkforening spilte under stevnene. Det går mange historier om pussige tildragelser og gode replikker fra denne tida. På sydsida av tjernet ligger Lundehøgda. Lengst mot øst ser vi Amblisberget. På utsiktspunktet ytterst ved stupet holdt Anders prest for noen år siden sin ”bergpreken” da han smidde fristaten Lucky Nærosets stasminister Jan Arne og hans utkårede Kari i Hymens lenker. Seremonien ble kringkastet via et kraftig høyttaleranlegg og bivånet av mange frammøtte frokostgjester på tunet i Ambli, like under bergveggen <br />
[[Bilde:16b-Kindtjernet Næroset.JPG|thumb|Kinntjernet og Lundehøgda (foto: Reidunn Ødegaard)]]Grensa de opererte med i 1792 går på skrå over Kinntjernet og opp Kinnhøgda. I vest og sør er det gammal eiendomsjord. Det meste tilhørte Lunde gard på Ring. Lenger bak, vestover,  har garden Herberg eiendom langt innover åsen. I Kinnhøgda var det et yrende liv før i tida, med store ungeflokker på alle småplassene. At det har vært busetting her fra gammelt av ser vi bl.a. av at en eiendom ved navn Lundsetra er nevnt i et arveskifte fra 1397. Nede i dalbunnen ligger Kinntjernet, 479 m.o.h. Der hadde Vardåsen skøyteklubb sin hjemmearena fra 1933 til 1948. Anlegget gikk under navnet Nærosets Alma Ata. Banen hadde høyttaleranlegg og Næren musikkforening spilte under stevnene. Det går mange historier om pussige tildragelser og gode replikker fra denne tida. På sydsida av tjernet ligger Lundehøgda. Lengst mot øst ser vi Amblisberget. På utsiktspunktet ytterst ved stupet holdt Anders prest for noen år siden sin ”bergpreken” da han smidde fristaten Lucky Nærosets «stasminister» Jan Arne og hans utkårede Kari i Hymens lenker. Seremonien ble kringkastet via et kraftig høyttaleranlegg og bivånet av mange frammøtte frokostgjester på tunet i Ambli, like under bergveggen <br />
<blockquote>
<blockquote>
'''Kampene ved Lundehøgda.''' Lundehøgda var åsted for flere trefninger mellom norske og tyske styrker under den andre verdenskrig, og kampene pågikk i omtrent 48 timer fra den 20. april til den 21. april 1940. Lundehøgda er et av flere høydedrag som ligger på en sammenhengende øst-vestgående bergrygg som strekker seg fra Næroset til Mjøsa ved Ringsbygda litt nord for Moelv i Hedemark. Høydene som ligger her er Amlisberget, Lundehøgda, Herbergsberget, Kjosberget og Riseberget før bergryggen ender i Mjøsa ved Bergsodden. Her utmerket Garden seg spesielt og fienden betegnet gardistene som «De svarte djevler. Hvert år, som regel 21. april, holdes det en markering ved bautaen i Smedstadsvingen for å minnes de som døde da tyskerne tok seg fram gjennom området. Gardens 5. kompani er alltid til stedet for å sette sitt preg på minnestunden. (Sitat fra nettleksikonet Wikipedia.)</blockquote> <br />
'''Kampene ved Lundehøgda.''' Lundehøgda var åsted for flere trefninger mellom norske og tyske styrker under den andre verdenskrig, og kampene pågikk i omtrent 48 timer fra den 20. april til den 21. april 1940. Lundehøgda er et av flere høydedrag som ligger på en sammenhengende øst-vestgående bergrygg som strekker seg fra Næroset til Mjøsa ved Ringsbygda litt nord for Moelv i Hedemark. Høydene som ligger her er Amlisberget, Lundehøgda, Herbergsberget, Kjosberget og Riseberget før bergryggen ender i Mjøsa ved Bergsodden. Her utmerket Garden seg spesielt og fienden betegnet gardistene som «De svarte djevler. Hvert år, som regel 21. april, holdes det en markering ved bautaen i Smedstadsvingen for å minnes de som døde da tyskerne tok seg fram gjennom området. Gardens 5. kompani er alltid til stedet for å sette sitt preg på minnestunden. (Sitat fra nettleksikonet Wikipedia.)</blockquote> <br />
'''KINDE'''<br />[[Bilde:16b-Kinde Næroset.JPG|thumb|Kinde gård (foto: Reidunn Ødegaard)]]
'''KINDE'''<br />[[Bilde:16b-Kinde Næroset.JPG|thumb|Kinde gård (foto: Reidunn Ødegaard)]]
