Kjeldearkiv:Vardåsen rundt. Naturlostur søndag 30. mai 2010: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 8: Linje 8:
I følge et kart fra 1792 står vi nå i utkanten av Søndre Wahlåsen. Detti va da i grenseland mellom etablerte odelsbønder på Ring og Ringsaker og Nes Kongelige Bygdealmening, mente dom den gongen. Kartet ble tegna i forbindelse med planer om kjøp av allmenningen. Danskekongen hadde rotet seg borti kostbare kriger og trengte penger. Bygdefolket hadde bruksrett, og området ble brukt til setring, utslåtter og sveer, samt uttak av tømmer og ved til gardens behov.<br />
I følge et kart fra 1792 står vi nå i utkanten av Søndre Wahlåsen. Detti va da i grenseland mellom etablerte odelsbønder på Ring og Ringsaker og Nes Kongelige Bygdealmening, mente dom den gongen. Kartet ble tegna i forbindelse med planer om kjøp av allmenningen. Danskekongen hadde rotet seg borti kostbare kriger og trengte penger. Bygdefolket hadde bruksrett, og området ble brukt til setring, utslåtter og sveer, samt uttak av tømmer og ved til gardens behov.<br />
Ettersom folketallet vokste og det ikke ble utkomme for alle nede i bygda, var det mange som ryddet seg plasser i allmenningen. Disse plassene lå den gang på kongens grunn, og rydningsmennene fikk etter hvert via fogden bygselbrev på plassen. Danskekongen hadde en positiv innstilling til nyryddingen, bl.a. fordi det vokste opp gode soldater på slike plasser. Kristian den 5<sup>tes</sup> lov av 1687 hadde en rekke bestemmelser om dette.<br />
Ettersom folketallet vokste og det ikke ble utkomme for alle nede i bygda, var det mange som ryddet seg plasser i allmenningen. Disse plassene lå den gang på kongens grunn, og rydningsmennene fikk etter hvert via fogden bygselbrev på plassen. Danskekongen hadde en positiv innstilling til nyryddingen, bl.a. fordi det vokste opp gode soldater på slike plasser. Kristian den 5<sup>tes</sup> lov av 1687 hadde en rekke bestemmelser om dette.<br />
[[Bilde:16-Kinde Næroset.JPG|thumb|Innkjøringa til parkeringsplassen nedenfor Kinde gård (foto: Reidunn Ødegaard)]]De etablerte bøndene var derimot ikke alltid like begeistret. De mistet mange av de beste arbeidsfolkene på garden.  De mente også at bruksretten deres ble forringet ved at nybyggerne slo seg ned der det var fint å anlegge slåtteløkker eller der den fineste skogen sto. Noen eldre garder hadde fått seg eiendom innover i allmenningen. Noen satte ned husmenn i allmenningen eller sto bak ved vanlig bygsel. Så kunne de senere ved hevd eller snikhevd utvide eiendommene sine. Med uklare grenser og rotete eiendomsforhold minket Vardåsen som allmenningsområde. Smarte folk greide å utnytte situasjonen – og dessuten var det legitimt å stjele litt fra danskekongen. Brukene kunne være bebodd lenge før det ble utstedt bygselseddel. I alle fall var det en del friår, minst 10-15 år, før brukene ble lagt i skyld. De skulle først være opparbeidet og store nok til å bli et skattebol.<br />
[[Bilde:16-Kinde Næroset.JPG|thumb|Innkjøringa til parkeringsplassen nedenfor Kinde. (foto: Reidunn Ødegaard)]]De etablerte bøndene var derimot ikke alltid like begeistret. De mistet mange av de beste arbeidsfolkene på garden.  De mente også at bruksretten deres ble forringet ved at nybyggerne slo seg ned der det var fint å anlegge slåtteløkker eller der den fineste skogen sto. Noen eldre garder hadde fått seg eiendom innover i allmenningen. Noen satte ned husmenn i allmenningen eller sto bak ved vanlig bygsel. Så kunne de senere ved hevd eller snikhevd utvide eiendommene sine. Med uklare grenser og rotete eiendomsforhold minket Vardåsen som allmenningsområde. Smarte folk greide å utnytte situasjonen – og dessuten var det legitimt å stjele litt fra danskekongen. Brukene kunne være bebodd lenge før det ble utstedt bygselseddel. I alle fall var det en del friår, minst 10-15 år, før brukene ble lagt i skyld. De skulle først være opparbeidet og store nok til å bli et skattebol.<br />
I 1811 solgte kongen allmenningen til Ringsaker og Nes Almuer. Men hvem hadde eiendomsretten til rydningsplassene? Etter danskeveldets fall og flere prosesser, ble det til slutt klart at Staten hadde eiendomsretten – og at brukerne skulle få kjøpe sine plasser.
I 1811 solgte kongen allmenningen til Ringsaker og Nes Almuer. Men hvem hadde eiendomsretten til rydningsplassene? Etter danskeveldets fall og flere prosesser, ble det til slutt klart at Staten hadde eiendomsretten – og at brukerne skulle få kjøpe sine plasser.
18. juli 1834 ble det holdt auksjon på Gjestgiverstedet Mo over «følgende i Ringsaker prestegjeld beliggende og Staten tilhørende rydningspladse.» Det var nesten hundre rydningsplasser i hele allmenningen. De 12 rydningsplassene i Wahlåsen sto oppregnet for seg. Noen av dem skal vi besøke i dag. Vardåsen var nok et noe spesielt område av det som Ringsaker og Nes Almuer hadde kjøpt. De aller fleste bygslerne kjøpte brukene sine og ble sjøleigere. Prisen var gunstig og de fikk humane betalingsbetingelser. Arealet til allmenninga vest for Næra var nå kraftig redusert. I 1890 ga fellesbestyrelsen fra seg resten av Vardåsen. De områdene som ikke var tatt i besittelse, ble nå utparsellert i teiger – en til hvert gardsbruk som sognet til Vardåsen – såkalte vardåsstykker. En kan merke seg at den som undertegnet protokollen på vegne av allmenninga, var en av dem som hadde forsynt seg ganske bra inni åsen her.<br />
18. juli 1834 ble det holdt auksjon på Gjestgiverstedet Mo over «følgende i Ringsaker prestegjeld beliggende og Staten tilhørende rydningspladse.» Det var nesten hundre rydningsplasser i hele allmenningen. De 12 rydningsplassene i Wahlåsen sto oppregnet for seg. Noen av dem skal vi besøke i dag. Vardåsen var nok et noe spesielt område av det som Ringsaker og Nes Almuer hadde kjøpt. De aller fleste bygslerne kjøpte brukene sine og ble sjøleigere. Prisen var gunstig og de fikk humane betalingsbetingelser. Arealet til allmenninga vest for Næra var nå kraftig redusert. I 1890 ga fellesbestyrelsen fra seg resten av Vardåsen. De områdene som ikke var tatt i besittelse, ble nå utparsellert i teiger – en til hvert gardsbruk som sognet til Vardåsen – såkalte vardåsstykker. En kan merke seg at den som undertegnet protokollen på vegne av allmenninga, var en av dem som hadde forsynt seg ganske bra inni åsen her.<br />


== Bosetting i grenda i Kinnhøgda ... ==
== Bosetting i grenda i Kinnhøgda ... ==
1 380

redigeringer