1 380
redigeringer
Kjeldearkiv:Vardåsen rundt. Naturlostur søndag 30. mai 2010: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Vardåsen rundt. Naturlostur søndag 30. mai 2010 (vis kilde)
Sideversjonen fra 13. jan. 2012 kl. 08:17
, 13. jan. 2012ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Da tek vi geologien først – før den kæn je minst om. «Hæ? Jord? Det æ bære stein oppi her, i ælle størrelser – og den minste gjør vi våronn og sår ti. Og æ vi så heldige så det regne litt et par gonger i vikun, så jaggu veks det og!» (Sitat fra min salig onkel.) Det betyr noe slikt som at det er mye morenejord her i Vardåsa. Skogen veks bra oppi her, særlig i bakliom.<br /><br /> | Da tek vi geologien først – før den kæn je minst om. «Hæ? Jord? Det æ bære stein oppi her, i ælle størrelser – og den minste gjør vi våronn og sår ti. Og æ vi så heldige så det regne litt et par gonger i vikun, så jaggu veks det og!» (Sitat fra min salig onkel.) Det betyr noe slikt som at det er mye morenejord her i Vardåsa. Skogen veks bra oppi her, særlig i bakliom.<br /><br /> | ||
I følge et kart fra 1792 står vi nå i utkanten av Søndre Wahlåsen. Detti va da i grenseland mellom etablerte odelsbønder på Ring og Ringsaker og Nes | I følge et kart fra 1792 står vi nå i utkanten av Søndre Wahlåsen. Detti va da i grenseland mellom etablerte odelsbønder på Ring, og Ringsaker og Nes Konge og Bygdealmening, mente dom den gongen. Kartet ble tegna i forbindelse med planer om kjøp av allmenningen. Danskekongen hadde rotet seg borti kostbare kriger og trengte penger. Bygdefolket hadde bruksrett, og området ble brukt til setring, utslåtter og sveer, samt uttak av tømmer og ved til gardens behov.<br /> | ||
Ettersom folketallet vokste og det ikke ble utkomme for alle nede i bygda, var det mange som ryddet seg plasser i allmenningen. Disse plassene lå den gang på kongens grunn, og rydningsmennene fikk etter hvert via fogden bygselbrev på plassen. Danskekongen hadde en positiv innstilling til nyryddingen, bl.a. fordi det vokste opp gode soldater på slike plasser. Kristian den 5<sup>tes</sup> lov av 1687 hadde en rekke bestemmelser om dette.<br /> | Ettersom folketallet vokste og det ikke ble utkomme for alle nede i bygda, var det mange som ryddet seg plasser i allmenningen. Disse plassene lå den gang på kongens grunn, og rydningsmennene fikk etter hvert via fogden bygselbrev på plassen. Danskekongen hadde en positiv innstilling til nyryddingen, bl.a. fordi det vokste opp gode soldater på slike plasser. Kristian den 5<sup>tes</sup> lov av 1687 hadde en rekke bestemmelser om dette.<br /> | ||
[[Bilde:16-Kinde Næroset.JPG|thumb|Innkjøringa til parkeringsplassen nedenfor Kinde. (foto: Reidunn Ødegaard)]]De etablerte bøndene var derimot ikke alltid like begeistret. De mistet mange av de beste arbeidsfolkene på garden. De mente også at bruksretten deres ble forringet ved at nybyggerne slo seg ned der det var fint å anlegge slåtteløkker eller der den fineste skogen sto. Noen eldre garder hadde fått seg eiendom innover i allmenningen. Noen satte ned husmenn i allmenningen eller sto bak ved vanlig bygsel. Så kunne de senere ved hevd eller snikhevd utvide eiendommene sine. Med uklare grenser og rotete eiendomsforhold minket Vardåsen som allmenningsområde. Smarte folk greide å utnytte situasjonen – og dessuten var det legitimt å stjele litt fra danskekongen. Brukene kunne være bebodd lenge før det ble utstedt bygselseddel. I alle fall var det en del friår, minst 10-15 år, før brukene ble lagt i skyld. De skulle først være opparbeidet og store nok til å bli et skattebol.<br /> | [[Bilde:16-Kinde Næroset.JPG|thumb|Innkjøringa til parkeringsplassen nedenfor Kinde. (foto: Reidunn Ødegaard)]]De etablerte bøndene var derimot ikke alltid like begeistret. De mistet mange av de beste arbeidsfolkene på garden. De mente også at bruksretten deres ble forringet ved at nybyggerne slo seg ned der det var fint å anlegge slåtteløkker eller der den fineste skogen sto. Noen eldre garder hadde fått seg eiendom innover i allmenningen. Noen satte ned husmenn i allmenningen eller sto bak ved vanlig bygsel. Så kunne de senere ved hevd eller snikhevd utvide eiendommene sine. Med uklare grenser og rotete eiendomsforhold minket Vardåsen som allmenningsområde. Smarte folk greide å utnytte situasjonen – og dessuten var det legitimt å stjele litt fra danskekongen. Brukene kunne være bebodd lenge før det ble utstedt bygselseddel. I alle fall var det en del friår, minst 10-15 år, før brukene ble lagt i skyld. De skulle først være opparbeidet og store nok til å bli et skattebol.<br /> | ||