Det er ting som tyder på at dette er en gammel gård. Kinde er først nevnt på 1600-tallet i forbindelse med kirken. Jorda ble i hvert fall bygslet på 1700-tallet og brukeren ble sjøleier i 1834. Ole Olsen var bruker ved registreringen i 1832. På Kinde var det skole i gammel tid. Sammen med Hulleberg utgjorde Kinde en egen skolekrets fram til den nye skoleloven kom i 1894. Kristian M. Hagen var bruker og lærer på Kinde i 31 år, fram til 1890. Da ovetok Nikolai Skaug som lærer. Etter at skolen på Kinde ble lagt ned i 1894 fikk Skaug jobb i Brennlien. Brukeren Hagen var en driftig kar. Han drev også med pengeutlån. Ryktet fortalte at han hadde Svarteboka og at han hadde gjemt unna en større pengesum på gården. Etter omfattende restaurering og graving har Jon Kjonerud funnet en 2-øring, sier han sjøl, så det spørs om ikke skattejakten er gitt opp nå! Etter Hagens var familien Lyshaug eiere av Kinde. I 1925 kjøpte familien Kjonerud gården. Jon Kjonerud (80 år i 2010), føderådsmann med arbeidsrett, er tredje generasjon Kjonerud på Kinde. Sønnen Jørn er eier i dag. Han driver med sau på innmarksbeite og med daglig tilsyn av dyra. Likevel tar gaupa ca en tredjedel av lamma hvert år. Det er også sett bjørn i området. I 2009 var bjørnen helt ved fjøsdøra før Jon fikk skremt den vekk. Etterpå fant de flere søyer med oppspist jur.<br />
Det er ting som tyder på at dette er en gammel gard. Kinde er først nevnt på 1600-tallet i forbindelse med kirken. Jorda ble i hvert fall bygslet på 1700-tallet og brukeren ble sjøleier i 1834. Ole Olsen var bruker ved registreringen i 1832. På Kinde var det skole i gammel tid. Sammen med Hulleberg utgjorde Kinde en egen skolekrets fram til den nye skoleloven kom i 1894. Kristian M. Hagen var bruker og lærer på Kinde i 31 år, fram til 1890. Da ovetok Nikolai Skaug som lærer. Etter at skolen på Kinde ble lagt ned i 1894 fikk Skaug jobb i Brennlien. Brukeren Hagen var en driftig kar. Han drev også med pengeutlån. Ryktet fortalte at han hadde Svarteboka og at han hadde gjemt unna en større pengesum på garden. Etter omfattende restaurering og graving har Jon Kjonerud funnet en 2-øring, sier han sjøl, så det spørs om ikke skattejakten er gitt opp nå! Etter Hagens var familien Lyshaug eiere av Kinde. I 1925 kjøpte familien Kjonerud garden. Jon Kjonerud (80 år i 2010), føderådsmann med arbeidsrett (!), er tredje generasjon Kjonerud på Kinde. Sønnen Jørn er eier i dag. Han driver med sau på innmarksbeite og med daglig tilsyn av dyra. Likevel tar gaupa ca en tredjedel av lamma hvert år. Det er også sett bjørn i området. I 2009 var bjørnen helt ved fjøsdøra før Jon fikk skremt den vekk. Etterpå fant de flere søyer med oppspist jur.<br />
'''LUNDSETRA'''<br />
'''LUNDSETRA'''<br />
Som navnet Lundsetra sier så har det nok fra gammelt av vært seter her. Mot øst i skogen var det et sted som het Kinn-Lundsetra, med eget gards- og bruksnr. Plassen tilhører nå Kinde. Nede i lia mot tjernet lå et sted som het Kindenga. Det ligger også under Kinde nå. Det har også vært en plass som het Rønningen her, med egen oppføring i matrikkelen. Videre var det Jonserstuggua og Abrehamstua. Begge ligger nå under Lundsetra.<br />  
Som navnet Lundsetra sier så har det nok fra gammelt av vært seter her. Mot øst i skogen var det et sted som het '''Kinn-Lundsetra''', med eget gards- og bruksnr. Plassen tilhører nå Kinde. Nede i lia mot tjernet lå et sted som het '''Kindenga'''. Det ligger også under Kinde nå. Det har også vært en plass som het '''Rønningen''' her, med egen oppføring i matrikkelen. Videre var det '''Jonserstuggua''' og '''Abrehamstua'''. Begge ligger nå under Lundsetra.<br />  
'''LUNDEHAGEN'''<br />
'''LUNDEHAGEN'''<br />
Lundehagen finner vi også her i de sydvendte bratte bakkene opp fra Kinntjernet. Etter 1909 er Tor Myhr registrert som eier av Lundehagen.  Senere tok Simen Halvorsen over. Han var en hard arbeidskar som ikke skydde bratte bakker. Etter Halvorsen var Kåre Tveter eier og bruker i Lundehagen. I dag er det Erik Mytting som er eier og bruker av plassen.<br />
Lundehagen finner vi også her i de sydvendte bratte bakkene opp fra Kinntjernet. Etter 1909 er Tor Myhr registrert som eier av Lundehagen.  Senere tok Simen Halvorsen over. Han var en hard arbeidskar som ikke skydde bratte bakker. Etter Halvorsen var Kåre Tveter eier og bruker i Lundehagen. I dag er det Erik Mytting som er eier og bruker av plassen.<br />
1 380

redigeringer